Search

This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 3.0 License. This article presents re"ections on Roma inclusion in the context of intra-European mobility. It begins with accounts of visits to two religious actors running centres providing humanitarian assistance, social services, and opportunities to exercise religion to Roma and other migrants in Oslo, Norway: the Lutheran Church City Mission welcoming Roma migrants as guests in the City Mission Centre at Tøyen Church and the Pentecostal organisation Evangeliesenteret, where Roma migrants receive food and participate in religious gatherings at the Contact Centre. !e article re"ects on the modes of inclusion represented in these two accounts in relation to three di#erent approaches to inclusion: EU Roma policy, the work of the German sociologist Niklas Luhmann, and diaconal theology. !e article ends with re"ections on what inclusion might mean in the context of intra-European Roma mobility.

Dette er en kvalitativ studie der målet var å undersøke hvordan lavinntektsfamilier opplever at helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF) i Nav har påvirket dem. Studien fokuserer særlig på dette i tilknytning til arbeid, bolig, økonomi og barns forhold i familien. I tillegg undersøkes det hvordan disse aspektene påvirker familienes livskvalitet, deltakelse i samfunnet og helsesituasjon. Problemstillingen i studien er: «Hvordan opplever lavinntektsfamilier at Navs helhetlige oppfølging (HOLF) har påvirket deres livssituasjon?». Informanter fra fire lavinntektsfamilier ble intervjuet for å svare på dette, 3 hovedfunn ble identifisert ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA): 1. Bosituasjon og økonomi er bedret 2. Opplevelse av bedret livskvalitet og mestring 3. Nav oppleves som en hjelpeinstans Disse funnene med underfunn ble drøftet i lys av relevant teori og forskning. Informantene mener at familiekoordinators breddekompetanse og relasjonskompetanse i kombinasjon med et helhetlig overblikk samt god tid har bidratt til at de har fått benyttet sine egne ressurser på en konstruktiv måte. Dette har gitt utslag i bedret økonomi og boligsituasjon i familiene, styrkede familierelasjoner og bedre utrustning til å delta og bli inkludert i samfunnet. HOLF har endret informantenes syn på Nav som hjelpeinstans i positiv retning, og studien viser dermed at systemisk arbeid med familier bør ha en naturlig plass i Nav sitt arbeid.

Mål: Det overordnede målet med dette prosjektet var å undersøke om det er noen grupper som er mer digitalt sårbare enn andre, hvilke forhold som utgjør digital sårbarhet og hvilke konkrete barrierer og utfordringer sårbare grupper møter når de skal ta i bruk digitale velferdstjenester som innebærer selvbetjening, som nav.no. Metoder: Vi har samlet inn data ved hjelp av litteraturgjennomgang, intervju og spørreskjema. Data i intervju og spørreskjema er samlet inn fra fagpersoner som bistår brukere med å bruke nav.no som del av jobben sin: Ansatte som jobber i kommunale tilbud til flyktninger, ansatte som jobber i lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, sosionomer på sykehuset som jobber med både somatikk og psykiatri, og ikke minst ansatte på biblioteket. Pårørende fikk også mulighet til å besvare skjema. Resultater: 793 personer besvarte spørreskjemaet, 30 ble intervjuet og 42 artikler ble inkludert i litteraturgjennomgangen. Digital sårbarhet består av mange ulike forhold: helserelaterte barrierer, sosiale barrierer, lav digital kompetanse, lav byråkratisk kompetanse og språkutfordringer. Jo flere av disse barrierene en bruker opplever, jo mer digitalt sårbar er vedkommende. Å ikke mestre digitale selvhjelpsløsninger kan ha både økonomiske, helserelaterte og juridiske konsekvenser for brukerne. I tillegg kom det frem at informantene i dette prosjektet opplever at digitalisering ikke fører til myndiggjøring for de brukerne de møter og hjelper – men heller det motsatte: Mange brukere føler seg som tapere i møtet med digitale selvhjelpsløsninger.

Bakgrunn: Individuell plan er en lovfestet rettighet for de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakerne får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Individuell plan skal både bedre samordningen av tjenester og sikre bedre brukermedvirkning. Det er imidlertid fortsatt få brukere/pasienter som får individuell plan. Formål og hensikt: Formålet med studien er å belyse praksis rundt individuell plan fra lederes ståsted. Dette kan gi økt kunnskap om hvorfor ordningen er så lite brukt, noe som igjen kan bidra til bedre løsninger i fremtiden. Problemstilling og forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har ledere i kommunal hjemmetjeneste med individuell plan? • Hvordan posisjonerer ledere i kommunal hjemmetjeneste seg selv og andre aktører når de forteller om praksis rundt individuell plan? • Hvordan kan ledernes posisjoneringer påvirke hvorvidt og hvordan individuell plan anvendes for brukere av kommunale hjemmetjenester? Metode: Studien har et kvalitativt og utforskende design. Det er gjennomført semi-strukturerte forskningsintervju. Informantene i studien er tre avdelingsledere i kommunal hjemmetjeneste, og de er alle tre sykepleiere. Det er gjort en narrativ posisjoneringsanalyse av intervjuene som beskrevet av Michael Bamberg (Bamberg, 2004). Resultater og konklusjon: Deltakerne posisjonerer gjennomgående seg selv og sine ansatte som aktive og autonome aktører, samtidig som brukerne får en passiv rolle, noe som er i konflikt med ideologien bak individuell plan. Lederrollen er tilpasset behovet for fleksibilitet og selvledelse i klinisk arbeid og dette kan påvirke bruken av individuell plan negativt. Materialet viser også manglende insentiver for implementering av ordningen, noe som også kan være med på å forklare den manglende bruken av individuell plan. Nøkkelord: Individuell plan, hjemmetjeneste, ledelse, myndiggjøring, samhandling.

Det er snart tre år siden LK20 trådte i kraft. Med den ble temaet folkehelse og livsmestring introdusert som et av tre tverrfaglige temaer fordi det tar for seg kompetanse som vil være viktig i tiden vi lever i, og vil være relevant fremover. Temaet har en overordnet beskrivelse av hvilke kompetanser det forventes at elevene lærer. Noen fag har fått en tydeligere rolle i dette enn andre. De har fått en mer utdypet beskrivelse av hvordan folkehelse og livsmestring blir forstått i faget, og kompetansemål med tilknytning temaet. Denne studien tar for seg hvordan folkehelse og livsmestring kommer til uttrykk i matematikk i et tverrfaglig undervisningsopplegg på ungdomstrinnet. Skolen jeg har undersøkt gjennomfører et tverrfaglig undervisningsopplegg om livsmestring på 10.trinn. Dette har de gjort tre ganger tidligere, altså før LK20. Det ser ut til at de har gode erfaringer med undervisningsopplegget ettersom det har blitt et fast opplegg de gjennomfører hvert år på 10.trinn. I studien har jeg undersøkt hva lærerne tenker om matematikken i undervisningsopplegget, det vil si formål, planlegging, forberedelser, tilpasning og hvordan de opplever at de blir mottatt av elevene. I tillegg har jeg observert hvordan elevene arbeider med opplegget i matematikkundervisning. Funnene fra intervjuene med lærerne viser at matematikken er sentrert rundt personlig økonomi. Informantene enes om at forståelse for personlig økonomi er viktig for det som vil møte elevene i fremtiden. De mener at de fleste elevene ikke har kjennskap til dette området, derfor er det viktig at de starter å utvikle en økonomisk bevissthet. Funnene viser likevel til at lærerne har en sammensatt forståelse av livsmestring begrepet, og knytter andre områdene fra den overordnede beskrivelsen av folkehelse og livsmestring til dette. Et sentralt funn i studien er at lærerne har utformet undervisningsopplegget som en storyline for at elevene skal utvikle kompetanse i personlig økonomi. Storylinen tar utgangspunkt i den virkelige verden. Dette er en forutsetning for at elevene kan utvikle et reelt syn på økonomiske faktorer som de må ta hensyn til senere. Funnene fra observasjonsdataen viser til at elevene er aktive deltagere i undervisningssituasjonen. Flere av samtalene mellom elevene handlet om å finne ut av hvilke utgifter de måtte ha med, og hvor mye utgiftene lå på. I tillegg bruker elevene hverandre som en ressurs. Et av funnene viser til at elevene vurderer informasjonen de får fra medelever. Det kan tyde på en kritisk refleksjon. Man kan også se antydning til utviklingen av en økonomisk bevissthet, selv om en ikke kan si dette for sikkert. It’s been almost three years since the Norwegian School system implemented a new curriculum called LK20. With it, the topic of public health and life skills was introduced as one of three interdisciplinary topics because it addresses competence that will be important in the 21st century. The topic has an overall description of which competencies the students are expected to learn. Some subjects have been given a clearer role in this than others. They have been given a more detailed description of how public health and life skills are understood in the subject, and competence goals related to the topic. This study addresses how public health and life skills are expressed in mathematics in an interdisciplinary teaching program at the lower secondary level. The school I have investigated carries out an interdisciplinary teaching program on life skills at the 10th grade. They have done this three times before, in the curriculum prior to LK20. It seems that they have good experiences with the teaching program as it has become a regular program, they implement every year in the 10th grade. In the study, I have examined what the teachers think about the mathematics in the teaching plan, i.e., purpose, planning, preparation, adaptation and how they experience that they are received by the students. In addition, I have observed how the students work with the scheme in mathematics teaching. The findings from the interviews with the teachers show that mathematics is centered around personal finance. The informants agree that understanding personal finances is important for what will meet the students in the future. They believe that most students don’t have knowledge of this area, therefore it is important that they start to develop an economic awareness. Nevertheless, the findings indicate that teachers have a complex understanding of the concept of life skills and link it to other areas from the overall description of public health and life skills. A key finding in the study is that the teachers have designed the teaching plan as a storyline for the students to develop competence in personal finance. The storyline is based on the real world. This is a prerequisite for the students to be able to develop a real view of economic factors that they must consider later. The findings from the observation data indicate that the students are active participants in the teaching situation. Several of the conversations between the students were about finding out what expenses they had to include, and how much the expenses were. In addition, students use each other as a resource. One of the findings indicates that students evaluate the information they receive from fellow students. This may indicate a critical reflection. One can also see an indication of the development of an economic consciousness, although one cannot say this for sure.

I denne kvalitative studien undersøkes foreldres erfaringer med terapi-prosessens påvirkning på egen autonomi innenfor behandlingsmetoden Parent Management Training-Oregon (PMTO). Problemstillingen har vært: «Hva sier foreldre om PMTO-terapiprosessens påvirkning på egen autonomi?» Fortolkende fenomenologisk analysemetode (IPA) ble benyttet for å belyse følgende forskningsspørsmål: • Hvordan erfarer foreldre i PMTO-behandling at deres egne refleksjoner, tanker, følelser, verdier og erfaringer om barneoppdragelse blir snakket frem? • Hvordan erfarer foreldre i PMTO-behandling at de selv er i «førersetet» av endringsarbeidet knyttet til sitt barn? • Hvordan erfarer foreldre at PMTO-behandlingen påvirket deres egen opplevelse av empowerment? Studien har foretatt kvalitative intervju av fem foreldre som alle hadde avsluttet PMTO i løpet av det siste året. Med en systemisk og sosialkonstruksjonistisk tilnærming til teori og epistemologi beskrives funnene innenfor fire dimensjoner: opplevelse av anerkjennelse og samarbeid, opplevelse av å være aktør i eget liv, opplevelse av myndiggjøring og opplevelse av takknemlighet. Undersøkelsen diskuterer det empiriske materialet ut fra tidligere aktuell forskning samt utvalgt teori med hovedfokus på teori om makt, autonomi, anerkjennelse og sosialkonstruksjonisme. Funn fra studien tyder på at informantene har entydige erfaringer med å bli møtt anerkjennende, av samskaping og likeverd med terapeuten. Foreldrenes opplevelse av selvbestemmelse, tilpasning av metoden og empowerment i foreldrerollene er andre dominerende funn. Studien tyder på at behandlingsmetoden ivaretok og fremmet foreldrenes autonomi. I studiens diskusjonskapittel drøftes begrepene makt, frihet og kompetanse opp mot studiens problemstilling og forskningsspørsmål.

The purpose of the article is to provide new perspectives on the concept of empowerment and empowering processes through theoretical studies and practical examples in action research. The terms are viewed particularly in light of Critical Utopian Action Research, CUAR. The research approach is based on three completed research projects that have been analyzed with a view to the importance of empowerment and empowering processes in action research projects. All of the projects show that the researchers systematically facilitated and wanted the participants to develop their subjectivity through their own empowering processes. In this way, the participants could use their experiences and reflections to become drivers of knowledge development in the projects. Their expertise, through their concrete and local experiences from work and everyday life, can be the basis for local opportunities for improvement and development of common knowledge. The development of the collaboration on a broad “common third” and a common reality horizon can contribute to knowledge development that takes place in collaboration. Action research can thus contribute to extending the concept of research so that the researcher no longer has the exclusive right to do what can be called research.

Artikkelen drøfter hvordan en medforskergruppe samskapte kunnskap i et PhD-prosjekt, og hvilke erfaringer gruppen hadde med å forske sammen på tvers av fag- og erfaringskompetanse. PhD-prosjektet handlet om familievernets oppfølging av foreldre i etterkant av en omsorgsovertakelse. Artikkelen belyser hvordan ulik bakgrunn gjorde samarbeidet krevende, men samtidig bidro med flere perspektiver på problemstillingene. Medforskerne, som representerte en marginalisert gruppe, opplevde en myndiggjøringsprosess som handlet om å «gjøre opp for» handlinger samfunnet fordømte. Et dilemma var at de representerte en gruppe som hadde liten tillit til barnevernet som de forsket sammen med. Medforskerne bidro med ulik kunnskap og forskningsprosessen hadde ulik betydning for dem. Dette kunne gjenspeile en maktskjevhet eller en måte å demokratisere en forskningsprosess på.

Master i psykisk helsearbeid Bakgrunn: De nevroaffektive kompassene er en del av nevroaffektiv psykoterapi og er en teoretisk forståelsesramme for å forstå menneskets personlighetsutvikling. Den er utviklet fra en integrasjon av utviklingspsykologi, traumeforskning, tilknytningsteori, hjerneforskning og evolusjonspsykologi. Forskning på virkning av denne forståelsesrammen syntes å være mangelfull. Økt kunnskap kan bidra med evidens rundt terapeuters erfaringer. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få et dypere innblikk i psykomotoriske fysioterapeuters hverdag, gjennom deres erfaringer og refleksjoner av å bruke de nevroaffektive kompassene i pasientbehandling. Metode: Fire psykomotoriske fysioterapeuter med etterutdanningen Sporene i kroppen etter traumer som jobber med kommunalt tilskudd ble intervjuet to ganger med semi-strukturert intervju. Materialet ble analysert etter Lindseth & Nordberg (2004) sin fenomenologisk hermeneutiske metode. Resultat: Basert på intervjuene ble det mulig å definere en hovedkategori og tre underkategorier. • Hovedkategori: Vokse i rollen som terapeut • Underkategori 1: Styrker den terapeutiske alliansen med undertemaene Samtale og Anerkjennelse. • Underkategori 2: Stolt av å være psykomotorisk fysioterapeut med undertemaene Kropp og Trygg fagplattform • Underkategori 3: Fyller et faglig tomrom med undertema De nevroaffektive kompassene Konklusjon: De psykomotoriske fysioterapeutene anser de nevroaffektive kompassene som et viktig supplement i pasientbehandling og egen faglig utvikling. Terapeutene beskriver sin faglige og profesjonelle utvikling i retning av økt trygghet i arbeidet. De nevroaffektive kompassene blir trukket frem som en mer fleksibel innfallsvinkel i forhold til pasientene og styrker den terapeutiske alliansen. Videre skaper kompassene en refleksjon tilbake til terapeutenes opprinnelige faglige plattform. Aim: The purpose of this study is to gain knowledge about the experience psychomotor physiotherapists have of using Neuroaffective Developmental Psychology (NADP) in their treatment of pasients. Methodology: This study has a qualitative design. Four psychomotor physiotherapists were interviewed twice using a semistructured interview. Data were analyzed using a phenomenological and hermeneutical method developed by Lindseth & Nordberg (2004). Results: One main category together with three subcategories and five themes were the results of the analysis. Main category: Professional growth Subcategory 1: Strenghtens the therapeutic alliance with themes Conversation and Recognition Subcategory 2: Proud of being a psychomotor physiotherapist with themes Body and Sound professional background Subcategory 3: Fulfills professional emptiness with theme The neuroaffective compasses Conclusion: The four psychomotor physiotherapists found NADP as an important contribution to both pasient treatment and their own professional growth. The therapists describes their academic and professional development, this development is towards increased confidence in work, both when it comes to methods in coping and understanding the terapeutic alliance. NADP is brought forward as a more flexible angle to meet their pasients and provides reflection back to their academic background.

Master i psykisk helsearbeid Depresjon er en tiltagende utfordring med tanke på sykdomsbelastning og arbeidsdeltakelse i vårt land og globalt. Et høyt antall av de som har vært deprimert en gang, vil bli deprimert igjen…og igjen. Ut fra så vel et folkehelseperspektiv, som et samfunnsøkonomisk perspektiv, så er dette bekymringsverdig. Innsikt i mekanismer og komponenter som kan forebygge depresjon og tilbakefall ved depresjon, vil være svært viktig kunnskap å tilegne seg. Håpet med denne studien er at den skal kunne bistå inn i dette feltet. Dette for å kunne være et bidrag til å utforme best mulige tilnærminger og intervensjoner, i det psykiske folkehelsearbeidet, for årene som skal komme. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk tilnærming. Hvor det med semistrrukturerte intervjuer er intervjuet 9 informanter som har vært deprimert, og deres erfaring rundt hva som nå holder de friske. Studien har sett funnene opp mot det teoretiske begrepet empowerment (eller i oppgaven; myndiggjøring) og sosiologen Aaron Antonovskys teori om salutogenese – og herunder «a sense of coherence» eller den norske oversettelsen «opplevelse av sammenheng». Funnene viser at erfaringene til informantene i denne studien peker mot så vel en dreining mot større myndiggjøring og en større opplevelse av sammenheng. Et øvrig funn som beskrives av informantene er en økt grad av selvaksept og selvmedfølelse, som er med på å understøtte en økt egenomsorg. Til sammen argumenteres det for at disse faktorene er medvirkende inn i forebygging og forsvar mot tilbakefall av depresjon. Depression is an increasing challenge when it comes to burden of disease and labor-participation in Norway and globally. A high amount of individuals who has been ill with depression once, will be depressed again…and again. From a perspective of public health, as well as a socioeconomically perspective, this is worryingly. Insight in mechanisms and components which can prevent depression, and relapse of depression, will be knowledge well worth gaining. The hope of this study is that it will be able to contribute to this field. This for it to be able to be a part of shaping the best possible approaches and interventions, in the field of mental public health-work, for the years to come. The study has a qualitative research-design, with a phenomenological approach. It has been used semi-structured interviews to interview a total of 9 informants, who has been depressed, about their experience on how to stay well. The study has seen the findings against the theoretical consept of “empowerment” and the sociologist Aaron Antonovsky’s theory of salutogenesis – and thereunder “a sense of coherence”. The findings indicate that the informants has experienced a rotation towards being empowered and an experience of a bigger sense of coherence. Another finding described by informants is an increased self-acceptance and self-compassion, which is supporting an increased self-care. Together it is argumented that these factors is contributing in to the prevention and defence against relapse of depression.

Empowering women and achieving gender equality is one of the most crucial concerns of the United Nations Millennium Development Goals, and the Sustainable Development Goals from 2015. From a political and human rights perspective, women’s participation and women’s rights are of paramount importance in order to realise the Millennium Development Goals. Empowerment is needed because of the presence of unequal power relations, and it includes the processes by which people who have been denied the ability to exercise agency, autonomy or choices, to gain such abilities. The purpose of this thesis is to illuminate the term empowerment and look at how the women, who have participated in development aid projects, experience empowerment. This is a qualitative study, where I have used semi-structured interviews. The ten informants are participating in courses and women’s groups initiated by the Norwegian Mission Alliance in Bolivia, Caranavi. This thesis will be taking a holistic approach defining women’s empowerment as a process, whereby women’s lives are transformed from a state where they have little or no power, to a position where they have an increased self-confidence to make their own decisions. Prior studies indicate that empowerment play a central role in the development debate, however empowering others is not something an outside force can easily influence. This thesis aims to understand the empowerment process regarding how the women experience empowerment. In addition, the research examines whether empowerment is easily implemented and the effects of change in power-relations. The most central theory used in this thesis is Jo Rowlands theory of empowerment and gender analysis of power relations. My findings indicate that many of the informants experienced an increased ability to solve and improve their conditions. Furthermore, the informants shared of an increase in self-esteem, including improvements within their family relations and in their local society. This thesis will provide a first-hand knowledge and an understanding of how empowerment can be experienced.

Erfaringsbasert master, 90 studiepoeng. I denne kvalitative studien ønsket jeg å argumentere for at økt bruk av menneskelige relasjoner, og empowerment som tilnærming vil øke graden av sikkerheten i kriminalomsorgen på kort- og lang sikt. For å svare på problemstillingen har jeg koplet relevante teorier sammen med egen empiri. Mine undersøkelser er gjort ved en rusmestringsenhet i et av landets største høysikkerhets fengsel. For å ivareta fengslets anonymitet har jeg valgt et fiktivt navn, Fengsel N.N. Jeg har analysert og transkribert informasjon fra intervjuene, tilsammen 16 personer, 10 ansatte, hvorav 6 kvinner og 4 menn, og 6 mannlige innsatte. Intervjuene utgjør en stor del av undersøkelsen og er med på å dokumentere de funn jeg har gjort, de utgjør også en stor del av grunnlaget for mine konklusjoner. Undersøkelsen bygger på følgende problemstilling: På hvilken måte kan bruk av menneskelige relasjoner og empowerment som tilnærming bidra til å styrke sikkerheten i kriminalomsorgen? Problemstillingen ble til ved at jeg diskuterte kriminalomsorg med en av de ansatte ved en av kriminalomsorgens 13 rusmestringsenheter, og den ansatte dro frem empowerment i sitt arbeid med rusavhengige kriminelle. Dersom jeg husker riktig så vil dette sitatet være noenlunde treffende fra vår samtale: «Vi har begynt men noe som kalles empowerment i arbeidet med de innsatte på vår avdeling, de innsatte, rusmisbrukerne, er i en avmaktsposisjon, men vi har fokus på å gi dem økt kontroll og styring over egne liv gjennom denne arbeidsformen. Det vi erfarer er at vår avdeling har tilnærmet ingen volds- eller trussel hendelser, det har resten av fengslet. Dette til tross for at vi har de samme innsatte, våre ansatte har samme grunnutdanning og vi opererer i det samme kontrollregimet som resten av fengslet.» Dette er noe av bakgrunnen for valg av tema-, avdeling og problemstilling for denne avhandlingen. Jeg syntes begrepet var fengende og ønsket å finne ut av hvilke muligheter og begrensninger empowerment kan gi for relasjonene mellom ansatte og innsatte knyttet opp mot sikkerhet i kriminalomsorgen. Basert på påstanden om at rusmestringsenheten har få uønskede hendelser knyttet til vold og trusler valgte jeg også å se nærmere på om det er en sammenheng mellom ansattes- og innsattes relasjoner og antall uønskede hendelser ved fengselet. Nøkkelord: Kriminalomsorgen, makt, empowerment, sikkerhet, relasjoner, rusmestringsenhet. Abstract (engelsk sammendrag) In this qualitative study, I wanted to argue that increased use of human relationships, and empowerment as an approach, will increase the level of security in the Correctional Service in short and long term. To answer the problem, I have linked relevant theories along with my own empiricism. My investigations has found place in a unit for prison drug treatment in one of the country's largest high security prisons. In order to safeguard the anonymity of the prison, I have chosen a fictional name, Prison N.N. I have analyzed and transcribed information from the interviews, totaling 16 people, 10 employees, of which 6 women and 4 men, and 6 male inmates. The thesis reads: In what way can the use of human relations and empowerment as an approach contribute to strengthening the security in the Correctional Service? This theme arose when I discussed the correctional care with one of the staff at one of the 13 units for prison drug treatment, and the staff member told me about empowerment in their work with drug addicts. This is a quote from our conversation: «We have begun with something called empowerment in the work with the inmates in our unit, the inmates, drug addicts, are in a deprivation position, but we are focusing on giving them greater control and control over their own lives through this form of work. What we experience is that our unit has less violence and threat events, than the rest of the prison. This despite the fact that we have the same inmates, our employees have the same basic education and we operate in the same control regime as the rest of the prison.» This is one of the reasons for choosing the theme, the unit and problem for this Master thesis. I thought the term was catchy and wanted to find out more about the opportunities and limitations empowerment can provide for the relations between employees and inmates linked to security in the Correctional Service. Based on the claim that the unit for prison drug treatment has got few unwanted events related to violence and threats, I also chose to look into whether there is a correlation between employee and inmate relations and the number of unwanted incidents in the prison. Keywords: Correctional Service, power, empowerment, security, relationships, unit for prison drug treatment.

Denne masteroppgavens problemstilling er «Hvordan kan myndiggjøring og egenkraftmobilisering brukes som metode i møte med utfordringer i arbeid med rusmisbrukere som lever i aktiv rus i en diakonal institusjon i Blå Kors?» Oppgavens metode er kvalitativ metode med semi-strukturerte intervjuer med intervjuguide av fem personer som arbeider innenfor ulike lavterskeltilbud for rusmisbrukere i Blå Kors. I studien kom det fram at egenkraftmobilisering og myndiggjøring er hermeneutiske prosesser der forståelseshorisonten stadig endres. Som metode må det tas utgangspunkt i enkeltindividet, for utgangspunktet for hver prosess er forskjellig fra individ til individ. Anerkjennende kommunikasjon og evne til å stå i utfordrende relasjoner er sentrale i dette arbeidet. Det er krevende prosesser og slitasjen på personalet kan være stor. Det er derfor viktig at mennesker som arbeider innenfor rusfeltet ivaretar egen myndiggjøring og egenkraftmobilisering. Myndiggjøring foregår på flere plan samtidig, og studien viser at alle prosesser fra samfunnsstrukturer og politiske strukturer og ned på individnivå henger sammen. Blå Kors som diakonal institusjon har et ansvar for å være en motkraft til destruktive krefter i samfunnet og tale rusmisbrukerens sak. Holdningene som gjenspeiles fra samfunnet viser at holdningsskapende arbeid er viktig. Blå Kors har også et ansvar i å ivareta sine medarbeider slik at de skal være godt rustet i møte med mennesker som trenger Blå Kors sine tjenester. Det diakonale blikket og diakonien som brobygger er sentrale i alle prosesser.

I denne avhandlingen har jeg tatt utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilke trekk ved Hans Nielsen Hauges virke kan inspirere til innovativt diakonalt arbeid i dag?» Hauge myndiggjorde fattige og undertrykte mennesker, og dannet en folkebevegelse. Gjennom dette omfattende arbeidet vokste det frem nye verdiskapende virksomheter. Det ble banet vei for et demokratisk samfunn. Mitt henseende har vært å se på Hauges virke ut fra en diakonal vinkling. Teoriene er i første rekke hentet fra en diakonal referanseramme. Jeg presenterer Den norske kirkes diakoniplan, en diakonal arbeidsmetode og noen sentrale begrep: «Forvandling», «forsoning» og «myndiggjøring». Det kristne menneskesynet blir presentert. Menneskesynet er avgjørende for hvordan man behandler mennesker. Hauge hadde en revolusjonerende måte å møte datidens mennesker på, ved å konstatere at alle mennesker var likeverdige. «Innovasjon» er et begrep som er med i problemstillingen og som jeg redegjør for. Innovasjon er noe som kjennetegner Hauge og som kan være en spennende innfallsvinkel innenfor diakonalt arbeid. Samfunnet generelt er opptatt av å møte komplekse utfordringer gjennom innovasjon. For å kunne si noe om dagens utfordringer har jeg presentert den norske velferdsstaten i dag, til forskjell fra da Hauge virket. Min metodiske tilnærming har vært kvalitativ ved litteraturstudie og intervju. I min søken etter informasjon om Hauges verdier og virke har jeg lest litteratur av Hauge, samt intervjuet tre personer som har omfattende kunnskap om Hauge. Med bakgrunn i problemstillingen valgte jeg ut følgende tema fra Hauges tekster som hovedfokus for den videre analysen: motivasjonsgrunnlag, leveregler, likeverd og verdiskaping og fellesskapet. Disse temaene har fått utfyllende informasjon fra intervjupersonene, og har i etterkant blitt diskutert innenfor min teoretiske referanseramme. Avhandlingen viser blant annet at Hauge kan være en diakonal inspirasjonsfaktor til innovasjon gjennom verdibevissthet. Her må et mål være å myndiggjøre mennesker, familier, samfunn og nasjoner til å skape bærekraftige løsninger for fremtiden.

I denne masteroppgaven ser jeg på de faktorer som påvirker våre nærmiljøer og som videreutvikler våre samfunn, noen ganger til det beste for oss og av og til det mindre gode. Jeg ønsker å undersøke hvordan modeller som i sin tid oppsto i den norditalienske byen Trento – de fleste på 1980-tallet, et par så sent som for noen få år siden - har ført til en samfunnsutvikling som involverer alle mennesker og legger vekt på «helse i alt vi gjør». Oppgavens tittel er nettopp: «Viser Trento veien? Er nærmiljømodellen fra Trento også anvendbar i norske kommuner? For å forklare hvorfor jeg valgte Trento, peker jeg i korthet på noen få viktige begivenheter i byens historie. De fleste forbinder trolig Trento med det sted der Trient-konsilet ble holdt 1545 - 1563, det store romersk-katolske kirkemøte foranlediget av reformasjonen. For meg er dette likevel kun et bakteppe. Det er viktigere for meg å få frem at Chiara Lubich (1920 - 2008), grunnleggeren av Focolare-bevegelsen, ble født og levde mesteparten av sitt liv i Trento og at de fleste Trento-modellene er inspirert av henne. En Trento-modell jeg har valgt å beskrive nærmere, kalles «doing-together» - en alternativ modell som brukes innenfor det psykiske helsevesen i byen. Her arbeider ikke bare fagfolk, men de samhandler med og er på samme nivå som pasienter og pårørende. På den måten skapes en fagkompetanse som er økonomisk bærekraftig og effektiv. Menneskene settes i fokus. Modellens overbygning er et menneskesyn basert på allmenngyldig etikk, den såkalte «gylne regel». Den andre Trento-modellen jeg har valgt å gå nærmere inn på, er «kjærlighetsterningen, også kalt «fredsterningen». Denne terningen brukes som pedagogisk virkemiddel på mange skoler i Trento. De konkrete erfaringene man gjør ved å kaste terningen, for deretter «å leve» setningen som terningen viser, gjør at holdningene forandres. Barnas «levde erfaringer» skrives ned, kommer i lokalavisen og sendes til alle husstandene i Trento. Terningen legger til rette for en god kommunikasjons- og medvirkningskanal mellom de ulike samfunnsnivåene og bidrar til at vedtakene som fattes i lokalsamfunnet, er i tråd med samfunnsutviklingen og det lokale behovet. Man kan uten videre si at terningen er et pedagogisk verktøy som er med på å forandre holdninger og å skape gode nærmiljøkvaliteter. 5 Sunnhetsloven fra 1860 omfatter det meste av det vi i dag kaller folkehelsearbeid i Norge. Fra den gang og frem til i dag har det selvsagt kommet mange nye, mer oppdaterte og tidsmessige lover som jeg verken kan eller vil kommentere. Siden jeg vier nærmiljøet så stor plass i oppgaven, er imidlertid folkehelseloven fra 2012 svært relevant, ikke minst fordi den understreker hvor viktig nærmiljøet er for folkehelsen. For å belyse problemstilling og forskningsspørsmål har jeg brukt den kvalitative metoden, spesielt det kvalitative forskningsintervjuet. Mitt besøk i Trento i 2015 og min deltagelse på helsekonferansen i Asker i 2016 hvor «doing-together»-prosjektet ble presentert, ble opplysende for meg, spesielt fordi jeg brukte observasjonsmodellen som Løkken (2011, s. 91) beskriver når han sier: «Når forskerkroppen er levd, innebærer det at han er i meningsskapende dialog med den verden som denne kroppen er situert i.» Funnene i oppgaven tyder på at «empowerment», på norsk «myndiggjøring» og «mestring», setter folk i stand til å ta kontroll over egen helse og påvirkningsfaktorene for helse, og å mestre sin egen livssituasjon. Trento-modellene er inspirerende og overførbare. Terningene i alle sine forskjellige utforminger er pedagogiske virkemidler som kan skape forandringer i holdninger og kulturer. Oppgaven min konkluderer med at vi i dag og i den nærmeste fremtid står overfor store utfordringer, både i våre nærmiljøer og ute i den store, vide verden. Alle mennesker ønsker egentlig det samme, nemlig fred og kjærlighet, men opplever dessverre ofte det motsatte, krig og hat. Konklusjonen er at man må begynne med seg selv og sitt eget nærmiljø, der hvor man bor og lever, på skolen, i hjemmet, på arbeidsplassen, i nabolaget. Man bør ha som mål å gjennomsyre nærmiljøet ved å utstråle kjærlighet og å ha den gylne regel som rettesnor for sitt liv.

The main focus of this research work is on how Methodist church in Kenya can integrate both spiritual and material aspects of shared redemption as a way of empowering her members. The main method of data collection used is interview and the type of interview is unstructured interview. The informants were interviewed face to face using the interview questions which were prepared before interview period. The scope of study was Kasarani estate fellowship in Ruaraka Methodist church. The theoretical frame work used is Hooks pedagogy theory that embraces the main concepts of Redemption, empowerment and indaba. The study found out that the main reason for Kasarani estate fellowship engagement in economy was empowerment. The members were in economic distress and there was a need to come up with strategy on how to address the economic challenges they were facing and that is how AMEKA SACCO model was initiated. The study offers the alternative theology that integrates spiritual and material aspects of shared redemption within Methodist church in Kenya as a way of empowering her members.

Master's thesis in Health and social sciences Bakgrunn: Kommunehelsetjenesten står foran et stort reformarbeid. Det skal legges mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på økt brukerinnflytelse og økt støtte til egenmestring. Fokuset skal flyttes fra det syke til det friske. Et slikt helhetlig ressursorientert perspektiv innebærer en mer aktiv brukerrolle ved at de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen, mobiliseres og utnyttes ( Haugan 2014 ). Problemstilling: Med bakgrunn fra arbeidet mitt innenfor psykisk helse, interessefelt og kunnskaper som er opparbeidet, før og under, mastergradsstudiet har jeg utformet følgende problemstilling: Hva betyr helsefremming for psykisk helsearbeidere og hvordan opplever og erfarer de at de arbeider helsefremmende? Jeg valgte følgende forskningsspørsmål: Hvordan forstår psykisk helsearbeidere helsefremming? Hvordan arbeider de helsefremmende? Hvordan innlemmes myndiggjøring i det daglige arbeidet? Hvordan kan man få en mer helsefremmende retning i forhold til brukerne? Hensikten med studien er å få frem erfaringer og kunnskaper om hva psykisk helsearbeidere legger i begrepet helsefremming, og hvordan de selv erfarer og forstår at de arbeider på en helsefremmende måte. Metode: Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Det er benyttet semistrukturerte dybdeintervjuer i datainnsamlingen. Utvalget i studien utgjorde 7 informanter. det var 3 menn og 4 kvinner. Det var 1 vernepleier, 1 sosionom, 2 sykepleiere, 2 ansatte med brukererfaring og 1 barnevernspedagog. Fenomenologisk analyse, modifisert av Malterud, som systematisk tekstkondensering, ble valgt som analyse. Resultater: Jeg fant 6 funn som viste seg som fremtredende i analysen. Disse 6 funnene representerer hva psykisk helsearbeidere forstår med begrepet helsefremming og hvordan de opplever og forstår det å jobbe helsefremmende. Hovedfunnene var som følgende: «Et godt liv - forståelse av begrepet helsefremming», «De små tingene i hverdagen - helsefremmende arbeid», «Motiverende intervju som metode», «Recovery som grunnlagsforståelse», «Brukeren er eksperten på sitt liv», «En mer helsefremmende retning i forhold til brukerne» med følgende undertema: «Betydning av ansatte med brukererfaring og tverrfaglighet» og «Fokus på kollegaveiledning».

This study tries to explore the interrelated dynamics among patriarchy, cosmetic surgery and empowerment. While poverty, poor health accessibility and gender inequality are common problems in Bangladesh, a growing number of cosmetic clinics are being established and a number of women are increasingly taking up cosmetic surgeries. This study seeks to explore how and why women take cosmetic surgeries in the context of patriarchy and further to ascertain whether cosmetic surgeries enhance empowerment of women in Bangladesh. This study used in-depth semi structured interviews, a case study method, focus group discussion and observation to collect the data. The produced data was analysed qualitatively to present cases and direct statements from the informants. The data was further analysed by coding informants' responses into themes based on the research objectives and the theories used, namely, the Three Bodies Approach' and Empowerment Theory'. Despite some success stories with respect to cosmetic surgeries, this study shows that there are some women who continue to face socio- economic hardships and challenges from the beginning to the end during the process of treatment. Economic instability, sexual objectification, male superiority, uncertainty, family break up, dependency on husband or medical surgeons are the downbeat results coming from several female patients. The study further indicates that women consumers must possess some form of courage to enable them to go for cosmetic surgeries. The study further shows that even if the women choose surgery, it does not necessarily enhance their empowerment. That is the surgery does bring changes in physical appearance and might make them attractive but it contributes little socially in terms of enabling them to make own decision in the contest of family and in community, rather these women act as prescribed by patriarchal norms and gendered rules, unconsciously and sometimes deliberately. Critical analysis from related theories and contextual backgrounds might provide with a new perspective over this newly growing practice; that this industry, as a matter of fact is regenerating patriarchal norms in society and reproducing the westernized ideal body and beauty structure, but contributes little socially in terms of empowerment. The study concludes with some questions and queries that need more research to be answered. Master of Philosophy in Gender and Development GAD350 MAPS-GAD

Blå Kors og Kirkens Bymisjon er to av landets største og mest aktive organisasjoner i rusomsorgen, og er begge sentrale aktører i den brede debatten om rus i fagmiljøene, kalt rusfeltet. Disse to diakonale organisasjonene oppstod begge på slutten av 1800-tallet, og sysselsetter i dag flere tusen ansatte i sitt arbeid med rusproblematikk. I Norge har organisasjonene et felles historisk opphav, og deres felles målsetning er å hjelpe mennesker med rusproblemer. I utviklingen av landet sosialpolitiske modeller etter unionsoppløsningen, har slike ideelle organisasjoner vært sentrale for fremveksten av viktige omsorgstiltak for samfunnets marginaliserte menneskegrupper. Men organisasjonene har også motsetninger seg imellom. Selv om både Blå Kors og Kirkens Bymisjon hjelper mange mennesker hvert år, arbeider organisasjonene med forskjellige målsetninger for hva deres arbeid skal lede til. I denne sammenheng er det moderne begrepet «skadereduksjon» en nyttig indikator for å avdekke slike synspunkter. Organisasjonenes ulike fortolkninger av dette begrepet, vitner om at de diskuterer rus på måter som er ulike til en slik grad at de representerer ulike diskurser på rusfeltet. Min oppgave er en diskursanalyse som ser nærmere på organisasjonenes historiske utvikling og argumentasjon, for slik å identifisere hvilke bilder som presenteres av rus og rusmisbrukere. I oppgaven kommer det frem at organisasjonenes omtaler av rus og rusmisbrukere kan plasseres i to ulike diskurser(Avholdsdiskursen og Måteholdsdiskursen), der ulike hensyn vektlegges. Ved å dokumentere organisasjonenes varierte strategier, vil jeg identifisere hvilke bilder av rus og rusmisbrukere som fremsettes, og peke på hvilke implikasjoner disse bildene medfører.

Masteroppgave i psykisk helsearbeid, 2013 Bakgrunn - En litteraturgjennomgang av begrepet skjerming viser at det blir forstått som både behandling og kontroll. Det er geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang, deriblant skjerming. Hensikt - Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet ved psykiatriske sykehus beskriver og vurderer skjerming. Metode - Dette er en kvalitativ studie med en induktiv tilnærming. Data materialet er deler av Akuttnettverkets landsomfattende skjermingsprosjekt. Datainnsamling har foregått ved at miljøpersonalet har beskrevet et skjermingsforløp på et semistrukturert skjema hvor de har redegjort for indikasjoner, målsettinger, tiltak, avslutning og etiske aspekter under skjerming. Studien er deskriptiv med et eksplorativt design. Analysen er basert på Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse Funn - Skjerming ble beskrevet som en tvetydig praksis, dvs. at skjerming kan forstås på flere måter. Det ses en tydelig spenning mellom skjerming som kontroll og som behandling, hvor kontroll ble beskrevet å være viktigst. Viktige behandlingsmessige elementer ved skjerming ble nevnt. Skjerming innebærer isolering i forskjellige grader og etisk refleksjon ble beskrevet å være vesentlig. Konklusjon - Den tydelige spenningen mellom kontroll og behandling innebærer at makt og tvang blir benyttet, og dette påvirker behandlingsrelasjonen. Dilemma blir å skape et miljø som sikrer vekst og behandling samtidig som behovet for struktur og sikkerhet blir ivaretatt. Dette må gjøres ved å myndiggjøre pasienten og ha fokus på de behandlingsmessige elementene. Pasienten må møtes som et medmenneske som selv vet hva som skal til for å få et bedre liv.

Master's thesis in Change management Norske kommuner har gjennomgått mange strukturelle endringer de siste tiårene. En av de store trendene har vært å flate ut organisasjonsstrukturen og innføre resultatenheter. Dette er en betydelig endring for de kommunene som beveger seg da fra en sentralisert, hierarkisk, byråkratisk organisasjonsstruktur til en desentralisert struktur hvor makten i organisasjonen flyttes fra den sentrale delen av organisasjonen og nedover i systemet. I en slik omstilling vil det oppstå utfordringer som hvilken myndighet resultatenhetslederne skal få og hvilket ansvarsområde de skal dekke? Vil man slippe helt opp eller holde litt igjen? Hvis man holder igjen litt av den sentraliserte organisasjonsstrukturens logikk vil man kunne oppnå at hybride organisasjonstrekk er til stede. Formålet med undersøkelsen var å studere om resultatenhetslederrollen i en norsk kommune med en desentralisert organisasjonsstruktur er en problematisk og hybrid lederrolle? Det hybride forholdet beskrives som to lederidealer i samme lederrolle, et faglig lederideal og et profesjonelt lederideal. Problemstillingen ble framsatt med to hovedhypoteser: 1) Resultatenhetslederrollen er problematisk. 2) Resultatenhetslederrolle er problematisk fordi den er en hybrid lederrolle. I tillegg var de 3 støttehypoteser som skulle underbygge funn i hovedhypotesene. Den teoretiske rammen i undersøkelsen er Otto Scharmers koordinasjonstyper og maktgeometrier (maktstrukturer). I undersøkelsen blir dette beskrevet som to typer organisasjonsstrukturer. Den ene er type 1, en sentralistisk organisasjonsstruktur hvor makten ligger sentralt i organisasjonen. Scharmer bygger dette på maskinbyråkratiet til Henry Mintzberg. Den andre er type 2, en desentralisert organisasjonsstruktur hvor makt er skjøvet nedover i organisasjonen til resultatenhetene. Dette ble beskrevet som en organisasjon med flat struktur og er en divisjonert form etter Mintzbergs kategorier. New Public Management ble introdusert i overgangen mellom de to organisasjonstypene og bidrar til resultatenhetslederrollen med blant annet det profesjonelle lederidealet. Makt, i form av strukturell makt og myndiggjøring av resultatenhetslederne er også et viktig element i forståelsen av denne lederrollen. Det ble valgt ut 8 informanter som skulle gi oss svar på problemstillingen. Alle var resultatenhetsledere i et tjenesteområde som leverte ulike typer tjenester. Siden vi var ute etter enhetsledernes opplevelse av lederrollen var alle informantene kvalifiserte. Men, det kunne hende andre faktorer også ville spille inn for opplevelsen. Derfor ble halvdelen av informantene valgt i fra flate resultatenheter og den andre halvdelen fra tonivå enheter, hvor man har mellomledere under seg. Det ble også lagt inn en annen variabel om at halvparten skulle ha vært ledere av sine enheter også før omstillingen og den andre halvdelen skulle være nyere i enhetslederjobben. Empirien er innhentet med en blandet metode bestående av en intensiv metode med halvstrukturerte individuelle intervjuer og en kvantitativ tilnærming gjennom Ja/Nei/Vet ikke alternativer. De mange forskningsspørsmålene ble en utfordring og en svakhet ved undersøkelsen, Undersøkelsen viste at resultatenhetslederne ikke opplevde lederrollen som problematisk, nesten tvert i mot. Ledere av flate resultatenheter opplevde at det var en styrke å ha de to lederidealene i samme rolle. Ledere av tonivå enhetene var noe delt. Noen opplevde den som mindre problematisk fordi de leder hovedsakelig etter et profesjonelt lederideal. Det faglige trykket ligger da hos mellomlederne. Andre peker på at spennet mellom det man ønsker å få utført faglig og det man faktisk får til innenfor den gitte rammen kan være en utfordring. Resultatene fra undersøkelsen gjorde at vi ikke fant grunnlag for å beholde hovedhypotesene. I stedet for en hybrid problematikk opplevde informantene resultatenhetslederrollen som en helhetlig lederrolle, en helhetlig og myndiggjort lederrolle som de trives i.

Mastergradsstudium i samfunnsarbeid The general objective of this study was to examine beneficiaries‟ attitudes towards NGOs‟ initiatives aiming at alleviating poverty. Other specific objectives were; to identify the activities done by NGOs, to identify the main socio-economic problems facing the NGO‟ beneficiaries, to explore the NGOs‟ and locals‟ definitions of poverty and development, and to examine the knowledge, experiences, and perceptions of the beneficiaries on NGOs‟ initiatives. Data were collected by using four methods which included in-depth interviews, Focus Group Discussions, observation and documentary review. The findings showed that the main economic activities in Musoma District are crop cultivation, animal husbandry and small business. The main socio-economic problems are poverty, low marketing plus fluctuating prices, expensive inputs, lack of accessibility to credits, HIV/AIDS and vagaries of weather. In order to alleviate poverty NGOs such as ACCODEO, ADM, FINCA and PRIDE are engaged in the fields of education, health, HIV/AIDS, and income generating activities. The study revealed that there were duplications of interventions, selectivity, disempowerment, nonparticipatory approaches, corruption, and negligence of local knowledge among the NGOs. The study found that many of the NGOs‟ beneficiaries have generated negative attitudes towards NGOs‟ initiatives. Moreover, a recap of the major issues in the findings is provided. These are; on the definition of poverty and development, on community participation, on empowerment, on sustainability of the project and on local knowledge. The study concludes by re-visting the theoretical framework (agency theory) to establish whether the theory used has enabled this study to unravel the beneficiaries‟ attitudes or not.

Master i Samfunnsarbeid Bakgrunn: Valg av tema er gjort med bakgrunn i egne erfaringer som forelder til en gutt med dysleksi, men også ut fra en interesse for samfunnsarbeid i relasjon til fenomenet dysleksi. Skolen som arena har i høy grad relevans til samfunnsarbeid fordi det er en sentral institusjon hvor alle deltar i perioder av sitt liv. Dette inkluderer gruppen elever med dysleksi som også trenger tilpasset opplæring for å kunne delta sosialt og faglig i og utenfor klasserommet. I 2006 gikk Dysleksi Norge ut med en målsetting om å svanemerke skoler som jobbet målrettet med elevers leseog skrivevansker. Dysleksi Norge (Forbundet) fokuserer på læreren som det viktigste redskapet i klasserommet. I forlengelse av dette har Forbundet foreslått en rekke pedagogiske tiltak (verktøykassen). Formål: Jeg undersøker i hvilken grad verktøykassen kan være med på å operasjonalisere begrepet empowerment i skolen. Metode: Jeg har foretatt en kvalitativ analyse av prosjektet Den dysleksivennlige skole. Det empiriske materiale er innhentet gjennom fokusgruppeintervjuer med kontaktlærere og spesialpedagogene på en bestemt skole som fikk prisen dysleksivennlig for noen år tilbake. Konklusjon: Kontaktlærerne mangler noe på vedlikehold av dysleksikompetanse i møte med elever i klasserommet. Spesialpedagogene sitter på spisskompetansen. I fokusgruppeintervjuene fremgikk det at spesialpedagogene vil starte prosesser for å styrke kontaktlærernes kunnskap om dysleksi. Skolen har også tiltak som er med på å fremme sosial deltagelse i og utenfor klasserommet.

The aim of the study was to gain knowledge of the patients’ views and experiences of the principles of empowerment in a psychiatric context. Qualitative content analysis was used to interpret the meaning of the patients’ views and experiences based on focus group interviews. The findings and interpretations revealed three main themes; possibilities and presuppositions for participation, the system influences the empowerment process and collaboration along a continuum of power between empowerment and powerlessness. The findings and interpretations give voice to the patients and allow their concerns to be raised. The need for further research regarding the system’s influence on empowerment, power and cooperation is apparent both from the patients’ and the professionals’ perspective

Mastergradsoppgave i samfunnsarbeid Denne mastergradsoppgaven i samfunnsarbeid er basert på en hermeneutisk tilnærming med deltagende observasjoner på en sykehjemsavdeling. Prosjektet har til hensikt å få kunnskap om hverdagens sosiale liv på et sykehjem. Jeg har jeg hatt fokus på beboeres kommunikasjon og samhandling, og på deres betingelser og barrierer for deltakelses i gjøremål. Bakgrunnen for prosjektet er at det har vært lite fokus på det sosiale livet i sykehjem. Det er forsket mye på sykehjemsbeboeren helse og livskvalitet, men lite om hvordan det sosiale livet for beboeren er. Hensikten med studien har vært å få mer kunnskap om beboernes egne opplevelser og en kartlegging av hvordan beboere danner fellesskap og allianser, fra et samfunnsarbeidsperspektiv. Funnene er utledet av hovedobservasjonene knyttet til hvordan den sosiale orden på sykehjemmet. Mine funn viser at beboerne danner små allianser og er generelt opptatt av å ha et godt forhold til sine medbeboere. Samtidig viser den at det ikke alltid foreligger betingelser for deltakelse i gjøremål. Drøfting dreier seg om det er grunnlag for samfunnsarbeid i sykehjem. På bakgrunn av det jeg har observert, finner jeg tegn på at beboerne grupperer seg og finner fellesskap med dem som de passer sammen med. Større felleskapsfølelse for gruppen beboere som helhet så jeg lite til. Likevel ser jeg samfunnsarbeid som en metode for å gi beboere mulighet til aktiv deltakelse og medvirkning, slik stortingsmelding nr 25, om mening, mestring og muligheter legger opp til.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn: Ifølge kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon blir kvaliteten på helsetjenesten til i det direkte møte mellom bruker/pasient og den enkelte ansatte (Copson, 2005). I regjeringens St.meld. nr. 25 (2005-2006), 2006) legges det i tillegg særlig vekt på brukermedvirkning som forutsetning for god kvalitet i helsetjenesten. Pasienter skal bli sett og hørt. Målet er at pasientens egne ressurser skal mobiliseres og styrkes slik at den enkelte, uavhengig av diagnose, funksjonsevne eller alder, skal kunne leve et aktivt og verdig liv basert på egne preferanser og forutsetninger (ibid). Hensikt: Temaet i studien har til hensikt å belyse aspekter vedrørende kommunikasjon og samhandling mellom brukere av helsetjenesten og helsearbeidere/profesjonelle. Metode: I studien er det tatt utgangspunkt i åtte informanter som er intervjuet for å besvare problemstillingen. Empirien ble vurdert til å inneholde nok data til å gjennomføre en dyptgående kvalitativ analyse i lys av tidligere forskning, relevant teori og offentlige forskrifter i forhold til kommunikasjon og samhandling i helsetjenesten. Funn og fortolkninger: Helsepersonells bevissthet angående aktiv lytting, evne til å opptre kongruent, formulere spørsmål, tilpasse seg den enkelte pasients kommunikasjonsstil og tilrettelegge for tillit i relasjonen til pasienter, fremheves som sentrale aspekter via funn og fortolkninger i denne studien

Hva innebærer en myndiggjørende praksis i et barnevernstiltak for ungdommer? Hva fremmer og hemmer myndiggjøring av ungdommer i et barnevernstiltak?

Master i sosialt arbeid Denne oppgaven handler om språk, nærmere bestemt tekstens kommunikative innhold. Hvordan kan språket uttrykke andre meninger/betydninger enn det vi ønsker å formidle? Hvilken makt kan ligge skjult i det? Hvilke konsekvenser kan det få? Språk og makt er tema for oppgaven. Empirien er en doktorgradsavhandling av Sveinung Horverak (2006): Hvordan opplever ungdom å delta i familieråd? Et bidrag til arbeidet med barnevernets etikk og diskusjonen om barnevernets rolle i samfunnet. Avhandlingen handler om familieråd som er en spesiell metode innen barnevernet der formålet er at barn og foreldre og andre av deres slektninger skal være med å foreslå og gjennomføre problemløsninger. Horverak har intervjuet 20 ungdommer i alderen 13-21 år. Horveraks ståsted er at familieråd som metode er myndiggjørende og innebærer forskyvning av definisjonsmakt fra barnevernet til de private. Spørsmålet mitt er om maktforskyvningen er reell, eller om det bare er en annen type makt fordi den utøves på en annen måte. Problemstillingen er: Hvordan reproduserer avhandlingen noen av de holdningene forfatteren sier han tar avstand fra? Til teksten stiller jeg spørsmål om hvilke holdninger er til stede og hvordan fremtrer de i teksten, hva er det teksten løfter frem og hva er det den undertrykker og hvilke motsetninger finnes i teksten? Jeg benytter en tekstanalytisk metode kalt dekonstruksjon etter dens opphavsmann Jacques Derrida. Metoden går ut på å lese teksten med kritisk blikk for å se etter motsetninger i teksten og brudd i argumentasjonen. Teorien baseres foruten Derrida også på Pierre Bourdieu og Michael Foucault og deres begreper om makt, spesielt sett i forhold til språk og vitenskap som maktfelt. Ulike tekstutdrag fra avhandlingen analyseres, først og fremst hentet fra avhandlingens avslutningskapittel der forfatteren har formulert ti teser. Det ses på begreper som perspektiv, familierådet som subjekt, paternalisme, bruk av metaforer samt fremstillen av mindretallets stemmer og nasjonale forskjeller. Analysen vist at barneperspektivet blir tapende i konkurransen med det institusjonelle samfunnsperspektivet. Perspektivet blir barnevernet som aktør i stedet for barnet som aktør. Ungdommenes stemmer blir undertrykket. Familierådsmetoden fremstilles i et demokratisk språk med begreper som myndiggjøring og maktoverføring, men dette er en retorisk fremstilling som dekonstruksjonen plukker fra hverandre. Maktspråket endres, men makten er uforandret. This thesis is about language in the terms of working with a text, in the form of communication. How can the language in the text express other meanings than what we wish to pass on? Witch hidden power can be in the text? What kind of consequences can it give? Language and power is the theme for this thesis. The empirical data is based on a dissertation of Sveinung Horverak (2006): How do young people experience taking part in Family group conference? A contribution to the work with the ethics of the Child Social Services and the discussion about the role of the Child Social Services in the society. The dissertation is about Family group conference, a method that is used in the Child Social Services. The aim is here to let children, their parents and other family members be a part of problem-solving processes. Horverak has interviewed 20 young people in the age of 13-21 years old. Horverak’s view is that the Family group conference is a method that are empowering the private actors and reducing the power of the Child Social Services. The question I highlight the reality of the empowerment as intended, or is it just another way of using power. The problem for discussion is: How does the dissertation reproduce some of the discourses that the author says he takes distance from? I ask questions to the text about witch discourses are present and how are they shown in the text, what does the text lift up and what does it oppressor and what kinds of contrasts are found in the text. In this thesis I have chosen a textual analysis method called deconstruction from Jacques Derrida. This method is about having a critical view to look for the contrasts in the text and the breaks in the argumentation. In addition to the theory of Derrida, I have also used the theories of Pierre Bourdieu and Michael Foucault about their concepts of power, close related to the power of language and science. I have chosen for analyzing his ten theses which are in his concluding chapter. The concept I use in this context is about perspective, the Family group conference as a subject, paternalism, used metaphors and how he writes about the voices of the minority and the national differences. The analyze shows that the Child perspective is the loser in the competition with institutional society perspective. The perspective is more like the Child Social Services as an actor instead of the child as an actor. The young people’s voices are being oppressed. The method Family group conference represents a democratic language with concepts as given power and transfer power, but this is a rhetorical presentation where the deconstruction takes it apart from each other. The language of power changes, but the power is unchanged

Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav. Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer. Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen. Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet. Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstår