Search

Nutritional risk screening, to identify patients at risk of malnutrition, is the first step in the prevention and treatment of malnutrition in hospitalized patients, and should be followed by a thorough nutritional assessment resulting in a diagnosis of malnutrition and subsequent treatment. In 2019, a consensus on criteria has been suggested for the diagnosis of malnutrition by the Global Leadership Initiative for Malnutrition (GLIM). This study investigates the diagnosis of malnutrition in hospitalized patients using nutritional risk screening and the diagnostic assessment suggested by GLIM. Hospitalized patients (excluding cancer, intensive care, and transmissible infections) who underwent nutritional risk screening (by NRS2002) were included. Nutritional risk screening was followed by anthropometric measurements including measurement of muscle mass, assessment of dietary intake and measurement of serum C-reactive protein (CRP) for inflammation in all patients. Malnutrition was diagnosed according to the GLIM-criteria. In total, 328 patients (median age 71 years, 47% women, median length of stay 7 days) were included. Nutritional risk screening identified 143 patients as at risk of malnutrition, while GLIM criteria led to a diagnosis of malnutrition in 114 patients. Of these 114 patients, 77 were also identified as at risk of malnutrition by NRS2002, while 37 patients were not identified by NRS2002. Malnutrition was evident in fewer patients than at risk of malnutrition, as expected. However, a number of patients were malnourished who were not identified by the screening procedure. More studies should investigate the importance of inflammation and reduced muscle mass, which is the main difference between nutritional risk screening and GLIM diagnostic assessment.

Tema: Kommunejordmødres erfaringer med å fremme psykisk helse og forebygge depresjon hos gravide og barselkvinner under covid-19 pandemien. Bakgrunn: Det er sett en økt forekomst av svangerskaps- og barseldepresjon under covid-19 pandemien. Jordmødre har en viktig rolle i å fremme psykisk helse og forebygge depresjon hos gravide og barselkvinner. Hensikt: Undersøke hvilke erfaringer kommunejordmødre har med å fremme psykisk helse og forebygge depresjon hos gravide og barselkvinner under covid-19 pandemien. Forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har kommunejordmødre med å fremme psykisk helse og forebygge depresjon hos gravide og barselkvinner under covid-19 pandemien? Metode: Kvalitativt design. Semistrukturerte individualintervjuer med seks kommunejordmødre i forskjellige kommuner i Nord-Norge. Datamaterialet er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultater: Kommunejordmødrene erfarte utfordringer knyttet til oppfølging og å få innsikt i kvinnenes psykiske helse under covid-19 pandemien. Jordmødrene opplevde også at gravide og barselkvinner hadde et større behov for informasjon, støtte og omsorg under pandemien. I arbeidet med å fremme psykiske helse og forebygge depresjon ble det lagt vekt på en god relasjon, åpenhet rundt psykisk helse, informasjon, kartlegging av kvinnenes ressurser, egenomsorg, sosial støtte og tilstrekkelig med tid. Dette ble i enkelte tilfeller utfordret på grunn av smitteverntiltak. Konklusjon: Kommunejordmødrene erfarte flere ulike utfordringer i arbeidet med å fremme psykiske helse og forebygge depresjon hos gravide og barselkvinner under covid-19 pandemien, noe som igjen utfordret deres profesjonelle ansvar og rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er behov for mer forskning for å forbedre jordmorfagets kliniske praksis under en pandemi.