Search

Masteroppgave i kroppsøving, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Formålet med dette masterprosjektet har vært å studere alternative opplæringsarenaer som setter søkelys på natur og friluftsliv for elever som ikke får tilstrekkelig med mestringsopplevelser i skolehverdagen. Det er lite forskning på friluftsliv i alternative opplæringsarenaer, så vi ønsket å høre tanker og erfaringer til lærere som arbeider ved en alternativ opplæringsarena. Studiens problemstilling er: Hvilke tanker og erfaringer har ansatte ved alternative opplæringsarenaer om hvordan friluftsliv bidrar til elevers mestring? For å besvare problemstillingen er det blitt tatt i bruk en narrativ studie. Datamaterialet er basert på fem kvalitative forskningsintervju av ansatte ved alternative opplæringsarenaer, som tar i bruk friluftsliv og natur som ressurs for læring og mestring. Resultatene viser at friluftsliv i alternative opplæringsarenaer kan ha en positiv innvirkning på elevers mestring. Betydningen av gode og trygge relasjoner kommer frem som det sterkeste funnet, og naturen er et egnet miljø for relasjonsbygging og sosial læring. De alternative opplæringsarenaene tar i bruk friluftsliv og natur som et virkemiddel for å gi elevene mestringsopplevelser, og rammefaktorer som lokasjon, tid og utstyr gir de ansatte mulighet til å differensiere og tilpasse opplæringen til elevens individuelle behov. De tradisjonelle skolefagene blir nedprioritert, men kroppsøvingsfaget blir godt ivaretatt gjennom friluftsliv og ulike utendørsaktiviteter, samt et mål om å fremme livslang bevegelsesglede. Opphold i naturen gir elevene et avbrekk fra skolehverdagen, og er med på å bedre elevens fysiske og psykiske helse. Elevgruppen på de alternative opplæringsarenaene har et forsterket behov for et trygt og støttende læringsmiljø, og det er stort fokus på livsmestring og veien videre til eventuell videre skolegang eller arbeidsliv. Oppsummert viser studien at friluftsliv i alternative opplæringsarenaer kan bidra positivt til elevers mestring gjennom naturens store omfang, samt for å bygge relasjoner og gi tilpasset opplæring til en sårbar elevgruppe. Studien viser at elevgruppen har et forsterket behov for å etablere gode og trygge relasjoner før de kan oppnå læring og mestring, og de ansatte må støtte og veilede elevene for å oppnå dette. MGBKØ550

Masteroppgave i kroppsøving, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Elever lærer i mange ulike situasjoner, men i situasjoner hvor de selv opplever behov for utvikling av ferdigheter, holdninger og kunnskaper er de situasjonene de lærer best. Elevvurdering brukes for å fremme læring ved å la elevene ta del i evalueringen av egen læring og utvikling. Det finnes lite forskning som undersøker arbeidet med elevvurdering i kroppsøving på barneskolen. Et fenomen kan utspille seg på forskjellige fra hvordan det ideelt beskrives i lærebøker, til hvordan det faktisk foregår i hverdagen. Hensikten med studien er å skape innsyn i hvordan elevvurdering utspiller seg i en hektisk hverdag, og har resultert i følgende problemstilling: Hvilke tanker og erfaringer har kroppsøvingslærere med elevvurdering på barneskolen? Det er ønskelig at studien skal resultere i en oversikt hvor funnene kan fungere som tips, inspirasjon og diskusjon til hvordan andre studenter og lærere kan arbeide med elevvurdering. Studiens data ble innhentet ved å- benytte kvalitative semistrukturerte forskningsintervju. Utvalget bestod av fire kroppsøvingslærere med utdanning innenfor kroppsøving og- eller idrettsfaget. Resultatet er avdekket gjennom en tematisk analyse, og farget av en sosiokulturell forståelse med en fenomenologisk tilnærming. Det konkluderes med at læreren må kommunisere med elevene, for å forstå, skape og dele kunnskap om hvordan elevene utvikler seg og hvilke behov de har. Kunnskap om den enkeltes forutsetninger er avgjørende i arbeidet med VFL MGBKØ550

Hvidbogen "Hvidbog om rehabilitering" fortæller, hvad definitionen på rehabilitering skal bruges til, og hvorfor den er skrevet om

Kronik i Berlingske 14.07.22, hvor jeg skriver om et nyt forskningsprojekt, jeg er kommet med i (officielt fra 1.8.22). Det undersøger den danske FN-mission på Cypern 1964-1992. Jeg har fokus på veteranernes oplevelser i perioden.

Bakgrunn: For å oppnå god glykemisk kontroll ved diabetes mellitus type 2, krever det at pasienten har interesse for, og opprettholder, god egenomsorg. En faktor for at pasienten klarer dette, er god veiledning og informasjon fra helsepersonell. Vi vil i denne litteraturstudien undersøke hvordan veiledning og undervisning kan fremme egenomsorg. Problemstilling: Hvordan kan undervisning og veiledning fremme egenomsorg hos hjemmeboende eldre med diabetes type 2? Metode: Oppgaven er basert på forsknings- og faglitteratur, samt egne erfaringer fra praksis. Vi har benyttet systematisk litteratursøk som metode for å undersøke hvordan undervisning og veiledning kan føre til bedre egenomsorg. Vi ønsket med denne metoden å samle inn data rundt både pasientenes og helsepersonellets erfaringer og kunnskap rundt sykdommen. Funn: Hovedfunnene er at undervisning og veiledning kan fremme egenomsorg hos hjemmeboende eldre med diabetes mellitus type 2. Dette forutsetter at både sykepleier og pasient får undervisning og veiledning, og at sykepleierne fremmer pasientenes grad av empowerment. I tillegg må sykepleier forholde seg til lovverk som styrer hjemmebaserte tjenester og bruke pårørende som medvirkende i pasientens egenomsorg. Konklusjon: Ved å styrke pasientens empowerment er pasientene mer mottakelige for veiledning og undervisning som videre fremmer egenomsorg. Dette krever at sykepleier har tilstrekkelig kunnskap og nok tid, og ikke-dømmende holdninger. Nøkkelord: Diabetes type 2, kronisk sykdom, hjemmebaserte tjenester, hjemmesykepleien eldre, veiledning, utdanning, pasientopplæringsprogrammer, egenledelse, egenomsorg, sykepleie og kvalitativ forskning.

Formålet med denne masteroppgaven er å gi innblikk i ungdomsskoleelever sin egen opplevelse av motivasjon og mestring i musikkfaget. Videre undersøker den hvilke måter vurdering kan ha en påvirkning på dette, og hvorvidt dette utspiller seg ulikt mellom kjønn. Denne oppgaven er avgrenset til elever på 10. trinn. For å få et helhetlig inntrykk ble det tatt i bruk en kvantitativ forskningsmetode, hvor 119 elever svarte på spørsmål knyttet til deres opplevelse av vurderingssitusjoner, og motivasjon og mestring. Studien viser at majoriteten av elevene trives i musikkfaget, hvor mange også opplever glede og mestring. Når det kommer til vurderingssituasjoner svarer majoriteten av elevene at de hovedsakelig gjør det de skal for å oppnå gode resultater. De aller fleste elevene føler at de får vist hva de kan under vurderingene, men det kommer også frem at mange opplever ubehagelige følelser som følge av stress og nervøsitet på tross av dette. Dette gjelder majoriteten av jentene, men også mange av guttene. Til slutt er det også gjort funn av at det ikke bare er vurderinger som kan påvirke elevenes opplevelse av motivasjon og mestring, men det kan også være andre faktorer som spiller inn på dette. The purpose of this master's thesis is to provide insight into upper secondary school pupils own experience of motivation and mastery in the music subject. Furthermore, it will investigate the impact assessment can have on this, and whether this unfolds differently between the different genders. The study is limited to students in the 10th grade. To get a holistic impression, a quantitative research method was used, where 119 pupils answered questions related to their experience with assessments, and motivation and mastery. The study shows that the majority of the pupils thrive in the music subject, where many also experience joy and mastery. When it comes to assessment situations, most of the pupils answer that they mainly do what they are supposed to, so they can achieve good results. The majority of the pupils feel they manage to show their abilities during assessments, but despite this we can also see that many of them experience unpleasant feelings of stress and nervousness. This applies to the majority of the girls, but also among many of the boys. Finally, it has also been found that it is not only assessments that can affect pupils' experience of motivation and mastery, but there may also be other factors that play a role in this.

Hensikt: Belyse kvinners syn på kroppsendringer etter fjerning av bryster (mastektomi), og hvordan sykepleier kan bidra til mestring av endret kroppsbilde. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bistå kvinner til å mestre kroppsendringer i forbindelse med mastektomi? Metode: Oppgaven bygger på allerede eksisterende litteratur, altså en litteraturstudie. Funn: Etter en mastektomi kan kvinner føle på tap av feminitet, negativt kroppsbilde og identitetsproblematikk. En gruppe kvinner opplevde mastektomien som «no big deal». Betydningen av rekonstruksjon av brystet har ulik betydning. Funnene viser at det er store individuelle forskjeller i opplevelsen av mastektomi og rekonstruksjon. Kvinner som ikke valgte å rekonstruere brystene følte helsepersonell ikke aksepterte deres beslutning. Drøfting/Konklusjon: Opplevelsen av å miste et bryst kan ha en liten eller stor betydning og det er kun pasienten selv som har denne fasiten. For at sykepleier skal bidra til mestring av endret kroppsbilde står informasjon, forberedelse og støtte sentralt. Oppsummert burde sykepleier se kvinnen og kvinnens perspektiv der hun er.

To learn math in a virtual world, a mixed method study with VR glasses simulating everyday mathematics Some students at Sales, Service and Tourism (SSR), a vocational field of study in upper secondary school, experience a lack of motivation and a mastery expectation in mathematics. This can occur due to many things such as previous experiences in the subject, or, in general, that this is a subject they never have mastered, and then they start a vocational education; VG1, where the expectations are that the way of teaching is based on practical methods. The mathematics subject hence often becomes a barrier for this group of students Not passing the subject can be what prevents them from completing their education. Teachers, who teach mathematics in vocational subjects, and especially in SSR, are therefore constantly on the search for methods and tools helping this group of students to gain motivation and mastery expectation in mathematics. Knowledge of tools that can help with this in daily teaching is therefore desirable, and in this master's thesis I have investigated whether VR glasses can be such a tool. The goal is when using VR glasses, students will have positive experiences in mathematics by solving everyday challenges that require skills for mathematics in a virtual world, thus experiencing increased motivation, mastery expectations and learning outcomes. We use VR glasses to simulate situations the students recognize themselves in, where they must use basic mathematics to solve problems in a game-like virtual world. In the thesis, I have based a socio-cultural view of learning, where the VR glasses are mediating artifacts, where the development of knowledge takes place form of reflection with other students, in an associated context. In this master's thesis, I have carried out a method triangulation through a quantitative approach with a quasi-experiment and a qualitative section through a focus group interview. A selection of 35 students in VG1 SSR at an upper secondary school was part of the quasi-experiment. They were divided into 14 students in the experiment group, who were allowed to use VR glasses during the experiment period, and 21 students in the control group, exposed for traditional teaching in the same period. All students in the selection answered both the questionnaire and had a knowledge test both pre and post before the intervention. In addition, five students from the experimental group participated in a focus group interview immediately after the intervention. The quantitative data from the surveys do not provide significant findings demonstrating the effect of the quasi-experiment, but the qualitative findings still indicate that the VR glasses are exciting as a pedagogical tool for creating enthusiasm and interest in the learning process. The use of VR glasses had many positive aspects emerging in the focus group interview, and based on this, several useful aspects emerged, which I recommend for further research in this area. Especially the part with reflection and sharing of experiences, as well as the benefit of being able to try making mistakes on your own, without anyone else seeing what kind of mistakes you made, is useful information from the focus group interview. The students pointed out that this was a good starting point for learning, in addition to VR glasses as fun and thus a motivating form of teaching.

Denne studien tar for seg konkurranse i kroppsøving som tema, med retning mot barneskoler. Jeg har formulert en problemstilling som lyder slik: «Hvordan konkurranse fungerer i kroppsøving på barneskolen og om lærere merker endring hos elever fra kroppsøvingsfaget til andre fag?» For å svare på problemstillingen så har jeg benyttet kvalitative forskningsintervjuer for å innhente data fra fire informanter. Tidligere forskning på temaet forteller at det finnes både positiv og negativ tilnærming til konkurranse i skolesammenheng. Konkurranse kan skape tapere og vinnere, noe som igjen vil spille inn på elevers erfaringer på temaet. Jeg har tatt for meg teori som går på motivasjon, elevers egenskaper som blant annet selvoppfattelse og mestring og læring i lys av konkurransepregede aktiviteter. Studiens teoretiske perspektiv blir sett gjennom selvbestemmelsesteorien til Edward L. Deci og Richard Ryan. Funnene mine vil bli sett på gjennom dette teoretiske perspektivet og funnene mine viser et fokus mot gjennomføring og ikke resultat. Lærere har et viktig ansvar for å tilrettelegge for en sunn konkurranseform hvor det skapes forskjellige vinnere, hvor lærere bør trekke inn ulike variabler for at det ikke alltid blir de samme elevene som vinner. På denne måten så vil elever i større grad få økt motivasjon som så ville kunne være med på å føre til læring for elever. Ved å ha fokus på Fair play, takle resultater og det at en alltid skal gjøre sitt beste er viktige fokusområder. Elever har ulike interesser og styrker. Derfor vil noen elever vise bedre egenskaper i andre fag og det er dermed vanskelig å konkludere noe bestemt om lærere merker endring hos elever fra kroppsøving til andre fag. Konkurranseformen er bra på riktige premisser og det er læreres oppgave å tilpasse undervisning med konkurransepreg slik at det blir brukt riktig. Dette vil jeg ha fokus på når jeg endelig skal jobbe fast som lærer. This study focuses on competition as a theme, related to the earlier years of primary school. I have chosen the following thesis: “How is competition working in Physical Education and are the teachers witnessing any changes for the pupils from P.E to other subjects?” To answer the thesis I have chosen qualitative research interviews from four informants. Earlier research related to the theme tells us that there are both positive and negative approaches to competitions in school. Competition can create losers and winners, which again will be reflected in the pupils`experiences on the subject. I have focused on theory on motivation, pupils`skills in selfevaluation, learning and ability to succeed in light of competitive activities. The theoretical perspective of the study is based on the theories of selfdetermination by Edward L Deci and Richard Ryan. My findings will be analysed through these theoretical perspectives and the findings show a focus towards ability to perform to the best of one`s ability, not on the final result. Teachers have an important responsibility to choose healthy ways of competing where the opportunities to get different winners are present. The teachers should find a variety of activities so that the same pupils don`t win every time. If they succeed in doing this the pupils will strengthen their motivation and their learning process. By focusing on Fair Play, learning how to deal with the results and always encourage to try one`s best, are essential parts of the learning process. The pupils have different abilities and areas of interests. That`s why some pupils will show better strengths in other subjects than P.E, therefore it is difficult to conclude about whether the teachers experience differences from P.E to other subjects. Competitive activities on the right sort of level for the pupils is positive in my findings, and it is essential that the teachers are able to use competitions in their teaching in the best way for the pupils as a group and as individuals. That is what I will be focusing on when I finally get to work as a full-time teacher.

Elever som starter på vg2 yrkesfag i dag, har veldig varierende bakgrunn og ulike læreforutsetninger. Noen har bakgrunn som gjør at dem har lett for å forstå verktøybruk og dermed tar praktisk læring lettere på verkstedet, de har kanskje vært med litt hjemme og skrudd, mens andre har ikke. Både media og teoretikere peker på viktigheten av at eleven får gjøre noe meningsfylt på vg2, og det er noe jeg har arbeidet for i alle år som lærer. Bestreber meg etter at elevene skal få skru på kundebiler og ikke bare modeller. Husker selv når jeg gikk på skolen og lagde sveiseøvelser som bare ble kastet når jeg var ferdig og at man aldri fikk lage et produkt som noen faktisk hadde bestilt. Men selv om elevene får gjøre samme typer jobber som dem gjør ute i YFF og som lærling så ser jeg likevel at flere ikke får seg læreplass og at utover året synker motivasjonen og faren for ikke å få læreplass blir bare større og større. Og denne frustrasjonen har jeg sett komme hos en del elever fordi dem ikke får til selv de enkleste arbeidsoppgaver fordi verktøyforståelsen sitter ikke i henda og føles dermed ikke naturlig for dem. Derfor ville jeg prøve noe så enkelt og kanskje banalt for noen, å prøve ut et undervisningsopplegg som tar sikte på at elevene blir trygge på verktøybruk og verktøyforståelse så tidlig i skoleåret som mulig. Resultatet viste at de elevene som etter hvert fikk verktøyforståelsen i henda fikk også en større faglig forståelse. De skjønte etter hvert en større sammenheng i faget, det som også var meget interessant var at dette også gjaldt i andre fag. Som dere kan lese om i resultat kapitlet så ble det markant forbedring i forståelse også i fellesfag som norsk, kroppsøving og engelsk. For å summere: Økt verktøyforståelse kan virke til å kunne bidra til dybdelæring både i eget fag og på tvers av fag.

Denne oppgaven dreier seg om hvordan økt bruk av hjemmekontor under koronapandemien har påvirket ansattes relasjoner på arbeidsplassen og hvordan motivasjonsklimaet på jobb har blitt påvirket. For å undersøke dette nærmere har jeg brukt teorien om High-Quality Connections og teori om motivasjonsklima som utgangspunkt for å undersøke om det har vært en endring i relasjoner eller klima på arbeidsplassen på grunn av mer hjemmekontorbruk. For å hente data om dette har jeg tatt i bruk semi-strukturerte intervjuer hvor jeg har intervjuet 12 informanter som er rekruttert fra ulike bransjer. Det eneste utvalgskriteriet var at man måtte ha brukt hjemmekontor i økt grad under pandemien sammenliknet med før pandemien. Alle intervjuer ble gjennomført digitalt, og data som har kommet frem av intervjuene viser at det er veldig ulikt hvordan man selv har opplevd det å sitte på hjemmekontor og at man har ulike ønsker for hvordan det blir fremover. Likevel setter samtlige informanter pris på fleksibiliteten hjemmekontor gir, uavhengig av hvilke andre konsekvenser de har kjent på at hjemmekontoret har ført til. I analysen har jeg lagt vekt på de variabler som er sammenfallende i mine to teorier og har sett hvordan hjemmekontor har påvirket disse. De viktigste variablene her er kunnskapsdeling og læring, utvikling, hardførhet, grad av tilkobling, gjensidighet, energi og anerkjennelse. Jeg har også sett om det har vært noen endring i prestasjonsklima. Resultatene fra intervjuene viser at relasjoner som allerede var gode før pandemien har holdt seg like gode, eller i noen tilfeller blitt enda bedre. Relasjoner som var dårlige eller nøytrale i utgangspunktet ser ut til å enten ha holdt seg på stedet hvil eller blitt færre, ettersom man i større grad kun har hatt kontakt med kolleger man samarbeider tett med fra hjemmekontor og i veldig stor grad selv har kunnet bestemme hvem man har kontakt med. Det digitale har vært en omveltning for mange, men i det store og det hele viser studien at overgangen har gått bra for de fleste. Når det kommer til motivasjonsklima ser vi ingen store endringer fra hvilket klima som var gjeldende før pandemien og under pandemien, men noen oppgir at fokuset på læring nå er tilbake til det det var før pandemien. Alle informantene har hovedsakelig et mestringsklima på sitt arbeidssted. Til slutt nevner jeg noen områder jeg mener er interessante å studere videre, blant annet hvordan work-life-balance kan ha endret seg og hvordan man klarer å opprettholde balansen her når jobb er mer tilgjengelig enn før. Jeg nevner også at man bør se nærmere på hvordan man best har møter digitalt og hvordan ulikheter med tanke på personlighetstrekk som ekstrovert-introvert påvirker hvordan vi trives med hjemmekontor.

Formålet med denne studien var å finne en måte man som norsklærer kan gi elevene en skriveopplæring de opplever som meningsfull. Dette for at læreplanen etter de siste endringene i 2020 nå krever at elevene får oppleve det. For å nå målet ble følgende problemstilling brukt: Hvordan kan vi gjøre skriveopplæringen i norskfaget meningsfull for elevene på ungdomstrinnet? En av forskjellene på denne og en svensk studie fra 2021 som forsket på elevenes fortellinger om meningsfull skriving, er at i denne studien ble søkelyset satt på ungdomsskolen – ikke mellomtrinnet. I denne studien ble følgende forskningsspørsmål anvendt: «Hva opplever elevene som meningsfull skriveopplæring?» og «Hvilke skrivedidaktiske implikasjoner har elevenes perspektiv på en optimal meningsfull skriveopplæring?». For å finne svar på hva elevene finner meningsfullt, ble det gjennomført individuelle intervju på et utvalg av seks elever som går siste året på grunnskolen. Utvalget ble i hovedsak valgt ut av deres norsklærer basert på forskjellig(e) kjønn, interesseområder og skriveferdigheter. Det ble deretter foretatt en deskriptiv fenomenologisk analyse av transkripsjonene fra intervjuene. Fra analysen ble det avdekket at elevene knytter meningsfullhet til forskjellige ting. Noen knyttet det for eksempel til mestring og andre til tema de oppfattet som viktige. Funnene i studien viste òg i motsetning til den svenske studien, at det for disse informantene ikke var så vesentlig at de delte tekstene sine med medelever for at skriveoppgaven skulle være meningsfull. Med utgangspunkt i disse funnene ble deretter implikasjoner for en bedre skriveopplæring drøftet i sammenheng med relevant teori. Dette dreier seg i hovedsak om å strukturere skriveopplæringen slik at den ivaretar elevenes psykologiske behov for selvbestemmelse, kompetanseheving og tilhørighet. Det ble deretter demonstrert hvordan dette kan gjøres i et eksempel på et skrivedidaktisk opplegg jeg ville anvendt for å gi disse elevene en meningsfull skriveopplæring. Videre peker studien på at man bør forske på forutsetningene fot at elever som strever med skriving finner skriveopplæringen meningsfull; og når er det meningsfullt å samarbeide om skrivingen og å dele tekster man har skrevet.

Denne masteroppgaven er klausulert, og er IKKE TILGJENGELIG før juli 2023.

I denne litteraturgjennomgangen har vi samlet og oppsummert resultater fra internasjonal forskning i perioden 2010-2020 om opplevd utbytte og/eller effekt av deltakelse i lærings- og mestringstilbud for barn og unge som pårørende. Vi har anvendt «scoping review» (systematisk kunnskapsoppsummering) som metode og har inkludert 19 artikler av 12570 treff i databasene. 11 av artiklene var basert på kvantitativ metode, syv på kvalitativ metode og en på kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode. Resultatene viser at barn og unge som pårørende opplevde utbytte fra deltakelse i lærings- og mestringstilbud, oppsummert i seks hovedtemaer: 1) møtet med andre som har forutsetninger for å forstå, 2) økt kunnskap og informasjon, 3) strategier for mestring, 4) bedret håndtering av angst og depresjon, 5) redusert skyldfølelse, og 6) økt selvinnsikt. This scoping review aims to give a comprehensive and systematic overview of published evaluations and the potential impact of patient education interventions for children or adolescents with parents or siblings who experience long-term conditions or disabilities. We have comprehensively reviewed relevant literature published between 2010 and 2020, focusing on variations in study design, intervention, and participant characteristics. Arksey and O’Malley’s framework (2005) for scoping reviews guided this study. This scoping review identified 12 570 titles and included 19 studies. In total, 998 children and adolescents participated in the interventions. All the interventions were group-based and aimed at increasing participants’ quality of life, self-efficacy, and health literacy. Eleven studies were quantitative, seven were qualitative, and one study had a multi-methods research design. We also have undertaken a thematic analysis to synthesize extracted data and summarized participants’ reported benefits in six themes: 1) mutual understanding and acceptance, 2) improved knowledge and understanding, 3) improved coping strategies, 4) reduced levels of depression and anxiety, 5) reduces levels of guilt, and 6) improved insight.

I den nye fagplanen Kunnskapsløftet 2020 settes det søkelys på elevmedvirkning som nå skal inn i hvert enkelt fag. Formålet med denne masteroppgaven er å utforske om elevmedvirkning og selvbestemmelse i faget kunst og håndverk vil fremme elevenes ideutvikling, motivasjon og mestring. Problemstillingen er: Hvordan erfarer lærere og elever at deltagelse i utvikling og gjennomføring av selvvalgt fordypningsoppgave i kunst og håndverk kan fremme elevenes ideutvikling, motivasjon og mestring? I gjennomføringen av undersøkelsene og innsamling av empiri brukte jeg aksjonsforskning som strategi, og hadde en hermeneutisk tilnærming. Jeg har samlet empiri gjennom observasjon av et tiltak jeg satte i gang i egne klasser, og i tillegg benyttet meg av spørreundersøkelser av elever, intervju av faglærere og elever og ulik litteratur. Innsamlingen av empiri viser et bredt spekter av ulike erfaringer av hvordan elevmedvirkning og selvbestemmelse innvirker på elevers kunst og design prosesser. I drøfting og oppsummering har jeg konkludert med at for mange elever vil selvbestemmelse kunne fremme ideutvikling, motivasjon og mestring. For at dette skal fungere for flest mulig elever er de avhengig av dyktige faglærere som gir dem grundig forberedelse, som tilrettelegger for mestring slik at elever med mestringstro i bagasjen kan jobbe med ideutvikling, innarbeiding av kunst- og håndverksteknikker og utforming av praktiske arbeider. For å beholde mestringsfølelsen gjennom hele prosessen viser undersøkelsene at lærer bør tilrettelegge for mestring underveis og støtte opp om elevens følelse av selvbestemmelse. I mitt praktisk-estetiske arbeid har jeg latt meg inspirere av elevenes prosesser, og jeg har laget skulpturer av elever i ulike situasjoner og med ulike sinnsstemninger som kan oppstå underveis i en kunst og design prosess. I tillegg til å jobbe praktisk fikk jeg også muligheten til å kjenne på egen glede ved selvbestemmelse.

De siste årene har begrepet kreativitet fått større oppmerksomhet i grunnopplæringen i Norge og i mange deler av verden. I tillegg har livsmestring, som inngår i det tverrfaglige temaene, blitt implementert i den nye læreplanen. Masteroppgaven tar derfor sikte på å undersøke kunst- og håndverkslæreres forståelse av kreativitet og hvilken kobling dette kan ha til livsmestring i undervisning. I studien har jeg derfor tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan en undersøkelse av kunst- og håndverkslæreres forståelse av begrepet kreativitet bidra til å belyse potensiale for å arbeide med livsmestring i undervisning? Undersøkelsens empiri bygger på kvalitative semi-strukturerte intervjuer med seks barneskolelærere i kunst- og håndverksfaget. Samt fra åpne observasjoner på et utvalg av tre av informantenes undervisningspraksis. Studien har hovedvekt på intervjuene hvor oppmerksomheten er rettet mot informantenes forståelser av begrepet kreativitet, samt hvordan de mener kreativiteten kan være en døråpner for å jobbe med livsmestring i undervisning. Observasjonene er utført som en supplerende metode for intervju for å oppnå rikere og mer detaljert forståelse med utgangspunkt i intervjuene. Hensikten med masteroppgaven er å få dypere forståelse og innsikt i hvordan kreativitet forstås og anvendes av lærere, og hvilken kobling dette kan ha mot temaet livsmestring. Gjennom observasjon ønsker jeg å se om det informantene gir utrykk for i intervjuene også kommer til syne i deres undervisningspraksis. De tre hovedfunnene i oppgaven handler om lærernes forståelse av begrepet kreativitet, forutsetninger for kreativitet, og koblingen mellom kreativitet og livsmestring. Et av studiens funn bygger på at lærerne opplever kreativitet som et komplekst og vanskelig ord å definere og forstå. Gjennom empiri kom det frem at det er ulike forutsetninger for å utvikle den kreative evnen og at dette er noe læreren burde reflektere over. Videre viste undersøkelsen at kreativitet støtter elevenes egen problemløsningsprosess. Slik innebærer arbeidsmåten potensialer for livsmestring gjennom problemløsning hvor elevene opparbeider evnen til å håndtere motgang og utfordringer. I tillegg viser undersøkelsen at kreativiteten kan lede til en kreativ opplevelse og flow som et rom for frihet og pause fra omverdenen. Ved at elevene får medbestemmelse, valgfrihet og mulighet til å spille på egne interesser kan bevisst arbeid med kreativitet spille en rolle inn mot temaet livsmestring. Mitt praktisk-estetiske arbeid fungerer som en kommentar til studien, der jeg retter oppmerksomhet mot egen kreativ opplevelse og flow gjennom teknikken paint pouring.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Denne masteroppgaven omhandler et av de nye temaene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020,folkehelse og livsmestring, og hvordan musikkterapeuter kan bidra i arbeidet med dette tverrfaglige temaet i grunnskolen. Studien har et kvalitativt design, en hermeneutisk tilnærming og svarer på følgende problemstilling: Kan musikkterapifremme folkehelse og livsmestring hos elever i grunnskolen, og i så fall hvordan? Ogfølgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever et utvalg musikkterapeuter å arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i grunnskolen? ogHvordan beskriver et utvalg musikkterapeuter arbeidet meddet tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i praksis?Problemstillingenbelyses gjennom semistrukturerte intervjuer av fire musikkterapeuter som jobber i grunnskolen. Funnene fra analysen viserat musikkterapeuteneopplever de har mye å bidra medi arbeidet med det tverrfaglige temaet. Musikkterapeutene jobber særlig med å styrke elevenes mestringstro, identitet, kommunikasjonskompetanse og relasjonelle ferdigheter. Funnene blir diskutert i lys av aktuell teori og tidligere forskning.

Denne masteroppgaven omhandler grunnkompetansekandidater og hvordan de blir ivaretatt i videregående skole. Jeg har de siste femten årene jobbet som lærer innenfor tekniske fag i videregående skole, og interessen for elever som trenger ekstra tilrettelegging og oppfølging har alltid vært til stede. Bakgrunnen for valg av tema for denne oppgaven handler om at jeg har erfart at dersom man fanger opp disse elevene tidlig i skoleløpet, vil man lettere kunne legge til rette for at den enkelte skal lykkes på sitt nivå. Man kan da få dem inn i et utdanningsløp hvor de opplever mestring og økt motivasjon. Videre ser jeg det at det er viktig for både det enkelte individ og sett i et samfunnsperspektiv, at ungdom kommer inn i et løp de kan fullføre. Ikke minst er det viktig at man sitter igjen med en kompetanse man kan bruke til noe, og som man kan bygge videre på senere i livet. Jeg fant ut at det er mye forskning på overgangen mellom skole og arbeidsliv når det gjelder denne elevgruppen, men at det ikke er like mye å finne når det kommer til hvordan disse elevene blir ivaretatt mens de er i videregående skole. I oppgaven har jeg benyttet meg av en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt semistrukturerte kvalitative intervjuer, for å finne svar på problemstillingen. Problemstillingen for studiet er: «Hvordan sikrer skolen at elever som går for grunnkompetanse får best mulig oppfølging og læringsutbytte»? Intervjuene er foretatt med lærere og ledere ved fire forskjellige videregående skoler, innenfor ulike fagretninger, i to ulike fylker. Gjennom spørsmålene i intervjuundersøkelsen svarer intervjupersonene på hvordan elever kartlegges og følges opp når man ser at grunnkompetanse er målet. Arbeidet omkring denne elevgruppen krever svært stor grad av samarbeid, og det ble derfor viktig å få innblikk i både lærere og lederes rolle i dette arbeidet. Som teoretisk grunnlag har jeg valgt ut det jeg mener er relevant teori for å besvare den valgte problemstillingen. Fire hovedområder ble naturlig å vektlegge i det teoretiske grunnlaget. Organisasjonsteori og teori omkring tverrfaglig samarbeid er vesentlig i forhold til oppgavens tema. Videre omtales teori om mestring og motivasjon før kapitlet avsluttes med en kort del omkring relevante læringsteorier. Funnene i undersøkelsen peker på at elever som skal gå for grunnkompetanse blir ivaretatt på en god måte og at samarbeidet rundt disse elevene er godt og foregår på en hensiktsmessig måte. Samtidig viser funnene at det er til dels store variasjoner i forhold til hvor mye man benytter grunnkompetanse i ulike fylker, og hvor mye kompetanse ulike personer innad i skolesystemet har omkring dette. Gjennom intervjuene kommer det frem at det er mye av det samme som går igjen i både kartleggingsprosessen og hvordan tilretteleggingen foregår ved de ulike skolene med tanke på det læringsutbyttet man ønsker at den enkelte elev skal sitte igjen med.

Sammendrag Tittel: «Verden står stille» En kvalitativ studie om ungdoms opplevelser av sosial nedstengning under koronapandemien. Veiledere: Sverre Urnes Johnson (hovedveileder) og Ingunn Marie Eriksen (biveileder). Under koronapandemien opplevde ungdom en stor omveltning i hverdagen sin, med hjemmeskole, stengte fritidsaktiviteter og strenge begrensninger på det sosiale livet. Forskning fra tidlig i pandemien har vist at ressurssterke ungdommer opplevde et større fall i livstilfredshet enn andre ungdommer, og foreslår at dette kan forklares av stengte fritidsaktiviteter som bidro til større endringer i hverdagen for denne gruppen. Det er i hovedsak gjennomført kvantitative studier hvordan ungdom opplevde livet under de sosiale nedstengningene. Den overordnede problemstillingen i denne oppgaven er derfor å finne ut «Hvordan har ungdomsjenter med travle liv som vanligvis deltar på organiserte fritidsaktiviteter opplevd de sosiale nedstengningene under koronapandemien?» Forskningsspørsmålene i oppgaven er: 1) Hvordan kan vi forstå de positive og negative utfallene jenter som deltar på organiserte fritidsaktiviteter har opplevd gjennom koronapandemien? 2) Hvordan kan vi forstå mekanismene jentene har tatt i bruk for å håndtere følelsene sine gjennom koronapandemien? Studien har et eksplorerende design med kvalitative, semi-strukturerte intervjuer for å få frem ungdommenes egne erfaringer. Informantene er fem jenter som akkurat er ferdige med 10. klasse i Oslo, og som vanligvis deltar på minst én fritidsaktivitet som har vært stengt under koronapandemien. Intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Oppgaven er en del av prosjektet Ungdom i Endring ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, men det er samlet inn eget datamateriale til denne oppgaven. Informantene beskriver i hovedsak negative utfall i hverdagen sin under nedstengningene, og noen få positive utfall. De mangler motivasjon og er redde for konsekvensene pandemien vil ha for framtiden sin. Informantene forteller om mekanismer de tar i bruk for å håndtere følelsene sine under de sosiale nedstengningene, som bekymring, grubling og å søke emosjonell støtte. De negative utfallene kan forståes som reaksjoner på tap jentene opplevde under pandemien, og tap de fryktet at kunne komme som følge av den. I forsøket på å håndtere utfallene ble flere av informantene fanget i onde sirkler av negative tanker fordi de vanlige mestringsstrategiene deres ikke var tilgjengelige som følge av smitteverntiltak.

Dette masterprosjektet henvender seg i all hovedsak til ansatte ved aktivitetsskolen (AKS), men også lærere og dramapedagoger i grunnskolen samt andre interesserte. I prosjektet ser jeg på muligheten for å utnytte spisetiden som arena for arbeid med drama som metode - et utradisjonelt arbeidsrom med flere muligheter. Studiens hensikt er å tilby AKS-ansatte kunnskap om drama som læringsform som inngang og metode og hjelpe de å arbeide læringsstøttende med sosial kompetansetrening. Studiet jeg har gjennomført er et praktisk-estetisk arbeid under problemstillingen; Hvordan og hvorfor anvende ulike dramapedagogiske metoder under spisetiden i AKS, i arbeidet med å utvikle mentaliseringsevnen hos elever i 1.trinn? Denne problemstillingen jobber opp mot Aktivitetsskolens rammeplan og overordnet del i LK20, der tema livsmestring er en av tre tverrfaglige temaer. Jeg har gjennomført et praksisbasert forskningsarbeid med formålet om å treffe elevene og deres behov i mentaliseringsarbeid, samt utviklet og tilpasset øvelser, innganger og metoder som fenget elevene og som lå tett opp til leken. Leken er aktivitetsskolens ønskede og mest anvendte arbeidsmetode og i denne forskningen fikk jeg bekreftet at drama som læringsform ligger tett dertil. Dette gjør drama til en tilpasset og nyttig metode for læringsstøttende arbeid i AKS. Studiet avdekket og utfordringer og mulige løsninger i rammefaktorene. Empirien er hentet fra hverdagen en AKS-ansatt arbeider under, og læringsstøttende arbeid må ofte vike for praktiske gjøremål. Ansatte i AKS har lite til ingen arbeidstid utenom samværet med elevene. Som er forsøk i å styrke arbeidet i AKS har jeg derfor utviklet et ressurshefte basert på egen forskning. Dette ressursheftet inneholder øvelser og innganger til drama som læringsform, og skal kunne være et tilgjengelig og forståelig tilbud, både for de som kjenner drama som metode samt de som ikke gjør det. Ressursheftet er utformet slik at det er lettlest, ikke krever for mye tid og skal derfor holde en lav terskel for å kunne benyttes. Masterprosjektet består av masteroppgaven basert på feltarbeid og ressursheftet. Dette ressursheftet vil ligge tilgjengelig for alle AKS-ansatte på aktivitetsskolens intranettsider. This masters thesis is directly aimed at the employees in the after school program, known as Aktivitetsskolen, but can also be of interest for teachers and educators in the elementary school and others who may find the topic interesting. In this project I have studied the opportunity to use drama activities and drama as a method for learning during meal time - an untraditional arena, yet filled with opportunities. The purpose of this study is to offer the employees in the after school program knowledge about drama activities, as a ‘way in’ to thematic work and a method for working with social skills. The study is founded on a practical-aesthetic approach, and is formed under the research question: Why and how to utilize different drama pedagogical methods during meal time in the after school program, to develop mentalization skills with students in their first year? This research question works towards the framework of the after school program, as well as the core curriculum in LK20, where life skills is one out of three interdisciplinary topics. I have, through practical-aesthetic research, strategically worked with the aim of finding a good method for the students and their needs in working with mentalization. I have developed activities, thematic entrances and methods that lie close to play and games, and that engages the students. Playfulness, play and games are the preferred methods of learning in the after school program, and through this research it was confirmed that drama as a method lies close to it. This makes drama a suitable and useful method for pedagogical work in the after school program. The study uncovered some challenges and also possible solutions when it came to everyday life. The data is collected from the daily life of an employee at the after school program, where pedagogical work must at times step aside in favor of practical duties. Employees have little to no time to plan activities before their time is spent with the children. As an attempt to enrich the pedagogical work in the after school program, I’ve developed a resource booklet based on the data and research from this master thesis. The resource booklet contains activities, exercises and entrances to the use of drama as a method. The booklet is built as a comprehensible and accessible offer, both for the employees who already are familiar with drama and theater, and the ones who are new to the form and method. The booklet reads in an easy language, and should not be too time consuming considering the employees little time at hand. The goal is that the booklet will be utilized in activities during the meals. This study contains a master thesis and the resource booklet.

© Pauline Book (2022). Avhandlingen undersøker deltakelse i aktiviteter og fagsamtaler i naturfag i språklig heterogene klasser på mellomtrinnet gjennom å belyse deltakelsen til fem flerspråklige elever. Elevene har bakgrunn fra innvandrerfamilier og er i prosess med å lære undervisningsspråket norsk samtidig som de lærer naturfag. Elevenes mulighet til å skape naturfaglig mening i en kontekst som inkluderer språk, hverdagserfaringer og fagkunnskap analyseres og drøftes. Oppmerksomheten rettes mot at mulighet til deltagelse i faglig arbeid blant annet involverer et likeverdperspektiv. Prosjektets overordnede problemstilling er: Hvordan kan klasseromsaktiviteter legge til rette for at flerspråklige elever med innvandrerbakgrunn som lærer norsk og fag parallelt, deltar aktivt i naturfag på mellomtrinnet? For å undersøke det har jeg benyttet en etnografisk tilnærming inspirert av aksjonsforskning. Det ble samlet inn ulike former for elevtekster og gjennomført fagsamtaler med elever i to skoleklasser mellom femte og syvende trinn på barneskolen. Seks fagsamtaler med tilhørende identitetstekster ble samlet inn i hver av de to skoleklassene fordelt på seks besøk i løpet av fem måneder. I tillegg er to forskerinitierte aktiviteter utviklet og gjennomført i samarbeid med en av klassens lærere i forbindelse med klassens utforskende arbeid. Totalt ble datamateriale fra fem fokuselever samlet inn over en periode på ett år. I avhandlingens tre artikler (A1, A2, A3) drøftes elevenes deltakelse i henhold til språklige, faglige og sosiale faktorer som virker inn på deres mulighet til å involvere seg ved å koble egne meningsfulle erfaringer til fagstoff i naturfag. A1 analyserer og drøfter hvordan støttestrukturer integrert i en diktoglossøvelse legger til rette for at elevene deltar i bearbeiding av fagbegreper når de går fra å lytte til en tekst, til å skrive. A2 utforsker hvordan kreativitet kan innlemmes i elevenes faglige bearbeiding av en modell som illustrerer kretsløp i naturen, og A3 analyserer og drøfter elevers utøvelse av aktørskap når de utformer identitetstekster og deltar i fagsamtaler. Funnene illustrerer hvordan støttestrukturer kan legge til rette for elevers deltakelse i faglig samhandling ved bruk av begreper de mestrer (A1), hvordan transformasjoner og narrativer kan bidra til at elever med ulike forutsetninger bearbeider abstrakte naturfaglige prosesser i en konkret modell (A2), samt hvordan elevers mulighet til å utøve aktørskap har sammenheng med sosiale faktorer og hverdagserfaringer når de arbeider med å skape mening om naturfaglige representasjoner (A3). Drøftinger i avhandlingen belyser viktigheten av å iscenesette situasjoner der elever opplever seg selv som faglig kompetente og der deres forskjeller ikke ses som en utfordring, men en ressurs med potensial til å gi elevene opplevelse av mestring og innflytelse. Abstract: The dissertation examines participation in science dialogues and science activities in linguistic diverse classrooms in middle-school by focusing on the participation of five multilingual pupils. The pupils have immigrant background, and they are in process of learning Norwegian and science subjects simultanously. The pupils’ opportunity for meaning-making in a context that includes language, everyday-experiences and academic knowledge is analysed and discussed. Attention is drawn to the fact that equality is important for participation and intertwined with the students’ academic work. The overall research question for this thesis is: How can classroom activities facilitate active participation of multilingual students in process of learning Norwegian as their second language, at intermediate level in science? An ethnographic approach inspired by action research were used when collecting texts and recordings from science dialogues over a one-year period in two school classes, fifth to seventh grade. Several visits were conducted in the classes. Over a period of about five months, identity texts and cogenerative dialogues were collected six times in each class, related to the inquiry-based topic for the class. In addition, two activities were developed and carried out in collaboration with one of the class teachers. The three articles (A1, A2, A3) discuss students participation by drawing attention to linguistic, academic and social factors that affect their ability to get involved, by linking their own meaningful experiences to the subject matter. A1 analyses and discusses how scaffolding integrated in a dictogloss task facilitates the students’ participation in processing concepts when they go from listening to writing. A2 explores how creativity can be integrated into students’ academic processing of a model that illustrates cycles in nature, and A3 analyzes and discusses students' enactment of agency when making identity texts and participating in science dialogues. Findings illustrate how student-participation in academic interaction can be scaffolded by creating situations for the students to use familiar concepts (A1), how transformations and narratives can contribute in processing abstract scientific processes in a specific model in a classroom-context (A2 ), as well as how students' opportunity to enact agency is related to social factors and everyday-experiences in their work to create meaning about scientific representations (A3). The dissertation highlights the importance of creating situations where students can experience themselves as scientifically competent. In teacher education and schools, knowledge and structures are required to enlighten that students' differences are not a challenge, but constitute a resource potentially providing self-efficacy, independency and empowerment.

Bakgrunn: Våkne intensivpasienter er psykisk og fysisk sårbare. Intensivsykepleier har ansvar for å sørge for at psykososiale behov til pasienten blir ivaretatt. Flere publikasjoner belyser negative effekter som et opphold på intensivavdeling kan ha på pasientens psykiske og fysiske tilstand. Det er derimot lite forskning som tar for seg strategier for å gi pasienter en mer positiv opplevelse av intensivbehandling. Hensikt: Denne studien har som hensikt å identifisere og evaluere intervensjoner som kan forbedre intensivpasientens indre styrke, mestringsfølelse og øke viljen til å kjempe i møte med kritisk sykdom. Metode: Anvendt metode er systematisk oversikt over kvalitativ forskning presentert i form av framework-metasyntese. Databasesøk ble gjennomført 23. februar 2021 i følgende databaser: CINAHL, MEDLINE, EMBASE, og PsycINFO. Totalt ble 13 artikler inkludert i analysen. Inkluderte artikler ble kvalitetsvurdert etter Critical Appraisal Skills Programme (CASP) sjekkliste. Funnene er presentert med utgangspunkt i eksisterende rammeverk – «Kontrollmodell for psykologiske reaksjoner i forbindelse med somatisk sykdom» av Odd E.Havik. Troverdighet av hvert funn ble vurdert ved hjelp av Confidence in the Evidence from Reviews of Qualitative Research (GRADE-Cerqual) - tilnærming. Resultater: Mange av syntesens funn var basert på studier fra flere settinger, og de hadde noen metodiske begrensninger. Disse funnene ble vurdert til å være av moderat troverdighet. Noen funn var basert på svært få studier og hadde komplekse metodiske begrensninger. Disse ble vurdert til å ha lav troverdighet. Konklusjon: Pasientempowerment i intensivbehandling stimuleres av nærvær av pårørende, tillitsbaserte relasjoner til helsepersonell, god kommunikasjon, informasjon gitt til pasienten, respekt for individuelle ønsker og behov og ferdigheter som er utviklet av pasienten gjennom fysisk trening og refleksjon. Ikke mindre betydning har det å styrke og stimulere pasientenes indre livsglede og kampvilje. Forebygging av dehumanisering av pasienten er et svært viktig ansvarsområde for intensivsykepleieren. Background: Conscious intensive care patients are mentally and physically vulnerable. The intensive care nurse is responsible for ensuring that patients’ psychosocial needs are taken care of. Several publications shed light on the negative effects that a stay in an intensive care unit can have on a patient's mental and physical condition. However, there is little research that addresses strategies that give patients a more positive experience in intensive care units. Objectives: This review explores which environmental and psychosocial factors promote the empowerment of intensive care patients. Methods: A systematic overview of qualitative research is presented in the form of framework metasynthesis. Database searches were performed on 23 February 2021 in the following databases: CINAHL, MEDLINE, EMBASE, and PsycINFO. A total of 13 articles were included in the analysis. Included articles were assessed according to the Critical Appraisal Skills Program (CASP) checklist. The findings are presented on the basis of an existing framework, the “General model for psychological reactions in somatic disease,” developed by Odd E. Havik. Confidence in each individual finding was assessed using the Confidence in the Evidence from Reviews of Qualitative Research (GRADE-CERQual) approach. Results: Many of the findings are based on studies from several settings, and they have methodological limitations. These findings are considered to be of moderate confidence. Some findings were based on very few studies and had complex methodological limitations. These are considered to be of low confidence. Conclusion: Patients in intensive care are empowered by the presence of relatives, trust-based relationships with health professionals, good communication, information given to them, respect for individual wishes and needs, and skills that have been developed through physical training and reflection. No less relevant are strengthening and stimulating patients' own inherent joy and fighting spirit. Preventing the dehumanization of patients is an important focus area for intensive care nurses.

Bakgrunn og formål: Siden siste halvdel av 1990-tallet har norske spesialstyrker vært gjennom en oppsiktsvekkende ekspansjon og utvikling, mye grunnet deres økte tilstedeværelse og deltakelse i internasjonale operasjoner. Spesialstyrker har et lite teoretisk fundament og det er gjort få vitenskapelige studier både i Norge og på verdensbasis. En av årsakene til dette er at personell og virksomhet ofte ikke er tilgjengelig for offentligheten. Det vi vet er at spesialstyrker har vist sin anvendelighet i moderne komplekse konflikter, så en videre satsning på området er både fornuftig og fremtidsrettet (Hammersmark, 2015, s. 9-11). Jobben som marinejeger innebærer svært uforutsigbare, krevende og komplekse rammer som ofte finner sted langt bak fiendens linjer. Man må kunne håndtere alle slags miljøer på kort varsel, og løse de mest utfordrende operasjoner innen krigføring. Det er en veletablert og akseptert mening om at spesialoperatøren er hjertet i spesialstyrkene, og at individet er viktigere enn materiellet. Denne enigheten om at personellet er i sentrum av enhver spesialstyrke understreker at spesialoperatørenes personlige egenskaper er viktigere enn noe annet. Denne studien hadde derfor som formål å undersøke hvordan norske marinejegere forbereder seg mentalt til oppdrag. Metode: Det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med åtte operative marinejegere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av Braun og Clarke (2006) sine seks tematiske analysefaser, hvor det videre ble utarbeidet tre temaer: (1) «Forberedt på det uforberedte», (2) «Fight the battle, not the plan», og (3) Laget Studiens funn: Funnene viser at det gjøres omfattende forberedelser på flere områder for å sikre at norske marinejegere er mentalt forberedt til oppdrag. Disse forberedelsene inkluderte tekniske, taktiske, fysiske og mentale aspekter. Studiens overordnede funn viser at mentale forberedelser hos norske marinejegere ikke kan isoleres til mentale ferdigheter og teknikker alene, det må ses i en helhetlig sammenheng.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Denne masteroppgaven handler om mestring i eldreomsorgen. Ved å ta utgangspunkt i helsepersonell sine beskrivelser og tolkninger av mestring hos beboere ved en avdeling søker denne oppgaven svar på følgende problemstilling: Hvordan opptrer mestring hos beboere på en sykehjemsavdeling som deltar i musikkaktiviteter? Studien har et kvalitativt design, en hermeneutisk tilnærming, og data er innhentet ved bruk av semistrukturerte forskningsintervju. Forskningsspørsmålene som dannet grunnlag for intervjuguiden, lyder som følger: Hvordan beskriver helsepersonell at mestring opptrer hos beboerne? Hvordan forholder helsepersonell seg til mestringsbegrepet i hverdagen? Hvordan kan bevisstgjøring av hvordan mestring opptrer som følge av deltakelse i musikkaktivitet legge til rette for flere mestringsopplevelser for beboerne? Analysen av datamaterialet resulterte i fem hovedkategorier: 1) Beskrivelser av og refleksjoner rundt mestring, 2) opplevelsen av mestring, 3) identifisering av mestring, 4) forutsetninger for mestring og 5) betydningen av mestring. Funnene blir drøftet i lys av aktuell teori og forskning hentet fra psykologisk, pedagogisk og musikkterapeutisk litteratur.

Bakgrunn: Pedagogikk er en av grunnutdannelsene som kvalifiserer til diakoniutdannelse i Norge. Men hvilken plass har pedagogikken i det diakonale praksisfeltet? Jeg har valgt «menighetsdiakonien som læringsarena for livsmestring» som tema, for å avgrense området noe, men samtidig gi plass til informantenes pedagogiske og diakonifaglige refleksjoner. Problemstilling: «I hvilke sammenhenger blir menighetsdiakonien en læringsarena for livsmestring, og hvordan reflekterer menighetsdiakoner pedagogisk og diakonifaglig rundt dette?». Metode: Metoden for datainnsamling er kvalitative én-til-én-intervjuer med åtte informanter fra tre ulike bispedømmer. Bispedømmene er valgt ut på bakgrunn av et ønske om geografisk, kulturell og ekklesiologisk bredde. Kontakten med informantene ble opprettet ved hjelp av diakonirådgiverne i respektive bispedømmer. Blant informantene er det også utdannelsesmessig bredde, og det er representanter med både helsefaglig, sosialfaglig, praktisk-teologisk og pedagogisk grunnutdannelse som bidrar. Analysemetoden som anvendes i oppgaven er stegvis-deduktiv induktiv metode. Konklusjon: Sammenhenger der menighetsdiakonien, ifølge informantene, blir en læringsarena for livsmestring er (1) trygge fellesskap, (2) samtaler, (3) grupper med et felles fokus og (4) frivillig arbeid. Essensen av de pedagogiske refleksjonene danner et bilde av en pedagogisk praksis der både fellesskapet og individet er i fokus, og der «pedagogens» rolle er å tilrettelegge for læring, blant annet gjennom å få folk til å møtes. I menighetsdiakonien læres livsmestring gjennom dialog, utveksling av erfaringer, å få og å gi støtte, gjennom å høre til i et fellesskap og gjennom å få bidra til fellesskapet ut fra sine forutsetninger. På tross av en tydelig pedagogisk praksis, uttrykker flere av informantene usikkerhet i spørsmål knyttet til pedagogikk, noe som kan tyde på at pedagogisk teori per i dag har en uforholdsmessig liten plass i diakonifaget. De diakonifaglige refleksjonene knyttet til menighetsdiakonien som læringsarena for livsmestring, handler i stor grad om å ha et fellesskap der alle kan bidra, samtidig som det ikke skal være noen prestasjonskrav for å delta. Det skal være et inkluderende fellesskap der alle blir møtt med respekt, der de er velkomne som de er og med de forutsetningene de har. .

Dette er min avsluttende masteroppgaven i idrettsvitenskap, studieretning kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole. Studiens formål er å utvikle kunnskap om, og bedre forståelse omkring gutter og jenters opplevelser og erfaringer knyttet til et likestilt og rettferdig kroppsøvingsfag. Ettersom studien tar utgangspunkt i elevers egne evner til å oppfatte, skape og uttrykke meninger basert på deres sansemessige erfaringer, vil Merleau-Pontys fenomenologiske teori danne masteroppgavens teoretiske rammeverk. Samtidig har temaer som kjønn, selvoppfatning og sosial kompetanse dannet grunnlaget for videre kunnskapsutvikling. Studien er vitenskapsteoretisk forankret i den kvalitative samfunnsvitenskapelige metoden. Utvalget består av sju elever ved videregående skole, og studiens empiri baserer seg på semi-strukturerte intervjuer med utgangspunkt i informantenes persepsjon og levde oppfatning. For å analysere meningsinnholdet i datamaterialet baserte studien seg på en fenomenologisk analyse. Deretter kunne forskeren sammenfatte meningsinnholdet og ved en tverrsnittsbasert inndeling av materiale, utarbeide ulike kategorier for dataen som senere ble diskutert. Studiens funn tyder på at kroppsøvingsfaget er svært populært hos mange elever og harmonerer til deres interesser og behov. Ut i fra elevenes innspill tyder det på at kroppsøvingsfaget bygger oppunder sitt formål om å bidra til en livslang bevegelsesglede (Utdanningsdirektoratet, 2019a), selv om noen elever mener at enkelte aktivitetsformer blir mer prioritert enn andre. Resultatene fra forskningen viser at elevene selv synes at det skapes gjensidige og likeverdige muligheter, men at enkeltes interesser kan nedprioriteres på grunn av lærerens tilstrekkelighet og enkeltindividers verbale og fysiske dominans. Utvalget drøfter også at det kan oppstå et usunt konkurransemiljø i enkelte aktivitetsformer i kroppsøvingsundervisningen. Et konkurransepreget miljø kan virke hemmende for etablering av positive relasjoner og påvirke usikre elevers selvoppfatning i negativ retning. Studiens funn tyder derfor på at faget er rettferdig og likestilt, men at relasjoner påvirker elevers deltakelse og oppfatning av faget.

Rapporten handler om hvordan eldre arbeidstakere over 55 år håndteres i omstillinger. Særlig fokuseres det på rekrutteringspraksis, hvordan arbeidsgivere følger opp kompetansetiltak og utviklingsmuligheter, og ulike sider ved nedbemanning. Rapporten baserer seg litteraturstudier, intervjuer i 21 virksomheter i offentlig og privat sektor, og surveydata som er hentet fra Norsk Seniorpolitisk Barometer (2019, 2020, 2021), survey om ‘affektiv alderisme’ (2020), Medbestemmelsesbarometer (2017 og 2018), og YS Arbeidslivsbarometer (2016 og 2021). Blant viktige funn er at god håndtering av eldre arbeidstakere i omstillinger ser ut til å avhenge av god og bevisst personalledelse, formaliserte rekrutteringsprosesser og systematisk kompetansearbeid som ikke skiller på alder. Blant mer kritiske funn i rapporten er at en del virksomheter som opplever omstillingspress, velger å tilby frivillige sluttordninger på en måte som kan føre til at eldre arbeidstakere opplever press for å gå av tidlig.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i en oppbyggingsfase i etablering av Startkurs. Startkurs er gruppebasert opplæring for personer med diabetes type 2. Hensikten med denne studien er å belyse hvilken betydning kommunale Startkurs kan ha for påvirkning av levevanene hos personer med diabetes type 2. Studien har et kvalitativt design, basert på individuelle dybdeintervju med syv personer med diabetes type 2. En tematisk analyse viser to hovedfunn: 1) kunnskap som veiviser og 2) vaner og repetisjon for å mestre livet med diabetes. Studien tyder på at slike startkurs kan bidra til kunnskap og motivasjon til å endre levevanene og mestre livet med diabetes type 2, men dette er ikke tilstrekkelig til å opprettholde livsstilsendringer over tid. For at livsstilsendringene skal vare, er sosial støtte, repetisjon av tidligere kunnskap og ny kunnskap nødvendig.