Search

Hovedfunn • Det er så langt ikke påvist smitte til mennesker med A(H5N1)-viruset som har forårsaket utbrudd hos fugl i Norge og Europa høsten 2021. • Analyse av helgenomsekvenser fra utbruddsviruset hos høns bekrefter at det høypatogene A(H5N1)-viruset tilhører den genetiske undergruppen 2.3.4.4b. Viruset er en ny genotype A(H5N1)-virus som viser størst likhet med virus fra fugl i Russland, og det er også nært beslektet med A(H5N1)-virus som har gitt utbrudd hos fjørfe i Europa høsten 2021. Det er ikke funnet holdepunkter for at viruset er mer smittsomt eller sykdomsfremkallende hos mennesker enn de andre virusene vi har sett hos fugl i Europa de siste årene. • Hemagglutinin (HA)-genet til A(H5N1)-viruset er beslektet med HA-genet som finnes i andre H5-virus innenfor undergruppe 2.3.4.4b f.eks. A(H5N8) og A(H5N6) som også har sirkulert blant fugl i Europa i 2020-2021. Noen av disse virusene har i sjeldne tilfeller forårsaket sykdom hos pattedyr (sel, rev), og milde eller asymptomatiske infeksjoner hos mennesker. Viruset er annerledes enn det asiatiske høypatogene A(H5N1)-viruset hos fugl som oftest tidligere har gitt alvorlig sykdom hos mennesker. HA-genet er likevel beslektet med HA-genet til A(H5N6)-virus som nylig har gitt alvorlig sykdom hos mennesker i Kina, men virusets øvrige gener er forskjellige fra disse A(H5N6)-virusene. • Folkehelseinstituttet vurderer smitterisiko for mennesker med høypatogen fugleinfluensa A(H5N1) som er påvist hos fjørfe og villfugl i Norge høsten 2021 som svært lav. For personer med nær kontakt med mistenkt eller bekreftet smittet fjørfe uten bruk av beskyttelsesutstyr vurderes risiko som lav. Risiko kan reduseres til svært lav ved riktig bruk av beskyttelsesutstyr. • Det store genetiske mangfoldet blant influensavirus som sirkulerer hos ville fugler, virusets evne til å endre seg, og begrenset kunnskap om det nylig introduserte A(H5N1-) viruset, gjør at det er en middels usikkerhet i vurderingene. • Det er viktig å følge med på endringer i A(H5N1)-viruset som kan medføre økt smitteevne til mennesker. • God biosikkerhet i kommersielle fjørfebesetninger i områder med utbrudd er viktig for å forebygge smitte til nye besetninger, andre dyr og mennesker.

An aim of the ECDC point prevalence survey (PPS) in European Union/European Economic Area acute care hospitals was to acquire standardised healthcare-associated infections (HAI) data. We analysed one of the most common HAIs in the ECDC PPS, healthcare-associated pneumonia (HAP). Standardised HAI case definitions were provided and countries were advised to recruit nationally representative subsets of hospitals. We calculated 95% confidence intervals (CIs) around prevalence estimates and adjusted for clustering at hospital level. Of 231,459 patients in the survey, 2,902 (1.3%; 95% CI: 1.2–1.3) fulfilled the case definition for a HAP. HAPs were most frequent in intensive care units (8.1%; 95% CI: 7.4–8.9) and among patients intubated on the day of the survey (15%; 95% CI: 14–17; n = 737 with HAP). The most frequently reported microorganism was Pseudomonas aeruginosa (17% of 1,403 isolates), followed by Staphylococcus aureus (12%) and Klebsiella spp. (12%). Antimicrobial resistance was common among isolated microorganisms. The most frequently prescribed antimicrobial group was penicillins, including combinations with beta-lactamase inhibitors. HAPs occur regularly among intubated and non-intubated patients, with marked differences between medical specialities. HAPs remain a priority for preventive interventions, including surveillance. Our data provide a reference for future prevalence of HAPs at various settings.

The harmonisation of training programmes for infection control and hospital hygiene (IC/HH) professionals in Europe is a requirement of the Council recommendation on patient safety. The European Centre for Disease Prevention and Control commissioned the ‘Training Infection Control in Europe’ project to develop a consensus on core competencies for IC/HH professionals in the European Union (EU). Core competencies were drafted on the basis of the Improving Patient Safety in Europe (IPSE) project’s core curriculum (CC), evaluated by questionnaire and approved by National Representatives (NRs) for IC/HH training. NRs also re-assessed the status of IC/HH training in European countries in 2010 in comparison with the situation before the IPSE CC in 2006. The IPSE CC had been used to develop or update 28 of 51 IC/HH courses. Only 10 of 33 countries offered training and qualification for IC/ HH doctors and nurses. The proposed core competencies are structured in four areas and 16 professional tasks at junior and senior level. They form a reference for standardisation of IC/HH professional competencies and support recognition of training initiatives., peer-reviewed

Background: Evaluations are essential to judge the success of public health programmes. In Europe, the proportion of public health programmes that undergo evaluation remains unclear. The European Centre for Disease Prevention and Control sought to determine the frequency of evaluations amongst European national public health programmes by using national hand hygiene campaigns as an example of intervention. Methods. A cohort of all national hand hygiene campaigns initiated between 2000 and 2012 was utilised for the analysis. The aim was to collect information about evaluations of hand hygiene campaigns and their frequency. The survey was sent to nominated contact points for healthcare-associated infection surveillance in European Union and European Economic Area Member States. Results: Thirty-six hand hygiene campaigns in 20 countries were performed between 2000 and 2012. Of these, 50% had undergone an evaluation and 55% of those utilised the WHO hand hygiene intervention self-assessment tool. Evaluations utilised a variety of methodologies and indicators in assessing changes in hand hygiene behaviours pre and post intervention. Of the 50% of campaigns that were not evaluated, two thirds reported that both human and financial resource constraints posed significant barriers for the evaluation. Conclusion: The study identified an upward trend in the number of hand hygiene campaigns implemented in Europe. It is likely that the availability of the internationally-accepted evaluation methodology developed by the WHO contributed to the evaluation of more hand hygiene campaigns in Europe. Despite this rise, hand hygiene campaigns appear to be under-evaluated. The development of simple, programme-specific, standardised guidelines, evaluation indicators and other evidence-based public health materials could help promote evaluations across all areas of public health., peer-reviewed

Bakgrunn: Kontroll og overvåking av institusjonservervede infeksjoner (sykehusinfeksjoner) ble regulert i lov og forskrift i 1996. Helseinstitusjoner ble pålagt å ha infeksjonskontrollprogram. Hensikt: Å beskrive i hvilken utstrekning sykehjem i Akerhus fylke fulgte lovverket med å ha infeksjonskontrollprogram, inkludert infeksjonsforebyggende- og overvåkende tiltak. Metode: To tverrsnittsundersøkelser ble gjennomført i sykehjem i Akershus fylke i 2001 og 2005. En spørreundersøkelse ble utformet i 2001 for å kartlegge infeksjonskontrollprogram, inkludert lovverk, retningslinjer, ansattes helse og opplæring. I 2005 ble spørreundersøkelsen utvidet til å inkludere retningslinjer for meticillin resistente Staphylococcus aureus (MRSA), isolering, samarbeid med mikrobiolgoisk laboratorie og vaksinering. Spørreskjemaet ble sendt til institusjonssjef ved hvert sykehjem i fylket. I tillegg kontrollerte vi om institusjonene deltok i nasjonale prevalens registreringer og om de hadde erfaring med beboere med MRSA ved å benytte Nasjonale Folkehelseinstitutt sin database. Resultater: Antallet sykehjem som hadde etablert infeksjonskontrollprogram hadde steget fra 24 (48%) i 2001 til 45 (80%) i 2005 (Relativ risiko (RR)=1.6, 95% Konfidens interall (KI): 1.2-2.3). Det var en økning i kjennskap til fylkets lokale infeksjonskontrollprogram (RR=1.5, 95% KI: 1.1-2.1). Institusjonssjef vurderte det svært viktig å ha et infeksjonkontrollprogram (gjennomsnitt=6.2, variasjonsbredde 6.0-6.5 på en skala fra 1 til 7). Konklusjon: Det har vært økende oppmerksomhet på infeksjonskontroll og overvåking i sykehjem i Akershus fylke, Norge. Nasjonalt lovverk og gjentatte nasjonale prevalensregistreringer av institusjonservervede infeksjoner kan ha bidratt til dette Background:In 1996, regulations regarding control and prevention of healthcare-associated infections in all healthcare institutions were implemented in Norway. It became mandatory for all healthcare facilities to have an infection control program. Objective: To describe to what extent long-term care facilities (LTCFs) in Akershus County have implemented infection control programs including guidelines and surveillance. Methods: A repeated, cross-sectional survey was performed among the LTCFs in Akershus County in 2001 and in 2005. A questionnaire was developed in 2001 investigating infection control programs including regulatory issues, guidelines, occupational health and training. In 2005, the questionnaire was expanded to include additional questions regarding policies and guidelines on methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), isolation containment, collaboration with the microbiology laboratory and immunization policies. The questionnaire was sent to the head managing nurse of each LTCF in the county. Additionally, we searched for participation of LTCFs in the national prevalence surveys on healthcare-associated infections and for MRSA positive cases in the databases of Norwegian Institute of Public Health. Results: The number of LTCFs with an infection control program increased from 24 (48%) in 2001 to 45 (80%) in 2005 (Relative risk (RR) =1.6, 95% Confidence interval (CI): 1.2-2.3). There was an increasing knowledge about the county’s infection control program (RR=1.5, 95% CI: 1.1-2.1). The LTCF’s head managing nurses perceived having an infection control program as important (mean=6.2, range 6.0-6.5 on a scale of 1 to 7). Conclusion: There has been an increased attention towards infection control in LTCFs in Akershus County, Norway. National regulations and repeated national prevalence surveys on healthcare-associated infections may have contributed to this improvement. ISBN 978-91-85721-19-1