Search

Denne masteroppgaven utforsker seks kvinnelige studenters opplevelser og erfaringer med deres positive klassereise. Utdanning er en viktig basisinstitusjon i det norske samfunnet, og skal gi alle lik mulighet til å bli likeverdige deltakere uavhengig av sosial bakgrunn. Utdanningsnivået i Norge har økt med årene, men statistikk viser fremdeles en sammenheng mellom sosial bakgrunn og utdanningsnivå. Det finnes ulike ordninger for allmenn inklusjon, som reduserer betydningen av sosial bakgrunn ved å kompensere for manglende kapital. Problemstillingen som besvares er: Hvordan oppleves fenomenet positiv klassereise for kvinnelige studenter fra lavere sosial bakgrunn? For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvalitativt forskningsdesign, med semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Studien tar utgangspunkt i seks kvinnelige studenter mellom 23-30 år sine opplevelser og erfaringer med positiv klassereise. Det teoretiske rammeverket er består av det funksjonalistiske perspektivet og Talcott Parsons, det konfliktteoretiske perspektivet og Pierre Bourdieu, og Raymond Boudons sosiale-posisjonsteori. De teoretiske perspektivene utfyller hverandre ved å gi en forståelse av de ulike aspektene ved studien. Det konfliktteoretiske perspektivet, Bourdieus teori om sosial reproduksjon og begrepene om kapital forklarer informantenes utfordringer i møtet med universitetet. Det funksjonalistiske perspektivet, Parsons´ generelle handlingssystem og terminologi forklarer informantenes klassereise i form av deres egen ytelse for å oppnå høyere utdanning. Det vises også til Boudons sosiale posisjonsteori som gir en forståelse for et rasjonelt utdanningsvalg. Studiens funn viser at sosial bakgrunn ikke er en avgjørende faktor for hvorvidt de fullførte høyere utdanning, men at den sosiale bakgrunnen har påvirket at de opplevde utfordringer i studietiden. Informantene opplevde utfordringer med akademisk skriving og strukturering av hverdagen. Informantene opplevde også at økonomisk støtte har vært viktig for deres fullføring av høyere utdanning. Funnene viser at akademisk skrivesenter kan sees på som en kompensasjon for lav kulturell kapital, og Statens lånekasse sitt lån- og stipendtilbud kan sees på om en kompensasjon for lav økonomisk kapital. Økt kapital etter fullført positiv klassereise har ført til at informantene har fått tildelt muligheter de tidligere ikke hadde tilgang på. Dette har gjort at informantene har opplevd en tydelig endring for seg selv, i tillegg til at andres oppfatning og væremåte har endret seg.

Sammendrag Både i Norge og andre vestlige land er det dokumentert en tydelig nedgang i kjønnssegregeringen mellom fag i høyere utdanning på 1970- og 80-tallet. Denne trenden har siden stagnert, og artikkelen omhandler sammenhengen mellom denne stagnasjonen og den samtidige økningen av antallet studieplasser i høyere utdanning. Ved bruk av registerdata for perioden 1977 til 2011, stiller vi spørsmålet om det var på grunn av utdanningsekspansjonen, som brakte flere studenter med lavere sosial bakgrunn inn i høyere utdanning, at kjønnssegregeringen mellom fag stagnerte på 1990-tallet. Sosiologisk teori gir grunnlag for å forvente at personer med lavere sosial bakgrunn er mer tilbøyelige til å gjøre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg enn personer med høyere sosial bakgrunn. Resultatene bekrefter at lav sosial bakgrunn er forbundet med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg for kvinner i perioden 1977 til 2011, mens sammenhengen ikke er like entydig for menn. Analysene viser likevel at stagnasjonen i desegregeringstrenden ikke kan forklares av at flere personer med lav sosial bakgrunn tok høyere utdanning, til tross for at kjønnsdelingen i utdanningsvalg gjennomgående er høyere blant personer med lav sosial bakgrunn. Dette skyldes at den relative andelen studenter med lav sosial bakgrunn i høyere utdanning har vært nærmest uendret, til tross for at antallet studenter med lav sosial bakgrunn har økt.

Denne studien undersøker om unge voksnes risiko for å være verken i arbeid eller utdanning har økt de siste to tiårene. Det undersøkes også om risikoen er blitt mer sosialt skjevfordelt. Analysen følger et sett sosiale typer fra 1993 til 2009. De empiriske resultatene viser en generell økning i risiko blant unge voksne nordmenn. Den sterkeste absolutte økningen har vært blant unge voksne med lavere sosial bakgrunn, mens den sterkeste relative økningen har vært blant unge voksne med høyere sosial bakgrunn. Kjønnsforskjeller er redusert, mens innvandrere er den mest risikoutsatte gruppen. This study examines whether the risk of young adults not being in employment, education or training (NEET) has increased over the past two decades. Second, taking social background into account the study investigates changes in inequality of opportunity. The empirical results suggest a general increase in the risk of young adults being NEET, and in absolute terms largest in the case of young adults from a lower social background. In relative terms, however, the increase is greatest among young adults with a higher social background. Gender differences have been reduced and immigrants are the most risk-exposed group. publishedVersion

Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon. The article examines the reasons fresh police students have for choosing police education and what kind of backgrounds they have. Previous research has indicated that police students’ social background has changed in that their parents have much higher education than before. Students’ perceptions of and attitudes toward police training and police work has, however, changed little, which can be seen as a paradox. This research has primarily analysed survey data. We have combined qualitative interview data with data from public administrative registers. First, we find that police students are not interested in academic and intellectual pursuits. Theoretical work in offices and in front of computers is considered negatively as boring, one-sided, and resulting in decay and the «fading away» of the employees. Practical work outdoors, however, has positive connotations. These kind of preferences and work values fit nicely with our analyses of the register data, which show that most police students are not children of academics. Our findings, thus, show far greater accordance between the students’ values, attitudes and beliefs, and their parents’ level of education than previous research has shown.

Sosiologi – ungdomssosiologi 15 SO590 Institutt for samfunnsfag 23.mai 2017 In this thesis I have used two different studies to discuss the relationships between social background and alcohol use among Norwegian adolescents. In the discussion of this relationship, I have used theory based on socialization, Pierre Bourdieu and Émile Durkheim to explain the association between parental sosio-economic status and adolescent drinking. Adolescent drinking in Norway appears to be related to parental influences, cultural norms, and the meaningful function alcohol has in the construction of their identity. These factors will vary according to their social background. In some social contexts, for example “russetiden”, the social background is of less importance when drinking.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie av hvordan elever i tredje klasse på videregående skole opplever å ta utdanningsvalg. Empirien ble samlet inn ved å intervjue både elever og karriereveiledere. Elever ble intervjuet i grupper, mens karriereveiledere ble intervjuet individuelt. Sentrale funn var at utdanningsvalget opplevdes som utfordrende og usikkert. Elevene fokuserte i stor grad på å prestere i skolen og høyere utdanning ble opplevd som nødvendig. I hovedsak uttrykte elevene at utdanningsvalget ble tatt ut fra interesse, i motsetning til karriereveilederne som trakk frem at lønn og status påvirket valget til elevene. I tillegg oppfattet elevene en forventning om at de måtte søke videre utdanning, da spesielt fra venner og familie. Dessuten uttalte de at karriereveiledningstjenesten ved den videregående skolen sviktet i valgprosessen. Elevene etterspurte faget ”utdanningsvalg”, samt mer individuell obligatorisk veiledning. Oppgaven inneholder en gjennomgang av relevant norsk- og dels internasjonal forskning. Dessuten anvendes flere ulike teoretiske bidrag for å belyse problemstillingen grundigere. Det teoretiske grunnlaget ble valgt ut fra den empiriske analysen. Her var fokuset på Eriksons utviklingspsykologiske perspektiv, og da spesielt på identitet. Giddens struktursosiologiske perspektiv ble også trukket frem for å danne perspektiv på mennesket i det moderne valgsamfunnet. I tillegg presenteres Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, samt Bourdieus ”habitus” og kapitalbegrep. Illeris er gjennomgående i hele oppgaven og belyser de andre teoretiske bidragene. Teori om karriereveiledning blir i noen grad vektlagt. Analysens hovedfunn drøftes opp mot nevnt teori og tidligere forskning for å gi en rikere forståelse av hvorfor elevene opplever valgprosessen slik de gjør. Elevene gjennomgår et fundamentalt valg som dypt involverer deres identitet og som er innvevd i vår samfunnsstruktur. Valget er også komplekst fordi det omfatter påvirkning på flere nivåer og fordi det kan være mer eller mindre bevisst. Analysen og drøftingen bidrar med relevant forståelse for de som arbeider med å understøtte unges karrierevalg, ikke minst karriereveiledere. Det er grunn til å konkludere med at mennesker som skal ta et så stort og avgjørende valg som utdanningsvalget er, har behov for informasjon og erfaring samt tettere personlig oppfølging i valgprosessen.

I hvilken grad har sosial bakgrunn fått endret betydning for valg av høyere utdanning for norske studenter, og for mobilitet i høyere utdanning, i perioden 2002-2012? Innenfor prosjektets rammer har det ikke vært mulig å svare fullstendig på denne problemstillingen, kun å peke på en del trekk og diskutere forskjellige tilnærminger og operasjonaliseringer som er benyttet i litteraturen.

Master i yrkespedagogikk Rapporten ”Unge voksne – utdanning, gjennomføring og karriere” er bygget på undersøkelser gjort på elever som startet ved en videregående samme år som innføringen av Kunnskapsløftet. Undersøkelsen er gjort i juni 2011, fem år etter at elevene startet, og omfatter fem ulike studieprogram. Undersøkelsen er blant annet bygget på bakgrunnsteorier fra Edgar Schein om karriereforankring og karriereutvikling, Eriksons psykososiale stadier knyttet til utviklingen fra barn til voksen. Som bakgrunn for analyse står Bourdieu og hans teorier om kapital, habitus og felt, sentralt. Funnene er delt inn i tre hoveddeler; Om å velge utdanning dreier seg om hva som påvirker valg, når de bestemte seg og bakenforliggende årsaker. Hva de gjør i dag omhandler hvor de er i forhold til karriereutviklingen, hva som ligger til grunn for karriereforankringen og hva de faktisk gjør ved undersøkelsestidspunktet, fem år etter de startet i den videregående skolen. Opplevelser og erfaringer viser betydningen av den enkeltes opplevelser og erfaringer knyttet til valg og gjennomføring. Resultatene viser at elevenes oppvekstvilkår og bakgrunn har stor innflytelse på valg og gjennomføring av utdanning. I selve valgprosessen er det mange faktorer som spiller inn, men hvordan de har latt seg påvirke har ofte en sammenheng med bakgrunn og oppvekst

Formålet med denne rapporten er å se i hvilken grad elevenes prestasjonsutvikling fra grunnskolens tiende trinn til første trinn i videregående opplæring VG1 påvirkes av forhold ved skole og familie.

Det kom 149 frontkjempere fra de to-Agder fylkene. 36 av dem omkom under krigen, de fleste under strid på Østfronten. Med en frontkjemper menes her en mannlig norsk statsborger som vervet seg til tysk fronttjeneste under andre verdens-krig, og som tjenestegjorde utenfor landets grenser. Frontkjemperne fra Agder hadde en gjennomsnitts-alder på drøye 22 år ved vervingstidspunktet. Omtrent 80 % var under 26 år, og bare et fåtall var over 30 år. Den unge alderen gjenspeiles i sivilstand, yrke og utdannningsnivå. Få var gift før fronttjenesten, og få hadde rukket å ta en høyere utdannelse og få en karriere i arbeids-livet. I forhold til landsgjennomsnittet hadde frontkjemperne fra Agder en stor andel med examen artium. Det samme gjelder for utdannelse utover folkeskole. Ca. 80 % av de frivillige fra Agder var medlem av NS før og/eller under krigen. De aller fleste meldte seg inn etter 9. april 1940, og langt de fleste meldte seg inn i partiet før de vervet seg til fronten. Få av dem var politisk aktive før krigen. De som var medlem av et politisk parti før okkupasjonen, var alle medlem av et parti på høyre fløy, flere også på ytterste høyre. Frontkjemperne fra Agder har oppgitt både politiske og personlige motiver. "kampen mot bolsjevismen" og "sympati for Finland" er de to kategoriene med størst andel. "Øke Norges frihet og selvstendighet" har også en høy andel. Selv om de er de politiske motivene som blir oppgitt av flest, er det også flere som har oppgitt personlige motiver, som for eksempel "unnslippe forhold hjemme" og "eventyrlyst". Deres oppgitte motiver behøver imidlertid ikke være de reelle. Vi må huske at motivene er oppgitt under retts-oppgjøret og at frontkjemperne var opptatt å få en mildest mulig straff. Undersøkelsen har vist at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom antall frontkjempere og NS-oppslutning i de enkelte kommunne i Agder-fylkene. I den sterke NS-kommunen Finsland ble det ikke rekruttert frontkjempere. I andre kommuner der NS stod sterkt, for eksempel Byg-land, Vegusdal og Valle ble det rekruttert fri-villige. I kommuner der NS hadde liten oppslutning blir det, med få unntak, ikke rekruttert frontkjempere i det hele tatt. I byer der, som for eksempel Kristiansand og Arendal ble det rekruttert mange frontkjempere i forhold til oppslutningen om NS. Dette styrker hypotesen om at NS og deres propagandtiltak spilte en vesent-lig rolle i rekrutteringen av frivillige. Master i historie MAHF-HIS HIS350

Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreskjemabasert undersøkelse om overgangen fra høyere utdanning til arbeid for nordmenn som har tatt utdanning i utlandet. De tidligere utenlandsstudentene sammenlignes med personer med tilsvarende utdanningsbakgrunn fra Norge. Sentrale målsettinger har vært å finne ut i hvilken grad utdanning og kompetanse oppnådd i utlandet blir akseptert og anvendt i arbeidsmarkedet, og å øke kunnskapen om hvorvidt utdanning fra utlandet betraktes som en fordel eller en ulempe i jobbsøkingsprosesser og tidlig yrkeskarriere. Rapporten presenterer i tillegg informasjon om i hvilken grad de som studerer i utlandet skiller seg fra de som studerer i Norge når det gjelder forhold som sosial bakgrunn og geografisk bakgrunn.

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ Ikke bare egen, men også foreldrenes utdanning er med på å styre når i livet vi velger å starte vårt første samliv. Kvinner og menn med lav sosial bakgrunn blir samboer eller gift for første gang i en yngre alder enn dem med en høyere sosial bakgrunn. De sosiale forskjellene i når en etablerer seg gjelder både kvinner og menn, men er tydeligst blant kvinner.

Det er en kjent sak at sosial bakgrunn har betydning for valg av utdanning. Det vi undersøker i denne rapporten er i hvilken grad sosial bakgrunn har betydning også etter fullført utdanning – i overgangen fra utdanning til arbeid. Er det slik at alle har like muligheter, uavhengig av bakgrunn? Eller fortsetter sosial bakgrunn å spille en rolle også etter at man har tatt en langvarig utdanning? Prosjektet «Like muligheter – både før og etter utdanningen?» ble utviklet for å undersøke dette. Ved å bruke Kandidatundersøkelsen, en undersøkelse gjennomført ved NIFU hvert annet år (og noen ganger årlig) har vi hatt tilgang på et unikt datamateriale som inneholder nyutdannede kandidater fra en rekke ulike utdanninger og fagområder i perioden 1987–2001. Denne rapporten er en del av formidlingen fra dette prosjektet.

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet. Men hvem er det som tar høyere utdanning? Denne artikkelen undersøker rekruttering til høyere utdanning blant innvandrere. Resultatene viser at ungdommer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn sjeldnere begynner i høyere utdanning enn øvrige ungdommer uavhengig av botid i Norge. Men når en sammenlikner ungdommer innen samme sosiale lag av befolkningen, utviskes rekrutteringsforskjellene mellom ungdommer med og uten innvandrerbakgrunn.