Search

Additional file 2.

Additional file 3.

Additional file 1.

Additional file 4.

Additional file 1. Interview guide – context individual. Interview guide used in individual interviews of managers in Norway and the Netherlands.

Additional file 2. Interview guide focus group employees. Interview guide used on focus. Group interviews of employees in Norwegian nursing homes and homecare services.

Additional file 4. COREQ checklist.

Additional file 3. Interview guide managers. Interview guide used on focus group interviews of managers in Norwegian nursing homes and homecare services.

The PhD work is conducted within the field of science education, and investigates how to support students’ conceptual sense-making in computer-based settings in science. More specifically the undertaken work focuses on how digital recourses, peer collaboration, instructional design and teacher interventions may facilitate students’ conceptual sense-making. The thesis consists of three studies which build on a socio-cultural perspective of learning and cognition. The three studies are case studies; two of them are qualitative, and one is a comparative mixed method study. The undertaken research can be described as design based research: Two computer-based learning environments have been developed and used as part of regular science instruction in grade 10 and 11 in Norwegian schools. Video recordings of student groups’ and the teachers’ interactions during the computer-supported science projects constitutes the main data material. Additionally pre- and posttest data targeting students’ understanding of a science related topic, and post interview data of students’ conceptual understanding of specific science concepts constitute central data. The main overall finding of the undertaken work is the significant role of the teacher in supporting students’ learning processes in computer-supported settings. The teacher constitutes the pivotal “glue” that enables students to link and make use of coexisting support aspects, such as digital resources, peer collaboration, and instructional design. Furthermore, the thesis also demonstrates that animations support students’ conceptual sense-making in different ways than static visualizations do, which may explain why students learning outcome is higher when working with animations versus static visualizations. The work is carried out at the Department of Teacher Education and School Research, University of Oslo.

Master's thesis in Health and social sciences Mobilt intensiv team (MIT) er et norsk navn på et verdensomspennende konsept hvor en på sykehus tidlig skal oppdage forverring hos pasient på post. Det omtales ved mange navn, blant annet Rapid Respons Team (RRT), Mobile Emergency Team (MET) og Rapid Medical Response Team (RMRT). Hensikten er å redusere antall hjertestans og dødsfall på sykehus, ved at ekspertise kommer til pasienten. Sykepleier på post observerer og ber om MIT etter gitte kriterier (Chan, Jain, Nallmothu, Berg, & Sasson, 2010; Jolley, Bendyk, Holaday, Lombardozzi, & Harmon, 2007). Jeg har gjort en kvalitativ eksplorerende studie hvor jeg har utført fokusgruppeintervjuer med sykepleiere ved to kirurgiske sengeposter og intensivsykepleiere ved intensivavdelingen. Mitt fokus ble rettet mot de som bruker teamet. Fokuset i studien var å se på MIT som en arena for læring og kunnskapsformidling for sykepleierne og intensivsykepleierne. I innholdsanalysen pekte det seg ut tre tema: 1) Fra kaos til system. 2) MIT et system å handle i og 3) Læring i MIT som team. Sykepleierne på sengepost beskrev en stor endring etter innføring av MIT i hvordan de håndterer den dårlige pasient på post. Kriteriene har ført til at sykepleiere og leger er enig i når pasienten er dårlig. Sykepleierne har klare rammer og retningslinjer som gir dem trygghet i hverdagen. De mente også at kriteriene har gitt dem systematisk erfaring, dokumentasjon og refleksjon rundt situasjonen til pasienten. Dette har gitt dem læring. Kriteriene er daglig observasjon av pasienten, så ved å ha pasienten i sentrum har de fått erfaring og kunnskap. Sykepleierne på post lærte også når teamet var samlet rundt den dårlige pasient. De mente de lærte konkrete prosedyrer og vurderinger. Intensivsykepleierne gav uttrykk for at den akutt dårlige pasient mestrer de, men at de lærte av å arbeide i team, på en ny arena og av å kommunisere. Intensivsykepleierne gav uttrykk for stor ydmykhet ved å være på en annen avdeling. De sammenlignet det som å gå på besøk. De var opptatt av å støtte, veilede og fremme mestring hos sykepleierne på sengepost. Informantene påpeker tre punkter som de mente fremmer og hemmer kunnskapsutviklingen i MIT. De mente det var situasjonsavhengig, at det avhenger om en får være deltaker i situasjonen og hvordan samarbeidet i teamet var. 2015-06-15

Sammendrag Bakgrunn Pasienter med kreft i palliativ fase er mennesker man som sykepleier vil møte i flere sammenhenger innen helsetjenesten. Kreft i palliativ fase kan være krevende for mennesket. Håp blir gjerne et sentralt fenomen og er medvirkende for pasientens opplevelse av situasjonen. Som sykepleier kan man bidra til å fremme håp til pasienten, men det krever kunnskap om pasientene og hva som bidrar til å fremme deres håp. Dette ønsker vi å lære mer om før vi går ut som ferdig utdannede sykepleiere. Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan man som sykepleier kan bidra med å fremme håp i egen omsorgsutøvelse hos pasienter med kreftdiagnose i palliativ fase. Metode I oppgaven er det anvendt litteraturoversikt. Det er analysert fire kvalitative artikler, hvor funnene er satt sammen til en ny helhet, og svarer på hensikten med oppgaven. Resultat Å fremme håp til pasienter med kreft i palliativ fase vil være individuelt fordi det erfares av den enkelte. Gjennom funn i studiene har vi kommet frem til at informasjon, kommunikasjon og relasjon, samt å tilrettelegge for individuelle ønsker og å unngå unødig lidelse er sentralt for å fremme pasientens håp. Summary Background Patients with cancer in the palliative phase are people you, as a nurse, will meet in several contexts within the health service. Cancer in the palliative phase can be demanding for people. Hope often becomes a central phenomenon and contributes to the patient's experience of the situation. As a nurse, you can help to promote hope to the patient, but this requires knowledge about the patients and what helps to promote their hope. We want to learn more about this before we go out as fully qualified nurses. Purpose The purpose of the assignment is to investigate how one, as a nurse, can contribute to promoting hope in one's own practice of care for patients diagnosed with cancer in the palliative phase. Method In the thesis, a literature review is used. Four qualitative articles have been analysed, where the findings have been compiled into a new whole, and answer the purpose of the task. Result Promoting hope to patients with cancer in the palliative phase will be individual because it is experienced by the individual. Through findings in the studies, we have come to the conclusion that information, communication and relationship, as well as facilitating individual wishes and avoiding unnecessary suffering are central to promoting the patient's hope.

Bakgrunn Forskning viser at 1 av 3 norske sykehjemspasienter med demens opplever så store smerter at det påvirker funksjonsnivå og livskvalitet i de siste årene av pasientens liv (Helvik et al., 2021, s.1787). Pasienter med langtkommen demens har høy grad av kognitiv svikt og vansker med å uttrykke sin smerte hensiktsmessig. I møte med denne pasientgruppen har sykepleier en viktig rolle med å vurdere pasientens smerter. Sykepleiers vurdering er avgjørende for at pasienten får tilstrekkelig smertelindring. Hensikt Å belyse sykepleiers erfaring med å vurdere smerter hos pasienter med langtkommen demens i sykehjem. Videre ønsker vi å fremheve faktorer som kan bidra til forbedring av systematisk smertekartlegging til pasientgruppen i sykehjem.. Metode Vi har utarbeidet en litteraturoversikt med utgangspunkt i Fribergs (2017) metode for oppgaveskriving. Vi har analysert fire forskningsartikler og hentet ut funn fra disse som sammen med relevant bakgrunnslitteratur og egne refleksjoner danner grunnlag for besvarelsen. Resultater Studiene vi har undersøkt viser at sykepleierne behøver mer kunnskap om bruk av egnede skjema for å kunne vurdere og kartlegge smerter hos pasienter med langtkommen demens, i henhold til evidensbasert anbefalinger. Videre viser resultatene at sykehjemmene bør arbeide med fagutvikling og etablere interne retningslinjer for smertevurdering for å sikre systematikk i smertekartleggingen. Nøkkelord: Smerte, sykepleie, kartlegging, vurdering, vurderingsskjema, langtkommen demens, forsvarlighet, sykehjem, lidelse, konsensus, retningslinjer.

Bakgrunn Forskning viser at 1 av 3 norske sykehjemspasienter med demens opplever så store smerter at det påvirker funksjonsnivå og livskvalitet i de siste årene av pasientens liv (Helvik et al., 2021, s.1787). Pasienter med langtkommen demens har høy grad av kognitiv svikt og vansker med å uttrykke sin smerte hensiktsmessig. I møte med denne pasientgruppen har sykepleier en viktig rolle med å vurdere pasientens smerter. Sykepleiers vurdering er avgjørende for at pasienten får tilstrekkelig smertelindring. Hensikt Å belyse sykepleiers erfaring med å vurdere smerter hos pasienter med langtkommen demens i sykehjem. Videre ønsker vi å fremheve faktorer som kan bidra til forbedring av systematisk smertekartlegging til pasientgruppen i sykehjem.. Metode Vi har utarbeidet en litteraturoversikt med utgangspunkt i Fribergs (2017) metode for oppgaveskriving. Vi har analysert fire forskningsartikler og hentet ut funn fra disse som sammen med relevant bakgrunnslitteratur og egne refleksjoner danner grunnlag for besvarelsen. Resultater Studiene vi har undersøkt viser at sykepleierne behøver mer kunnskap om bruk av egnede skjema for å kunne vurdere og kartlegge smerter hos pasienter med langtkommen demens, i henhold til evidensbasert anbefalinger. Videre viser resultatene at sykehjemmene bør arbeide med fagutvikling og etablere interne retningslinjer for smertevurdering for å sikre systematikk i smertekartleggingen. Nøkkelord: Smerte, sykepleie, kartlegging, vurdering, vurderingsskjema, langtkommen demens, forsvarlighet, sykehjem, lidelse, konsensus, retningslinjer.

Bakgrunn - Ivaretakelse av barn som pårørende til alvorlig syke foreldre er en plikt sykepleiere har ifølge helsepersonelloven § 10 a. Forfatterne av denne oppgaven ønsker å få frem hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Årsaken til at en har valgt dette temaet er at ingen av forfatterne har erfaring med barn fra 0-18 år når de er pårørende. Derfor ønsket forfatterne å finne ut mer om dette, slik at en kan være forberedt i møte med barn som pårørende når en er ferdig utdannet. Hensikt - Hensikten med denne oppgaven er å beskrive sykepleiers opplevelser relatert til ivaretakelse av barn som pårørende til alvorlig syke foreldre, samt belyse hvordan sykepleiere kan ivareta disse barna. Metode - En har i denne oppgaven utarbeidet en integrativ litteraturoversikt etter Friberg (2017) sin metode. Datamaterialet er hentet fra fire vitenskapelige artikler. Forfatterne har kun brukt kvalitative studier, ettersom oppgavens hensikt og problemstilling kan besvares på best mulig måte ved hjelp av kvalitative data. Resultater - Resultatene fra de utvalgte artiklene viser at sykepleiere opplever usikkerhet og frykt i møte med barn som pårørende. Dette kommer av at de mangler kunnskap, erfaring, tid og utdanning tilknyttet dette temaet. Mulige utfall av dette er manglende relasjon mellom sykepleier og pasientens barn. Foreldre påvirker i stor grad om og hvordan sykepleiere får oppfylt sin plikt om ivaretakelse av deres barn. Nøkkelord: barn som pårørende, ivaretakelse, alvorlig sykdom, involvering