Search

Children born preterm with very low birthweight (VLBW) face long-lasting neurodevelopmental challenges, where multidisciplinary assessments are warranted. The International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) provides a framework for understanding and conceptualising these outcomes.We aimed to review clinical and neuroimaging findings from birth to adulthood in a Norwegian cohort of individuals born preterm with VLBW (gestational age 37 weeks, birthweight ≤1500 g) within the framework of ICF.We searched PubMed and Embase for articles reporting results of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Low Birth Weight in a Lifetime Perspective study.We included original articles reporting proportions of adverse outcomes, mean group differences, risk factors or associations between outcomes. Data were extracted according to ICF's two-level classification. Body functions and structures comprised outcomes of brain structures, cognition, mental health, vision, pain and physical health. Activities and participation comprised motor skills, general and social functioning, education, employment, and health-related quality of life.We performed a qualitative synthesis of included articles. Where mean (SD) was reported, we calculated group differences in SD units.Fifty-eight publications were included. Within body functions and structures, increased prevalence of brain structure pathology, lower cognitive performance, mental health problems, visual and physical health impairments through childhood, adolescence and young adulthood were reported among preterm VLBW participants compared with controls. Within activities and participation, motor problems, lower general and social functioning, and lower academic attainment were found. Perinatal factors were associated with several outcomes, and longitudinal findings suggested persistent consequences of being born preterm with VLBW.Being born preterm with VLBW has long-term influences on body functions and structures, activities and participation. The ICF is appropriate for assessing general domains of functioning and guiding the management of individuals born preterm with VLBW.

As the digitalization of mental health systems progresses, the ethical and social debate on the use of these mental health technologies has seldom been explored among end-users. This article explores how service users (e.g., patients and users of mental health services) and peer support specialists understand and perceive issues of privacy, confidentiality, and security of digital mental health interventions. Semi-structured qualitative interviews were conducted among service users (n = 17) and peer support specialists (n = 15) from a convenience sample at an urban community mental health center in the United States. We identified technology ownership and use, lack of technology literacy including limited understanding of privacy, confidentiality, and security as the main barriers to engagement among service users. Peers demonstrated a high level of technology engagement, literacy of digital mental health tools, and a more comprehensive awareness of digital mental health ethics. We recommend peer support specialists as a potential resource to facilitate the ethical engagement of digital mental health interventions for service users. Finally, engaging potential end-users in the development cycle of digital mental health support platforms and increased privacy regulations may lead the field to a better understanding of effective uses of technology for people with mental health conditions. This study contributes to the ongoing debate of digital mental health ethics, data justice, and digital mental health by providing a first-hand experience of digital ethics from end-users' perspectives.

Background: The VIP Partnership Program is a health promoting and universal preventive program, developed to facilitate a better transition from lower to upper secondary school (and from primary to lower secondary school) and to promote a good learning environment. The VIP Partnership Program is developed and owned by Vestre Viken Hospital Trust/VIP Mental health in school and financed by the Norwegian Directorate of Health as part of the subsidy scheme “Mental Health in School”. Methods: This review is based on a systematic literature search in the databases Embase, Medline, Psyinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS and SweMed. International databases on evidence have also been searched, as well as information about the intervention from the program provider. Results from literature searches and the other information obtained were reviewed to identify Nordic effect studies, international systematic reviews and eventually other Norwegian studies of the intervention. Results: The results include an assessment of the programs description, present efficacy study, research methodological quality and implementation quality. The VIP Partnership Program is considered well described and has a broad professional-based framework, while no specified theoretical foundation. The intervention offers some implementation support by offering information meetings and three-hours training. Two Norwegian efficacy studies have been conducted, both with a quasi-experimental design. The first study indicates a significant improvement for schools using the VIP Partnership Program on one outcome variable - social classroom environment, as compared to control schools not implementing the program. The effect was small, and as the VIP Partnership Program was introduced in some of the schools prior to baseline and the nesting in data was ignored in the analyses, the findings are dubious. The second study showed positive outcomes at post-test for happiness and joint depression/anxiety symptoms among students with no or low anxiety at baseline, but not among student with high anxiety. No significant effects were found at six-months follow-up. There were no significant improvements on loneliness.More studies with a stronger design and analytical approach, and several relevant outcome variables tested are needed to draw any conclusions on program effects in lower and upper secondary schools. In addition, the theoretical rationale for the program should be pointed and justified, and the implementation strategy further developed. Conclusion: The VIP Partnership Program is classified at evidence level 3 – measures with some documen-tation of effect., Bakgrunn: VIP Makkerskap er et helsefremmende og universalforebyggende tiltak, som er utviklet for å sikre en bedre overgang fra ungdomsskolen til Vg1, og fra barne- til ungdomsskolen, for en bedre skolestart og for å fremme et godt læringsmiljø. VIP Makkerskap er utviklet og eiet av Vestre Viken HF/VIP psykisk helse i skolen, med finansiering fra Helsedirektoratet over tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen». Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket. Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. VIP Makkerskap vurderes som godt beskrevet med et bredt faglig fundament, men det har en noe uklar teoretisk referanseramme. Tiltaket tilbyr noe implementeringsstøtte i form av informasjonsmøter og tilbud om 3-timers opplæring, men ingen prosedyrer for å sikre eller måle implementeringens kvalitet. Det er gjennomført en norsk effektstudie, presentert i to artikler, der kvasieksperimentelt design benyttes. Funnene indikerer en signifikant bedring for skoler med VIP Makkerskap på ett utfallsmål, sosialt klassemiljø, sammenlignet med kontrollskoler som ikke gjennomførte programmet. Effekten var liten, og fordi VIP Makkerskap ved noen skoler ble innført før baseline og avhengighet (nesting) i data ikke ble tatt hensyn til i analysene, er funnene noe usikre. Det ble også funnet korttidseffekter for lykke og depresjon-/angstsymptomer for elever uten eller med lav sosial angst ved baseline, men ingen effekter for elever med høy sosial angst, og det ble ikke funnet signifikante effekter etter 6 måneder. Når det gjelder ensomhet var det ingen kort- eller langtidseffekter. Det er behov for flere effektstudier av høy kvalitet som kan gi mer valide effektestimater på relevante utfallsmål både på videregående skole og i ungdomsskolen. I tillegg bør det teoretiske rasjonale for tiltaket bli tydeligere og mer spisset, og begrunnes ut fra primærlitteratur og implementeringsstrategien bør videreutvikles. Konklusjon: VIP Makkerskap klassifiseres på evidensnivå 3 – tiltak med noe dokumentasjon på effekt.

Hovedbudskap Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet (FHI) og Sogndal kommune har i dette prosjektet samarbeidet for å utvikle og prøve ut et verktøy som kan gi støtte til beslutninger om innføring av nye tiltak i kommunehelsetjenesten. Tiltaket omhandler digital samkonsultasjon mellom spesialisthelsetjenesten (voksenpsykiatriske tjenester) og fastlege, og i noen tilfeller også pasient, i Sogndal kommune. Metodikken tar utgangspunkt i erfaringer fra mini-metodevurdering i spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekt med kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Mini-metodevurdering for kommuner er et systematisk utarbeidet beslutningsgrunnlag som har som formål å gi oversikt over nytte og/eller helseeffekt av tiltaket for bruker, kostnader ved innføring og drift av tiltaket samt budsjettkonsekvenser, og hvilke organisatoriske konsekvenser innføring av tiltaket har for kommunen. Hensikten med mini-metodevurdering er å bidra til å gi beslutningstakere i kommunen et transparent og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Prosjektet startet opp i april 2022 og er basert på en modifisert versjon av mini-metodevurderingsskjemaet som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet ble gjennomført ved fem digitale arbeidsmøter hvor vi gikk igjennom de ulike delene av mini-metodevurderingsskjemaet. Forskningsomtalen er utarbeidet av FHI, mens de øvrige delene er i hovedsak utført av kommunen. Denne rapporten viser skjemaet vi brukte og hvordan de ulike spørsmålene er besvart. Vi har valgt å ikke redigere teksten, som betyr at det i de ulike delene ikke er i samme språkform.

Rapporten presenterer resultater fra en kvalitativ undersøkelse av ambulant psykisk helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner, gjennomført i januar/februar 2023. Det er gjort intervju med ledere og helseansvarlige i 18 institusjoner over hele landet og regionalt helseansvarlige i fire av fem barnevernsregioner, samt en dokumentstudie. Vi finner at godt over halvparten av institusjonene har erfaring med å motta ambulant psykisk helsehjelp, og at det varierer mye mellom institusjonene hvilket omfang og former for ambulante tilbud de har fått. Mange har gode erfaringer med ambulante tilbud, og ønske om økt tilgang til ambulant psykisk helsehjelp. Rapporten gir eksempler på ulike typer ambulante team, opplevd tilgjengelighet, fleksibilitet og nytte, og utfordringer barnevernet opplever knyttet til det å sørge for psykisk helsehjelp. Rapporten viser også at kommunale tjenester brukes i liten grad, og at det er stor enighet om at det vil være nyttig med mer samarbeid. Politikkdokumenter og tilsyn tyder på stor bevissthet om utfordringene knyttet til psykisk helse hos barn i barnevern, men lite konkretisering av strategi for å oppnå mål om mer ambulant psykisk helsehjelp. ISBN: 978-82-14-07967-8

Resultat frå koronaundersøkinga desember 2021: • Deltakarar frå Bergen hadde høgare nivå av psykiske plager og lågare livstilfredsheit enn dei andre regionane. Ein høgare andel i Bergen rapporterte at innføring av smitteverntiltak ville medføre ei høg grad av belastning enn i dei andre regionane. Dette gjaldt på tvers av tiltak, med unntak av påbod om munnbind og det å halde minst éin meter avstand frå andre. • Likt med tidlegare Folkehelseundersøkingar i fylket, er det ein klar utdanningsgradient i favør dei med høgare utdanning. Di høgare utdanning, dess høgare andel rapporterte god helse, og lågare andel rapporterte einsemd. Vidare går nivået av psykiske plager ned og kor fornøgd ein er med livet stig med utdanningslengd. I kontrast til dette bildet, er andelen som rapporterte høg grad av belastning knytt til smittervernstiltak større blant dei med høgare enn blant dei med lågare utdanning • En lågare andel av dei yngste kvinnene rapporterte god helse og høgare andel einsemd samanlikna med dei andre aldersgruppene. Vidare er skåren på psykiske plager høgast og skåren på fornøgdheit med livet lågast i den yngste aldersgruppa. Også desse resultata er i tråd med funn i tidlegare Folkehelseundersøkingar i fylket. Ein høgare andel i den yngste aldersgruppa rapporterte at smitteverntiltak ville innebere høg grad av belastning enn dei eldre aldersgruppene. • De som rapporterte endring i arbeidssituasjon eller forverra økonomi under pandemien rapporterte også dårlegare fysisk og psykisk helse enn dei som ikkje opplevde endring i arbeidssituasjon eller berre hadde hatt heimekontor og stabil/forbetra økonomi. • Stengte butikkar, det å unngå heimebesøk og karantene etter nærkontakt med ein smitta, er dei tre enkelttiltaka som blei oppfatta som mest belastande. • Skjenkestopp, munnbind og det å halde éin meters avstand blei oppfatta som dei minst belastande tiltaka. • 65,5 % rapporterte at dei ønsker å fortsette med heimekontor, men berre om lag halvparten av dei som bur aleine og éin av tre av dei yngste kvinnene (18-24 år) rapporterte at heimekontor fungerte bra. • Resultata knytt til landbakgrunn er usikre. Likevel indikerer resultata at deltakarar som er fødd i Norge, med foreldre fødd i Norge kjem meir gunstig ut enn deltakarar med annan landbakgrunn på tvers av tema undersøkt i denne rapporten. Endringar frå før til under koronapandemien: • Andelen som oppgav god helse var om lag seks prosentpoeng lågare våren 2022 enn målingane både før (2018/2019) og under koronapandemien (2021 og 2022) (frå om lag 76 % til 70 %). • Nivået på psykiske plager og einsemd var noko høgare, både ved målingane vinteren 2020 og 2021, og våren 2022, enn før pandemien.

Hovedbudskap Vi oppsummerte studier om konsekvenser av covid-19- pandemien for barn og unge på ulike områder relatert til deres liv og psykiske helse. Denne hurtigoversikten er den andre oppdateringen av en hurtigoversikt fra 2021. På grunn av omfanget av studier inkluderte vi i foreliggende hurtigoversikt kun nordiske studier, med unntak av studier om vold og overgrep. Det øker overføringsverdien. Vi inkluderte 89 studier, med longitudinelt (n=65), kvalitativt (n=15) eller flermetodisk (n=9) design. Vi vurderte resultatene fra denne oversikten i sammenheng med resultatene fra de to tidligere oversiktene. Hovedresultatene var: • Vold og overgrep (n=63, inkl. 10 nordiske): Det er fortsatt mye som tyder på underrapportering under pandemien. Nordiske studier viste en nedgang i rapportering om vold under nedstengingen, men en økning tilbake til «normalen» etter at pandemirestriksjonene ble opphevet. • Familieforhold (n=34): Det ser ut til å være en sammenheng mellom foreldres evne til stresshåndtering og følelsesregulering, og reaksjoner hos barna. • Psykisk helse (n=86): Resultatene indikerte redusert trivsel og økt forekomst av symptomer på angst og depresjon blant barn og unge over 10 år. Enkelte grupper så ut til å bli mer negativt påvirket under pandemien enn andre. • Bruk av hjelpetjenester og helsetjenester (n=15): Psykisk helsevern opplevde først en nedgang og deretter en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien. • Sosial helse og relasjoner (n=25): Resultatene viste at barn og unge opplevde et stort savn etter venner i begynnelsen av pandemien, men det er uklart om ensomhet har økt. • Læring, skole og barnehage (n=39): Studienes resultater viste store variasjoner når det gjaldt erfaringer med hjemmeskole og digital undervisning samt et mulig læringstap. Det var positive erfaringer fra barnehager. På noen områder har vi et relativt godt kunnskapsgrunnlag for året 2020, mens på andre områder er det kunnskapshull. Det er behov for studier med data fra siste halvdel av pandemien på alle områder og studier av eventuelle langsiktige konsekvenser.

Hovedbudskap Forskning på ernæring og psykisk helse består i hovedsak av observasjonsstudier, og i mindre grad av intervensjonsstudier. Observasjonsstudiene er av forholdsvis høy kvalitet, og gir grunnlag for å konkludere at det er en assosiasjon mellom kosthold og psykisk helse. Kostholdet som er assosiert med god psykisk helse samsvarer i det vesentlige med kostråd som er utarbeidet for fysisk helse. Selv om mange observasjonsstudier kommer til samme resultat, har disse de samme svakhetene, og man kan derfor ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse. Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for konklusjoner om at psykiske lidelser kan behandles med kostholdsintervensjoner. Samtidig kan kostholdsintervensjoner være høyst relevant hos pasienter med psykiske lidelser på indikasjoner som angår den fysiske helsen (herunder dårlig ernæring, fedme, osv.). Det er ikke kunnskapsgrunnlag for å anbefale kosttilskudd for å forebygge eller behandle psykiske lidelser som et universelt råd til befolkningen. Det foreligger allerede råd om bruk av kosttilskudd i enkelte sårbare grupper, som for eksempel tilskudd av folat i forbindelse med svangerskap og tilskudd av ulike næringsstoffer til vegetarianere, eldre og andre med begrenset matinntak. Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å hevde at den enkelte kan oppnå bedre psykisk helse ved ernæringstiltak som ikke er medisinsk indisert. Enkelte velger på eget initiativ å følge spesielle dietter som innebærer å unngå visse kategorier av matvarer med formål å bedre psykisk helse eller forebygge psykiske lidelser, men det foreligger ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at dette faktisk har noen slik gunstig effekt for den psykiske helsen. Omfanget av slik eksperimentering med eget kosthold med formål å bedre den psykiske helsen er ikke tilstrekkelig studert og det trengs forskning på dette området. Det er ikke utenkelig at slik eksperimentering kan være virkningsløs, primært gi forbigående placeboeffekter, eller i verste fall være skadelig for den fysiske eller psykiske helsens som følge av ernæringsmessige mangeltilstander eller via tap av arenaer for sosial kontakt ved fellesmåltider. Måltider er en arena for sosial kontakt. Det er god dokumentasjon for at sosial kontakt er gunstig for psykisk helse. Denne sosiale effekten av fellesmåltider kan tenkes å ha en betydelig gunstig effekt for den psykiske helsen, særlig for personer hvor måltider ofte er den viktigste sosiale møtearena. Denne sosiale effekten av måltider for den psykiske helse har ikke vært vitenskapelig studert, men er en plausibel mekanisme i sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. I den grad spesielle dietter reduserer fellesmåltider og derved også sosial kontakt ved måltider, kan diettene tenkes å ha en uheldig effekt på den psykiske helsen. Det behøves nå ikke flere kunnskapsoppsummeringer av observasjonelle data. Det trengs flere randomisert kontrollerte studier om den kausale effekten av ernæring på den psykiske helsen, og disse bør være blindet for å unngå placeboeffekter. Framtidig forskning bør også inkludere mulige sosiale mekanismer i tillegg til mulige biologiske mekanismer i en mulig årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse.

Bakgrunn: Nokså mange ungdom opplever psykiske plager. Det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring er ett tiltak innført av myndighetene for å jobbe med disse utfordringene. Temaet har blitt kritisert for å være for bredt og gi metodefrihet til lærerne. Derfor ønsket jeg å undersøke ett spesifikt tiltak innenfor dette fokusområdet. Hensikt: Var å undersøke hvordan Timen Livet kan styrke følelsen av trygghet og trivsel i elevenes skolehverdag, og hvilket bidrag Timen Livet kan gi til Livsmestringstematikken. Metode: Dette prosjektet bygger på en kvalitativ tilnærming, og benyttet et fenomenologisk forskningsdesign. Datamaterialet ble innhentet gjennom seks fokusgruppeintervjuer med til sammen 22 elever på 6.- og 7. trinn. Resultater: Funnene viste at elevene opplevde tillit, inkludering, vennskap og konflikthåndtering gjennom Timen Livet. Bruk av vikarer kunne føre til usikkerhet. Elevene beskrev at de opparbeidet seg mot til å åpne seg opp, empati og medfølelse, anerkjennelse for hverandre ulikheter og forbedring i verbale prestasjoner. Sirkelformatet, konfidensialitet og respekt ble trukket frem som betydningsfulle for opplevelse av trygghet. Uro blant elevene kunne føre til usikkerhet. Elevene understrekte at de ønsket mer medbestemmelse i utforming av struktur og valg av tematikk. Konklusjon: Funn fra denne studien pekte i retning av at Timen Livet kan se ut til å bidra positivt til elevenes opplevelse av trygghet og trivsel i skolehverdagen. Timen Livet kan derfor betraktes som et mulig bidrag innenfor Livsmestringsfokuset. Det er derimot begrenset hvor mye denne studien kan si om hvorvidt Timen Livet bør implementeres i skolen. Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-HEFR

«Meningsfulle aktiviteter, medborgerskap og livskvalitet blant deltakere og trenere i PA - et samarbeidsbasert forskningsprosjekt». Bakgrunn, problemstilling og forskningsspørsmål. Målsetningen med studien er å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan deltakelse i meningsfulle aktiviteter, i PA, kan styrke opplevelser av medborgerskap og livskvalitet for personer som opplever utfordringer knyttet psykisk helse og rus. Følgende forskningsspørsmål er belyst: - Hvordan oppleves og beskrives deltakelse i ulike aktiviteter i PA for trenere og deltakere? - Hvordan og hvilke faktorer beskrives som medvirkende til å gi mening, medborgerskap og livskvalitet gjennom deltakelse aktivitetstilbudene til PA for trenere og deltakere? - På hvilke måter har meningsfull aktivitet og medborgerskap sammenheng med livskvalitet? - Hvordan oppleves og beskrives identitetsendring gjennom deltagelse i meningsfulle aktiviteter og hvordan settes dette i sammenheng med Recovery? - På hvilken måte er PA aktivitetstilbud organisert for å ta i bruk erfaringskompetanse hos trenere og deltakere samt i organisasjonens styre? Organisering: Dette forskningsprosjektet er forankret i Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Senter for psykisk helse og rus (SFPR). Prosjektansvarlig er professor Bengt Karlsson og professor emerita Marit Borg. Prosjektmedarbeidere har vært Linda Nesse, postdoktor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO, doktorgrad i folkehelsevitenskap og psykolog og førstelektor Asbjørn Johannessen, Senter for seniorer, OsloMet, Storbyuniversitetet. Dr. Alan Pringle ved University of Nottigham har deltatt i utviklingen av forskningsarbeidet gjennom sin rolle som leder av den internasjonale forskningsgruppen «The Bergen Group». En styringsgruppe har fulgt arbeidet og gruppen har bestått av medlemmer fra styret i PA trenere og deltakere. I tillegg har det vært en medforskergruppe av trenere og deltakere med levde erfaringer innen psykisk helse og/eller rus. Medforskergruppen møttes fysisk ved to anledninger samt at det ble brukt to videooverførte møter i prosjekttiden. Mange deltakere i PA med ulike erfaringer har deltatt i forskingsprosessen. Metode: Forskningsprosjektet var samarbeidsbasert og hadde et beskrivende og utforskende design. Prosjektet består av en kvalitativ studie i form av fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med deltakere og trenere i PA. En kvantitativ tverrsnittsundersøkelse ble også gjennomført ved bruk av spørreskjemaer om meningsfull aktivitet, medborgerskap og livskvalitet. Denne rapporten beskriver og drøfter funn utelukkende fra den kvalitative studien hvor det ble en gjennomført en tematisk analyse. Det vil bli skrevet en egen artikkel basert i den kvantitative tverrsnittsundersøkelsen. Funn: I det kvalitative analysearbeidet ble det utviklet fem hovedtemaer: 1). Opplevelser av deltakelse og engasjement, 2). Opplevelser av meningsfulle aktiviteter, 3). Opplevelser av livskvalitet, livsendring og selvforståelse, 4). Opplevelser av medborgerskap, 5). Opplevelser av Recovery, og 6. Opplevelser av sammenhenger og engasjement over tid. Hvert hovedtema vil bli belyst med undertemaer. Konklusjoner og anbefalinger • Deltakerne er meget godt fornøyd med deltagelsen i PA, De trives og opplever et trygt fellesskap. • Deltakerne opplever at aktivitetene i PA er meningsfulle ved at de gir økt livskvalitet og styrkete opplevelser av medborgerskap. • Viktigheten av at deltakerne ikke behøver å identifisere seg med annet enn navn. • Deltakernes opplever økt livskvalitet ved at aktivitetene forgår lokalt ulike steder i Bergen. • Gjennom deltakelse i aktivitetene knyttes og utvikles nye relasjoner – om deltakerne ønsker det. • Deltakelse i aktivitetene er relasjonsbyggende og relasjonsutvidene gjennom kameratskap og medmenneskelighet. • Deltakelse i aktivitetene gir økt engasjement som gir økte opplevelser av tilhørighet og identitetsutvikling. PA gir mulighet til å både være deltaker og trener. Dette fremheves som viktig. Trenerne beskrives som velkvalifiserte. De inspirerer og ser hver enkelt deltaker. • Alle som deltar, samt PA som organisasjon, praktiserer og virkeliggjør slagordet: «Alle er velkomne – alltid!». Et tilbud uten «terskel». • Det er stor grunn til å tro at PA bidrar til å avlaste offentlige helse-, sosial- og velferdstjenester både økonomisk og kapasitetsmessig. Kort sagt: Deltakerne i studiene opplever et bedre liv gjennom økt livskvalitet, engasjement, deltakelse og bedret fysisk og psykisk helse.

Til tross for høy forekomst av psykiske lidelser blant ungdommer er det mange som vegrer seg for å ta imot hjelp eller ikke fullfører behandlingen. Målet med denne kvalitative studien var å få kunnskap om hva som hemmer eller fremmer ungdom sitt oppmøte til poliklinisk behandling. Fjorten ungdommer ble intervjuet og fem tema ble identifisert ved tematisk innholdsanalyse: 1] kjemi med behandler, 2] informasjon og forståelse, 3] å bli tatt på alvor, 4] tro på bedring og 5] fleksibilitet og tilgjengelighet. På bakgrunn av studien anbefales en personsentrert tilnærming der ungdom sin medbestemmelse og relasjon mellom ungdom og terapeut vektlegges. Despite the high prevalence of mental disorders among adolescents, many refuses to accept help or do not complete treatment. This qualitative study aimed to gain knowledge about what inhibits or promotes adolescents' attendance to outpatient therapy. Fourteen adolescents were interviewed, and five themes were identified through thematic content analysis: 1] patient-therapist relationship, 2] information and understanding, 3] to be taken seriously, 4] belief in recovery, and 5] flexibility and accessibility. Based on this study, a person-centered approach emphasizing shared decision-making and the relationship between youth and therapist is recommended.

BackgroundAn internal locus of control (LoC I) refers to the belief that the outcome of events in one’s life is contingent upon one’s actions, whereas an external locus of control (LoC E) describes the belief that chance and powerful others control one’s life. This study investigated whether LoC I and LoC E moderated the relationship between COVID-19 stress and general mental distress in the general population during the early months of the COVID-19 pandemic.MethodsThis cross-sectional survey study analysed data from a Norwegian (n = 1225) and a German-speaking sample (n = 1527). We measured LoC with the Locus of Control-4 Scale (IE-4), COVID-19 stress with a scale developed for this purpose, and mental distress with the Patient Health Questionnaire 4 (PHQ-4). Moderation analyses were conducted using the PROCESS macro for SPSS.ResultsThe association between COVID-19 stress and general mental distress was strong (r = .61 and r = .55 for the Norwegian and the German-speaking sample, respectively). In both samples, LoC showed substantial moderation effects. LoC I served as a buffer (p ConclusionsThe data suggest that the COVID-19 pandemic is easier to bear for people who, despite pandemic-related strains, feel that they generally have influence over their own lives.An external locus of control, conversely, is associated with symptoms of depression and anxiety. The prevention of mental distress may be supported by enabling a sense of control through citizen participation in policy decisions and transparent explanation in their implementation.

There is a pressing need for effective interventions targeting mental disorders for service-involved youth across child welfare, correctional and mental health residential settings. Identifying effective common practice elements (CPEs) is a promising direction toward developing effective, flexible, and feasible therapeutic interventions. The aims of this study were: 1) to identify CPEs in treatment programs for adolescents with internalizing and/or externalizing disorders across residential settings, 2) to identify which CPEs are present in effective versus all trials, and 3) to estimate whether the presence of each CPE is associated with treatment effects. A systematic search identified 24 trials of programs targeting adolescent internalizing and/or externalizing symptoms, yielding 148 effect estimates. Discrete practices were coded into CPE categories across effective trials and the full sample. Eleven CPEs were identified and employed as moderators in three-level meta-analyses. We found large significant moderator effects of two elements on externalizing symptoms: Emotion recognition and differentiation, and Psychoeducation. No CPE was significantly related to effects on internalizing outcomes. The results illustrate the difference between CPE frequency and association with effect, favoring a combination of the two approaches. Emotion recognition and differentiation, and Psychoeducation should be prioritized in novel interventions targeting adolescent externalizing behavior in residential settings.

Bakgrunn: De siste årene har det vært en økning i genetiske utredninger av hjertesykdom, noe som gjør det spesielt relevant å oppsummere kunnskapen om hvordan personer påvirkes av dette. Denne kunnskapen kan bidra med å redusere eventuelle negative konsekvenser av gentestingssituasjonen. Mål: Foreliggende studie ønsket å bidra til bedre ivaretakelse av personer som gjennomgår genetisk utredning for hjertesykdom, og omhandler spesielt psykososiale konsekvenser av gjennomgått prediktiv genetisk testing (PGT) for kardiomyopatier. Metode: Forskningsdesignet som ble valgt til å besvare oppgaven var en litteraturstudie med en systematisk tilnærming, og relevante resultater fra de inkluderte artiklene ble oppsummert ved hjelp av en tematisk analyse. Resultater: Forskningslitteraturen viste at PGT for kardiomyopatier i liten grad førte til psykososiale konsekvenser. Selv om få personer rapporterte om større psykososiale konsekvenser, var det likevel en mindre andel som rapporterte om større påkjenninger. Noen få fikk betydelige negative reaksjoner knyttet til at gentestsvaret førte til uventede jobbrelaterte eller sportslige restriksjoner. Videre viste forskningslitteraturen at PGT for kardiomyopatier har relativt liten innvirkning på psykisk helse, der statistisk signifikante negative effekter av PGT for personlighetsrelatert angsttilbøyelighet og subjektivt stress kun ble målt under påvente av testresultatet. Videre var det flere bakgrunnsvariabler som var assosiert med betydelige psykisk belastninger, samt var det flere variabler som var assosiert med lavere psykisk belastning. Konklusjon: Kartleggingen av de ulike bakgrunnsvariablene som har innvirkning på hvordan personer påvirkes av PGT vil være viktig for å kunne tilby tilpasset genetisk veiledning, som videre kan redusere de mulige belastningene som følger av testingen. Background: In recent years, there has been an increase in genetic testing of heart diseases, which makes it particularly relevant to summarize knowledge about how people are affected by genetic testing. This knowledge can help reduce any negative consequences of the genetic testing situation. Aims: This present study seeks to contribute to better care of individuals who are tested for genetic mutations associated with heart disease and addresses psychosocial consequences of undergoing predictive genetic testing (PGT) for cardiomyopathies. Methods: The research design that was chosen was a literature study with a systematic approach, and the relevant results from the included articles were summarized using a thematic analysis. Results: The research literature showed that PGT for cardiomyopathies to a small extent led to psychosocial consequences. Although some people reported increased level of psychosocial stress. A few had significant negative reactions related to the fact that the genetic test result led to unexpected job-related or sporting restrictions. Furthermore, the research literature at PGT for cardiomyopathies showed a relatively small impact on mental health, where statistically significant negative effects of PGT for trait anxiety and subjective stress were measured while awaiting the test result. Furthermore, there were several variables that were associated with significant negative psychological impact, and there were several variables that were associated with lower psychological impact. Conclusion: The mapping of the various variables that have an impact on how people are affected by PGT will be important in order to provide tailored genetic counselling, which can further reduce the possible negative consequences of testing. Genetisk rettleiing: masteroppgave GENV399 MAMD-HESAM

Background Safe clinical practice for patients hospitalised in mental health care during a suicidal crisis is situated within a dynamic, non-linear and uncertain context. Under such complex conditions, the adaptive capacity is considered vital to handling challenges and changes in clinical care. This study aimed to explore safe clinical practice for suicidal patients hospitalised in mental health wards through understanding healthcare professionals’ (HCPs’) capacities to adapt to challenges and changes in clinical care. Methods This study applied a qualitative design with focus group and individual interviews. Twenty-five HCPs participated in the focus groups, and 18 participated in individual interviews. The study was conducted in open and locked wards in a university hospital in Norway providing specialised mental health services for patients with mental illness. Results HCPs described their adaptive capacities for clinical practice relative to three themes. 1) HCPs used expertise to make sense of suicidal behaviour to support complex decision making. Their strategies included setting aside forms and checklists to prioritise trust and making judgements based on more than just patients’ spoken words. They improved their understanding by seeking others’ perspectives through collaborative sense-making processes involving the healthcare team and patient. 2) HCPs individualised the therapeutic milieu to address the diversity of patients with suicidal behaviour by creating individual clinical pathways, making trade-offs between under- and over-protection and adjusting observations. 3) HCPs described managing uncertainty as necessary for providing safe clinical practice. They managed uncertainty as a team by developing mutual collegial trust and support and creating a shared understanding. Conclusion HCPs’ adaptive capacities are vital to the complex set of practices involved in safe clinical practice for patients hospitalised during a suicidal crisis. By using expertise, individualising the therapeutic milieu, and managing uncertainty, HCPs individually and collectively develop their capacities to adapt to challenges and changes in clinical care. HCPs cannot easily ensure safe clinical practice by following standards; safe clinical practice depends on HCPs’ adaptations. Ward systems that ensure collegial trust and support, as well as arenas that foster shared understanding and situational awareness, are needed.

Koronapandemien har vært en stor påkjenning for mange grupper i Norge. Blant annet har lavterskeltilbud som driver fysisk aktivitet rettet mot personer med psykiske utfordringer blitt nedstengt i perioder. Formålet med studien har vært å undersøke hvordan deltakere hos Psykiatrialliansen har opplevd å miste et aktivitetstilbud under koronapandemien, og hvordan de har håndtert dette tapet. Dette er en kvalitativ studie, og datamaterialet ble samlet inn gjennom seks semistrukturerte intervjuer. Deltakerne var over 18 år og alle har vært deltaker eller trener på aktivitetstilbudet før, under og etter nedstengingen. Analyse av datamaterialet ble gjort med tematisk nettverksanalyse. Studien diskuterer funnene i lys av teoriene om salutogenese og stressmestring. Studien fant at deltakerne har hatt en gjennomgående negativ opplevelse av bortfallet av aktivitetstilbudet. Flere opplevde å miste et viktig holdepunkt som førte til ensomhet, og forverret fysisk og psykisk helse. For flere ble en ustrukturert og uforutsigbar hverdag preget av uro og bekymring. Studiens funn viste at noen deltakere klarte å mobilisere ressursene sine, mens andre strevde mer med dette. Nettverket og nære relasjoner var en viktig ressurs. Savnet etter det sosiale fellesskapet og tilhørigheten til gruppen var vanskeligere enn å miste den fysiske aktiviteten. Deltakelse på aktivitetstilbudet hadde gitt deltakerne erfaring og kunnskap om trening, som noen klarte å ta i bruk som en mestringsstrategi. I likhet med annen forskning kan det tyde på at personer med psykiske utfordringer har hatt det vanskeligere under nedstengingen enn den øvrige befolkningen. Nøkkelord: Fysisk aktivitet, psykisk helse, koronapandemien, salutogenese, stressmestringsteori, lavterskeltilbud, smitteverntiltak, helsefremmende arbeid The corona pandemic has been a great strain for many people in Norway. Activities for people with mental health challenges, run by low-threshold services, have been shut down several times. The purpose of this qualitative study has been to look into how participants of Psykiatrialliansen have experienced the loss of activity during the corona pandemic, and their coping strategies. The data material was collected through six semi-structured interviews, the interviewees (18+ yr) have been participants or trainers on activities before, during and after the lockdown. Thematic network analysis was used to analyse the data. The study discusses the findings in light of the theory of salutogenesis and theory of stress and coping. Results showed a general negative experience of loss of activity. Losing an important point of reference led to loneliness, and worsened physical and mental health. The unstructured everyday life was characterized by anxiety and worry. Some interviewees were able to mobilize their resources, while others struggled more with this. The social networks and relationships were an important resource. The longing for the social community and group feeling was more difficult than losing the physical activities. Participation in the activity had led to experience and knowledge about training, which were used as a coping strategy. It seems like people with mental health challenges have had a hard time during the lockdown, compared with the general population, which is consistent with existing research. Keywords: Physical activity, mental health, corona pandemic, salutogenesis, theory of stress and coping, low-threshold services, infection prevention measures, health promotion Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-LOG MAPS-HEFR