Search

Middle managers play a crucial role in organizations linking exploitation and exploration activities (ambidexterity) by boundary spanning and networking activities. The findings from 24 interviews with middle managers in the automotive industry in Europe show that social networking supports individuals in their ambidextrous behavior. Networks used for exploration activities were more heterogeneous than those used for exploitation. Moreover, their contacts provide five benefits in particular to facilitate ambidexterity and to cope with the challenges of digital transformation: providing information, developing new ideas, power promotion, assessment of work and estimation of feasibility., Journal of Competences, Strategy & Management, Vol. 10 (2019)

Over the past decades, consumer culture has turned the mobile phone into a market place icon. Despite consumers' fondness for the functionalities of these devices, mobile phones come at a considerable social cost, leaving ethical and environmental footprints. This article discusses repair and maintenance practices of smartphones as outcomes of constitutive contexts that ethical brands may provide. The objective is to provide a better explanation for the emergence of such practices around organizations. Social practice theory approaches to consumption often consider teleo-affective structures or engagements to be the key to transform bundles of practices and material arrangements of which the built environment consists. The article traces the affects that branding transports as consumers appropriate their phones e.g. through performances of tinkering and fixing. Inspired by a Consumer Culture Theory reading of social practices this article conceptualizes brands as an organizational vehicle needed to transport affects. Seen as cultural systems, brands carry the potential to leverage affects towards repair and maintenance practices. This investigation focuses on the role that ethical branding can play in the creation of public encounters with concepts, practices and embodiments of sustainability. The findings from a netnography of a brand community highlight how brands persuade consumers to introduce by-standers to repair and maintenance practices of smartphones. This article claims that leveraging consumer engagement through ethical branding is a practical and effective way to promote sustainability. Brand sustainability imperatives translate into cultural conversations and political processes that help to imaginatively examine and re-configure the intersectional challenges of sustainability. In den letzten Jahrzehnten hat die Konsumkultur das Mobiltelefon mit viel symbolischer Bedeutung aufgeladen. Der Nutzen, den diese Geräte stiften ist jedoch mit erheblichen sozialen Kosten verbunden, welche ethische und ökologische Fußabdrücke hinterlassen. Dieser Artikel diskutiert Praktiken der Reparatur und Instandhaltung von Smartphones als Ergebnisse der konstitutiven Kontexte von ethischen Marken. Ziel des Aufsatzes ist es, eine bessere Erklärung für die Entstehung solcher Praktiken rund um Organisationen zu erhalten. In der theoretischen Diskussion der Konsumstudien wird inzwischen häufig Praxistheorie verwendet. Zur Transformation von Bündeln von Praktiken und materieller Anordnungen verwenden Ansätze der Praxistheorie oft teleo-affektive Strukturen oder Engagements. Diese Konstrukte sind auch in der betriebswirtschaftlichen Markenführung bekannt. Dieser Aufsatz zeichnet die Auswirkungen von Markenführung nach, da Marken hier als Vehikel für die Transformation von Konsummustern konzipiert werden. Als kulturelle Systeme betrachtet, tragen Marken ein Potenzial, um Einfluss auf Reparatur- und Wartungspraktiken zu nehmen. Forschungserkenntnisse aus der Netnographie einer Online-Markengemeinschaft zeigen, wie Marken Schaulustige dazu anregen ihren bisherigen Konsum infrage zu stellen. Durch ethisches Branding kann Nachhaltigkeit gefördert werden. Markenführung kann hier Gespräche und politische Prozesse anstoßen, die dazu beitragen, den Herausforderungen eines nachhaltigen Konsums gerecht zu werden.

Temaet for masteroppgaven er innovasjon og bærekraftig utvikling i sjømatnæringen. Målet med studien er å se på implementering og mulighetsområder for bearbeidingsprosessen inn mot et grønt skifte. Tematikken vil bli belyst gjennom selskapet SalMar InnovaNor. SalMar InnovaNor er et slakteri- og bearbeidingsanlegg på Senja som driver med bearbeiding av laks, og er et av de største selskapene innenfor havbruksnæringen (SalMar, u.å.-d). Det vi vil sette søkelys på i denne oppgaven er mulighetsområdene til en bærekraftig utvikling i lys av innovasjonsendringer i selskapet og de prosessene som blir gjennomført. Masteroppgavens problemstilling er som følgende: Hvordan kan innovasjon i bearbeiding av laks bidra til det grønne skifte innenfor sjømatnæringen? - En casestudie av SalMar InnovaNor. Problemstillingen er utviklet for å være en del av målsetningen om å bidra til å oppnå 2030-agendaen med tilhørende bærekraftmål (Wilkinson, 2022). Gjennom innovasjonsendringer i bearbeidingsavdelingen legges det vekt på den triple bunnlinjen: økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Det grønne skifte bidrar til betydelig mindre negativ konsekvens på miljø og klima, hvor innovasjon, teknologiutvikling og næringslivet er viktige faktorer for å oppnå skiftet (Klima- og miljødepartementet, 2021). Tveiterås mfl. (2022) legger frem at sjømatindustrien har gode forutsetninger for å lede an det grønne skifte ved å sette høye standarder for bærekraftig matproduksjon, hvor bærekraftig matproduksjon omfatter den triple bunnlinjen. Thormodsdottir (2020) retter fokuset mot ny teknologi, mer miljørettet fangst- og oppdrettsløsninger, prosessering, elektrifisering av produksjon og produktutvikling, og Tveiterås mfl. (2022) legger til at det også må stilles mer krav til kompetanse. Oppgaven redegjør for relevante innovasjonskonsepter og bærekraftig utvikling som kan benyttes som strategier for SalMar InnovaNor. Oppgavens funn har vist at det er behov for innovasjoner for å lykkes med et grønt skifte. For å oppnå 2030-agendaen må veksten og utviklingen som blir tatt i bruk i bearbeidingsprosessen være bærekraftig, og utfordringer som dukker opp må løses med mer kunnskap og teknologi. Dette vil kunne øke bearbeidingsprosessen i Norge, som vi føre til verdiskapning og sysselsetting. For å besvare problemstillingen har vi gjennomført litteraturundersøkelser. I tillegg har det blitt gjennomført en kvalitativ forskingsmetode i form av semi-strukturert intervju med casebedrift SalMar InnovaNor og relevante leverandører, BAADER og Marel. Intervjuet har blitt transkribert og videre kodet, for å hente ut det viktigste innenfor hvert intervju. Analysen i oppgaven er delt inn i to deler. Første del er intervjuanalysen hvor intervjuene blir analysert. I andre del analyseres intervjuanalysen opp mot det teoretiske rammeverket.