Search

I denne oppgaven tar jeg for meg identitetsprosesser, superhelter og endringer hos disse sett ut ifra dagens samfunn eller den sen-moderne kontekst. Hovedproblemstillingen min har da vært: «På hvilken måte kan superhelter forstås som uttrykk for identitetsprosesser i sen-moderne kontekst?» Av materiale å analysere har jeg brukt utvalgte superhelter fra gruppen The Avengers, slik de presenteres i de populærkulturelle uttrykkene film og tegneserie. Konkrete skikkelser er Captain America og Iron Man. For å komme nærmere inn på disse og se hvilke elementer og tegn som brukes for å konstruere deres identiteter har jeg benyttet av semiotisk analyse. Som en bakgrunn for den øvrige analysen har jeg brukt fenomener og begrep fra teoriene om identitetsprosesser og samfunn slik Anthony Giddens beskriver dem. Superhelters identitet skapes gjennom tegn, sammensetninger av disse, ulike narrative sammenhenger og motsetninger, hvis man ser det utenfra. Innenfra handler det om å holde fast ved og utvikle sin egen identitetsfortelling. Dette avhenger av fenomener som «basic trust», «pure relations», «anxiety»-momenter og tillit. Denne dynamiske prosessen kalles det refleksive prosjekt og er sentralt i sen-modernismen. Nettopp fordi man i filmer og superheltenes narrativ kan finne igjen sen-modernistiske mekanismer som det refleksive prosjekt, samt element som påvirker denne, mener jeg at superhelter kan forstås som uttrykk for sen-modernisme og dets identitetsprosesser.

I denne masteroppgaven ser jeg på de faktorer som påvirker våre nærmiljøer og som videreutvikler våre samfunn, noen ganger til det beste for oss og av og til det mindre gode. Jeg ønsker å undersøke hvordan modeller som i sin tid oppsto i den norditalienske byen Trento – de fleste på 1980-tallet, et par så sent som for noen få år siden - har ført til en samfunnsutvikling som involverer alle mennesker og legger vekt på «helse i alt vi gjør». Oppgavens tittel er nettopp: «Viser Trento veien? Er nærmiljømodellen fra Trento også anvendbar i norske kommuner? For å forklare hvorfor jeg valgte Trento, peker jeg i korthet på noen få viktige begivenheter i byens historie. De fleste forbinder trolig Trento med det sted der Trient-konsilet ble holdt 1545 - 1563, det store romersk-katolske kirkemøte foranlediget av reformasjonen. For meg er dette likevel kun et bakteppe. Det er viktigere for meg å få frem at Chiara Lubich (1920 - 2008), grunnleggeren av Focolare-bevegelsen, ble født og levde mesteparten av sitt liv i Trento og at de fleste Trento-modellene er inspirert av henne. En Trento-modell jeg har valgt å beskrive nærmere, kalles «doing-together» - en alternativ modell som brukes innenfor det psykiske helsevesen i byen. Her arbeider ikke bare fagfolk, men de samhandler med og er på samme nivå som pasienter og pårørende. På den måten skapes en fagkompetanse som er økonomisk bærekraftig og effektiv. Menneskene settes i fokus. Modellens overbygning er et menneskesyn basert på allmenngyldig etikk, den såkalte «gylne regel». Den andre Trento-modellen jeg har valgt å gå nærmere inn på, er «kjærlighetsterningen, også kalt «fredsterningen». Denne terningen brukes som pedagogisk virkemiddel på mange skoler i Trento. De konkrete erfaringene man gjør ved å kaste terningen, for deretter «å leve» setningen som terningen viser, gjør at holdningene forandres. Barnas «levde erfaringer» skrives ned, kommer i lokalavisen og sendes til alle husstandene i Trento. Terningen legger til rette for en god kommunikasjons- og medvirkningskanal mellom de ulike samfunnsnivåene og bidrar til at vedtakene som fattes i lokalsamfunnet, er i tråd med samfunnsutviklingen og det lokale behovet. Man kan uten videre si at terningen er et pedagogisk verktøy som er med på å forandre holdninger og å skape gode nærmiljøkvaliteter. 5 Sunnhetsloven fra 1860 omfatter det meste av det vi i dag kaller folkehelsearbeid i Norge. Fra den gang og frem til i dag har det selvsagt kommet mange nye, mer oppdaterte og tidsmessige lover som jeg verken kan eller vil kommentere. Siden jeg vier nærmiljøet så stor plass i oppgaven, er imidlertid folkehelseloven fra 2012 svært relevant, ikke minst fordi den understreker hvor viktig nærmiljøet er for folkehelsen. For å belyse problemstilling og forskningsspørsmål har jeg brukt den kvalitative metoden, spesielt det kvalitative forskningsintervjuet. Mitt besøk i Trento i 2015 og min deltagelse på helsekonferansen i Asker i 2016 hvor «doing-together»-prosjektet ble presentert, ble opplysende for meg, spesielt fordi jeg brukte observasjonsmodellen som Løkken (2011, s. 91) beskriver når han sier: «Når forskerkroppen er levd, innebærer det at han er i meningsskapende dialog med den verden som denne kroppen er situert i.» Funnene i oppgaven tyder på at «empowerment», på norsk «myndiggjøring» og «mestring», setter folk i stand til å ta kontroll over egen helse og påvirkningsfaktorene for helse, og å mestre sin egen livssituasjon. Trento-modellene er inspirerende og overførbare. Terningene i alle sine forskjellige utforminger er pedagogiske virkemidler som kan skape forandringer i holdninger og kulturer. Oppgaven min konkluderer med at vi i dag og i den nærmeste fremtid står overfor store utfordringer, både i våre nærmiljøer og ute i den store, vide verden. Alle mennesker ønsker egentlig det samme, nemlig fred og kjærlighet, men opplever dessverre ofte det motsatte, krig og hat. Konklusjonen er at man må begynne med seg selv og sitt eget nærmiljø, der hvor man bor og lever, på skolen, i hjemmet, på arbeidsplassen, i nabolaget. Man bør ha som mål å gjennomsyre nærmiljøet ved å utstråle kjærlighet og å ha den gylne regel som rettesnor for sitt liv.

Bakgrunn: Forskere har i mange år undersøkt om grøntområder kan ha betydning for menneskers trivsel og helse, og det har vært et fokus på mulige helsefremmende forhold. På tross av dette har grøntområder også vist seg å fremme negative opplevelser, og flere studier trekker frem at kvinner i større grad enn menn kan oppleve slike områder som utrygge. Få studier har undersøkt negative opplevelser som kan oppstå i urbane grøntområder, særlig i en nordisk kontekst. Oslos kommuneplan vektlegger at byen skal oppleves som trygg både dag og natt, og at byrommene skal bidra til trivsel hos alle innbyggere. Planen inneholder ikke tydelige sammenhenger mellom opplevd trygghet og grøntområder, og heller ikke tiltak som rettes spesifikt mot å fremme den opplevde tryggheten i slike områder. Formål: Denne studien søker kunnskap om voksne kvinners opplevde trygghet og trivsel i en park i deres nærmiljø i Oslo. Her vil det undersøkes om sosiale eller fysiske elementer ved parken har betydning for kvinnenes opplevde trygghet, og hvordan den opplevde tryggheten kan påvirke deres bruk. Metode: Studien har et kvalitativt, deskriptivt design. Metodene brukt for innsamling av materialet var mentale kart tegnet av informantene, og gående intervjuer i parken. Utvalget bestod av ti voksne kvinner som bor i nærmiljøet og bruker parken jevnlig. Analysen av de mentale kartene ble gjennomført ved å skille steder informantene trives og steder de ikke trives. Det ble foretatt en deskriptiv analyse av de gående intervjuene. Resultater: Parken er i stor grad en arena som fremmer trivsel og helse hos informantene. Mulige fremmere for deres opplevde trygghet kan knyttes til parkens åpne utforming og gode muligheter for oversikt, boliger, tilstedeværelse av andre mennesker og belysning. Mulige hemmere kan forstås som konsekvenser av mørket, ved at det kan hemme oversikt og gi bedre vilkår for gjemsel. Mindre mennesker i parken når det er mørkt kan også være en hemmer. Mørket kan også knyttes til konsekvenser for bruk, da det kan bidra til at kvinnene unngår å gå gjennom parken alene når det er mørkt. Det knyttes ingen begrensninger til bruk av parken når det er dagtid og lyst ute. Konklusjon: Studien viser at nærmiljøet kan være en viktig arena for å fremme trivsel og helse. Forhold som kan hemme den opplevde tryggheten i grøntområder bør undersøkes nærmere, spesielt med tanke på vegetasjonsutforming. Det kan være behov for flere studier som tar for seg opplevd trygghet knyttet til urbane grøntområder i en nordisk kontekst, og med andre typer utvalg enn benyttet i denne studien. Background: In what way and how green spaces may affect human well-being and health have been studied by scientists for many years, in which the primary focus has been the possible health benefits. Despite this attention for benefits, green spaces may also evoke unpleasant experiences, and studies point out that women may perceive these areas as less safe compared to men. Few studies have examined these negative emotions that may occur in urban green spaces, especially in a Nordic context. The municipal plan in Oslo emphasizes that the city should contribute to a safe perception of the urban space, both day and nigh, and also promote the well-being of all citizens. The plan contains no clear relationship between perceived safety and green space, nor measures aimed specifically at promoting the perceived safety of such areas. Purpose: This study seeks knowledge of adult women´s perceived safety and well-being in their neighborhood park in Oslo. It will be examined whether social or physical elements of the park have an impact on these women´s perceived safety, and how their perceived safety may affect usage. Method: This study has a qualitative, descriptive design. The main methods applied was mental maps drawn by the participants, and walking interviews conducted in their neighborhood park. The sample consisted of ten adult women, who live in the neighborhood and use the park on a regular basis. The analysis of the mental maps was conducted by separating the drawn elements associated with wellbeing and the elements where well-being was absent. It was conducted a descriptive analysis of the walking interviews. Results: The neighborhood park was considered as a contributor to the participants wellbeing and health. Possible promoters for their perceived safety may be linked to the open landscape design and good prospect opportunities, housing, the presence of other people and lighting. Possible underminers can be seen as consequences of darkness, as it may hamper visibility and provide better conditions for refuge or hiding. The absence of people in the park after dark may also undermine their perceived safety. Darkness can also be linked to the consequences of usage, as they can tend to avoid the park when walking alone in the dark. None restrictions were associated with usage during daytime. Conclusion: The study highlights the local community as an important arena for promoting well-being and health. The conditions that may hamper the perceived safety should be further investigated, especially in terms of the vegetation design and character. There may be a need for further studies examining the perceived safety associated with urban green space in a Nordic context, that also addresses different sample characteristics. M-FOL

Temaet for avhandlingen er avhoppere fra sekter og deres fortelling. Avhandlingen tilnærmer seg spørsmålet om hva som preger fortellingene til avhoppere fra sekt, altså hvordan det er å gå ut av en sekt, hvordan tiden etter exit oppleves og hva man som avhopper bærer med seg videre i livet. Det har blitt lagt vekt på psykologiske prosesser. Et mål med studien har vært å se på hvordan den kirkelige diakonien kan bidra, i et hjelpearbeid rettet mot mennesker som har brutt ut av sekt. Metoden som har blitt brukt er tematisk analyse i psykologi av Virginia Braun og Victoria Clarke, en kvalitativ metode. Tekstene som har blitt analysert er en avisartikkel med tre intervjuer og sju offentlige fortellinger. Som et resultat av analysen vises det at temaene skam, verdighet, frihetsfrarøvelse og egen autoritet er sentrale hos avhopperne.

Today there are a large number of Oromo migrants worldwide. There are many in Western Europe, particularly in Norway, Oslo. They fled their homeland because of political instability, economic insecurity and human rights violations. Oromo migrants' experiences differences cultural norms in foreign culture. But they took their religion and cultural identity and establish churches to worship God in the Oromo language to preserve the religious and cultural identity and social life of the Oromo people in Norwegian social context. Hence the thesis wants to investigate the cultural and religious identity of the Oromo migrant children or second generation Oromo in Oslo The thesis goes on to examine the impact of parents' cultural identity, and the modern Norwegian cultural norms on the second generation of Oromo in Norway, Oslo and their reaction to both cultures by formulating research and interview questions to conduct an in-depth interview techniques to find the answer to the research question In the migration process acculturation is playing an important role. In acculturation context several changes are taking place; that cultural change and adaptation of ideals, values and behavior of the recipient culture, and also retention of ideals, values and beliefs of migrant person culture of origin. However, most of the second generations Oromo in Norway, Oslo are obtain bicultural identity.

Due to increased activity level along the Norwegian coast and ocean, there is an increasing need of estimating the non-market values from potentially affected marine ecosystem services. One activity that might be impacted from marine activities and regulations is whale watching. The demand of whale watching has increased rapidly the past decades, and generates remarkable economic and recreational benefits to the society. The recreational benefits are not directly obtained through the market prices, and have to be estimated using non-market valuation methods. Using the contingent valuation (CV) method to value recreational value of commercial whale watching in the Andøy region and the factors influencing it, this thesis is the first study of its kind in Norway (to my knowledge). Furthermore, the study contributes to the literature by being the first recreational valuation study of whale watching examining how varying tour specific factors and expectations of whale watchers affect recreational value. Data was collected at the whale watch site during five weeks from mid-July to mid-August 2013, resulting in 285 responses. The results indicate that whale watching in the Andøy region generates significant recreational benefits (i.e. non-market values). Similar to other studies, this thesis finds a larger share of the whale watchers to have a positive recreational value (i.e. consumer surplus). However, there are also a relatively large number of those responding “zero” consumer surplus (CS), indicating that the potential of converting more of consumer surplus (CS) to producer surplus (PS) is limited. The results of this thesis argue that more studies should be conducted on non-market values of whales in order to estimate the total economic value (TEV) of these marine resources. Concerning influential factors, a number of factors were found to have a significant impact on recreational value of whale watching. The statistical relationships derived between recreational value and certain tour specific attributes are especially interesting, as codes of conducts are increasingly applied around the world.

Prestasjonsbasert belønning har vært i vinden de siste årene, og stadig flere bedrifter har tatt i bruk denne lønnsmetoden for å motivere ansatte til høyere effektivitet og bedre prestasjoner. Flytoget har kastet seg på denne bølgen og laget en medarbeiderbonus med samme kriterier for hele bedriften. Bonusen blir utbetalt en gang per år, og for å få full bonus må Flytoget oppnå 97% kundetilfredshet og fastsatt budsjett. Flytoget er en relativt liten bedrift med 334 ansatte. Hovedoppgaven til bedriften er å frakte passasjerer til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Ettersom Flytoget er i toppsjiktet når det gjelder service i Norge, har de laget en bonusordning innad i bedriften slik at de ansatte fokuserer ekstra på service og kundetilfredshet. En slik bonusordning gir en indirekte effekt ettersom enkeltpersoner i seg selv ikke kan påvirke måloppnåelsen i stor grad. Prestasjonsbasert belønning påvirker den ytre motivasjonen, og må gi en positiv effekt for at det skal være lønnsomt for bedriften å innføre en slik ordning. Min hensikt med denne oppgaven er å analysere om Flytogets bonusordningen gir den effekten bedriften ønsker. Jeg sendte ut en spørreundersøkelse til alle i bedriften, og brukte Microsoft Excel til å lage diagrammer og tabeller for analysen. Med en svarprosent på 46% kom jeg frem til at bonusordningen per dags dato ikke skaper den positive effekten som er ønsket fra bedriftens side. Selv om flesteparten av de ansatte sier de blir motivert av bonus, og at det er positivt med en bonusordning, mener flesteparten at målene som er per dags dato (da i hovedsak målet om 97% kundetilfredshet) er uoppnåelig. Jeg har dermed kommet frem til at bedriften burde gjøre noen modifikasjoner på den ordningen som er i dag slik at effekten blir positiv. Pay for performance is in the wind, and an increasing number of companies have adopted this pay method to motivate their employees to improve efficiency and performance. The Airport Express train jumped on this wave and made a staff bonus with the same criteria for the entire company. The bonus is paid once a year, and to get full bonus the Airport Express train must achieve approved budget and 97% customer satisfaction. The Airport Express train is a relatively small company with 334 employees. The main task is to transport passengers to and from Oslo Airport Gardermoen. Since the Airport Express train is among the top in terms of service in Norway, they have created a bonus program within the company so that employees are focusing on service and customer satisfaction. Such a bonus plan provides an indirect effect, due to the large group within the plan. No one can affect the bonus target by themselves, they have to stand together as a big family. Performance-based rewards affect the external motivation, and must provide a positive effect for it to be profitable for the company to introduce such a scheme. The purpose of this thesis is to analyze if the bonus program within the Airport Express train contributes in the way the company wants. I made a questionnaire and distributed it to everyone within the company to answer. In the analysis I used Microsoft Excel to perform data analysis and create charts and tables. With a response rate of 46%, I came to the conclusion that the bonus scheme currently does not create the positive effect that is desired from the company although the majority of employees say they are motivated by bonus, and that it is positive with a bonus scheme. The staff believes that the present bonus goal, 97% customer satisfaction, is unattainable, and this will be the reason the effect is negative. I have therefore proposed that the company should make some modifications to the current scheme so the effect will become positive.

Sammendrag Bakgrunn: Livstilfredshet (Life Satisfaction) er uttrykk for individets subjektive evaluering av hvor tilfreds han eller hun er med livet som helhet. Livstilfredsheten er interessant for folkehelsearbeidet både fordi den har sammenheng med fysisk og psykisk helse og fordi den gir viktig informasjon om i hvilken grad samfunnet oppleves som godt å leve i. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilken sammenheng samfunnstilfredshet, opplevelse av tillit og tilhørighet og opplevelse av autonomi, samt de demografiske variablene kjønn, alder, utdanning og opplevd økonomi, har med livstilfredshet i fire regioner av Europa, og om betydningen av faktorene for livstilfredshet er ulik i de ulike regionene. Materiale og metode: Datamaterialet i denne studien er hentet fra European Social Survey i 2006. Data er tverrsnittsdata samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Utvalget består av 40563 informanter fra 22 Europeiske land, 45,8% menn og 54,2% kvinner. De ulike landene er delt inn etter region; Øst-, Vest-, Nord- eller Sør-Europa. Det er blitt gjort deskriptive analyser, enveis variasjonsanalyse og lineær regresjonsanalyse for å undersøke nivåforskjeller og sammenhengen mellom variablene. Resultater: Nivået av livstilfredshet er høyest i Nord-Europa og lavest i Øst-Europa. Samfunnstilfredshet, tillit og tilhørighet og autonomi viste seg å ha signifikant sammenheng med livstilfredshet i alle regionene også når det ble kontrollert for demografiske variabler (alder, kjønn, utdanningsnivå og opplevd økonomi). Sammenhengen mellom lavere alder og livstilfredshet var signifikant i alle regionene bortsett fra Nord-Europa, mens kjønn og utdanningsnivå ikke hadde noen signifikant sammenheng med livstilfredshet i noen av regionene. Det var en signifikant sammenheng mellom bedre opplevd økonomi og livstilfredshet i alle regioner og dette var også den faktoren med sterkest sammenheng til livstilfredshet i alle regionene. Sammenhengen mellom livstilfredshet og indikatorene for tillit og tilhørighet og autonomi viste seg å ikke variere i styrke mellom de fire regionene. Samfunnstilfredshet viste seg derimot å ha signifikant sterkere sammenheng med livstilfredshet i Øst-Europa enn i de andre regionene, mens de andre regionene ikke skilte seg signifikant fra hverandre. Opplevd økonomi hadde signifikant sterkere sammenheng med livstilfredshet i Øst- og Vest-Europa enn i Nord- og Sør-Europa. Alder var en mer betydningsfull faktor for livstilfredshet i Øst-Europa enn i Vest- og Nord-Europa, men skilte seg ikke signifikant fra Sør-Europa. Utdanningsnivå og kjønn hadde ikke ulik betydning for livstilfredshet i de ulike regionene. Konklusjon: Denne studien indikerer, i tråd med tidligere forskning, at hva som er av betydning for livstilfredshet kan variere fra en region til en annen. Samfunnstilfredshet, opplevd økonomi og alder var de faktorene som hadde varierende betydning for livstilfredshet mellom de ulike regionene, mens tillit og tilhørighet, og autonomi synes å ha like stor betydning for livstilfredshet i de ulike regionene. Resultatene drøftes i lys av kjente forskjeller mellom de ulike europeiske regionene, og mulige metodesvakheter. Stikkord: Livstilfredshet; tilfredshet; europeiske variasjoner; autonomi; tillit og tilhørighet og samfunnstilfredshet. Abstract Background: Life Satisfaction represents an assessment of the individuals subjective evaluation of how satisfied he is with life as a whole. Life Satisfaction is of interest to public health both because it relates to physical and mental health, and because it provides important information about the extent to which society is regarded as good to live in. The purpose of this study was to examine correlations between Life Satisfaction and societal satisfaction, the sense of trust and belonging, the sense of autonomy and demographic variables; age, gender, level of education and perceived economy, in four regions of Europe. And further to examine if these factors have varying impact on Life Satisfaction in the different regions. Material and Methods: The analyses were conducted on the basis of data from the European Social Survey in 2006. The data consists of cross-sectional data collected using a questionnaire. The sample consists of 40,563 interviewees from 22 European countries, 45.8% men and 54.2% women. The countries are divided by region; Eastern, Western, Northern and Southern Europe. Descriptive analyses together with analysis of variance and linear regression were carried out in order to investigate level differences and the relationship between variables. Results: The level of Life Satisfaction is highest in Northern Europe and lowest in Eastern Europe. Societal satisfaction, trust and belonging and autonomy were found to have a significant relationship with Life Satisfaction in all regions and this relationship persisted when controlling for demographic variables (age, gender, level of education and perceived economy). The relationship between lower age and Life Satisfaction were significant in all regions except Northern Europe, whilst gender and level of education had no significant correlation with Life Satisfaction in any of the regions. There was a significant correlation between better-perceived economy and Life Satisfaction in all regions and this was the factor with the strongest correlation to Life Satisfaction in all regions. The relationship between indicators of trust and belonging and autonomy and life satisfaction did not appear to vary in strength between the four regions. Societal satisfaction appeared however to have a significantly stronger correlation with Life Satisfaction in Eastern Europe than in the other regions, while the other regions did not differ significantly from each other. Perceived economy showed significantly stronger correlation with Life Satisfaction in Eastern and Western Europe than in Northern and Southern Europe. Age was a more significant factor for Life Satisfaction in Eastern Europe than in Western and Northern Europe, but did not differ significantly from Southern Europe. The correlation between Life Satisfaction and educational level or gender did not differ in any of the regions. Conclusion: This study indicates, in line with previous research, that what is of importance for Life Satisfaction may vary from one region to another. Societal satisfaction, perceived economy and age were the factors that had varying impact on Life Satisfaction between the different regions, while the impact of trust and belonging and autonomy on Life Satisfaction do not seem to vary between the different regions. The results are discussed in light of known differences between the various European regions and potential errors associated with the method. Keywords: Life Satisfaction; autonomy, trust and belonging; societal satisfaction and European differences.

Hovedproblemstilling: - Hvordan kan psykodrama brukes i utforsking av menneskers gudsrelasjoner? Underproblemstillinger: - Hvordan gjenspeiler det psykodramatiske scenerommet et indre psykologisk rom, og hvordan kan dette brukes for å skape bevissthet om religiøse og psykologiske temaer og sammenhenger i individets liv, med muligheter for positiv endring? - Hvordan kan en religionspsykologisk analyse av psykodramatisk arbeid med religiøse temaer fungere som bidrag og korrektiv til psykodrama-metoden? - Hvordan kan resultatet av en religonspsykologisk analyse av et psykodrama-arbeid med religiøse temaer være med på å belyse religionspsykologien?

The possible relationship between attitudes towards nature and preference for an office setting with plants was explored in this study. The objectives in the study were to see if a more positive evaluation and preference for having plants in an office setting was related to a positive attitude towards nature. An experiment was designed to compare the differences in how three office environments were assessed and experienced when including natural elements, inanimate objects and having an empty control environment. The participants in the experiment viewed photographic projections of the three environments before assessing them. After assessing the different environments, attitudes towards nature were measured with the Love and Care for Nature scale (Perkins 2010). Analyses were performed, and as predicted, the environmental condition with plants was assessed more pleasant than the environmental condition with inanimate objects which in turn was assessed more pleasant than the control condition. This order also applied to the scenario task, where the environment with plants evoked a more positive emotional response than the environment with inanimate objects which evoked a more positive emotional response than the control condition. Participants also preferred to work in the environment that included plants. The relationship between attitudes towards nature and a more positive evaluation and preference for the environment with plants was analyzed in several different ways. There were only indications of a relationship in one of the executed tests. The paper then concludes that there may not be a relationship between attitudes towards nature and a more positive assessment and preference for an office with plants. Sammendrag Den mulige sammenhengen mellom holdninger til natur og preferansen for et kontormiljø med planter ble undersøkt i denne studien. Målsetningen til studien var å se om det var en sammenheng mellom en mer positiv evaluering og preferanse for å ha planter i et kontormiljø og en mer positiv holdning til naturen. Et eksperiment ble utarbeidet for å sammenligne forskjellene mellom hvordan tre kontormiljøer ble evaluert og opplevd når man inkluderte en naturbetingelse, en betingelse med vanlige kontorobjekter og når man hadde en kontrollbetingelse. Deltagere i eksperimentet så på projiseringer av tre miljøer før de ble vurdert. Etter vurderingene av miljøene, ble holdninger til naturen målt ved hjelp av ”Love and Care for Nature” skalaen (Perkins 2010). Det ble så foretatt analyser av dataene, og som ventet, ble miljøet med plantebetingelsen vurdert som mere trivelig enn miljøet med kontorobjektbetingelsen som ble vurdert som mer trivelig enn kontrollbetingelsen. Denne rekkefølgen gjaldt også scenario oppgaven, hvor miljøet med plantebetingelsen fremkalte en mer positiv emosjonell respons enn miljøet med kontorobjekter, som fremkalte en mer positiv emosjonell respons enn kontrollbetingelsen. Deltagere i studien foretrakk å jobbe i miljøet som inkluderte planter. Sammenhengen mellom holdning til naturen og en mer positiv vurdering og preferanse ble analysert på flere forskjellige måter. Det var kun et funn som insinuerte en sammenheng mellom variablene. Denne studien konkluderer derfor med at det er mulig det ikke er noen sammenheng mellom holdning til naturen og en mer positiv vurdering og preferanse for et kontor som inneholder planter.

Masteravhandlingen er en kombinasjonsoppgave av Religionspsykologi og NT, med hovedvekt på Religionspsykologi. Den vil inneholde en empirisk undersøkelse på hvordan gudsbildet endres, relatert til erfaringer hos personer som har vært med i menighetsfellesskap i randen av kristenheten. Dette er menigheter som til vanlig betraktes som sekter. Til dette har jeg intervjuet avhoppere fra menighetsfelleskap tilhørende ”Menigheten Samfundet,” som også går under betegnelsen Lomelenderne. De har sin tilhørighet på sør-vestlandet. Dernest har jeg intervjuet avhoppere fra den mer allment kjente Brunstad Christian Church (tidligere Den kristelige Menighet), kanskje best kjent som Smiths Venner. Religionspsykologien er tenkt brukt for å skape et teoretisk rammeverk vedrørende gudsbilde, dets opphav og utvikling. Det er i hovedsak kunnskap fra religionspsykologien jeg vil bruke i utredningen av det empiriske materialet. Avhandlingen vil inneholde tre hoveddeler i tillegg til introduksjon og konklusjon. I teoridelen vil jeg redegjøre for aktuell forskning i tilknytning til emnet. Der vil jeg også redegjøre for de teoretiske modellene som er brukt i analyse av det empiriske materialet. Et mindre kapittel vil inneholde teori fra bibelsk materiale fra Lignelsen om den Fortapte Sønn. Empirien består av intervjuer med seks informanter som er bygd opp som seks ulike livsfortellinger, med en analyse i etterkant av hvert intervju.

Temaområdet for denne avhandlingen vil rette fokus på om coaching kan være mulig ressurs i det sjelesørgeriske rom og samtale. Den alminnelige, kristne sjelesorg og coaching er to ulike disipliner som tradisjonelt ikke har blitt sammenkoblet, og avhandlingens temaområde har derfor vært et relativt nytt område å utforske. Det finnes en tilsynelatende stor variasjonsbredde dem imellom i forhold til utforming, verdimessig grunnlag og metoder, og møtet mellom sjelesorg og coaching fordrer derfor ulike utfordringer, men også et potensielt mulighetsgrunnlag for en berikende dialog. De viktigste implikasjoner av dette vil jeg forsøke å belyse gjennom oppgaven.

Denne avhandlingen har ingenting til felles med et partipolitisk lykkeprogram, utover at den gjenspeiler en fascinasjon overfor det samme temaet. I de tekstene og utklippene jeg har referert til ovenfor omtales dette temaet gjennom uttrykk som: ”Det som gjør livet verdt å leve…”, ”Lykke…”, ”Et bedre liv…”, ” Livskvalitet…”, ”… få det så bra som mulig…”, ”Høyere inntekt gir lykke…”, ”Prisen av velvære…”, ”Forbedringspotensial…”, ”Harmoni…”, ”Slippe smerte og sykdom…”. Temaet har også vært gjenstand for granskning og interesse innenfor akademia, også i nyere tid. Ved Universitetet i Oslo, Centre For Advanced Study, påbegynte man i 2009 prosjektet “Ethics in Antiquity: The Quest for the Good Life.” Utover å være et eksempel på at temaet også har faglig interesse innenfor akademia ikke bare i et historisk perspektiv, merker vi oss følgende utsagn fra innledningen til prosjektet: ”What is a good life? How do we become happy? These are questions of perennial concern to human beings, questions that we today encounter in all sorts of public and private discourse.” (Ethics in Antiquity: The Quest for the Good Life at the Centre for Advanced Study, 2009/2010) På bakgrunn av dette har jeg utformet en problemstilling for denne avhandlingen med følgende ordlyd: Hvor går veien til det gode liv?

draft

draft

draft

draft

draft

draft