Search

Bakgrunn: Målet for denne forskningsstudien er å samle innspill til vilkår for ombruk av byggematerialer i Norge og de statlige føringene for dette. Vi har spurt om hvordan entrepriseformer, lovendringer, veiledning for offentlige anskaffelser, marked og økonomiske støtteordninger påvirker ombruk av byggematerialer. Metode: Medlemmer i et nettverk for læring av ombruk av byggematerialer er intervjuet i tre gruppeintervjuer. Nettverket besto av ni firmaer med to deltakere fra hvert firma. De fleste av medlemmene var fra rådgiverfirmaer, to fra et produksjonsfirma og to fra kommune. Gruppeintervjuene ga tilgang til åpne refleksjoner om de føringene for ombruk som er til stede i samfunnet nå. Resultatene kan dermed bidra til en bedre forståelse av hvordan disse føringene blir forstått og oppfattet av aktører i byggebransjen, som er særlig interessert i ombruk. Hovedresultater fra gruppeintervjuene: • Deltakerne mener at samspillsentrepriser, eller entrepriseformer med elementer av samspillsentreprise i seg, gir et godt grunnlag for ombruk i byggeprosjekter. • Krav om ombrukskartlegging er positivt mottatt, men for å unngå at ombruks-rapportene blir liggende ulest, bør det stilles krav til at de publiseres og gjøres søkbare på nett. • Deltakerne ønsker at myndighetene stiller krav til faktisk ombruk, ikke bare til kartlegging. • Ombruk bør fremmes, ikke bare med regelverk, men med ulike typer insitamenter. Deltakerne foreslår for eksempel raskere og rimeligere byggesaksbehandling. • Deltakerne er fornøyde med endringene i byggevareforskriften (DOK) som medfører at bruker/kjøper har ansvar for å dokumentere kvaliteten på brukte byggevarer, istedenfor at selger har dette ansvaret. • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har laget en veileder for offentlige anskaffelser av bærekraftige bygg. Veilederen blir sett på som en viktig støtte for offentlige byggeieres miljøambisjoner. Store bykommuner har ofte egne konkurrerende veiledere, men DFØs veileder vil kunne bety mye for offentlige anskaffelser i mindre kommuner. • Deltakerne ønsker økt samarbeid mellom bestillere og utførere for å få til mer ombruk. Dialogkonferanser i forkant av bestillinger kan være en måte å få til dette, men intervjuene viste at dialogkonferanser var ukjent for mange av deltakerne. • Deltakerne ønsker seg en felles digital portal for ombruksvarer slik at man kan søke opp ombruksvarer på tvers av flere nettsider og tilbydere. En slik portal bør også tilgjengeliggjøre rapporter om ombrukskartlegging og opprette en database over donorbygg og mulige lagringssteder. • Deltakerne foreslår at byggevarehus som i dag selger nye byggevarer, også kan selge brukte. Det kan føre til at markedet for nye byggevarer vil avta noe, og markedet for dokumentasjon og vedlikehold av brukte byggematerialer vil øke. Da ville det også bli mer lagringsplass for brukte byggevarer. • Deltakerne er positive til støtteordningene som Enova har innført for ombruk. De er likevel bekymret for at man i for stor grad støtter planlegging og mulighetsstudier, mens det som trengs mest, er støtte til kostnader til faktisk ombruk. De foreslår at støttebeløp kan være basert på differansen mellom utgifter til nye materialer og utgifter som knyttes til ombruksvarer, der ombruk koster mer enn nye materialer. Konklusjon: Gruppeintervjuene viser en engasjert og motivert gruppe i byggebransjen som ønsker å gå i bresjen for økt ombruk i byggeprosjekter. Gruppas forståelse av vilkår for ombruk er derfor viktig for videre implementering. De mener at det offentliges føringer for ombruk i større grad bør handle om praktisk gjennomføring av ombruk, og i mindre grad om de byråkratiske sidene ved ombruk i byggeprosjekter. Samtidig utviser de forståelse for at føringer og støtte for planlegging og administrasjon av ombruk er et viktig skritt på veien for å få i gang markedet.

I takt med, at der kommer stadig flere nye byggevarer på markedet, er der et stigende behov for en metode til og vejledning i, hvordan byggeriets parter kan dokumentere, at et nyt produkt eller et kendt produkt brugt på en ny måde, opfylder de krav, der er til den løsning, hvori de indgår. I denne rapport undersøges det, hvordan en sådan vejledning for især nye og uprøvede produkter kan udarbejdes. Rapporten er resultatet af et pilotprojekt, hvor formålet var at finde ud af, hvilke krav der bør stilles til en byggevare, og hvordan der kan udarbejdes en vejledning til købere og bestillere af byggevarer (herunder bygherrer, rådgivere og udførende m.fl.). Som illustration for den foreslåede metodik er der anvendt en case, hvor bygningsdelen er en let ydervæg. I casen er der sat fokus på fugtsikkerhed. Analysen peger på, at det vil være muligt at beskrive en systematisk fremgangsmåde, som skitserer de tankebaner, byggeriets parter skal igennem for at kunne opstille krav til dokumentation af en byggevares egenskaber.

Indeklimahåndbogen giver baggrunden for at kunne planlægge og projektere kontorer, skoler, dag- og døgninstitutioner samt boliger med vægt på et godt indeklima. Bogen er et tværfagligt supplement til lære- og håndbøger, der vedrører planlægning, projektering, udførelse og drift af bygninger. Håndbogen henvender sig primært til projekterende arkitekter og ingeniører, udførende, producenter af byggematerialer og installationer samt til bygherrer og driftsansvarlige for større byggerier. The indoor climate guide provides the background for planning and designing of offices, schools, day-care centres, and homes where good indoor climate is important. This guide is an interdisciplinary supplement to textbooks and handbooks on planning, designing, construction and operation of buildings. The guide is directed primarily at practising architects and engineers, contractors, manufacturers of building materials and installations as well as building managers.

Indeklimahåndbogen giver baggrunden for at kunne planlægge og projektere kontorer, skoler, dag- og døgninstitutioner samt boliger med vægt på et godt indeklima. Bogen er et tværfagligt supplement til lære- og håndbøger, der vedrører planlægning, projektering, udførelse og drift af bygninger. Håndbogen henvender sig primært til projekterende arkitekter og ingeniører, udførende, producenter af byggematerialer og installationer samt til bygherrer og driftsansvarlige for større byggerier. The indoor climate guide provides the background for planning and designing of offices, schools, day-care centres, and homes where good indoor climate is important. This guide is an interdisciplinary supplement to textbooks and handbooks on planning, designing, construction and operation of buildings. The guide is directed primarily at practising architects and engineers, contractors, manufacturers of building materials and installations as well as building managers.

Udgivelsesdato: Jan. 1999

I dag er der stor interesse for at få oplysninger om indholdet af kemiske stoffer i produkter. Denne meddelelse angiver forbrug og sammensætning af udvalgte byggevarer, herunder indholdet af uønskede stoffer. Endvidere medtages en oversigt over nuværende miljøordninger for disse byggevarer. Hensigten med meddelelsen er dels at give en status for uønskede stoffer i væsentlige byggevarer og dels at lægge op til en diskussion om, hvorledes oplysninger om kemiske stoffer i byggevarer fremover skal gives. Meddelelsen henvender sig til alle, der direkte eller indirekte beskæftiger sig med miljøkrav til byggevarer i forbindelse med miljøvenligt byggeri.

Indeklimahåndbogen giver baggrunden for at kunne planlægge og projektere kontorer, skoler, dag- og døgninstitutioner samt boliger med vægt på et godt indeklima. Bogen er et tværfagligt supplement til lære- og håndbøger, der vedrører planlægning, projektering, udførelse og drift af bygninger. Håndbogen henvender sig primært til projekterende arkitekter og ingeniører, udførende, producenter af byggematerialer og installationer samt til bygherrer og driftsansvarlige for større byggerier.

Indeklimahåndbogen giver baggrunden for at kunne planlægge og projektere kontorer, skoler, dag- og døgninstitutioner samt boliger med vægt på et godt indeklima. Bogen er et tværfagligt supplement til lære- og håndbøger, der vedrører planlægning, projektering, udførelse og drift af bygninger. Håndbogen henvender sig primært til projekterende arkitekter og ingeniører, udførende, producenter af byggematerialer og installationer samt til bygherrer og driftsansvarlige for større byggerier.

A procedure is developed for assessing the health effects of the emissions from building products. The procedure is based on: • emission rates measured in environment test chambers • a fixed standard room with fixed standard conditions • a maximum acceptable concentration in the indoor air of each of the chemical compounds emitted, Iv a maximum permissible contribution to Iv from building products. The procedure has two elements: evaluation of the emitted compound alone and evaluation of the compound together with other compounds and indoor air factors. The evaluation includes odour and health effects of the compounds. The procedure has been applied to the emission test results for two building products: a rubber floor covering, and a water-borne acrylic watt paint. Maximum acceptable indoor air concentrations are listed fin-selected chemical compounds emitted by these two materials.

I denne rapport beskrives på prototypeniveau en frivillig indeklimamærkningsordning for byggevarer. Ordningen er baseret på bestemmelse af byggevarernes afgasningsprofil, fastlagt ud fra laboratoriemålinger. Ved modelberegning bestemmes dernæst koncentrationsprofilen i et standardrum, og der udføres en sundhedsmæssig vurdering af afgasningen. Derpå bestemmes den indeklimarelevante tidsværdi, der er et mål for hvor lang tid, en given byggevare kan forventes at give indeklimaproblemer. Når den indeklimarelevante tidsværdi opfylder fastlagte krav, kan byggevaren få tildelt indeklimamærket. Målet med indeklimamærkningsordningen er bl.a. at medvirke til, at luftkvaliteten i bygninger forbedres, og at producenter af byggevarer støttes i udviklingen af mere indeklimarigtige produkter.

Denne rapport beskriver laboratorieforsøg med ni byggevarer - tre fugemasser, tre malinger og tre tekstile gulvbelægninger - samt modelberegninger og sundhedsmæssige vurderinger. Resultaterne heraf udgør det faglige og tekniske grundlag for indeklimamærkningsordningen. Formålet har været at undersøge, hvodan byggevarers afgasningsprofil af organiske gasser og dampe kan anvendes til at karakterisere og rangordne byggematerialers indvirken på indeklimaet. I rapporten redegøres for resultaterne af de kemiske og sensoriske analyser og for den sundhedsmæssige vurdering, der anbefales gennemført, så den indeklimarelevante tidsværdi kan bestemmes. Tidsværdien er baseret på indeklimarelevante lugttærskler og kan anvendes til rangfølgeordning af byggevarerne.

Anvisningen giver en samlet oversigt over alle de godkendelses- og kontrolordninger, der er etableret i henhold til bygningsreglementerne, Dansk Ingeniørforenings normer og danske standarder, samt de benyttede mærkninger af byggevarer.