Search

Masteroppgave i Climate Change Management (Planlegging for klimaendringar) Institutt for miljø- og naturvitskap, Fakultet for ingeniør- og naturvitskap HØGSKULEN PÅ VESTLANDET Sogndal Desember 2021 Økologisk restaurering er et virkemidden for å motvirke tap av biologisk mangfold, men det trengs bedre metoder innen målsetning og overvåking for å vite at utviklingen går rett vei. Semi-naturlige naturtyper i Norge er i nedgang, og vi trenger restaurering og skjøtsel for å opprettholde kulturmarkene og det biologiske mangfoldet de huser. Forvaltninga bruker enkle metoder for å overvåke effekter av skjøtselstiltak i verneområder, men det mangler dokumentasjon på at metodene fungerer. Gjennom vegetasjonsanalyser i nyrestaurert, verneverdig kulturmark i Sogn undersøkte jeg hvordan ulike referanser og indikatorer ga relevant informasjon om effektene av restaurering. Grunnet mangel på optimale, nærliggende referanser utarbeidet jeg en metode for å lage syntetiske referanser med utgangpunkt i lokalt forekommende, ønskede arter. Artssammensetninger av restaureringsområdet, de syntetiske referansene og en nærliggende referanse (Breidsete) ble sammenlignet ved ordinasjon. Videre evaluerte jeg de ulike overvåkingsindikatorene artssammensetning, artstall og enkle indikatorer gjennom Miljødirektoratets bevaringsmålmetodikk, og så på deres evne til å fange opp relevant økologisk variasjon. Ordinasjon viste at restaureringsområdet, Breidsete og de syntetiske referansene plasserte seg etter hverandre langs en suksesjonsgradient som representerte kulturmark i dårligere mot en bedre tilstand. De syntetiske referansene var derfor mer vellykkede enn Breidsete. Som indikator, ga artssammensetning mer presis informasjon enn artstall. Bevaringsmålmetodikken resulterte i både god, middels og dårlig tilstand på samme sted, og reflekterer problemet med bruk av enkeltindikatorer. Det er likevel en lovende metode som trenger mer vitenskapelig forankring. Jeg anbefaler videre overvåking, med neste tidsmåling om 5-10 år, for å evaluere restaureringssuksess med syntetiske referanser og artssammensetning som indikator. Videre gir studieområdet mulighet til å samkjøre vitenskapelige metoder med bevaringsmålmetodikken for å utvikle enkle, men presise indikatorer for effektiv overvåking. Metoden for utarbeidelse av syntetiske referanser kan forbedres og mulig standardiseres slik at den har overføringsverdi til andre restaureringsprosjekter, der naturtypen ikke er kraftig forringet 203 GE4-304

Denne masteroppgaven i lingvistikk utforsker hvordan diskursstrategien konstruert handling (KH) er innrammet i norsk tegnspråk, avhengig av om referenten til KH er i en kontekst av koreferanse eller om referansen er endret (‘switch reference’). Gjennom KH kan tegnspråklige spille ut handlingene, tankene og ytringene til narrative referenter (Metzger, 1995, p. 266). Innramming av KH omhandler hvorvidt referenten til KH ble eksplisitt identifisert ved hjelp av enten en nomenfrase eller et pronominelt pek i samme setning (innrammet, engelsk ‘framed’), eller om det ikke forekommer slik eksplisitt identifikasjon (ikke innrammet, engelsk ‘unframed’). Koreferanse er i denne oppgaven forstått som lokal koreferanse, det vil si hvorvidt referenten var nevnt i forrige setning. Hvis referenten til KH ikke ble nevnt i forrige setning, har det skjedd en endring i referanse. Studien har brukt to typer datamateriale, elisiterte narrativer og KH som forekommer naturlig i samtaler mellom tegnspråklige. Studien hadde som hypotese at innramming av KH ville forekomme hyppigere når referansen er endret, enn når referansen er uendret (‘koreferanse’), i samsvar med tidligere arbeid av Cormier, Smith & Zwets (2013) om innramming av KH i britisk tegnspråk. I denne studien ble hypotesen utforsket ved å annotere og granske annoteringer i korpuset for norsk tegnspråk, med resultater presentert deskriptivt som aritmetisk gjennomsnitt. Studien har som mål å gi et deskriptivt overblikk over emnet, som den første studien vedrørende innramming av KH i norsk tegnspråk. Å ikke innramme KH viste seg å være den mest vanlige strategien generelt, samt den mest hyppige strategien i koreferanse i begge typer narrativer. Innramming forekom oftere når referansen var endret enn i koreferanse, funn som dermed støtter hypotesen. KH som ikke var innrammet forekom hyppigere enn innrammet KH når referansen var endret i de elisterte narrativene. Når det gjelder KH i samtalene, forekom innrammet KH mer hyppig enn ikke innrammet KH når referansen var endret. Oppgaven utforsker videre faktorer som antakelig kan forklare forskjellen i resultater mellom de to typene narrativer, fra referensielle aspekter ved KH som en ikonisk konstruksjon, til faktorer relatert til eksplisitt referanse generelt. Oppgaven diskuterer også hvorvidt resultatene fra samtalene kan være påvirket av andre språkfunskjoner som KH kan uttrykke, det vil si KH brukt som en konstruksjon for å defokusere agens.