Search

Indledning: Flere turister kommer til Norge for at opleve flot natur. Dette giver et øget pres på naturen og der er et stigende behov for vedligeholdes, tilrettelæggelse og restaurering på flere naturattraktioner. Nogle steder overskrider udgifterne de midler der er til rådighed. Dette studie har til hensigt at kortlægge betalingsvillighed hos turisterne og estimere denne værdi for at vurdere muligheden for en afgift til brug og værn. I tillæg søger studiet at finde svar på hvilke faktorer som har indflydelse på betalingsvilligheden, og hvilke formål der har betydning for betalingsvilligheden. Metode: Igennem metoden betinget værdiansættelse (contingent valuation method) blev der stillet spørgsmål til betalingsvilligheden for en afgift til brug og værn ved et hypotetisk beskrevet turistmål lignende Trolltunga. Dobbelt bundet dikotome valg er estimeret både ikke parametrisk og parametrisk. Sociodemografiske data samt holdninger relateret til miljøet og vandring indgik i undersøgelsen. Ydermere er der anvendt eksplorativ faktoranalyse og konfirmatorisk faktoranalyse. Herefter parallelanalyse. Formålet var at afdække hvilke formål og ønsker en afgift evt. kan bruges til som har indflydelse på betalingsvilligheden. Operationaliserede dummyvariabler samt faktorer fra faktoranalysen er analyseret i statistisk R. Resultater: Betalingsvilligheden blev i gennemsnit 13,60 € pr. pers. per dag i dette studie. Totaludgifter i forbindelse med turen og personlig indkomst er positivt signifikante. Alder har også positiv signifikant indflydelse på betalingsvilligheden. Medlemskab af en vandreforening/fjeldvandring/ har signifikant negativ indflydelse på betalingsvilligheden. Fra faktoranalysen er faktoren ”security” den mest positivt signifikante variabel der indgår i beregningen. Den dækker elementer som sikkerhedspatruljer, nødhytter og nødhjælpsservice. Konklusion: Studiet finder en betalingsvillighed hos turisterne samt flere faktorer der påvirker villigheden til at betale. Det ville være interessant og lave en pilottest på en frivillig betalingsløsning på Trolltunga og lignende destinationer. Der er brug for lignende forskning på området for at have studier at sammenligne med i forkant af kundskabsbaserede forvaltningsmæssige tiltag ved implementering af en obligatorisk afgift for brug og værn af norske ikoniske tur mål. Background: Every year tourists arrive in Norway in the search of wild and beautiful nature. This increases the pressure on the already strained nature, and the result is an ever-increasing need for organization, maintenance and restauration. Some places the maintenance costs are higher than the funds available. The aim of this study is to map the willingness to pay amongst the tourists and estimate the value in order to assess the possibility of introducing a fee for those who visit the tourist attractions. Another aim is to investigate which factors influence the willingness to pay, and which purposes of the fee that matters for the willingness to pay. Method: Through contingent valuation method questions were asked regarding the willingness to pay for a fee for the use and maintenance at a hypothetical tourist attraction similar to Trolltunga. Double bounded dichotomous choice is estimated both parametric and non-parametric. The sociodemographic data along with one’s attitude towards environment and hiking were included in the survey. An exploratory factor analysis and a confirmatory factor analysis were employed. After this a parallel analysis were done. The goal was to reveal which purposes of the fee that would influence the willingness to pay. Operationalized dummy variables and factors from the factor analysis have been statistically analysed in R. Results: The mean willingness to pay were estimated to 13.60 € per person per day. The total expenditure for the trip, personal income and age were all positive significant factors when regarding willingness to pay. Those who were members of a hiking organization were less willing to pay. The factor analysis revealed that “security” were the most positive significant variable in the calculations. This variable includes safety patrols, emergency shelters and rescue services. Conclusion: This study finds that there is a willingness to pay amongst tourists and that several factors influence this willingness to pay. It would be interesting to do a pilot-test with a voluntary fee at Trolltunga and similar locations. More studies are needed at locations that differ from the hypothetical scenario presented in this study. M-REIS

Det har kommet veldig mange flere turister til Norge de senere årene, noe mange destinasjoner har merket godt. Reiselivsutvikling har alltid effekter for det lokalsamfunnet det foregår i, både positive og negative effekter. Dette mastergradsarbeidet har som mål å belyse hvordan Odda har blitt påvirket av turisme sosialt, miljømessig og økonomisk. Kobro et al. (2013) har skrevet om turismeutvikling og hvilke effekter det kan ha for lokalsamfunn, og oppgaven støtter seg mye på dette arbeidet. I Odda har det kommet mange flere turister de senere årene for å oppleve den spektakulære utsikten og turen opp til Trolltunga. Her har også turismen ført med seg positive og negative effekter. Oppgaven bruker intervju og lokaløkonomisk analyse som metoder og undersøker hvordan turismen har påvirket Odda sosialt, miljømessig og økonomisk. Resultatene fra intervjuene viser at det generelt er en veldig positiv holdning til turistene i Odda. Det påpekes at det er fint med mer liv i sentrum og at bedriftene går bedre på grunn av turismen. I tillegg er det naturområder som har blitt mer tilgjengelige etter økningen i turister. De negative effektene fra reiselivet dreier seg hovedsakelig om områdene rundt Trolltunga og omhandler forsøpling og avføring langs stien. I tillegg dras det frem effekter i sentrum som villcamping, og konsekvensene av det. Den tydeligste positive effekten informantene beskriver er at Odda har fått en bedre selvfølelse, eller syn på seg selv etter økningen i antall turister. Dette innebærer at Oddingen har større tro på hjemstedet sitt, det oppfattes som vakrere og et mer attraktivt sted å være. Den lokaløkonomiske analysen baserer seg på anerkjente metoder for å beregne lokaløkonomiske virkninger og effekter. Analysen baseres på forbrukstall som Petter Dybedal (2016) har regnet ut for Hol kommune i 2014. Tallene antas å være sammenliknbare med forbrukstallene som er reelle for Odda. I den økonomiske analysen bekreftes oppfatningen om at det går bra økonomisk for bedriftene i Odda. Verdiskapningen per år fra reiselivsnæringen i Odda har økt med hele 23 millioner kroner fra 2012 til 2017. Den økte verdiskapningen bidrar til investering i infrastruktur og styrker oppfatningen om at samfunnet har fått en bedret selvfølelse. Det er en oppfatning om at den økte turismen har medført flere positive enn negative effekter for lokalsamfunnet Odda. Allikevel ser man at det eksisterer utfordringer knyttet til bruk av naturområder, dette er noe planleggere må ta hensyn til for ikke å forringe ressursene reiselivet er bygget på. In recent years there have been coming a lot more tourists to Norway. Tourism development always has effects for the local community in which it takes place, both positive and negative effects. This master's thesis aims to illustrate how Odda has been influenced by tourism socially, environmentally and economically. Kobro et al. (2013) has written about tourism development and what effects it can have on local communities, and this thesis relies a lot on this report. In Odda, there have been much more visitors in recent years that come to experience the spectacular view and hike to Trolltunga. Tourism has brought positive and negative effects to this area. The thesis uses interview and local economic analysis as methods and examines how tourism has influenced Odda socially, environmentally and economically. The results from the interviews show that it is generally a positive attitude towards the tourists in Odda. It is pointed out that it is nice to have more people in the city center and that businesses are managing better because of tourism. In addition, there are natural areas that have become more accessible after the increase in tourists. The negative effects of tourism are mainly around the areas by Trolltunga and relate to littering and stool along the path. In addition, effects in the center of Odda are highlighted as “wild-camping” and the consequences of it. The biggest positive effect is that Odda has gained a better self-esteem, or self-worth after the increase in number of tourists. This means that the locals have more faith in their home, it is perceived as more beautiful and a more attractive place to be. The local economic analysis is based on recognized methods for calculating local economic effects. The analysis is based on consumption figures that Petter Dybedal (2016) has calculated for Hol Municipality in 2014. The figures are assumed to be comparable to the consumption figures that applies for Odda. The economic analysis confirms the perception that it is going well for the companies in Odda. The added value per year from the tourism industry in Odda has increased by a total of NOK 23 million from 2012 to 2017. The increased added value contributes to investment in infrastructure and reinforces the perception that the community has improved self-esteem. There is a perception that the increased tourism has resulted in more positive than negative effects for the local community Odda. Nevertheless, there are challenges associated with the use of natural areas, which are something planners must consider in order not to detract from the resources the tourism is built on. M-REIS

Denne oppgåva tek føre seg å vise korleis Odda i Hardanger blir presentert til norske og internasjonale turistar. Eg går diskursivt til verks for å finne ut kva Odda som blir presentert. Spesielt går eg inn på omgrepa natur, kultur og industri og ser på korleis desse er i samspel i Odda. Odda er ein stad som er definert av dei høge fjella som ligg rundt, samt fjorden som ligg i botn av dalen. Sentrum er prega av industrireisinga på 1900-talet. Det er fleire store fabrikkar og vasskraftverk i Odda og Tyssedal. Nokre av desse er framleis i drift, medan andre er ute av drift og verna som kulturarv. Odda er ein turiststad som definerast av Trolltunga, «utspringet som kjemper mot naturkreftene», ei steintunge som ligg over Ringedalsvantet, opp frå Tyssedal. Det er ein av Noregs største turistattraksjonar, med 100 000 besøkande i 2017. Eg synar korleis Trolltunga er blitt ein så stor attraksjon, og drøfter kvifor det har blitt slik. Eg meiner at Trolltunga er «skapt» gjennom ein effektiv marknadsføringskampanje, samtidig som Odda er eit barn av moderne sosiale medium. På Instagram, Facebook og Tripadvisor spreiast «Trolltungabilete», som i stor grad er like i form og motiv, og når ut til alle verdshjørne. Dette på ein mindre profesjonell måte enn via tradisjonelle kanalar. Trolltunga er eit reisemål som ser meir spektakulært ut på bilete enn når ein står ytst på Tunga. Turisten møter Odda i fleire kanalar, og eg ser på fleire av dei, både korleis staden blir presentert lokalt, men og korleis staden blir presentert på internett og brosjyrar. Hovudfokus har vore på turistbransjen, som inkluderer både museum, kommunen og ulike turistfirma. Eg synar korleis Odda er forma av den enorme populariteten til Trolltunga, og korleis den saman med industri, kultur og andre naturreisemål formar ein mangesidig turiststad.

Trolltunga har på noen få år blitt en verdenskjent naturattraksjon, og i takt med et økende besøkstall har antallet redningsaksjoner på Trolltunga steget de siste årene. Med denne studien har jeg forsøkt å skaffe kunnskap om forutsetningene et utvalg av turister på Trolltunga har for ferdsel i norsk natur. Studien har som formål å generere informasjon om hvilken kunnskap og erfaringer turistene besitter tilknyttet den type ferdsel i naturen som det å besøke noen kjente norske fjellattraksjoner innebærer, herunder hvordan de forstår og opplever risiko relatert til fjellvandring. Brukerkunnskap om turistene som besøker norsk natur er nødvendig for å sikre gode og trygge opplevelser, og bærekraftig forvaltning av natur, reiseliv og friluftsliv. Datamaterialet er samlet inn gjennom dybdeintervjuer (både av enkeltpersoner og grupper), og observasjoner gjennomført på mine turer til og fra Trolltunga. Det teoretiske rammeverket for diskusjonen består av relevante teorier fra ulike fagfelt; Pyles teori ”extinction of experience”, sammenhengen mellom personlig kontakt og erfaring med natur og tilgang på naturområder gjennom oppveksten, og kunnskapen, natursynet og besøksvilligheten man besitter i voksen alder, samt Beedies kropps- og erfaringsbaserte naturkunnskap, representert ved en "alpinisme habitus”. Informantenes risikopersepsjon tilknyttet ferdsel i naturen blir diskutert i lys av de overnevnte psykologiske, sosiale og kulturelle bidragene. Flertallet av informantene beskriver turen til Trolltunga som en av hovedgrunnene for valget av Norge som feriedestinasjon. Informantene representerer store variasjoner i kunnskap og erfaringer ved ferdsel i naturen. Et fåtall av informantene kan vise til erfaringer fra lignende turer, og mange beskriver turen som den lengste og hardeste turen de har tatt del i. Flertallet av informantenes mangel på direkte kontakt og erfaringer med naturen avdekker ulike oppfatninger av hva som er natur og videre hva begrepet turerfaring innebærer, noe som får videre komplikasjoner for hvordan de oppfatter kravene for deltagelse på turen til Trolltunga. Observasjonene mine avdekker til sammenligning også enkelte turisters mangel på kroppslige erfaringer med ferdsel i ulendt terreng, som arter seg for eksempel gjennom dårlig balanse og koordinasjon. Mangelen på kropps- og erfaringsbasert kunnskap med ferdsel i naturen viser seg å fremme færre refleksjoner rundt egen risikopersepsjon i forhold til turen, og mangel på erfaring fra lignende turer vanskeliggjør også informantenes tolkning og forståelse av den informasjonen som gis om utstyr, fysiske krav for at turen skal kunne gjennomføres. Det fremkommer generelt få refleksjoner over risikoaspekter ved ferdsel i naturen, noe som kan forklares ved psykologiske, sosiologiske og kulturelle bidrag til informantenes risikoVIII persepsjon. Oppgaven gir innsikt til videre arbeid med informasjon og forebygging av ulykker på trolltunga og andre attraksjoner i norske fjell som tiltrekker seg mange uerfarne besøkende. Norge som reiselivsdestinasjon behøver kunnskap om tilreisende turisters motiver for naturopplevelser og tilhørende forståelser av risiko. Ved et større fokus på turistenes kroppslige kontakt med natur kan videre forskning bidra med å belyse både psykologiske og sosiale prosesser som angår risikopersepsjonen mellom menneske og natur. In a few years Trolltunga has become a world-renowned natural attraction. As a growing number of visitors, the number of rescue operations on Trolltunga has increased in recent years. This study attempts to generate knowledge about the Trolltunga-tourist’s prerequisites for hiking in Norwegian nature, by focusing on which knowledge and experience the tourists have with hiking in nature, and how they understand and experience the risk associated with mountain hiking. User knowledge about the tourists who visit Norwegian nature is necessary to ensure good experiences, sustainable management of nature, tourism and outdoor life. The data is collected through in-depth semi-structured interviews (15 informants) and observations conducted along my hikes to Trolltunga during the field work. The theoretical framework for the discussion consists of relevant theories from different disciplines; Pyle's theory of "extinction of experience", the connection between personal contact with nature and access to natural areas through the childhood, and the knowledge, perception of nature, and willingness to visit nature areas in adult life, as well as Paul A. Beedie's body and experience-based nature knowledge, represented by a "alpinism Habitus ". The informants' risk perception associated with the trip is discussed in the light of psychological, social and cultural contributions. The majority of the informants describe the trip to Trolltunga as one of the main reasons for visiting Norway. My informants represents large variations according to knowledge and experience with outdoor hiking. Few of the informants can refer to experiences from similar hikes and many describe the hike as the longest and hardest hike they have participated in. The majority of informants' lack of direct contact and experience with nature reveals different perceptions of what nature is and what the term hiking-experience implies, which causes further complications for how they perceive the requirements for participation on the hike to Trolltunga. My observations also reveal a lack of bodily experience with hiking in rough terrain, which came visible through lack of balance and coordination. The lack of bodily and experience-based knowledge with hiking in nature turns out to promote fewer reflections about own risk perception in relation to the hike. The informants had generally few reflections on the risk aspect regarded to hiking in nature, which can also be explained by psychological, sociological and cultural contributions to the informants' risk perception. This assignment provides insight into further work with the information and further prevention of accidents at Trolltunga and other attractions in Norwegian mountains that attract many inexperienced visitors. As a tourism destination Norway need knowledge about the tourists' motives for nature experiences and accompanying perceptions of risk. By focusing on the physical contact with nature, further research may help to illuminate both psychological and social processes that concern the risk reception between man and nature. Reisemål Hardanger Fjord AS M-REIS

Trolltunga er et viktig trekkplaster for turistnæringen Odda kommune, og det er derfor fordelaktig at aksjonen blir bevart for fremtidige besøk. For å gjøre dette er det nødvendig med enkelte endringer i terrenget ettersom den voldsomme økningen i antall besøk har ført til en utsatt natur. Kulturforskjeller og uvitenhet har også ført til at mange trenger hjelp med å fullføre hele turen, og Odda Røde Kors er overarbeidet i høysesongen. I den forbindelse har jeg skrevet en oppgave som diskuterer ulike endringer i terrenget og resultatene av dem. Det gjelder endringer som er blitt gjort, og endringer som kan bli en realitet i fremtiden. Ettersom turen baserer seg på vill natur, er det viktig at man beholder det autentiske slik at turistenes opplevelse ikke endres til den grad at turen mister sin grunnverdi. Oppgaven er basert på empiri skaffet gjennom intervju med sentrale aktører knyttet til Trolltunga, samt min egen observasjon og opplevelse av turen. I tillegg er dette en oppgave som er svært dagsaktuell, og det har derfor også vært viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i området gjennom artikler og andre sentrale dokumenter. Analysen og diskusjonen er skrevet med teoretisk grunnlag basert på Lefebvres romlige triade og aktør- nettverks teori. Hovedfunnene i oppgaven viser at informantene ønsker å beholde turens vanskelighetsgrad og stiller seg skeptiske til utbygginger i forbindelse med dette. Det som derimot har større sannsynlighet for å bli en realitet de kommende årene, er en form for et servicesenter. Dette kan bidra til å sikre turistene og på samme tid skåne naturen. Med tanke på bevisstgjøring og regulering av området arbeider sentrale aktører stadig med å se på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Master's thesis in International Hospitality Management Trolltunga; one of Norway’s iconic tourist attractions, has experienced an exponential increase in visitation from only a few, to thousands of visitors. Famous for its viewpoint cliff, reaching the cliff, however, is coupled to a total nine-hour hiking journey. It has been argued a person depicted on the edge of a dangerous cliff confronted with his mortality, is not regarded unique to our time. Such images do seem to generate a rather strong interest to today’s traveler. Trolltunga not only appeals to experienced hikers but also draws in large groups of “first time” and less experienced visitors. Tourist attractions as Trolltunga are of key importance to tourist destinations as they attract high tourist flows. Sustaining positive experiences at such sites and developing a better understanding of the tourist experience is imperative for destinations. This study has aimed to develop a better understanding by means of exploring the tourist experience at Trolltunga. From a dynamic perspective, the visual experience by means of sightseeing and the physical experience of hiking have been analyzed. This paper presents unique insights of 139 tourists’ experiences and viewpoints. On-site data sources include in-person interviews, observations, and photographic collections. Results have shown hiking was mainly experienced negative in terms of challenging and too long with feelings of fear and frustration. Sightseeing however, was experienced as sublime. This paper argues it is not the physical, but the visual as the central and positive aspect of the experience, and main driver of visitation. Results of this study agree with previous works in the literature, arguing for the “centrality of the visual” in tourism. This paper provides practical managerial implications based on study results and discussions.