Search

För att leva mer hållbart så är cirkulär ekonomi en stor del, ser man till marknaden för second hand så är artiklar gjorda av keramik och glas vanligt förekommande och populariteten ökar. Detta examensarbete fokuserade på artiklar köpta second hand av keramik och glas där de nuvarande gränsvärdena för bly och kadmium jämfördes med discussing starting values (DSV). Arbetet undersökte även riskerna för människan vid användning av second hand artiklar av glas och keramik. Arbetetbaserades på tidigare forskning som gjorts kring artiklar av keramik och glas. Resultatet visar på olika värden för artiklarna och styrker att det finns artiklar på second handmarknaden som kan, vid exponering, påverka människors hälsa negativt. Framför allt så konstaterades det att de nuvarande gränsvärdena inom EU för bly och kadmium i keramiska artiklar är för höga, samt att de föreslagna nya gränsvärdena (DSV) redan överstigs. The circular economy is a big part of sustainable living. It’s not uncommon to see articles made of ceramics and glass in nowadays very popular second-hand markets.This thesis focused on second-hand articles of ceramics and glass, where the current limit values for lead and cadmium were compared with discussing starting values (DSV). This work also examined the risk for humans when using second-hand glass and ceramic items. The work was based on previous research done on ceramic and glass articles. The results show different values for the articles and prove that there are articles on the second-hand market that can, when exposed, have a negative effect on human health. In particular, it was found that the current EU limit values for lead and cadmium in ceramic articles are too high, and that the proposed new limit values (DSV) are already being exceeded.

Detta examensarbete syftade till att ta fram ett underlag för en regional åtgärdsplan avseende dibenso-p-dioxiner och dibensofuraner, gemensamt benämnda som PCDD/F eller dioxiner, i Gävleborgs län. Länet har historiskt varit ett av de mest utsatta områdena i Sverige beträffande dessa föroreningar och höga koncentrationer i bland annat strömming har medfört att denna inte får saluföras i övriga EU. I arbetet har resultaten från den rådande forskningen på området studerats för att få kunskap om nuvarande källor och möjliga förklaringar till de fortsatt förhöjda koncentrationerna av dioxiner. Därefter har data från tidigare undersökningar av dioxinkoncentrationer i Gävleborgs län samlats in, sammanställts och använts för att studera hur koncentrationerna varierar geografiskt inom länet. Principalkomponentanalys (PCA) av specifika dioxinkongeners koncentrationer har sedan använts för att försöka identifiera verksamhetstyper som potentiellt kan ha bidragit till föroreningarna på olika platser - en analys som dock är behäftad med stora osäkerheter. De insamlade provresultaten har även använts för att genom massbalansmodellering undersöka återhämtningen i två känt förorenade fjärdar i länet; Norrsundet och Gårdsfjärden. Utifrån resultaten av ovanstående analyser diskuterades även nyttan av att genomföra eventuella åtgärder för att reducera halterna i kraftigt förorenade områden. Proverna som sammanställts visade klara geografiska skillnader i sedimentkoncentration, och till viss del även i koncentration i muskel från abborre, vilket visar på en stark betydelse av lokala källor i vissa områden. Bland strömmingsproverna kunde inget liknande samband ses. Detta kan förklaras av att det migrerande beteendet hos strömming gör att fisken under sin livstid exponeras för varierande föroreningsnivåer i olika områden, medan abborren är mer stationär även som vuxen. Principalkomponentanalysen gav, för vissa prover, indikationer kring vilken typ av verksamhet som bidragit till de uppmätta koncentrationerna. Dessa resultat är dock mycket osäkra och bör inte på egen hand användas som underlag för att fastställa föroreningskällor. Massbalansmodelleringen visade att PCDD/F-koncentrationen i sediment inte har någon betydelse för koncentrationen i vattenmassan utan att inflödet från omgivande hav dominerar även i avgränsade fjärdar. De modellerade jämviktskoncentrationerna mellan sediment och vattenmassa indikerade även att koncentrationerna i sediment kommer fortsätta överskrida somliga gränsvärden tills koncentrationen i vattenmassan reducerats, vilket även stöds av att dessa gränsvärden överskreds i majoriteten av de sammanställda proverna. Baserat på samtliga ovannämnda resultat drogs slutsatsen att lokala saneringsåtgärder sannolikt inte ger någon effekt på PCDD/F-koncentrationerna i strömming, samt att de inte är tillräckliga för att erhålla sedimentkoncentrationer under samtliga gränsvärden. De kan däremot effektivt minska den exponering som mer stationära organismer som abborre utsätts för i områden med kraftigt förorenade sediment, och kan även ha positiva effekter på förekomsten av andra miljöfarliga ämnen i området. För- och nackdelar måste således övervägas i varje enskilt fall. The aim of this Master’s Thesis was to provide a basis for a regional plan of action regarding dibenzo-p-dioxins and dibenzofurans, commonly referred to as PCDD/F or dioxins, in Gävle-borg County. This region has historically been one of the Swedish areas most affected by these pollutants, and high concentrations in for example Atlantic herring (Clupea harengus) have resulted in restrictions where some fish species cannot be sold in other EU countries. In this work, results of current research on the subject were studied in order to gain knowledge about current sources and possible explanations to the continued high concentrations of dioxins. Thereafter, data from earlier investigations of dioxin levels in Gävleborg County have been gathered, compiled and used to study the regional geographic variation of the concentrations. Principal component analysis (PCA) was then used on the concentrations of specific congeners in an attempt to identify source types that might have contributed to the contamination in various sites; this analysis is however marred by uncertainties. The gathered data have also been used to investigate the recovery in two bays with known contaminations, Norrsundet and Gårdsfjärden, using mass balance modelling. The benefits of implementing measures to reduce the PCDD/F-concentrations in highly polluted areas were then discussed based on the results of the above-mentioned analyses. The measured sediment concentrations, and partly also the concentrations in European perch (Perca fluviatilis), of the compiled samples showed distinct geographic differences, which indicates a strong influence from local sources in some areas. Among the herring samples, no such connection could be seen. This could be explained by the migrating behaviour of adult herring, resulting in an exposure to various levels of contamination in different areas as they migrate, while adult perch has a more stationary behaviour. For some samples, the principal component analysis gave indications on source types that might have contributed to the local contamination levels. These results are however very uncertain and they should not be used as the sole basis when determining emission sources. The mass balance modelling showed that the PCDD/F-concentrations in sediments have no influence on the concentrations in the water body; the inflow from the surrounding sea is predominant also in enclosed bays. The modelled equilibrium concentrations between sediments and water body also indicated that the sediment concentrations will continue to exceed the guideline values until the water concentrations have decreased. This is also supported by the fact that the majority of the samples showed concentrations exceeding these guideline values. Based on all of the abovementioned results it was concluded that local remediation measures would most likely not affect the PCDD/F-concentrations in herring. It was also concluded that such measures would not suffice to obtain sediment concentrations that fall below all guideline values. They can however be used to lessen the exposure that stationary organisms are subjected to in areas with highly contaminated sediments, and can also have positive effects on the levels of other hazardous substances in the area. Thus, the benefits and disadvantages need to be considered in each specific case.

Länsstyrelsen i Gotlands län har genomfört screening av miljögifter. I den här rapporten presenteras resultaten av analyser av 18 substanser/substansgrupper som undersökts år 2006 till augusti 2009. För varje substans presenteras fakta, var proverna har tagits och resultat. Regionala inventeringsrapporter import från MDP 2015-05

Denna uppsats är en kvalitativ studie om hur riskbilden ändras i en övergång från de idag förbjudna bromerade flamskyddsmedlen till andra alternativ med hänsyn till befintlig kunskap och effekter på människa och miljö. Användningen av bromerade flamskyddsmedel BFR har ökat stort sedan 50-talet. Idag uppskattas den totala produktionen till 200 000 ton/år. De fem vanligaste bromerade flamskyddsmedlen och de som främst tas upp i detta arbeta är: Tetrabrombisfenol A (TBBP-A), Penta-, Octa-, och Decabromdifenyleter (PBDE) samt Hexabromcyklodekan (HBCDD). Dessa ämnen finns i många olika varianter där egenskaperna kan variera. Några karaktäristiska egenskaper för dem alla är låg flyktighet, hög löslighet i fett och att de är långlivade. Bromerade flamskyddsmedel används i allt från textilier, byggmaterial till elektriska produkter och i kretskort till datorer. Bromerade flamskyddsmedel kan läcka ut i miljön under hela dess produktionscykel. Varje år frigörs tonvis BFR till den Europeiska miljön. PBDE har påträffats i många djur spridda över stora delar av världen. De negativa egenskaperna anses inte tillräckligt starka för ett EU-förbud av TBBP-A, HBCDD och DecaBDE. På djur har dock effekter som beteendeförändringar på råttor, förändringar i hormonbalans och försämrad inlärningsförmåga upptäckts. Halter av BFR har även funnits i mänsklig bröstmjölk, vilket är en stor riskfaktor då små barn och foster är särskilt utsatta. Utvecklingen av det centrala nervsystemet är till exempel mycket komplex där förändrad hormonbalans kan ha förödande konsekvenser. De fem Svenska myndigheter som har kontaktas anser alla att användningen av bromerade flamskyddsmedel är problematiskt men för att minska den risken krävs främst åtgärder på EU nivå. De olika verkens uppdrag har varierande inriktningar men ska samtliga antigen arbeta för ökad säkerhet, ökad information eller för en hållbar samhällsutveckling – något som försvåras av det faktum att användningen av BFR medför en rad osäkerheter. Det finns många faktorer som kan verka för en ökad, respektive en minskad användning av BFR. Lagar och förordningar såsom REACH och RoHS direktivet kan verka hämmande på användningen samtidigt som starka brandskyddskrav och lobbying kan göra att marknaden istället växer. Det finns alternativ till bromerade flamskyddsmedel både tekniska lösningar där säkerheten finns i produktens utformning men även nya tekniker att flamskydda plaster. Slutsatsen är att; risken minskar i och med förbud som förbjuder likartade ämnen, dock inte tillräckligt snabbt. Kunskapsnivån stiger när det gäller befintliga ämnen men när det gäller bromerade alternativ så finns det fortfarande för lite kunskap. This paper is a qualitative study about the changing image of risk when the use of brominated flame retardants BFR goes from prohibited ones, to alternative flame retardants, with the account of existing knowledge and the effects on humans and the environment. The use of brominated flame retardants has been going through a large increase since the 1950s. Today the global production estimates 200 000 ton each year. The five most common BFR and those the focus lay on in this paper are: Tetrabromobisphenol A TBBP-A, Penta-, Octa- and Decabromodiphenylether (PBDE) and Hexabromocyclododecane HBCDD. These substances are all exist in many different variants where the properties could vary. Some characteristic properties for all of them are low general volatility but high solubility in fat and that they are persistent. BFR are used in many different areas like textiles, building material, electrical products and in printed circuit cards for computers. BFR can leak out during the products whole life-cycle. Each year, tonnes of BFR release to the European environment. PBDE have been discovered in animals, scattered over big parts of the world. The evidence of the negative effects is not considered to be strong enough for a full ban of TPPP-A, HBCDD or DecaBDE in the European Union. However effects like impairing learning functions, changes in the spontaneous behaviour and different hormone levels have been detected in tests on laboratory animals. Levels of BFR have also been found in human breast milk. This is a big risk factor because small children and embryos are particularly sensitive. The neurological development is for example very complex and a changing hormone level could have devastating consequences. All the five Swedish authorities that have been contacted in this paper consider the usage of brominated flame retardants as a problem and have the opinion that the solution lay in measures in a European Union level. The agencies have different commissions but all of them work, either for an increased security and information level, or for a sustainable society development. The fact that the use of BFR involves many insecurities, make their tasks even more difficult to reach. Different circumstances can lead to either an increase or a decrease usage of BFR. Legislation and directives can inhibit the use of BFR whereas lobbying and fire safety demands could have the opposite effect. Alternative fire retardants have been developed; both technical solutions where the safety lay in the design of the product but also new way of protect plastics from fires. The conclusion is; the risk will decrease if legislation prohibits a whole group of chemicals, but not fast enough. The level of knowledge about the existing chemicals is rising but the knowledge about the brominated options is still to low.

Denna uppsats är en kvalitativ studie om hur riskbilden ändras i en övergång från de idag förbjudna bromerade flamskyddsmedlen till andra alternativ med hänsyn till befintlig kunskap och effekter på människa och miljö. Användningen av bromerade flamskyddsmedel BFR har ökat stort sedan 50-talet. Idag uppskattas den totala produktionen till 200 000 ton/år. De fem vanligaste bromerade flamskyddsmedlen och de som främst tas upp i detta arbeta är: Tetrabrombisfenol A (TBBP-A), Penta-, Octa-, och Decabromdifenyleter (PBDE) samt Hexabromcyklodekan (HBCDD). Dessa ämnen finns i många olika varianter där egenskaperna kan variera. Några karaktäristiska egenskaper för dem alla är låg flyktighet, hög löslighet i fett och att de är långlivade. Bromerade flamskyddsmedel används i allt från textilier, byggmaterial till elektriska produkter och i kretskort till datorer. Bromerade flamskyddsmedel kan läcka ut i miljön under hela dess produktionscykel. Varje år frigörs tonvis BFR till den Europeiska miljön. PBDE har påträffats i många djur spridda över stora delar av världen. De negativa egenskaperna anses inte tillräckligt starka för ett EU-förbud av TBBP-A, HBCDD och DecaBDE. På djur har dock effekter som beteendeförändringar på råttor, förändringar i hormonbalans och försämrad inlärningsförmåga upptäckts. Halter av BFR har även funnits i mänsklig bröstmjölk, vilket är en stor riskfaktor då små barn och foster är särskilt utsatta. Utvecklingen av det centrala nervsystemet är till exempel mycket komplex där förändrad hormonbalans kan ha förödande konsekvenser. De fem Svenska myndigheter som har kontaktas anser alla att användningen av bromerade flamskyddsmedel är problematiskt men för att minska den risken krävs främst åtgärder på EU nivå. De olika verkens uppdrag har varierande inriktningar men ska samtliga antigen arbeta för ökad säkerhet, ökad information eller för en hållbar samhällsutveckling – något som försvåras av det faktum att användningen av BFR medför en rad osäkerheter. Det finns många faktorer som kan verka för en ökad, respektive en minskad användning av BFR. Lagar och förordningar såsom REACH och RoHS direktivet kan verka hämmande på användningen samtidigt som starka brandskyddskrav och lobbying kan göra att marknaden istället växer. Det finns alternativ till bromerade flamskyddsmedel både tekniska lösningar där säkerheten finns i produktens utformning men även nya tekniker att flamskydda plaster. Slutsatsen är att; risken minskar i och med förbud som förbjuder likartade ämnen, dock inte tillräckligt snabbt. Kunskapsnivån stiger när det gäller befintliga ämnen men när det gäller bromerade alternativ så finns det fortfarande för lite kunskap. This paper is a qualitative study about the changing image of risk when the use of brominated flame retardants BFR goes from prohibited ones, to alternative flame retardants, with the account of existing knowledge and the effects on humans and the environment. The use of brominated flame retardants has been going through a large increase since the 1950s. Today the global production estimates 200 000 ton each year. The five most common BFR and those the focus lay on in this paper are: Tetrabromobisphenol A TBBP-A, Penta-, Octa- and Decabromodiphenylether (PBDE) and Hexabromocyclododecane HBCDD. These substances are all exist in many different variants where the properties could vary. Some characteristic properties for all of them are low general volatility but high solubility in fat and that they are persistent. BFR are used in many different areas like textiles, building material, electrical products and in printed circuit cards for computers. BFR can leak out during the products whole life-cycle. Each year, tonnes of BFR release to the European environment. PBDE have been discovered in animals, scattered over big parts of the world. The evidence of the negative effects is not considered to be strong enough for a full ban of TPPP-A, HBCDD or DecaBDE in the European Union. However effects like impairing learning functions, changes in the spontaneous behaviour and different hormone levels have been detected in tests on laboratory animals. Levels of BFR have also been found in human breast milk. This is a big risk factor because small children and embryos are particularly sensitive. The neurological development is for example very complex and a changing hormone level could have devastating consequences. All the five Swedish authorities that have been contacted in this paper consider the usage of brominated flame retardants as a problem and have the opinion that the solution lay in measures in a European Union level. The agencies have different commissions but all of them work, either for an increased security and information level, or for a sustainable society development. The fact that the use of BFR involves many insecurities, make their tasks even more difficult to reach. Different circumstances can lead to either an increase or a decrease usage of BFR. Legislation and directives can inhibit the use of BFR whereas lobbying and fire safety demands could have the opposite effect. Alternative fire retardants have been developed; both technical solutions where the safety lay in the design of the product but also new way of protect plastics from fires. The conclusion is; the risk will decrease if legislation prohibits a whole group of chemicals, but not fast enough. The level of knowledge about the existing chemicals is rising but the knowledge about the brominated options is still to low.

Vitmärlans embryoutveckling används som en effektvarabel för att detektera förekomsten av förorenade sediment. Exempelvis har andelen missbildade ägg hos vitmärla visat sig korrelera till exponering för olika miljögifter. Under perioden 1994–2000 minskade andelen missbildade embryon i Bottenhavet. Efter den dramatiska populationsnedgången som observerades 1999 har kurvan över missbildade embryon planat ut År 2004 var andelen missbildade embryon högre än tidigare år på de flesta stationer. Det är dock för tidigt att uttala sig om missbildade embryon är på väg att öka i Bottenhavet. Under hela perioden uppvisar kuststationerna utanför Norrbyn och utsjöstationen utanför Härnösand en högre andel missbildade embryon än de stationer som ligger längre ut från kusten utanför Örnsköldsvik.

För att följa tillståndet i kustmiljön och spåra effekter av toxiska ämnen undersöks varje år hälsotillståndet hos abborre. Sedan tio år tillbaka undersöks hälsotillståndet hos abborre vid Holmöarna, utanför Umeå. Dessa studier ingår i ett integrerat fiskövervakningsprojekt, som även omfattar miljögiftsanalys och undersökningar av fiskbestånden (utförs av Naturhistoriska Riksmuseet respektive Fiskeriverket). Undersökningarna på abborre sker även i Kvädöfjärden i Östergötlands skärgård, och sedan hösten 2002 i Torhamn, Blekinge. Samtliga stationer ligger i områden som inte belastas av stora punktkällor och utgör på så vis goda referensområden som kan återspegla eventuella storskaliga förändringar i havsmiljön. Ett 20-tal fysiologiska, biokemiska och histologiska mätvariabler studeras, och en eventuell respons kan fungera som en tidig varningssignal för miljöstörning.

Årsliste 2002 I forbindelse med driftstart av det nye rensetrinnet på det kommunale renseanlegget på Utnes, er det utført miljøunersøkelser i sjøområdet utenfor Utnes-Ærøy, for å gi en oppdatert tilstandsvurdering. De hydrografiske forholdene i Ærøy-området er svært like kystvannet utenfor skjærgården, bortsett fra ferskvannstilførsler til overflatelaget. Næringssaltkonsentrasjonene var generelt lave i de øvre 40m, men ved 2 av de 4 målingene ble det observert forhøyede konsentrasjoner av fosfat og ammonium ved utslippsstedet. Oksygenkonsentrasjonene var gode ned til ca. 50m dyp, men avtok i dypvannet og var mindre enn 4,5 ml/l i oktober og november. Undersøkelsen bekrefter en klar forbedring i bunnsedimentene i Utnesbassenget etter flyttingen av utslippet. Bunnen preges imidlertid fortsatt av organiske tilførsler og har høyt organisk innhold og moderat artsrikhet. Det ble ikke påvist metallforurensning eller overkonsentrasjoner av PCB, med unntak av en marginal overkonsentrasjon av kvikksølv. Imidlertid var bunnen fremdeles markert forurenset mht. PAH-forbindelsen benzo-a-pyren, samt at det ble påvist rester av sprøytemidler. Bunnforholdene ved dagens utslipp syd av Ærøya, var meget gode, men med tegn til en svak organisk anrikning (fosfor) og svake overkonsentrasjoner av PAH. I Ærøydypet var tilstanden tilfredsstillende med en normal artssammensetning sammenlignet med dype kystområder i Skagerrak. Arendal kommune

Denna rapports mål är att belysa bland annat vilka förorenande ämnen som kan vara aktuella för avgifter, hur avgiftskollektiv kan avgränsas och om avgifter kan eller bör differentieras regionalt. Syftet med vattenavgifter är att minska utsläpp på ett samhällsekonomiskt optimalt sätt. Rapporten strävar efter att föreslå principer för ett sådant system med hänsyn till teknik, naturvetenskap och ekonomi. Följande tre delfrågor studeras: 1. Principer för avgifter på giftiga och naturfrämmande ämnen 2. Avgränsning av avgiftskollektiv. 3. Miljömässiga motiv för regionala skillnader i avgifter Denna rapports mål är att belysa bland annat vilka förorenande ämnen som kan vara aktuella för avgifter, hur avgiftskollektiv kan avgränsas och om avgifter kan eller bör differentieras regionalt. Syftet med vattenavgifter är att minska utsläpp på ett samhällsekonomiskt optimalt sätt. Rapporten strävar efter att föreslå principer för ett sådant system med hänsyn till teknik, naturvetenskap och ekonomi. Följande tre delfrågor studeras: 1. Principer för avgifter på giftiga och naturfrämmande ämnen 2. Avgränsning av avgiftskollektiv. 3. Miljömässiga motiv för regionala skillnader i avgifter

Årsliste 2001 NIVA og Jordforsk har utredet forurensningssituasjonen i indre del av Sandefjordsfjorden, og tilstedeværelse av mulige aktive kilder. Bunnsedimentene i indre Sandefjordsfjorden er markert til meget sterkt forurenset av PCB, DDT, PAH, kvikksølv, bly, kobber og tributyl-tinn (TBT). Mest forurenset er Kilen, sedimenter utenfor Framnes og til dels området utenfor Stub og Gimle. Vannmassene er påvirket av klororganiske forbindelser og bly. Kjerneområder er Kilen, småbåthavna, Gimle og Veradeponiet. Det er lavere tilførsel av miljøgifter til bunnsedimentene i indre fjord i dag enn før. En positiv eutrofiutvikling fra 1974 til 1998 gjør at miljømålet om badevannskvalitet langt på veg er oppfylt. Avløpsnettet i kommunen har store overløpsutslipp ved regnvær. Beregninger viser at overløpsvannet kan inneholde betydelige konsentrasjoner av miljøgifter. Nedbørfeltet er relativt lite og smalt med to større bekkedrag som ender ut innerst i fjorden, Vannløselige stoffer kan følge grunnvann og ende i fjorden, også fra nedgravde avfallsdeponier. For deponier i sjøkanten vil både overflateavrenning, utstrømmende grunnvann og inntrengning av sjøvann kunne ta med seg forurensning til fjorden. Tiltaksorientert kildesporing er konsentrert om miljøgifter. Informasjonen tilsier at følgende områder først og fremst har lokale miljøgiftkilder: Kilen, Småbåthavna, Stub, Gimle og Veradeponiet. For Thorøya er informasjonen for spinkel til at man kan trekke konklusjon om lokale tilførsler. Sandefjord kommune

Årsliste 2001 8 innsjøer i Agder, hvorav 6 er antatt å være påvirket av lokale industrikilder (nær Arendal, Kristiansand og Lista) er undersøkt for å dokumentere konsentrasjonsnivåer av miljøgifter i sedimenter og fisk. Langtransporterte luftforurensninger er generelt en viktig kilde for avsetning av både metaller og organiske mikroforurensninger i sjøene, men analyser av metaller i sedimentkjerner som går tilbake til midten av 1800-tallet indikerer imidlertid også at bidragene fra lokal industri langs Sørlandskysten har vært betydelige. Vatnebuvatn ved Arendal hadde relativt høye konsentrasjoner av både kvikksølv og PCB i kjøtt av ørret. Kvikksølvnivået i blandprøver av ørret fra sjøen lå like over omsetningsgrensen på 0,5 mg Hg/kg, som er satt av Statens næringsmiddeltilsyn. Analyser av enkeltfisk viser at konsumgrensen for Hg ikke ble oversteget før fisken var over 1 kg. Summen av PAH-metabolitter i galle fra fisk var klart høyere i innsjøene nær Arendal og Kristiansand sammenlignet med referansesjøene lenger inne i landet, men det finnes foreløpig ikke datagrunnlag nok til å vurdere om nivåene kan ha betydning for fiskens helse.

Årsliste 2001 Sammenstilling og vurdering av resultatene fra Indeksprogrammet viser at programmet i prinsippet har mest verdi ved at man i 9 (opprinnelig 11) utvalgte forurensede områder får årlig beskjed om lokal tilstand og utvikling. Betingelsen er at blåskjellanalysene omfatter alle relevante miljøgifter. Dette er bare tilfelle i omlag halvparten av områdene. I de øvrige er utvalget av miljøgifter som analyseres utilstrekkelig til å gjenspeile den reelle situasjonen. Informasjonen blir derved delvis misvisende, og det blir ikke grunnlag for noen tilforlatelig beregning av en Forurensningsindeks for landet som helhet. For at dette skal bli (tilnærmet) mulig kreves både en bedre totaloversikt vedrørende forurensede områder enn man har i dag og (i hvert fall for en periode) betydelig utvidelse av antallet miljøgifter som analyseres. Med henblikk på å gi et bedre inntrykk av den reelle tilstanden innen de enkelte områder tilrås at informasjonen fra SFT/Miljøverndepartementet om resultatene fra Indeksprogrammet suppleres med relevante resultater fra analyse av sedimenter. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2001 I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden, ble det utført supplerende sedimentundersøkelser med hovedvekt på Vesterhavn/Fiskåbuktområdet. Prøvene ble analysert for innhold av nikkel, heksaklorbenzen, PCB og PAH. I tillegg er tykkelsen på et forurenset lag grovt beskrevet ved å beskrive overgangen mellom et farget overflatelag og et underliggende lag av lys leire. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2000 Det er gjort en vurdering av miljøkonsekvensene ved utbygging og drift av nytt kaianlegg ved Langnes/Pinnen, Arendal kommune. Mulige kilder for miljøbelastning i anleggsperioden er: utfylling av kaiområdet med sprengstein, avrenning fra land under sprengning og planering, utskipning av overskuddsmasser, sprenging av et undervannskjær, fundamentering/forskaling/støping av kapillarer, propelloppvirvling fra anleggsfartøy, og sanitærutstyr. Bare oppvirvling av forurensede bunnsedimenter ved utfylling og utlekking av finmateriale og nitrogen fra fyllmassen ansees å kunne gi miljøvirkninger av betydning. Kilder til miljøbelastning under drift er propelloppvirvling av forurensede bunnsedimenter, eksos/kjølevann fra fartøyer, sanitærutslipp fra kaianlegget og avrenning fra trevirke lagret på kaien. Det er kun propelloppvirvling som ansees å være av betydning. Følgende tiltak for å minimere spredning av forurensede sedimenter anbefales vurdert: kartlegging av bunnen i kaiområdet for fordeling og mektighet av bunnsedimenter, anlegg av fylling i ytterkant først som barriere for spredning av sedimenter innenfor, sikring av sedimentene under ytterbarrieren ved bruk av geotekstil eller sand, og evt bruk av siltskjørt for å hindre spredning av oppvirvlede sedimenter. Et program for overvåking av partikkelspredning til omkringliggende områder under utfyllingen bør gjennomføres. Nidarå Tømmersalslag

Årsliste 2000 Ekstraordinær tilførsel av kvikksølv til Sørfjorden i april 1999 ga ikke tydelige utslag i fisk fra indre fjord, som i likhet med tidligere bare viste overkonsentrasjoner (i forhold til høyt "normalnivå") på 2-3 ganger i torsk og skrubbe noe høyere i ål. Imidlertid ble det konstatert en økning fra året før i tang og blåskjell, med overkonsentrasjoner opp til 15 ganger i skjell. Også uhellsutslipp av kadmium fra Norzink A/S gjenspeiltes i blåskjell ved maksimum overkonsentrasjon på ca. 20 ganger og tydelig sporbar påvirkning i skjell fra Hardangerfjorden, 80 km fra Odda. Overbelastningen med metaller var ellers omlag som tidligere. Gjennomsnittlig PCB-innhold i lever og filet av torsk fra indre Sørfjorden var vesentlig lavere (Kl. II i SFTs klassifiseringssystem) enn året før, men med store individuelle variasjoner. Innholdet av DDT med nedbrytningsproduktene DDE/DDD var forhøyet (Kl.II) i fisk fra både indre Sørfjorden og fra Strandebarm i Hardangerfjorden. Den vedvarende tilførsel av DDT/DDE til området ble bekreftet ved nivåene i blåskjell fra alle prøvesteder. De høyeste konsentrasjonene ble igjen funnet i midtre-ytre fjord (strekningen Kvalnes-Krossanes). På en av stasjonene her ble det registrert mer enn 30 ganger "høyt normalnivå", dvs. Kl. V og meget sterkt forurenset i henhold til klassifiseringssystemet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 I etterkant av konsekvensutredningen som Norzink gjennomførte i forbindelse med planlagt produksjonsutvidelse, er det gjennomført tilleggsutredninger for å avklare følgende spørsmål: · Miljøeffekter av steindumping. . Vannkvaliteten i strandområdet utenfor fjellhallene. . Effekter av oppvirvling av sedimenter i havnebassenget som følge av oppankring. Feltundersøkelser i området utenfor Norzinks fjellhaller indikerte at steindumpingen i dag neppe fører til betydelig oppvirvling av forurenset sediment. Det henger sammen med at det er etablert en undersjøisk fylling hvor steinmassene i dag havner og at lite steinmateriale når helt ned til det forurensede bunnsedimentet. Det antas at den største miljøeffekten av steindumpingen oppstod i første tiden etter at steindumpingen ble etablert. Problemet på sikt vil avhenge om det skjer utrasninger eller utglidninger som forstyrrer bunnsedimentene. forstyrrer bunnsedimentene. Undersøkelse av vannkvalitet langs stranda utenfor fjellhallene ble gjort for å avdekke eventuelle lekkasjer fra hallene gjennom sprekkesystemer. Målinger av kadmium og sink i vann viste variable og periodevis høye konsentrasjoner, som i hovedsak kan tilskrives generelle vannkvalitetsendringer i indre Sørfjord og ikke utsig fra fjellhallene. Innholdet av sink og kadmium i blåskjell fra de samme lokalitetene indikerte lokale lekkasjer. de samme lokalitetene indikerte lokale lekkasjer. En simulert oppankring ble gjennomført i havnebassenget for å måle effekten av oppvirvling. Undervannsbilder indikerte at sedimentene virvles kraftig opp , men at materialet sedimenterer fort igjen. Det betyr at effekten er kortvarig (økt turbiditet). Eksperimentet var for enkelt til å kunne gi et fyldestgjørende bilde av effektene av oppankring av skip i et område med forurensede sedimenter. Norzink AS, Odda

Årsliste 2000 This report is part of the Norwegian contribution to the SIME 2000 meeting administrated by OSPAR. JAMP 1998 included the monitoring of micropollutants in blue mussels (39 stations) and fish (20 stations) along the coast of Norway from Oslo to Bergen, Lofoten and Varangerfjord. The results indicated elevated levels of contaminants (i.e. over provisional "high background") in: Oslofjord proper (PCBs, ppDDE and mercury in fish) and Langesundsfjord (HCB in mussels) and Sørfjord and Hardangerfjord (cadmium, lead, mercury and ppDDE in mussels). Significant downward trends were found for cadmium in mussels from the Sørfjord and Hardangerfjord for the period 1987-1998. The results from the remaining stations showed primarily low levels of contamination. No change in "pollution" or "reference" index classification was found from 1997 to 1998. Studies were also conducted on the southern/south-western coast using biological effects methods in cod (6 stations) and imposex/intersex in dogwhelks (6 stations). Furthermore, this report includes supplementary investigations of sediment (13 stations, 1996-1997), dioxins and other persistent halogenated chlorines and bromines in cod liver (4 stations, 1996). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 I forbindelse med et overutslipp av suspendert materiale fra renseanlegg for venturislam ved Tinfos Titan & Iron Tyssedal i oktober 1999 er det gjort en konsekvensvurdering med hensyn til potensielle skadevirkninger på Sørfjorden. Mengdemessig var overutslippet stort (27 tonn i løpet av oktober måned) og avløpsvannet må i gjennomsnitt ha inneholdt 535 mg/l suspendert stoff. På grunn av sterkt skrånende terreng i utslippsområdet er det ikke forventet at slammet har hopet seg opp på bunnen. Små partikler (6mm) i slammet har trolig ført til at slammet er transportert langt som en slamsky. Det forventes at vannkvaliteten i denne slamskyen kan ha hatt negativ innvirkning på organismer som har kommet i kontakt med slamskyen. Utslippet skjedde på dypt vann og det var ikke fare for nedslamming av gruntvannsorganismer. Slammet inneholdt 1-3% sink samt noe krom, vanadium og niobium, foruten store mengder jern og mangan. Innholdet av sink i slammet forventes å ha hatt liten miljøkonsekvens sammenlignet med utslippet av løst sink i avløpsvannet, som er et regulært utslipp (590 kg løst sink pr. måned). Konklusjonen blir at overutslippet i mengde var stort, men på grunn av at dette er et dypvannutslipp og utslippet skjer i skrånende terreng så var det ingen fare for nedslamming av gruntvannsorganismer og opphopning i utslippsområdet. Slammet hadde et høyt metallinnhold, men ettersom metallene forventes å foreligge på oksidform vil miljøkonsekvensen være mindre. Sammenlignet med det regulære utslippet av løst sink er miljøkonsekvensen av dette utslippet av mindre betydning. Tinfos Titan & iron, Tyssedal

Årsliste 2000 Analyser av metallinnhold i blåskjell fra Langøya har siden undersøkelsene startet stort sett indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene er et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs anlegg for spesialavfall på Langøya. Tilstanden i 1999 kan for det meste klassifiseres som ubetydelig - lite forurenset. Høyest verdier hadde arsen, vanadium og krom for kroms del markert forurenset på 3 av stasjonene. Forekomsten av bly, kvikksølv og kadmium i blåskjellene har økt signifikant siden 1996. Av de organiske miljøgifter var TBT, BaP, PCB og dioksiner forhøyede i forhold til kontrollen, men undersøkelsene kan ikke påvise hvorvidt dette representerer noe problem i miljøet rundt Langøya. Det antas at driften på Langøya bidrar til de overkonsentrasjoner av miljøgifter som er funnet, men det har ikke vært mulig å detektere noen klare sammenheng med NOAH-Langøyas utslipp. Forekomstene av alger og dyr var normale på de tre strandsonestasjonene. Norsk avfallshåndtering AS, Langøya

Årsliste 2000 Bruk av semi-permeable membraner (SPMD) som oppkonsentrerer PCB fra vann for å spore strandnære kilder for PCB avslørte tre potensielle kildeområder: nær kraftstasjoen i Tyssedal, nær den kommunale fyllingen på Lindenes og nær ESSOs tankanlegg på Holmen. Nivåene av PCB i membranene som stod ute ca. 1 måned på disse lokalitetene var omtrent dobbelt så høye som på de andre lokalitetene (totalt 12 lokaliteter). Det anbefales at det iverksettes detaljerte undersøkelser i første omgang ved Tyssedal og ved den kommunale fyllingen på Lindenes med tanke på mulige tiltak. Analysene av membranene avslørte også en betydelig transport av plantevernmidlet DDT og heksaklorbensen i Opo. Årsaken til dette er ikke klar, men det er fremsatt noen hypoteser. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2000 A Strategic Institute Programme (SIP) at Norwegian Institute for Water Research (NIVA), operating between 1995 and 1999, is finalized and this report summarizes the major results and conclusions. A number of 7 projects and one workshop have been executed. 13 publications and reports have been written and 9 presentations have been given at international symposia. Norwegian Research Council

Årsliste 1999 I forbindelse med planlegging for fremtidig bruk av frigjorte arealer langs vestsiden av Hillevågsvatnet og Strømvik ved Gandsfjorden i Stavanger, ble det sommeren 1999 gjennomført en undersøkelse av vannkvalitet og bunnsedimentenes innhold av miljøgifter på 13 stasjoner i området. I det dypeste partiet av Hillevågsvatnet var det lagdelte sedimenter dekket av et 12-15 cm tykt, svart sulfidholdig slamlag med høyt innhold av organisk materiale. Vannprøvene viste gode forhold nærmest overflaten, men stagnerte vannmasser med oksygenmangel og sterk frigjøring av næringsalter under 5 m dyp. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i Hillevågsvatnet i 1995 var det ingen signifikant endring av vannkvaliteten i noen del av vannsøylen. Sedimentprøvene viste at deler av området er sterkt forurenset med kvikksølv og PAH (tjærestoffer) og, i noe mindre grad, med kopper, bly og kadmium. Stikkprøver viste dessuten høye konsentrasjoner av PCB (polyklorerte bifenyler), DDT (plantevernmidler) og tinnorganiske forbindelser (TBT). Prøvene indikerte to-tre tydelige punktkilder i Strømvik, mens Hillevågsvatnet var mer jevnt belastet med maksimumskonsentrasjoner av PAH, kvikksølv og kadmium 20-25 cm under sediment-vann grenseflaten. Fremfor flytting av de kontaminerte sedimentene i Hillevågsvatnet, anbefales det å vurdere etablering av et undervannsdeponi som sikres ved overdekking med membran og/eller rene masser. Stavanger kommune

Nivåene av kvikksølv og utvalgte klororganiske miljøgifter har blitt bestemt i ørret, røye, sik, abbor og gjedde fra Randsfjorden i 1998. Generelt hadde fisken et lavt til moderat kvikksølvnivå, men det ble funnet betenkelig høye nivåer i store individer av fiskespisende rovfisk som gjedde og stor-ørret. Konsentrasjonene i abbor under 0,5 kg, røye under 2 kg (med få unntak) og sik var under 0,5 mg Hg/kg. Store individer av gjedde (3-6 kg) syntes generelt å ha konsentrasjoner i området 1-3 mg Hg/kg. Høyeste konsentrasjon som ble målt var 4,2 mg Hg/kg i en ørret på 3,6 kg. Dette er overraskende høyt tatt i betraktning at Randsfjorden ikke har vært utsatt for større lokale tilførsler av kvikksølvforurensninger. Materialet av ørret er for spinkelt til å si noe generelt om kvikksølvnivåene da kun fire individer ble anlaysert. Det anbefales derfor at nivåene i ørreten kartlegges bedre. Kvikksølvnivåene i sik og abbor lå generelt noe lavere enn gjennomsnittet i like stor fisk fra en større landsomfattende undersøkelse. Det samme var også tilfelle for gjedde mindre enn 3 kg, men kvikksølvnivåene tiltok betydelig når gjedda ble større enn dette. Nivåene i røye lå generelt noe høyere enn i røye av sammenliknbar størrelse fra den landsomfattende undersøkelsen. Konsentrasjonene av de klororganiske miljøgiftene PCB og DDT i ørret, gjedde og abbor var lave og i samme størrelsesorden som de en kan forvente å finne i innsjøer med ubetydelige lokale tilførsler. Randsfjordforbundet

Årsliste 1999 This report is part of the Norwegian contribution to the SIME 1999 meeting administrated by OSPAR. JAMP 1997 included the monitoring og micropollutants in blue mussels (23 stations) and fish (10 stations) along the entire coast of Norway. The results indicated elevated levels of contaminants (i.e. over provisional "high background") in: Oslofjord proper (PCBs, ppDDE and mercury in fish) and Langesundsfjord (HCB in mussels) and Sørfjord and Hardangerfjord (cadmium, lead, mercury and ppDDE in mussels). Significant downward trends were found for cadmium in mussels from the Sørfjord and Hardangerfjord for the period 1987-1997. The results from the remainding stations showed primarily low levels of contamination. Introductory studies using biological effects methods in cod, imposex/intersex in snails, dioxins and dioxin-like compounds in cod liver and lead-icotopes in sediment and mussels were conducted. No change in "pollution" or "reference" index classification was found from 1996 to 1997. Statens forurensningstilsyn (SFT)

This report is a compilation of data on contaminant concentrations in marine organisms used in the Norwegian contribution to the Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) and concerns mainly selected metals organochlorines, polycyclic aromatic hydrocarbons that were collected during the period 1981-1997 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 1999 Undersøkelser i sjøsediment ved Kattahamrane i Sandane i Sogn og Fjordane viste at sedimentet var noe PAH-forurenset (tilstandsklasse I-III), mens innholdet av kvikksølv, bly, kadmium og PCB var lavt (tilstandsklasse I). I sedimentene øvre 2 cm ble det også funnet nedbrytningsprodukter av DDT. Gloppen kommune

This report is a compilation of data on contaminant concentrations in marine organisms used in the Norwegian contribution to the Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) and concerns mainly selected metals organochlorines, polycyclic aromatic hydrocarbons that were collected during the period 1993-1997. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er tatt sediment- og bunndyrprøver i elvebunnen på lokaliteter for fundamenter til ny vegbru over Drammenselva. Det ble påvist lave/moderate konsentrasjoner av tungmetallene kvikksølv, kobber, kadmium, bly, sink og av PCB i sedimentene. PAH, DDT og benzo(a)pyren viser moderate/markerte forurensninger. Det ble ikke registrert spesielle forhold ved bunndyrfaunaen ved de planlagte brufundamentene som tilsier at området ikke bør utbygges. Ved tekniske inngrep i sedimentene anbefales å velge en arbeidsmetode som minst mulig virvler opp sedimentene. For øvrig synes ingen forholdsregler nødvendig. Statens Vegvesen

Årsliste 1999 I forbindelse med dumping av sprengstein i Store Lungegårdsvann har vannkvaliteten vært overvåket i perioden januar-mars 1999. Målinger av TOC i vannmassene i dumpingsområdet viste at gammel sjøbunn bare unntaksvis ble virvlet opp til overflaten. Analyser av PCB og PAH viste lave konsentrasjoner for samtlige prøver. Generelt var Hg-konsentrasjonen lav, men ved en måling ble det konstatert Hg-konsentrasjoner mellom 1,5 og 3,0 ng/l (tilstandsklasse II - "Moderat forurenset") og med en avtagende konsentrasjonsgradient fra dumpingsområdet til Damsgårdsundet. Økninger i PAH- og Hg-konsentrasjonene var korrelert med økning i Toc-verdiene. Transmisjonsmålinger viste at siltskjørt rundt dumpingsområdet virker effektivt forebyggende mht. partikkelspredning. Bergen kommune

This report is a compilation of data on contaminant consentrations in marine organisms used in the Norwegian contribution to the Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP) and concerns mainly selected metals organochlorines, polycyclic aromatic hydrocarbons that were collected during the period 1993-1997. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 1999 I 1998 ble det for tredje år på rad registrert forhøyet konsentrasjon av PCB i torsk fra indre Sørfjorden. Nivået var det høyeste som er målt siden overvåkingen startet, med midlere overkonsentrasjoner i lever på 10/20 ganger. Manglende samsvar med data for skrubbe, de store individuelle forskjellene og til dels markerte svingninger mellom år, mangler forklaring. Spiseligheten av torsk fra indre fjord må bedømmes av næringsmiddelmyndighetene. Det ble også konstatert moderat til markert forhøyet innhold av DDT med nedbrytningsprodukter, mest i torsk fra indre Sørfjorden, men også i torsk o.a. fisk fra Strandebarm/Hardangerfjorden. Strandebarm/Hardangerfjorden. DDT-forurensning ble funnet på alle blåskjellstasjoner fra Odda til Hardangerfjorden, mest ved Kvalnes og Krossanes, der konsentrasjonene var det høyeste som er målt: ca. 20 ganger "høy bakgrunn". PCB-innholdet i skjell var "normalt" unntatt ved Tyssedal (ca. 5x "høy bakgrunn"). unntatt ved Tyssedal (ca. 5x "høy bakgrunn"). Blåskjell og tang var fortsatt markert til sterkt forurenset med metallene kvikksølv, kadmium, bly og sink verst for kadmium og bly i skjell og sink i tang, med maksimums overkonsentrasjoner på hvv. 15/30/10 ganger høy bakgrunn og klart sporbar påvirkning ut i Hardangerfjorden. Kvikksølvinnholdet i fisk var bare moderat forhøyet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Oslo vann og avløpsverk ønsker å mudre Akerselva fra Hausmanns bru til Nybrua. I den forbindelse ble innholdet av forurensninger kartlagt på 3 stasjoner. Elvebunnen domineres i stor grad av steinbunn. Sedimentasjonsbunn ble først og fremst registrert i innersvingen ved st 2 og 3. Det meste av forurensningene er knyttet til slike områder. Det ble funnet forholdsvis høye konsentrasjoner av kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse III (Markert forurenset), IV (Sterkt forurenset) og III på henholdsvis st. 1, 2 og 3. Forøvrig var konsentrasjonene av tungmetaller lave eller moderat høye. Organiske miljøgifter ble funnet til dels høy konsentrasjoner. Konsentrasjoner av PAH på st. 1, 2 og 3 tilsvarte tilstandsklassene IV (Sterkt forurenset), V (Meget sterkt forurenset) og V (Meget sterkt forurenset). Tilsvarende for PCB7 var tilstandsklasse II (Moderat forurenset), III (Markert forurenset) og III (Markert forurenset) på henholdsvis st 1, 2 og 3. Forurensningsfaren består først og fremst i oppvirvling av forurensede masser som transporteres nedover elva og ut i sjøen. Oslo vann og avløpsverk (OVA)

Sammenlignet med i 1992 er det registrert ca. en halvering av innholdet av dioksiner og dioksinlignende (non-orto) PCB i lever av torsk og filet av skrubbe fra innerste del av Kristiansandsfjorden (Vesterhavnområdet), men ingen klar endring i krabbesmør (del av innmat) eller blåskjell. Det samlede giftighetspotensiale (toksisitetsekvivalenter, TE) i spiselige organismer fra denne delen av fjorden var fortsatt høyt. Utenfor Bragdøy-Andøy var TE-innholdet nær "normalt", dvs. kl. I i SFTs klassifiseringssystem. For heksaklorbenzen (HCB) ble det registrert høyere overkonsentrasjoner (jevnført med kl. I) enn for dioksiner og dioksinlignende PCB, dessuten delvis høyere konsentrasjoner enn i 1992. Årsaken til økningen er ikke kjent. I overflatesediment fra Vesterhavnområdet var det fortsatt meget høyt innhold av dioksiner, HCB, andre klororganiske stoffer og nikkel, men med en generell nedgang siden 1988. Derimot ble det konstatert en økning i innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sedimenter nær Elkem Carbon (Fiskaa), antatt å skyldes en kombinasjon av mudring og oppvirvling av eldre og mer forurensede lag ved propellvann. Blåskjell fra flere stasjoner i indre fjord var lite/moderat til markert forurenset med PAH og markert til meget sterkt forurenset med TBT (tributyltinn, antibegroingsstoff i skipsmaling). I relasjon til spiselighet av fisk og krabbe fra indre fjord tilrås overdekking av sedimenter i Hanneviksbukta og sonderende analyser i blåskjell med henblikk på å fastslå nåtidig belastning med non-orto PCB. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hovedmålet med prosjektet var å avklare om tilstedeværelsen av olje i sediment vil påvirke bioakkumulering av miljøgifter fra dette sedimentet, fordeling av miljøgifter i sedimentet, utlekking av miljøgifter fra sedimentet og/eller ha effekter på sediment-levende organismer. Et underordnet mål var å kvantifisere betydningen av bioturbasjon for bioakkumulering, fordeling og utlekking av de valgte miljøgiftene, samt påvirkning av bioturbasjon på biologiske effekter av miljøgifter og/eller olje. Det ble benyttet to sediment-levende børstemark, en sediment-spiser og bioturberer (fjæremark Arenicola marina) og en altetende børstemark som ikke bioturberer vesentlig (Hediste diversicolor). I tillegg ble det satt blåskjell i små akvarier på utløpet fra hvert sedimentakvarium. Sedimentet i alle akvariene ble tilsatt miljøgifter (5 mg/kg Cd, 1 mg/kg TBT, 1 mg/kg PCB) og enten olje (3,7 /kg), alger (8.8 g/kg) eller intet. Forsøket varte i fire måneder. Tilstedeværelsen av olje i sedimentet reduserte akumulering av alle miljøgifter (Cd, TBT, PCB) i H. diversicolor. Mens tilsetning av alger ga økt akkumulering av Cd i fjæremark, var den ingen forskjeller mellom behandlingene med hensyn til akkumulering av organiske tinnforbindelser. Olje hadde ingen åpenbare effekter på vekst eller bioturbasjon i forhold til kontroll, men både vekst og bioturbasjon var høyere i akvarier med alge-tilsetning enn i de to andre behandlingene. Statens forurensningstilsyn (SFT)

En forenkelt prosedyre for klassifisering av forurensede områder er utarbeidet og testet i 6 lokaliteter i Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Prosedyren er utarbeidet som et verktøy for å kunne avklare forholdene rundt utvalgte lokaliteter med rang 2 i NGU-rapporten "Kartlegging av spesialavfall i deponier og forurenset grunn". Prosedyren inkluderer 1) innsamling av relevant informasjon om lokaliteten og 2) gjennomføring av en forberedt befaring på lokaliteten. Det er viktig at informasjon fra innsamlingsfasen blir kvalitetssikret og at det ved befaring deltar person(er) med relevant kunnskap og erfaring om bl.a. bransjevirksomhet, relevante forurensningstyper og hydrogeologi/geologi på lokaliteten. Med tilstrekkelig og troverdig grunnlagsinformasjon om lokalitet, oversiktlig naturgrunnlag i lokalitet og eksisterende erfaring fra aktuell(e) bransje(r) som har bidratt til eventuell forurensning, vil en forenklet prosedyre gi grunnlag for å kunne endre status for enkelte lokaliteter og/eller konkretisere en trinnvis videre oppfølging. I prosjektet er det også gjennomført tester med såkalt passiv prøvetaking. Konklusjonen er at metoden er enkel å gjennomføre, og at den bør kunne benyttes ved sporing av kilder, få et inntrykk av eventuell forurensning i vannstrømmer som antas påvirket og/eller få et førstehåndsinntrykk av spredning. Metoden gir ingen kvantitativ informasjon. Det pekes i rapporten spesielt på at det er behov for mer kunnskap om aktuelle forurensningsparametere i sigevann fra lokaliteter som (kan) inneholde(r) avfall fra plastbåtindustrien. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen Arendal kommune Grimstad kommune Tvedestrand kommune

På oppdrag for SFT har NIVA i 1997 undersøkt om innsamling av sedimenterede materiale ved bruk av sedimentfeller kunne vært en egnet metode også i rennede vann (elv). En sedimentfellerigg med fire sedimentfeller ble utplassert i Glomma oppstrøms Sarpfossen. Riggen stod ute fra 20. mars til 3. november, dvs. i den isfrie perioden. Det ble samlet inn tilstrekkelig materiale for kvalitativ analyse av de ønskede komponenter TOC, PCB, PAH og olje/GC-BTEX. De høyeste konsentrasjoner ble funnet ved lavest vannføring, men verdiene var svært lave. Alle tilførselstall var også lave. De utførte målinger og beregninger synes for usikre til å kunne vurdere om elvetilførsler utgjør et vesentlig bidrag av PCB til det marine miljø. Det er sannsynlig at den benyttede teknikken underestimerer transporten av lindan, muligens også av de øvrige komponenter. Det må fremheves som positivt at analyseresultatene for fellematerialet og fra sedimentene i Øyeren var sammenlignbare/like, og at det var rimelig samsvar med beregningene fra Glomma-estuariet. Slik sett kan felleteknikken - på stilleflytende elvestrekninger - kanskje gi bedre PCB-data enn analyse av vannprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Kustlaboratoriets övervakning av kustfiskbestånd startade för över 30 år sedan och bedrivs huvudsakligen med provfisken efter standardiserade rutiner i en handfull områden utmed svenska kusten. Delar av detta program ingår i ett internationellt miljöövervakningssystem. Det yrkesmässiga fisket följs genom det licensierade fiskets loggboksstatistik. I laboratoriets första resursöversikt, 1997, omfattade redovisningen i första hand de viktigaste sötvattenarterna. I årets upplaga presenteras även kustfisket på de marina arterna. Sedan ett antal år tillbaka ger Kustlaboratoriet prognoser för abborre i Östersjön och för torsk och havslekande sik i Bottniska viken. Detta sker i samarbete med Vilt- och Fiskeriforskningsinstitutet (VFFI) inom ramen ”Samarbetsorganet för fisk i Bottniska viken”. Ett utvecklingsarbete pågår för att förbättra metoderna och även ge prognoser för fler arter. Årets översikt har koncentrerats på förutsättningarna att genomföra fångstprognoser. The Institute of Coastal Research monitors the most important fish stocks for the professional and leisure fishing in the coastal zone. The first report on resource monitoring in the Swedish coastal zone, issued last year, was an overview of the present situation concerning the possibilities to make stock assessments for coastal species. However, traditional methods for assessing these stocks were considered not adapted for coastal conditions and could only be used in a few cases. Special criteria requested for, e. g., VPA, like a defined unit stock and variable fishing mortality, are seldom met. As coastal species often appear as hundreds different separate stocks such analyses are complicated or unreasonably expensive which has been an incentive for developing new methods better adapted to coastal conditions. The stock assessment procedures have progressed far enough for analysing the general status of the major coastalstocks. A few species are overexploited or close to, e.g. vendace and cod, but some species are considered under exploitedand could sustain a higher fishing mortality, e.g. perch, pike and flounder. For other species the basis for statements are weaker. The prerequisites for making catchprognoses are discussed and for some species prognoses are presented. The Institute of Coastal Research also is engaged in environmental monitoring. Coastal fish communities are studied at nuclear power plants and pulpmills. Reference areas coupled to an international system also engaging Finland and Estonia provide background data. Impacts on fish are also studied in the Öresund area at the site of the constructions of a bridge between Denmark and Sweden. Test fishing data produced by the monitoring programmes also provide an important input for the stock prognosis. Chemical contamination is a problem restricting consumption of Baltic fish. Concentrations have, however, dropped considerably, and the recommendations may be reconsidered in the near future at least for the coastal species. Many local impacts of coastal eutrophication on fish are evident. Strong stocks of mainly cyprinids develop, but the recruitment of many predatory fish can be negatively affected. Although many improvements have been seen, effluents from pulp and paper mills continue to cause negative influence on fish reproduction and recruitment. The responsible substances are still unknown. Fish attracted to heated areas at nuclear power plants may suffer from severe reproductive disorders. Recently, a parasitic microsporidian was detected in roach and pike eggs, sometimes causing total destruction of the fish gonads. Coastal fishing generally has small impacts on the environment. The risk of by catches of seals and birds constitute the main problem. An inquiry among fishermen was recently made, showing that by catches depend upon gears as well as the behaviour of the seals. The results point to a need of improving fishery techniques.

Tiltak mot eutrofiering vil kunne gjenopprette tilfredstillende oksygenforhold i mange sedimenter som har vært anoksiske i en periode med store utslipp av både næringssalter og miljøgifter. Potensialet for overføring av miljøgifter i næringskjeden under reoksidasjon og rekolonisering av slike sedimenter ble undersøkt eksperimentelt i et meso-skala forsøk med sedimentseksjoner overført fra Drammensfjorden til Marin Forskningstasjon Solbergstrand. Forsøket ble gjennomført ved å erstatte det sulfidholdige vannet over sedimentene med kontinuerlig tilførsel av oksisk sjøvann, og deretter følge variasjoner i miljøgiftinnholdet i sedimenter og porevann samt akkumulering i børstemark og blåskjell. Forsøket viste at organismene utnyttet det organiske materialet akkumulert i anoksisk sediment til vekst og øket fettinnhold, men det ble verken observert remobilisering av miljøgifter eller bioakkumulering til verdier vesentlig utover definerte bakgrunnsnivå. Metallinnholdet i organismene syntes primært kontrollert via konsentrasjoner i porevannet, observert eller estimert fra løselighetsprodukter av de respektive metallsulfidene. Innholdet av PCB var positivt korrelert med vekst og fettinnhold i organismene. Konsentrasjonene av pp'-DDE endret seg lite i løpet av forsøket verken i sediment eller organismer. pp'-DDD akkumulerte både i blåskjell og børstemark slik at det ved slutten av forsøket ble observert nesten samme pp'-DDD/pp'-DDE metabolitt-forhold i sediment og organismer. pp'-DDT var rikelig tilstede i oksiske sedimenter og ble akkumulert i blåskjell, men forble under deteksjonsgrensen i anoksiske sedimenter og alle prøver av børstemark. Omsetningen av DDT-metabolittene i fjordmiljøet var til dels vanskelig å forklare på grunnlag av eksisterende kunnskap. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Fisk og skalldyr fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden var i 1996 fremdeles meget sterkt forurenset med dioksiner. Jevnført med (nylig delvis nedjusterte) grenser for klasse I i SFTs klassifiseringssystem var ca. overkonsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter (TE) i torskelever og krabbesmør for de to fjordene hhv. 60/10 (torsk) og 150/30 ganger. Tilsvarende tall for skrubbe, ål og sjøørret var 100/25, 20/15 og 20/10 ganger. I blåskjell varierte over-konsentrasjonene fra 25 - 30 i Breviksfjorden til ca. 10 ganger ved Helgeroa. I tillegg kommer bidrag fra dioksin-lignende PCB, som i torsk fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden utgjorde opp mot 30/40 av sum TE. Mens forurensningen med hovedkomponentene i avfallet fra Hydro Porsgrunns magnesiumfabrikk stort sett har sunket i hele perioden fra 1989 (unntatt for HCB og DCB ved de individuelle analysene av torskelever fra Frierfjorden 1996), har dioksinnivået vært nærmest uforandret etter 1991 - 1992. Man er i villrede om ytterligere tiltak, og det er behov for en gjennomgang av situasjonen, både hva angår tilførsler og kunnskapene om dioksiners omsetning i fjordsystemet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Rapporten redegjør for en enkel undersøkelse av miljøtilstand i en del av Haukåsvassdraget i Bergen. Dette er resipient for avrenning fra forskjellig anleggsvirksomhet og fra prøvedrift for et behandlingsanlegg for bygningsmaterialer, i tillegg til avrenning fra en sterkt traffikert vei. Resipienten var klart preget av store tilførsler av uorganiske partikler, målt både i avrenning og som redusert organisk innhold i innsjøsediment. Det ble påvist moderat forurensning av tungmetaller i sedimentet, og tilførsler av PAH. Lokale kilder til forurensning blir diskutert. Bergen Stein- og Jordlevering A/S

Rapporten gir en oversikt over mengden miljøgifter (tungmetaller, polyaromatiske hydrokarboner og flere klororganiske stoffer) i sediment fra et utvalg innsjøer i Bergen kommune. I tillegg er det målt tungmetaller i avrenning fra avfallsdeponier som drenerer til to av innsjøene. innsjøene. Tre innsjøer var markert forurenset med tungmetaller: Tveitevatn (Cu og Zn), Nesttunvatn (Hg) og Apeltunvatn (Cu), mens fem andre innsjøer var moderat forurenset. Det ble påvist forhøyete konsentrasjoner av flere metaller i avrenning fra avfallsdeponier på Hjortland og på Titlestad, men innsjøresipientene var bare moderat forurenset. Tre av fire innsjøer som påvirkes av avfallsdeponier hadde høye konsentrasjoner av jern i sedimentet. høye konsentrasjoner av jern i sedimentet. Forurensingsnivået av organiske miljøgifter var generelt høyere enn for tungmetaller. Svært høye verdier av PCB i Tveitevatn og av HCB i Ortuvatn gjorde at disse innsjøene skilte seg klart ut fra de øvrige. Lokale utslipp i nedbørfeltene til disse innsjøene finnes. Tre innsjøer hadde høyt nivå av DDT-derivater, og PAH-nivåene lå også høyt i de fleste. Stendavatn hadde høyest innhold av antatt kreftfremkallende PAH-forbindelser. Bergen kommune

Tilstanden i Sørfjorden var i 1996 fortsatt preget av sterk metallforurensning i blåskjell og tang. Bly og kadmium i skjell opptrådte i overkonsentrasjoner på hhv. 3 - 25 og 5 - 13 ganger jevnført med Kl. I i SFTs klassifiserings-system. Forurensningen med disse metallene var også tydelig i Hardangerfjorden, 60 - 80 km fra Odda. Videre ble det registrert forhøyet innhold av DDT i skjell fra hele Sørfjorden, mest markert ved Kvalnes, slik det har vært påvist årlig siden 1991. DDT-forurensningen ble også sporet i fisk. Det er nå kjent at DDT for omkring 40 år siden er blitt gravd ned i omegnen av Kvalnes. I filét av torsk fra indre Sørfjorden ble det konstatert omkring en fordobling av høyt normalinnhold av kvikksølv i lever av torsk betenkelig høyt PCB-innhold i noen individer (store individuelle variasjoner). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Resipientundersøkelser i nærområdet til Odda ble gjennomført både i 1995 og 1996 på oppdrag av Odda Smelteverk. Målet har vært å sammenligne dagens forurensningstilstand med tidligere år. Målinger av cyanid i vann viste forhøyede nivåer på utslippstedet, men nivåene avtar raskt som følge av fortynning og nedbrytning. I blåskjell ble det målt betydelige overkonsentrasjoner av spesielt bly, kadmium og PAH. Nivåene av PAH avtar raskt utover fjorden og bekrefter av spredningen av PAH fra Odda Smelteverk i stor grad er begrenset til området Odda-Tyssedal. Det samme gjenspeiler seg i bunnsedimentene. Det er gått for kort tid etter at renseanlegget for venturislam ble satt i drift (høsten 1994) til at vi kan forvente de store utslagene på PAH-nivåer i resipienten. Odda Smelteverk

To study interactions between eutrophication and contaminants in marine sediments an experiment was designed and set up at NIVA's Marine Research Station, Solbergstrand. The experiment was performed in 24 continuously flushed glass aquaria within which three sediment-dwelling species were kept in a marine sediment. A filter-feeder. blue musser, was kept in downstream aquaria. The experiment combined three environmental factors: oxygen availability, the presence or absence of contaminants, the addition of organic matter. The objectives of the project were (1) to quantify differences in the partitioning of contaminnts between sediment, pore water and biota as a result of the treatments, (2) to quantify effects of treatments and interactions between treatments on sediments-dwelling organisms, (3) to identify differences, if any, in the release of contaminants from the sediment as the results of treatments. All three contaminants bioaccumulated to higher levels in sediments with increased levels of organic material. Whereas feeding directly or indirectly appeared to be the major route for bioaccumulation of benzo(a)pyrene and mercury (Hg), was cadmium (Cd) also controlled by the concentration in pore water. Furthermore, sediment in enriched aquaria released more contaminants than sediment with low organic content. Organic enrichment had strong effects on growth in the three sediment-dwelling organisms. Growth was less affected by decreased oxygen availability. The presence of contaminants had only minor effects on the three sediment-dwelling species at the concentrations used here. Some biomarkers in N. diversicolor and A. filiformis reflected tissue contaminant concentrations, whereas there was no response in biomarkers in A. alba to any treatment or contaminant. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Resultater av analyser av metaller og klororganiske forbindelser i blæretang, blåskjell og torsk innsamlet i Hvalerområdet etter flommen i Glomma i 1995 presenteres. Hovedmålsettingen har vært å belyse hvorvidt flommen i Glomma hadde noen innflytelse på nivåene av miljøgifter i organismer i Hvalerestuariet. Metallanalysene antyder at flommen har gitt en påvisbar, men i hovedsak svak effekt på nivået av metaller. I blæretang og tildels i blåskjell ble det observert økning i konsentrasjonen av kobber, i blæretang også bly. På enkelte stasjoner der en hadde høye konsentrasjoner av jern og titan i 1994 ble det observert en nedgang i 1995. Der en observerte høyere metallkonsentrasjoner i 1995 enn i 1994 førte dette til små eller ingen endring m.h.t. karakterisering av områdets forurensningsgrad (maksimum en tilstandsklasse) Analyser av polyklorerte bifenyler (PCB) i blåskjell og torskelever viste en entydig økning i konsentrasjon fra 1994 til 1995 og førte, med unntak av blåskjell fra Papper, til en endring i områdets forurensningsgrad tilsvarende maksimalt en tilstandsklasse (fra lite forurenset til moderat forurenset). Resultatet for PCB i skjell fra Papper medførte en endring i forurensningsgrad fra lite forurenset til markert forurenset. Deler av økningen i PCB konsentrasjon observert i blåskjell fra Papper skyldes sannsynligvis lokale forhold. De effekter som kan tilskrives flommen synes i hovedsak å være moderate og representerer sannsynligvis ikke noe særlig tilbakeskritt i forhold til de forbedringer i miljøtilstanden som er observert fram til 1994. Statens forurensningstilsyn (SFT)