Search

Aims and objectives: This study aims to develop knowledge on the experiences of male partners of women with cervical cancer during and after the illness. We explore men’s experiences of becoming caregivers as well as how the illness trajectory affects or has affected the relationship. Background: Receiving a cancer diagnosis has a significant impact on the lives of both the cancer patient and their family members. However, studies of male partners’ experiences with cancer patients are scarce. Additionally, cervical cancer and its impact on male caregivers is less explored than how other cancer diagnoses impact male caregivers. The theoretical concept of caring masculinities is helpful to interpret men’s experiences as caregivers and partners. Design: The study employs a qualitative design with semi-structured interviews with six men/partners recruited through the gynaecological section at a hospital. COREQ reporting guidelines have been applied. Findings: Based on our analyses, we find that men’s experiences of being caregivers and partners of women treated for cervical cancer are multifaceted, comprising emotional and practical aspects. However, three main findings stand out as particularly significant for men in the context of cervical cancer: loneliness, an altered sexual relationship and shared feelings of vulnerability. Conclusions: The men describe an interdependence in the relationship with the women but also how the relationships have been seriously altered, particularly when it comes to sexuality. These findings resonate with hegemonic as well as caring masculinities. Relevance to practice: Complex issues of intimacy and sexuality should be a pivotal element in educating future healthcare professionals. We strongly suggest that issues such as dealing with masculinity and caregiving roles should be on the agenda and reflected upon in teaching and supervising in clinical practice. A broader approach to sexual health and relationships is needed in the patient–clinician relationships, including information about HPV.

SAMMENDRAG Formål: Menns erfaring av å være partner til kvinner behandlet for livmorhalskreft kan se ut til å være lite forsket på. En mer nyansert forståelse av disse partnernes erfaringer i rollen som omsorgsperson er nødvendig for å få innsikt og for å utvikle bedre kreftomsorg. Hensikten med denne studien er å utvikle kunnskap om erfaringene til mannlige partnere til kvinner behandlet for livmorhalskreft både under og etter behandling. Problemstilling: Hvordan erfarer menn å være partnere til kvinne som er behandlet for livmorhalskreft? Metode: Oppgaven består av en refleksjonsoppgave og en artikkel basert på en kvalitativ studie. Empirien består av kvalitative semistrukturerte intervjuer av seks mannlige partnere (gjennomsnitts alder 44, mellom 30-55år), som er partnere i form av en samboer eller ektefelle til kvinne som er behandlet for livmorhalskreft. En tematisk analyse er utført med koding etter semantiske temaer, inspirert av Braun og Clarke (2006). Resultater: Partnerne erfarte at livmorhalskreft brakte nye fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner inn i deres liv. Omsorg og et sterkt engasjement hos partneren førte til ensomhet og et sterkt behov for støtte, mens et endret seksuelt samliv og en felles opplevelse av sårbarhet også var erfaringer som kom fram. Diskusjon: Resultatene er diskutert i lys av tidligere studier innen pårørendeforskning og kjønnsteori for å vise hvordan vi bedre kan forstå utfordringer menn kan stå overfor som partnere ved alvorlig sykdom. Begrepene emosjonell involvering, kroppslig beredskap for andre og omsorgs maskulinitet trekkes inn for å belyse menn i en omsorgsrolle. Begrepene empatisk - og gjensidig respons trekkes også inn i diskusjonen og kreft som en "vi" sykdom. Konklusjon: Funnene gir en klar indikasjon på byrden mannlige partnere erfarer i å være en omsorgsperson for kvinner som er behandlet for livmorhalskreft, men videre forskning anbefales. For flere av mennene, hadde det gått 1-2 år siden deres partnere var ferdige med kreftbehandlingen. For videre forskning, kan det være interessant å intervjue partnere om hvordan de opplever livet når det har gått lenger tid etter behandlingen.