Search

Dagens akkumulasjonsprosesser har en annen geografi enn tidligere i historien, og nyliberalistisk politikk spiller en sentral rolle i å tilrettelegge for denne gjennom å åpne for nye akkumulasjonsformer og nye markeder. Sarawak er et godt eksempel på hvordan den nyliberalistiske staten spiller en aktiv rolle i frarøvingsakkumulasjonsprosesser, som for eksempel landran. I Sarawak kommer myndighetene og selskapenes krav om økonomisk utvikling og profitt foran hensyn til natur og mennesker, noe som fører til avskoging av regnskogen og frarøving av urfolks landrettigheter. I et system som bygger på profittsøken, har regnskogen vist seg å være en grønn gullgruve; først med sitt eksotiske tømmer og senere ved planting av hurtigvoksende skogsplantasjer for tømmer og palmeplantasjer for palmeolje til mat, kosmetikk, biobrensel og andre forbruksvarer. Inntektene har vært store for noen, mens andre bærer de sosiale kostnadene. Studien undersøker de sosioøkonomiske konsekvensene av landran og frarøvingsakkumulasjon for urfolk i Sarawak, og utforsker tema som matusikkerhet, lokale klimaforandringer og konsekvenser for kultur og lokale institusjoner. Videre diskuteres det politiske handlingsrommet til langhussamfunnene og urfolks strategier mot landran. Studien analyserer hvordan lokale forhold og aktørskap i Sarawak begrenser fremdriften av landransprosessen og er en motbevegelse til nyliberalistisk logikk.