Search

Rapporten gir en oversikt over forskning på lokal mat utført ved SIFO siden 2005 ved ”Consumers conceptions of local food”, et prosjekt støttet av den franske-norske stiftelsen. Målet er å oppfatte hva ulike aktører i verdikjeden forstår med lokal mat. Vi baserer oss på både kvalitativt og kvantitativt materiale. Det kvalitative materiale er intervjuer med både konsumenter og aktører i verdikjeden, mens det kvantitative baseres på en forbrukersurvey TNS Gallup har utført på vegne av SIFO. Resultatet viser til en tredelt inndeling av mat fra et lokalt området; ”lokal mat”, ”lokalisert mat” og ”terroir mat”. Med ”lokal mat” menes her produkter som kommer fra et bestemt geografisk område i nærheten av der man bor. ”Lokalisert mat” er produkter som på et eller annet vis (oppskrift, omdømme, tradisjon) har en kulturell forankring i et bestemt geografisk sone, og som er kjent ut over sitt opprinnelige område. Med ”terroir-mat” (opprinnelig et fransk uttrykk) menes summen av det komplekse samspillet mellom menneskelige faktorer (teknikk, tradisjon, kunnskap, kollektive praksiser mv), selve matproduksjonen og det miljøet (for eksempel jordsmonn) produksjonen skjer i. Generelt synes forbrukerne at smak, ferskhet og pris er de viktigste faktorer ved kjøp av noen utvalgte matvaregrupper. Merkeordninger og transportavstand, som er begreper knyttet til lokal mat, er mindre viktige. På den annen side er tradisjon, smak og lokal oppskrift de oppfatningene forbrukere flest assosierer med lokal mat. Videre oppfatter den jevne forbruker ikke lokal mat som spesiell. Dette gjenspeiles også i handlemønsteret: Lokal mat kjøpes i vanlige dagligvarebutikker og kjøpet er lite planlagt. Generelt viser bybefolkningen i Norge mer erfaring og større interesse for lokal mat enn folk på landsbygda. Fra intervjuene utført på steder spesielt knyttet til lokal mat oppfattes maten som en del av identiteten det må vernes om. Tilknyttede prosjekter Consumer Conceptions of Local Food

Bondens marked i Norge blir i denne rapporten evaluert etter fire år som en ny og alternativ markedskanal. Bondens marked i Norge blir i denne rapporten evaluert etter fire år som en ny og alternativ markedskanal. Som konsept skaper ’farmers’ markets’ (FM) en ny arena for direktesalg og kommunikasjon mellom forbrukere og produsenter. Forbrukernes holdninger og opplevelse analyseres basert på intervjuer med kunder (N=539) i fem utvalgte markeder. Utvalgte spørsmål sammenlignes med resultater fra tilsvarende undersøkelse i 2003. To fokusgrupper rekruttert i Oslo utdyper kundenes motivasjon, opplevelse og hvordan BM påvirker holdninger og handleatferd. Vi har også intervjuet 13 markedsledere om deres rolle som tilretteleggere av markedene både for kunder og produsenter. Intervjuer med fem aktører som representerer både store dagligvarekjeder og mindre nisjebutikker, gir et bilde av hvordan BM oppleves av og står i forhold til andre aktører i matmarkedet. Tilknyttede prosjekter Evaluering av Bondens marked 2006 Bondens marked: ringvirkninger og innovasjonspotensiale

Denne rapporten tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg “ting” av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en “fair-trade” butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer” er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i rapporten er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer”. Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom ”handel” og ”u-hjelp”. Jeg belyser strategier og praksiser for å skille handelen fra u- hjelp. Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; “ting”, som flyter mellom “Nord” og “Sør”, belyser jeg hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv. Rapporten er basert på min hovedoppgave, som igjen er basert på feltarbeid i Bangladesh og Norge. Lill i intervju med Coop Treffpunkt

Denne oppgaven tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg "ting" av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en "fair-trade" butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom "gaver" og "varer" er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i oppgaven er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom "gaver" og "varer". Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom "handel" og "u-hjelp". Jeg belyser strategier og praksiser for å distingvere handelen fra u- hjelp. Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; "ting", som flyter mellom "Nord" og "Sør", er målet med oppgaven å belyse hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv.

Denne rapporten tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg “ting” av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en “fair-trade” butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer” er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i rapporten er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer”. Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom ”handel” og ”u-hjelp”. Jeg belyser strategier og praksiser for å skille handelen fra u- hjelp. Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; “ting”, som flyter mellom “Nord” og “Sør”, belyser jeg hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv. Rapporten er basert på min hovedoppgave, som igjen er basert på feltarbeid i Bangladesh og Norge. Lill i intervju med Coop Treffpunkt

Denne rapporten tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg “ting” av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en “fair-trade” butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer” er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i rapporten er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer”. Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom ”handel” og ”u-hjelp”. Jeg belyser strategier og praksiser for å skille handelen fra u- hjelp. Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; “ting”, som flyter mellom “Nord” og “Sør”, belyser jeg hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv. Rapporten er basert på min hovedoppgave, som igjen er basert på feltarbeid i Bangladesh og Norge. Lill i intervju med Coop Treffpunkt

Denne rapporten tar utgangspunkt i en konkret handelsbevegelse mellom et selskap i Sør - Asia og et selskap i Norden, og er i så måte en studie av globalisering i det 21. århundre. I nettopp denne handelsbevegelsen følger jeg “ting” av tråd og vevet stoff, inspirert av Arjun Appadurai og Igor Kopytoffs biografiske tilnærming til ting. Tingene jeg følger designes i Norge, produseres i Bangladesh, for så å reise til Norge med mål om å selges som spesielle varer i en “fair-trade” butikk, og velges av kunder som varer de kan gi videre som gaver eller beholde selv. Målet for handelen er å hjelpe mennesker i sør gjennom å drive rettferdig handel. Intensjonen utfordres av vestlige forståelser av handel og marked, der distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer” er sentral. Relevante teoretiske perspektiver i rapporten er først og fremst økonomisk antropologi med fokus på forståelser av distinksjonen mellom ”gaver” og ”varer”. Det dualistiske skillet kan overføres til et normativt og ideelt skille mellom ”handel” og ”u-hjelp”. Jeg belyser strategier og praksiser for å skille handelen fra u- hjelp. Gjennom å se på bevegelser av ideer, forestillinger, penger og materielle objekter; “ting”, som flyter mellom “Nord” og “Sør”, belyser jeg hvordan de to kontekstene står i forhold til hverandre, påvirker hverandre og forstår hverandre og seg selv. Rapporten er basert på min hovedoppgave, som igjen er basert på feltarbeid i Bangladesh og Norge. Lill i intervju med Coop Treffpunkt