Search

Prosjektleder Trine Dale Noen ganger forårsaker oppblomstringer av alger og maneter skadelig for akvakulturvirksomhet og forårsaker fiskedød og redusert fiskevelferd. Et ferskt eksempel er oppblomstringen av Chrysochromulia leadbeateri i 2019 som forårsaket massiv fiskedød og store tap for de oppdretterne som ble berørt. Det er en bekymring for at havbruksnæringen vil oppleve økte problemer med skadelige alger og maneter i fremtiden grunnet klimaendringer. Et steg på veien mot et system som kan bidra til å forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter er å sammenstille eksisterende kunnskap, både den som finnes i forsknings- og teknologimiljøene og den som næringen selv besitter. I dette prosjektet har vi samlet vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om hvordan skader grunnet alger og maneter kan forebygges og håndteres, og laget en prototype på et brukervennlig verktøy som tilgjengeliggjør dette kunnskapsgrunnlaget. Vi har innhentet erfaringsbasert kunnskap gjennom dybdeintervjuer med oppdrettere og fiskehelsepersonell fra Norge, Chile, Canada og UK. Her rapporteres resultatene fra disse intervjuene herunder respondentenes beskrivelser av hvordan episoder med skadelige alge og manetoppblomstringer arter seg, deres erfaringer med ulike avbøtende tiltak og hvordan disse har virket, tanker omkring hvordan man kan bygge beredskap for fremtiden. FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering

The ecosystems with their relationships between fish species and stocks, have been established by evolution for millions of years, but during the last 50 years, the ecosystems in the North Sea and along the Norwegian coast have been changed fundamentally by fisheries. The North Sea mackerel stock has been depleted and its feeding grounds have been invaded by the Western mackerel which spawns west of Ireland. This stock is now very rich in numbers and occupies the North Sea, the Norwegian Sea and the western Barents Sea. If the trend continues, mackerel may outcompete many of the other fish stocks in the area. Traditionally and until the beginning of the 1970s, there was a large stock of sandeel spawning in the North Sea and on the Norwegian coast. Sandeel juveniles was an important food source for a wide range of species, including sea mammals and birds. The fact that this stock has also been overfished, may explain many changes observed in the ecosystem on the west coast of Norway, for example a large reduction in the populations of sea birds. There are several instances where ecosystems shift to sustain jellyfish blooms in response to depletion of forage fish stocks. This was registered in Namibia in the 1990’s, where the pilchard stock was decimated and the biomass of jellyfish soon became overwhelming. On the west-coast of Norway, there are now frequent blooms of jellyfish, yet another indication that a controlling factor is missing in the system, in this case sandeel, which is a key species in the transfer of nutrients from zooplankton to higher trophic levels in the area. In this paper, I give a description of the situation and some suggested measures that should be taken in fisheries management.

Disclaimer: This article was prepared by Johannes Hamre in his personal capacity. The opinions expressed in this article are the author's own and do not reflect the views of the Institute of Marine Research The ecosystems with their relationships between fish species and stocks, have been established by evolution for millions of years, but only during the last 50 years, the ecosystems in the North Sea and along the Norwegian coast have been changed fundamentally by fisheries. The North Sea mackerel stock has been depleted and its feeding grounds have been taken over by the Western mackerel which spawns west of Ireland. This stock is now very rich in numbers and distributes into the North sea, the Norwegian sea and the western Barents Sea. If the stock of Western mackerel is allowed to grow further it may outcompete many of the other fish stocks in the area. 50 years ago there was a large stock of sandeel, which spawned in the North Sea and on the Norwegian coast. Sandeel juveniles was an important food source for a wide range of species, including sea mammals and birds. The fact that this stock has also been overfished, may explain many of the changes seen in the ecosystem on the west coast of Norway, for example a large reduction in the populations of sea birds. There are indications that ecosystems shift to sustain jellyfish blooms in response to depletion of forage fish stocks. This was registered in Namibia in the 1990’s, where the pilchard stock was decimated and the biomass of jellyfish was overwhelming. On the west-coast of Norway, there are now frequent blooms of jellyfish, yet another indication that sandeel, a key species in the transfer of nutrients from zooplankton to higher trophic levels in the area, has been depleted. In this paper, I give a description of the situation and some suggested measures that should be taken in fisheries management.

Variations in heterotrophic dinoflagellate populations at a station in the inner Oslofjord, Norway, were studied by sampling at ca 4 d intervals. Cells were concentrated from 1 l samples by filtration before being counted in an inverted microscope. Additional data include autotrophic carbon biomass estimates based on microscopy of the phytoplankton, chlorophyll a (chl a) concentrations, and hydrography. A modest (2 to 4 µg chl a l-1) diatom bloom in September was followed by a large (up to 128 µg chl a l-1) dinoflagellate bloom in October, dominated by Ceratium furca. Altogether 25 thecate heterotrophic dinoflagellate species were recorded in this study. Their total biomass at all times was 2000 cells l-1. P. pyriforme, P. brevipes, P. curtipes, and Oblea rotunda showed more modest increases, while no significant response was seen in any of the other 20 heterotrophic dinoflagellates. In incubated plankton samples, we recorded 81 instances of P. steinii feeding on C. furca or on other dinoflagellates. Our study confirms previous laboratory findings suggesting that P. steinii belongs to the limited selection of Protoperidinium species capable of exploiting dinoflagellate prey in the natural environment.

Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2012 med vekt på 2012, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR

Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2011 med vekt på 2011, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR

Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2010 med vekt på 2010, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Oppegård kommune. Vann, avløp, renovasjon

Oppegård Kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR

Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2008 med vekt 2008, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjon, virksomhet VAR

Årsliste 2008 Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2007 med vekt 2007, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Oppegård kommune. Vann, avløp og renovasjonsvirksomhet. VAR

Contributors: Einar Dahl

Årsliste 2007 Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2006 med vekt 2006, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn. Oppegård kommune

Årsliste 2007 Vannområdeutvalget Morsa fikk i 2006 økonomisk støtte fra MD/SFT til å gjennomføre utredninger i Vansjø i 2006. Denne delrapporten omhandler kartleggingen av vannkvaliteten. Overvåkingen pågikk i perioden fra begynnelsen av mai til den 9.oktober 2006. Resultatene viser at mens vannkvaliteten i Storefjorden har blitt bedre de siste 5 årene, er en tilsvarende utvikling ikke synlig i Vanemfjorden. Det ble i Vanemfjorden påvist svært store mengder med blågrønnalger også i 2006. I Storefjorden ble det påvist små mengder med algegiften microcystin men det ble ikke påvist microcystin i rentvannet fra Vansjø vannverk. I Vanemfjorden ble det påvist en konsentrasjon av microcystin opp mot grensen for badevannskvalitet (på 10 ug/l). NIVA anbefalte i denne situasjonen de lokale helsemyndighetene å fraråde befolkningen å bade i denne delen av Vansjø. Merk: Feil L.nr i rapporten riktig er OR-5334 Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Moss kommune

Contributors: Einar Dahl

Årsliste 2006 Denne rapporten presenterer detaljerte data fra undersøkelser i Gjersjøen og Kolbotnvannet med bekker i perioden 1972-2005 med vekt 2005, i form av figurer, tabeller, litteratur og vedlegg som ikke er tatt med i sammendragsrapporten med samme navn, . Oppegård kommune

The presentation shows observations, satellite images and model results describing the growth and spreading of Chattonella sp. flagellates in the Skagerrak and the Kattegat. Chattonella sp. is a harmful alga that may cause fish kills due to damage of the gills. Calm weather, stable water column stratification, and low turbulence may facilitate the onset of a Chattonella bloom. Results from the three-dimensional hydrodynamical model HIROMB (High Resolution Operational Model for the Baltic Sea) are used as forcing of a transport model that computes vertical and horizontal transports of chemical and biological compounds. A modified version of the Swedish Coastal and Ocean Biogeochemical model (SCOBI) is used to describe the temporal evolution of the phytoplankton spring blooms in the year 2001 when Chattonella was abundant and 2002 when only small amounts of Chattonella were observed. A comparison with satellite images and cell counts indicates that the model captures the main transport patterns of phytoplankton in the surface layers of the offshore areas. The Chattonella bloom of the model starts in the quite shallow parts of the western Kattegat and in the stratified coastal areas of the northern Skagerrak. The coastal waters near the river Göta Älv of Sweden also indicate a tendency of an increased occurrence of Chattonella. Chattonella is observed in the model during both years but the occurrence of Chattonella is more significant in the year 2001 than in 2002. Keywords: Algal blooms; Chattonella sp.; Diatoms; HAB; Marine ecology; Modelling; North Sea; Skagerrak; Kattegat

Årsliste 2006 På oppdrag for Moss kommune har Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i samarbeid med Jordforsk, Hydrologisk avdeling ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Glommen og Laagen Brukseierforening (GLB) gjennomført undersøkelser for å vurdere om en endret manøvrering kan bedre vannkvaliteten i vestre og nedre Vansjø sommerstid. Uttapping av vann ble utført i periodene 19. – 23. juli og 6. – 10. september. Resultatene viste en bedring i mengden suspendert tørrstoff, totalfosfor og klorofyll A i Mosseelvas sund og viker under tapping, samtidig som det grønne algelaget i overflaten ble merkbart redusert. I Vanemfjorden kunne det ikke påvises verken generell økning eller minkning av næringsstoff. Innholdet av klorofyll a minket noe i Mosselva og ved Årvoll, mens det økte ved Dillingen, disse endringene var imidlertid ikke større enn øvrige variasjoner i konsentrasjon gjennom sommeren. Vannføringsmålinger viser at vannstrømmen under begge forsøk hovedsakelig gikk øst og nord for Dillingøy. Grunnvannsundersøkelser viser at kvaliteten på vannsig fra strandnære områder til innsjøen under uttapping forverres dersom det har kommet store nedbørmengder på forhånd. Resultatene ble presentert på et møte med kommuner og brukere 14. desember 2005. Resultatene danner utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av forsøkene i 2006. Moss kommune

Årsliste 2005 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Hydrologisk avdeling ved Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), Jordforsk og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Universitetet i Oslo (LFI) har gjennomført en teoretisk utredning om muligheten av å endre manøvreringsreglementet for Vansjø og hvilke virkninger dette kan ha for vannkvalitet, fisk og jordbruk. Det er også skissert et praktisk program for uttesting av konsekvenser av ulike manøvreringsregimer. De foreslåtte endringene i manøvreringsreglementet omfatter høyere vannstand om våren med påfølgende mulighet for økt uttapping og bevegelse i vannmassene om sommeren. Det kan ikke fastslås at et slikt endret manøvreringsreglement vil gi en varig forbedring av vannkvaliteten i innsjøen, men det er mulig at uttappinger om sommeren kan gi kortvarige bedringer av vannkvaliteten, og særlig da i strekningen fra Vanemfjorden og ned til Moss. Imidlertid er det en fare for at vannkvaliteten også kan bli forverret i perioden etter en uttapping, bl.a. ved ny oppblomstring av alger. Moss kommune Morsaprosjektet

Contributors: Bjørn Ådlandsvik, Mette Eknes, Morten D. Skogen, Einar A. S. Svendsen

Årsliste 2004 NIVA har siden 60-tallet gjennomført overvåkingsprogram både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til i dag, med hovedfokus på tilstanden i 2003. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen i 2003 er i samme størrelsesområde som for 2002. Det er fortsatt Dalsbekken, Greverudbekken og Tussebekken som bidrar mest til fosfortilførslene til Gjersjøen. Nitrogentilførslene til Gjersjøen fra tilløpsbekkene i 2003 var de høyeste målte siden 1992. De største bidragene kom fra hhv. Fåleslora, Dalsbekken og Tussebekken. Gjersjøen hadde en økning i middelkonsentrasjon for klorofyll og total-nitrogen i 0-10 meters sjiktet fra 2002 til 2003. Tilstandsklassen mhp. klorofyll er endret fra tilstandsklasse II "God" til klasse III "Mindre god" Det er fortsatt svært høye konsentrasjoner av både fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Samtlige bekker ligger nå i tilstandsklasse V "Meget dårlig" for alle tre variable. Alle tre bekkene i egnethetsklasse 4 - "ikke egnet" - til bading og rekreasjon. I Kolbotnvannet er næringssaltkonsentrasjonen lite endret fra undersøkelsen i 2002, men det har vært en viss reduksjon i siktedyp samt en nedgang i nitrogeninnhold fra 2002 til 2003. Oksygenforholdene i Kolbotnvannet var dårlige i 2003, med tilnærmet oksygensvinn fra 8-10 meters dyp og ned til bunnen gjennom hele sommersesongen. Vi anbefaler derfor å gjenoppta nitratdoseringen og lufting ved innsjøens dypeste punkt ved hjelp av boblegardin. Dette er nødvendig for å motvirke de negative effektene ved oksygensvinn, med påfølgende utlekking av fosfor til vannmassene. Oppegård kommune

Contributor: Einar Dahl

Årsliste 2003 NIVA har siden 60-tallet gjennomført overvåkingsprogram både i Gjersjøen og Kolbotnvannet med tilløpsbekker for Oppegård kommune. De lange tidsseriene har gjort det mulig å følge utviklingen i vannforekomstene, foreslå tiltak og fange opp effektene av disse tiltakene. Foreliggende rapport viser utviklingen fra 1972 og fram til i dag, med hovedfokus på tilstanden i 2002. De beregnede tilførslene av fosfor til Gjersjøen var noe redusert i 2002, i forhold til 2001. Gjersjøen hadde gjennomgående en liten bedring i vannkvalitet for de viktigste nøkkelvariablene (Total-fosfor, total-nitrogen, klorofyll og siktedyp) fra 2001 til 2002. Tilstandsklassen mhp. klorofyll ble endret fra tilstandsklasse III "Mindre god" til klasse II "God". Tilstandsklassen for fosfor og siktedyp var klasse III "Mindre God", for nitrogen klasse V "Meget Dårlig" i 2002. Det ble ikke påvist innhold av pesticider ved inntaksdypet til vannverket i Gjersjøen. Det var fortsatt svært høye konsentrasjoner av både fosfor, nitrogen og tarmbakterier i de tre viktigste tilførselsbekkene til Kolbotnvannet. Det var en markert nedgang i biomasse av cyanobakterier i 0-4 meters sjiktet i Kolbotnvannet i 2002, sammenlignet med tidligere år. Tilstandsklassen for fosfor, klorofyll og nitrogen var klasse IV "Dårlig" for Kolbotnvannet i 2002. Siktedypet ble klassifisert til tilstandsklasse III "Mindre god". Det ble ikke påvist innhold av pesticider ved hovedstasjonen over dypeste punktet i Kolbotnvannet. Oppgård kommune

Contributors: Lars-Johan Naustvoll, Einar Dahl

Contributor: Einar Dahl

Årsliste 2002 De siste 30 årene er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre vannkvaliteten i Gjersjøen. Nordre Follo Renseanlegg ble satt i drift i 1971 for å redusere tilførslene av urenset husholdningskloakk til innsjøen. Senere er avløpsnettet satt i stadig bedre stand. Flere faktorer sammen underbygger en totalt sett positiv utviklingen i Gjersjøen, fra starten på måleprogrammet tidlig på 70-tallet og fram til i dag. 70-tallet og fram til i dag. Etter en lang positiv utvikling, ser vi likevel en tendens til en gradvis reduksjon av vannkvaliteten i Gjersjøen. Endringene er små, men flere variabler peker i samme retning konsentrasjonen av total-fosfor har gradvis økt siden 1995, oksygenkonsentrasjonen på 30 meter dyp viser en synkende tendens i samme periode, og en høy andel av blågrønnalger i planteplanktonet for år 2001 er påfallende. blågrønnalger i planteplanktonet for år 2001 er påfallende. Vannkvaliteten i Gjersjøen med hensyn på klorofyll, fosfor og siktedyp klassifiseres, etter SFTs vannkvalitetskriterier, som "mindre god" i 2001. vannkvalitetskriterier, som "mindre god" i 2001. Det anbefales å fortsette den årlige overvåking av fosfor- og nitrogentilførselen fra de viktigste bekkene og av vannkvaliteten i Gjersjøen, samt å gjøre en mer inngående vurdering av belastningen fra de ulike aktiviteter i nedbørfeltet. Uten dette kontinuerlige programmet vil det være vanskelig å skille en langsom utvikling (positiv eller negativ) i innsjøen og i tilførslene, fra naturlige år-til-år variasjoner. Oppegård kommune

Årsliste 2002 I overkant av 400 innsjøer er med i den landsomfattende trofiundersøkelsen av norske innsjøer, som ble startet i 1988. I sommersesongen 2001 var 12 sjøer med i undersøkelsen. Av disse var det ca. 1/3 som hadde endret tilstandsklassifisering for fosfor og klorofyll gjennom prosjektperioden. Mange sjøer ligger i grenseområdet mellom to tilstandsklasser, og evt. små endringer i konsentrasjoner kan derfor gi et relativt kraftig utslag i form av endring av tilstandsklasse. Kun i to av sjøene fra årets undersøkelse kan det spores en trend (Ulvenvannet i Akershus og Østensjøvannet i Oslo), med en positiv utvikling i vannkvalitet for begge sjøene. For Østensjøvannet er imidlertid den økologiske tilstanden meget labil, da vasspest dekket 40% av bunnarealene i innsjøen i 2001. Dette understreker verdien av lange dataserier og flere biologiske parametre som grunnlag for å vurdere utviklingen over tid (reg Vanndirektivet). Pr. i dag finnes ingen samlet oversikt over tiltak som er gjort i innsjøene i Regional Eutrofi-programmet. Det er derfor liten mulighet til å vurdere årsaker til eventuelle endringer eller mangel på endringer i tilstanden til hver enkelt sjø. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Primary production and uptake rates of ammonium, nitrate and silicic acid were mea- sured during the 1996 spring bloom in the Oslofjord, southern Norway, using isotope methodology ( 14 C, 15 N and 32 Si). Chlorophyll a (chl a) standing stock peaked at 38 mg chl a m -3 . Diatoms, especially Thalassiosira nordenskioeldii, dominated the plankton community. The diatom bloom followed a sigmoid growth pattern until it abruptly declined. Both nitrate and silicic acid were depleted from the surface layer during the bloom. Nitrate was the major nitrogen-source for phytoplankton growth, the f-ratio was >0.9 until the bloom declined. Virtually all the silicic acid was converted into diatom frus- tules (biogenic silica), and silicon controlled the primary production during the bloom.

Contributor: Einar Dahl

Årsliste 2001 Vannkvaliteten i Kolbotnvannet er fortsatt dårlig når en sammenlikner med innsjøens opprinnelige, upåvirkede vannkvalitet og med andre innsjøer i regionen. Vannkvaliteten er også "Dårlig" ifølge det offisielle vurderingssystemet for vannkvalitet i Norge. Dette til tross for betydelig reduksjon i tilførslene av urenset avløpsvann fra bebyggelsen i nedbørfeltet. Fosforkonsentrasjonen i Kolbotnvannet er, til tross for markert lavere verdier enn tidlig på 1980-tallet, fortsatt så høy at en kan vente kraftige oppblomstringer av blågrønnalger, dårlig sikt og høyt oksygenforbruk i dypvannet. Dette gjelder spesielt i somre med lange, sammenhengende perioder med varmt vær. Vi anbefaler en fortsatt dosering av kalksalpeter til dypvannet i innsjøen, for å hindre utlekking av fosfor fra sedimentet under stagnasjonsperiodene. stagnasjonsperiodene. Deler av Kolbotnvannet er "Ikke egnet" til bading ut fra SFTs vurderingssystem. SFTs vurderingssystem. Det ble ikke påvist kvantifiserbare mengder av hverken PCB eller DDE i vannfasen i Kolbotnvannet i år 2000, og kun konsentrasjoner under grenseverdien i drikkevannsforskriftene av petoicider. Dette viser at forurensningene i sedimentene i liten grad lekker ut i vannfasen. Oppegård kommune

Årsliste 2000 De siste 25 årene er vannkvaliteten i Gjersjøen blitt gradvis bedre. Hovedårsaken er at tilførslene av urenset husholdningskloakk ble vesentlig redusert da Nordre Follo Renseanlegg ble satt i drift i 1971. Renseanlegg ble satt i drift i 1971. Vannkvaliteten i Gjersjøen, vurdert samlet ut fra SFTs Vannkvalitetskriterier (revidert system fra 1997), var "meget dårlig" (klasse V) på 1960 og 70-tallet. Fra midten på 1980-tallet og framover er vannkvaliteten gradvis bedret. Resultatene fra målingene i 1999 viser at vannkvaliteten er uendret for alle parametre bortsett fra fosfor, sammenlignet med undersøkelsen i 1997. For fosfor er tilstandsklassen endret fra "god" til "mindre god" i 1999. 1999. Det anbefales å fortsette den årlige overvåking av fosfor- og nitrogentilførselen fra de viktigste bekkene og av vannkvaliteten i Gjersjøen, samt å gjøre en mer inngående vurdering av belastningen fra de ulike aktiviteter i nedbørfeltet. Uten dette kontinuerlige programmet vil det være vanskelig å skille en langsom utvikling (positiv eller negativ) i innsjøen og i tilførslene, fra naturlige år-til-år variasjoner. Oppegård kommune, Kommunalteknisk avdeling

Contributor: Einar Dahl

Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer som har pågått siden 1988 omfatter nå ialt 408 innsjøer. Til analysen i denne rapporten har vi valgt ut de 82 mest eutrofe innsjøene. Disse er fordelt over store deler av landet, men med høyest konsentrasjon i det sentrale Østlands-området, på Jæren. i Trøndelag og langs kysten av Nordland. De fleste ligger lavere enn 100 meter over havnivå. Innsjøareal i utvalget viser en viss overvekt av små innsjøer

Contributor: Einar Dahl

Senhøsten 1991 ble det registrert brun sjø i Sørfjorden, og prøver av vannet viste at årsaken var ekstremt høye konsentrasjoner av den DSP-produserende dinoflagellaten Dinophysis acuta (maks 4,85 millioner celler pr. liter). I 1992 ble det også observert brun sjø pga. masseforekomster av dinoflagellatslektene Dinophysis og Ceratium. De høyeste konsentrasjonene av D. acuta er funnet i indre del av Sørfjorden, men algen er funnet i relativt store mengder helt ut til Varaldsøy. Algen finnes ofte i avgrensede dybdesjikt. Grunnen til de høye konsentrasjonene innerst i Sørfjorden antas å ha sammenheng med adveksjon og at algen aktivt ved svømming forsøker å unngå overflatelaget hvis dette har for lav salinitet. Årsaken til at D. acuta tidlig på 1990-tallet forekom i så uvanlig høyse konsentrasjoner i Sørfjorden, er ikke klarlagt. Algene suksess i fjorden kan ha sammenheng med dens evne til miksotroft levesett. Overvåkning de senere årene (1995-96) har vist at arter innen Dinophysis-slekten fremdeles forkommer i blomstringskonsentrasjoner (>10.000 celler pr. liter) gjennom hele vekstsesongen i indre deler av Sørfjorden. Odda kommune Statens forurensningstilsyn (SFT) Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Vannkvaliteten i Gjersjøen er fortsatt i stabil bedring og en samlet vurdering viser at innsjøen kan plasseres i nest beste tilstandsklasse (klasse II: "God") mhp. fosfor og klorofyll i SFTs reviderte "Klassifisering av vannkvalitet i ferskvann" (SFT-1997). Også andre forhold viser at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg på et tilfredsstillende nivå: konsentrasjonen av oksygen mot slutten av stagnasjonsperioden er tilfredsstillende høy og innslaget av blågrønnalger er ubetydelig. Oppegård kommune

Et større datamateriale samlet inn ved "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" siden 1988 er analysert for å teste om relativ forekomst av blågrønnalger kan nyttes som en biologisk indikator for trofinivå i innsjøer. Faafeng og Severinsen (1994) har tidligere vist at dette kan være tilfellet for et begrenset utvalg av innsjøer, geografisk eller etter innsjøtype. De foreliggende analysene viser maksimal andel av blågrønnalger i en sesong ikke egner seg alene som tilstandsklasse for eutrofiering i innsjøer. Allerede i fosforklasse II (totalP 7-11 µgP/1) vil ofte blågrønnalgene kunne utgjøre en betydelig del av sommerplanktonet, også om en holder utenfor analysen en oligotrof art blågrønnalger: Merismopedia tenuissima. Derimot vil blågrønnalger sjelden dominere ved N/P-forhold (vekt)>100. Denne undersøkelsen bekrefter ikke kurven til Berge (1987) om skillet mellom innsjøer med og uten dominans av blågrønnalger i grunne innsjøer. Dominans av enkeltarter og artskombinasjoner av blågrønnalger kan være aktuelle trofiindikatorer. Ytterligere bearbeiding av dataene vha. multivariat statistikk anbefales. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Contributor: Einar Dahl

Tilførslene av urenset avløpsvann er vesentlig redusert i løpet av de siste 25 årene. Dette er årsaken til at fosforkonsentrasjonen i Kolbotnvannet er redusert fra ca 250 µgP/l tidlig på 70-tallet til 25 µP/l i 1996. Det er likevel lagret så mye fosfor og organisk stoff i innsjøens bunnslam (sediment) at dette bidrar til fortsatt "indre gjødsling" av innsjøen. Forskjellige tiltak som gjennomføres i innsjøen bidrar til gradvis bedring i vannkvaliteten. Innsjøen klassifiseres som "dårlig, tilstandsklasse IV" i SFTs system for vurdering av vannkvalitet (SFT 1992). Dette er nest dårligste klasse. Fosforkonsentrasjonen er fortsatt så høy at en kan vente kraftige oppblomstringer av blågrønnalger, dårlig sikt og høyt oksygenforbruk i dypvannet, spesielt i somre med lange sammenhengende perioder med varmt vær. Tilførsel av oksygen til bunnvannet kombinert med fortsatt tilsats av kalksalpeter er en forutsetning for fortsatt bedring av vannkvaliteten. Innsjøens vannkvalitet er fortsatt uegnet for bading. Tilførslene av fosfor og nitrogen til Kolbotnvannet via Augestadbekken var høye fram til 1983, men ble deretter betydelig redusert. Verdiene er fortsatt relativt lave. Tilførslene via Skredderstubekken har vært relativt lave siden målingene ble påbegynt i 1979. Konsentrasjonen i bekkene indikerer en beskjeden tilførsel av avløpsvann. Innholdet av tungmetaller i bunnslammet (sedimentene) i Gjersjøen er lavt, bortsett fra kadmium. Kilden til Kadmium er ikke kjent men vegtrafikk er en mulighet. Det ble funnet lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter (pah og pcb) i Gjersjøen. Sedimentene i Kolbotnvannet viste betydelig høye verdier av både metaller og organiske miljøgifter enn Gjersjøen. Sedimentene kan karakteriseres som sterkt forurenset av sink, kobber og bly. Situasjonen i sedimentene i Veslebukta var betydelig bedre enn i hovedbassenget. Innholdet av disse stoffene i sedimentet medfører ikke noen praktiske konsekvenser for dagens bruk av vannet. Oppegård kommune

Denne rapporten presenterer langtidsutviklingen i Gjersjøen for perioden 1972 til 1995, samt overvåkings-resultatene fra 1995. Målingene i 1995 bekrefter tendensen til fortsatt bedring i vannkvaliteten, både mht. vannets innhold av fosfor og planteplankton. Tilførslene av fosfor lå i 1995 i nedre område av "betenkelig belastning", og sesongmiddelverdien for fosfor i innsjøen var den laveste registrerte siden måleprogrammet startet i 1969. De fortsatt høye nitrogenkonsentrasjonene i Gjersjøen kan påvirke algesamfunnet gjennom et endret nitrogen: fosfor-forhold, men gir i seg selv ingen praktiske problemer for bruken av vannet. Det registreres fortsatt høye konsentrasjoner av tarmbakterier i stikkprøver fra tilløpsbekkene og i inntaksdypet for Oppegård vannverk. Arbeid med å bevare høy kvalitet på avløpsnettet vil fortsatt være det viktigste tiltaket for å sikre god vannkvalitet i Gjersjøen. Det anbefales å gjøre en grundig vurdering av belastningene fra de ulike aktiviteter i nedbørfeltet, i tillegg til den årlige overvåkingen. Oppegård kommune

Strondafjordens vannkvalitet kan betegnes som lite til moderat forurenset av næringssalter, men situasjonen er fortsatt labil. Dette skyldes bl.a. at i slike klare, store innsjøer som Strondafjorden kan små belastningsøkninger i kombinasjon med "gunstige" metorologiske forhold ofte føre til rask vekst av planktonalger. Dette skjer særlig på forsommeren når eventuelle utslipp fordeles på et relativt lite vannvolum p.g.a. den termiske sjiktningen. Slike algeoppblomstringer kan i enkelte år skape betydelige problemer for mange brukerinteresser selv om algemengdene ellers i vekstsesongen kan være små. 1 1995 var konsentrasjonen av alger lav med unntak av en kort periode med noe større algemengder i første halvdel av juni. Algesamfunnet var i hovedsak dominert av arter og grupper som er vanlige i næringsfattige innsjøer. De observerte konsentrasjonene av planktonalger og næringssalter plassert i SFTs klassifiseringssystem viser at vannkvaliteten i 1995 kan karakteriseres som god til mindre god. Konsentrasjonene av næringssaltene fosfor og nitrogen har ikke endret seg vesentlig i løpet av de siste 12 årene. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen

Contributor: Einar Dahl

The toxic flagellate Prymnesium has bloomed raurrently in the Sandsfjord system since 1989. Obviously the blooms start in the two fjords Hylsfjorden and Lovrafjorden. Toxic water and algal cells are spread out of the Sandsfjord system to adjacent fjords. h l995 the monitoring started in Hylsfjorden and Lovrafjorden in week 23 and lasted throughout week 34. Prymnesium showed up in both fjords in week 29. The bloom developed in the course of week 31 with cell numbers reaching a maximum on 2.0-2.5 mill. cells 1-l, and the bloom culrninated in the course of the next two weeh. Algal cells were detected in adjacent fjords both north and south of the outlet to the Sandsfjord system, indicating that the water was spread in both directions. During Saturday night July 29 and Sunday July 30 mortality of farrned fish occurred. Totally 48 tons large salmon and 35 000 smolt died, estimated to 2.2 million laoner. Toxic flakes of water were observed by means of fish in well boats within the Sandsfjord system and in large areas of the adjacent fjords. The bloom in 1995 was extremely toxic and it seemed to be a weak conelation between cell counts and toxicity. Prymnesiurn is compared to Chrysochromulina polylepis as observed in Ryfylke, 10-100 times more toxic. The toxicity sesdt in mortality of fish at low concentrations of algal cells and with both high and low salinity, and it is obvious that the ichthyotoxic activity depends on factors which are present in the water. It has been shown that the ichthiotoxic activity does vary depending on the water quality, as for instance, pH, salinity, or on what kind of cofactors which are present at the time being. These parameters can either increase or decrease the toxicity. Which cofactors which are active in the Sandsfjord system is not tested for. However, future scientific work should concentrate on mapping possible cofactors in the area. Evaluating this and earlier years blooms we recomrnend for future work; a continuos monitoring of alga in Sandsfjorden and Hylsfjorden, integrated sampling in 0-3 m depth, exposed fish in test cages and/ or fish trags, systematic recording of salinity and temperature, both when water samples are taken and when recording toxic flakes of water, use of stream cross when registrating drift of toxic water flakes, and a post bloom registration of wild fish in the brackish water. NORSK ABSTRAKT:årlig siden 1989 har Prymnesium blomstret i Sandsfjordsystemet. Blomstringen starter i brakkvannslaget inne i Hylsfjorden og Lovrafjorden og vann med alger og gift blir spredd derfra til ytre fjordstrøk. Vannet som spres, viser seg å være svært giftig. I 1995 startet prøvetakingen i Hylsfjorden og Lovrafjorden i uke 23 og varte til og med uke 34. Prymnesium ble påvist i uke 29 i begge fjordene. I løpet av uke 31 utviklet blomstringen seg, og celletallet steg til 2,O -2,5 mill. celler l-' . Blomstringen kulminerte i løpet av de to neste ukene. Prøvetaking for påvisning av algeceller utenfor Sandsfjordsystemet viste spredning både sør og nord for utløpet til Sandsfjorden. Watt til lørdag 29. juli og søndag 30. juli. oppstod det dødelighet av oppdrettsfisk. Totalt døde 48 tonn stor laks og 35 000 smolt, beregnet til en verdi av 2,2 mill. kroner. Giftflak som ble registrert v.h.a. fisk i brønnbåt, ble påvist inne B Sandsfjordsystemet og i store områder i tilgrensende fjorder utenfor Sandsfjordsystemet. Blomstringen i 1995 gav svært giftig vann, og det synes å være liten sammenheng mellom celletall og giftighet. Sammenlignet med Chrysochromulina polylepis er Prymnesium, som vi observerer i Ryfylke, 10-100 ganger giftigere, og fører til fiskedødelighet ved lave cellekonsentrasjoner og ved både lave og høye saltholdigheter. Det er vist at giftigheten av ichthyotoksinet er påvirkes av vannkvaliteten, som f.eks. pH, saltholdighet og ulike kofaktorer (ioner/ molekyler) som binder seg til toksinet. Disse ulike faktorene kan enten øke eller redusere giftigheten. Hvilke kofaktorer som er aktive i Sandsfjordsystemet, er ikke underrsøkt, og en videre forskningsinnsats bør konsentreres om en slik kartlegging. Etter en evaluering av årets og tidligere oppblomstringer anbefaler vi en regelmessig overvåking av alger i Hylsfjorden og Lovrafjorden, integrert prøvetaking fra 0-3 m, utsetting av fisk i testmerder/ ruser, systematisk måling av saltholdighet og temperatur både ved vannprøvetaking og ved registrering av giftflak, bruk av strømkors for registrering av giftflakenes drift og registrering av villfisk i brakkvannslaget etter en blomstring.

Vannkvaliteten i Kolbotnvannet har vært dårlig over flere tiår pga. ukontrollerte utslipp av urenset avløpsvann. Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere tilførslene til innsjøen, og også flere typer restaureringstiltak i selve innsjøen. Selv om tilførslene av fosfor er redusert gradvis siden tidlig på 1970 tallet, har konsentrasjonene vært tilstrekkelig høye til å underholde store algeoppblomstringer helt til de siste årene. Fosforkonsentrasjonen begynner nå å nærme seg et nivå hvor en kan vente synlig bedring i vannkvaliteten. Fortsatt tiltak for å hindre forurensende tilførsler kombinert med igangværende restaureringstiltak anbefales for å oppnå akseptabel vannkvalitet. Tilførslene av fosfor til Gjersjøen var de laveste som er registrert siden måleprogrammet ble startet i 1969. Oppegård kommune

Kvitfors/Tårstadvassdraget ligger i et kalkrikt område og har fra naturens side en frodig vegetasjon av høyere vannplanter. Vassdraget er vernet mot reguleringsinngrep. I nedbørfeltet bor det ca 900 personer og ca 8% av nedbørfeltet er dyrka mark (husdyr). I Evenes kommune er de fleste boliger tilknyttet et kommunalt avløpssystem som leder avløpsvannet til Ofotfjorden. I Skånland kommune benyttes septiktanker med avløp til terreng. Jordbruket er den viktigste forurensningskilde, spesielt i de midtre områder av feltet, og i disse områder er vassdraget betydelig forurenset. Utbedring av gjødsellagrenes og siloenes kapasitet og kvalitet er nødvendig for å forbedre forurensnings- tilstanden i vassdraget. Gjødsling bør ikke forekomme utenom vekstsesongen. I Skånland kommune er tiltak mot kommunalt avløpsvann mest kostnadseffektivt. Avisning av fly på Evenes lufthavn vinterstid, har betydning med hensyn til tilførsel av organisk stoff - det foreligger planer om å avlede disse forurensninger. Eventuelle tilførsler av miljøgifter fra sivile og militære verksteder og andre aktiviteter bør undersøkes. Evenes-Tjeldsund-Skånland miljøvernkontor

Sedimenter (bunnslam) fra 5 innsjøer i de to vassdragene ble undersøkt for å avklare om indre gjødsling bidrar til å opprettholde høy konsentrasjon av næringsstoffer og planteplankton. Kjemiske analyser og utvekslingsforsøk i laboratoriet tyder ikke på at disse prosessene vil forsinke bedringen når belastningen med næringsstoffer gradvis blir redusert pga. forurensingsbegrensende tiltak i nedbørfeltene. Vestvågøy kommune Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen

Østensjøvannet er av stor verdi både som vernet naturområde, rekreasjonsområde og som en viktig del av Oslos grøntstruktur. Innsjøen har gjennom flere tiår vært sterkt belastet med avløpsvann fra den omgivende bebyggelsen. Til tross for betydelig innsats for å utbedre avløpsnettet i innsjøens nedbørfelt, spesielt i siste 5-års periode, viser vannkvaliteten ingen tegn på bedring. Rapporten diskuterer hvordan prosesser i innsjøen bidrar til fortsatt høy konsentrasjon av næringsstoffer og planteplankton. Det foreslås en grundig gjennomgang av disse prosessene som grunnlag for en tiltaksplan for innsjøen. Norsk institutt for vannforskning (NIVA)