Search

Sammendrag Studien bygger på en deduktiv tilnærming der vi har tatt utgangspunkt i en modell for hvordan kartlegging og datainnsamling bør inngå i skolens arbeid med å realisere overordnede nasjonale og lokale mål for elevens læring og utvikling. Med utgangspunkt i modellen er det utarbeidet en spørreundersøkelse, digitalt distribuert til lærere i Tromsø kommune der vi på bakgrunn av innsamlet data svarer på problemstillingen; hva påvirker lærerens praksis i arbeidet med kartleggingsresultater? I teorien har vi fulgt to spor, med skolen som en lærende organisasjon som det ene, og føringer for arbeid med kartleggingsresultater gjennom nasjonale og lokale styringsdokumenter som det andre. Disse sporene er samlet og forsøkt sett gjennom den pedagogiske verdikjeden. Resultatene viste at alle målte faktor hadde signifikant sammenheng med lærerens praksis i arbeid med kartleggingsresultater, og at sammenhengen var relativt sterk til meget sterk. Den sterkeste sammenhengen ble målt mellom lærerens praksis i arbeid med kartleggingsresultater og det kollektive arbeidet som foregår på skolene og de kollektive holdningene det er til dette arbeidet. Skoleledelsens oppfølging av arbeid med kartleggingsresultater viser tredje sterkest sammenheng med lærerens praksis. Sekundære funn viste at den sterkeste sammenhengen mellom målte variabler var mellom ledelsens oppfølging og henholdsvis skolens kollektive holdning og skolens kollektive praksis. Mål av effektstørrelse mellom trinn viste at lærerne på småtrinnet (1.-4.trinn) skilte seg ut ved å vurdere egen praksis og ledelsens oppfølging høyere enn lærere på både mellomtrinn og ungdomstrinn.