Search

SUMMARY: In Hávamál 138, Oðinn describes, in almost provocative, paradox terms, how he was once hanging in a tree, sacrificed to himself. The strange motif has been compared with Vedic ideas of sacrifice, and also Christian influence has been suggested. This paper is an attempt – through a broader comparative study of the circular logic of sacrifice as expressed in religious texts notably from ancient Egypt and Vedic India – to understand the significance and the role of the rhetoric of self-sacrifice in the Hávamál. RESUME: Hávamáls strofe 138 lader i et næsten provokerende paradoks Odin skildre, hvordan han har hængt i et træ som et offer til sig selv. Det ejendommelige motiv har været sammenholdt med en vedisk offertanke, og også kristen indflydelse har været foreslået. Gennem en bredere komparativ undersøgelse af offertankens cirkulære logik som den kommer til udtryk i religiøse tekster især fra oldtidens Ægypten og fra det vediske Indien, skal det her forsøges at komme et skridt videre i forståelsen af selv-offer-retorikken i Hávamál.

En antologi af tidligere udgivede artikler, essays og kapitler oversat til italiensk

Introduktion til et temanummer om Evolutionary Theories of Religion.

Engelsk summary: “Why, Wherefrom (and When) Did Religion Appear?” This article presents my reflections on the evolution of religion from the perspective of the cognitive science of religion and the neurobiology of religion. Two important features of the brain were crucial to our evolution, i.e. the expansion of the emotional and subcortical areas on the one hand and the cortex on the other. The former was essential to the development of viable social systems and the latter to the development of stone tool technologies and material culture. Furthermore, the growth of the brain was apparently due to the growing complexity of human social structures that culture brought with it. A key feature of the brain is that it is incomplete in human infants and is first fully matured after two decades of social and cultural life: the unfinished animal that becomes completed through a particular culture. Looking closer at the neuropsychological evidence of our brains and behavior, I have identified four key human features, namely, a finely honed social cognition, a drive to communicate and cooperate, a self-deceptive brain and a superstitious brain prone to unusual mental and/or emotional experiences. These traits, I argue, are prerequisites for religious behavior. In looking through the archaeological records, there is good reason to look beyond our species into the deep hominin past. A likely candidate that seems to have evinced proto-religious behavior is Homo heidelbergensis (between 600,000 and 400,000 years ago).Dansk Resumé: I denne artikel præsenterer jeg med udgangspunkt i den kognitive og den neurobiologiske religionsvidenskab mine refleksioner over religionens evolution. To aspekter af hjernen er afgørende for vores evolution. Den ene er udvidelsen af de emotionelle og indre dele af hjernen og den anden er udvidelsen af hjernebarken. Førstnævnte var en nødvendig forudsætning for udviklingen af levedygtige social systemer og sidstnævnte for udviklingen af stenredskaber og anden materiel kultur. Hertil kommer at hjernens udvikling hang kausalt sammen med den voksende social kompleksitet og den kulturelle udvikling, som denne kompleksitet førte med sig. Hjernen har den særlige egenskab, at den ikke er fuldt udviklet ved fødslen og først er “moden” efter to årtiers sociale og kulturelle liv, hvor også hjerneskallen først er vokset endelig sammen (for kvinder 18 år for mænd 21 år). Således bliver det ufærdige dyr færdiggjort inden for en specifik kultur. Når man ser på de seneste landvindinger inden for neuropsykologien, er der fire kendetegn, som jeg mener, er konstituerende for mennesket. Disse er: en finudviklet social kognition, en kommunikations- og samarbejdsdrift, en bedragerisk hjerne samt en overtroisk hjerne med tendens til ualmindelige mentale og/eller emotionelle oplevelser. Disse egenskaber er en nødvendig forudsætning for religiøst adfærd. Når man ser på de arkæologiske vidnesbyrd i jagten på det religiøse menneske, skal man gå betydeligt længere tilbage end Homo sapiens, ja, man skal langt tilbage i homininlinjen. De første proto-religiøse træk synes at komme til syne med Homo heidelbergensis (mellem 600.000 og 400.000 år siden).

The paper investigates a possible relationship between the rapid growth of The Salvation Army and economic-demographic trends around its establishment period in Norway during the late nineteenth and early twentieth century. The conclusion is that the first members often were young women, moving into urban areas and holding low-paid jobs. These characteristics fit well with the economic-demographic trends of its time, and additionally they were magnified among the recruited members of The Salvation Army. However, there is one important exception: The Salvation Army recruited basically young people, even though they represented a substantially decreasing part of the Norwegian population.

This chapter focuses on the growing empirical knowledge about the interaction between bodily actions, human thinking, and the cultural embeddedness of human cognition. An approach to ritual based on this expanded view of cognition produces important perspectives and insights for the study of religions. Embodied cognition is a very diverse field and the chapter therefore draws on what is called the ‘4E approach’, i.e. cognition as embodied, embedded, extended, and enactive. Humans are enmeshed in a vast dynamic network of other bodies and minds stretching across the planet and back to the beginnings of time. We are biocultural creatures, in a most concrete sense. What is needed is a systematic, scientific study of brain, body, and behaviour in religious rituals. This chapter will sketch out some of the available evidence and the theories that have been developed to understand the evidence.

Denne oppgaven er en analyse av hvordan nysjamaner i Norge har forandret seg etter Facebook og andre sosiale mediekanaler ble etablert i 2005. Oppgaven drøfter også hva begrepet nysjaman betyr og hvordan forskere og ulike religiøse aktører definerer kategorien. Videre har jeg undersøkt nysjamaners markedsføring og hvordan dette kan sammenlignes med en type misjonering. Oppgaven undersøker også hvordan nysjamaners påvirkning fra sosiale medier kan ha bidratt til en type endring av lederrollene i dagens sjamanistiske trossamfunn. Det er spesielt tre nysjamaners virksomhet jeg diskuterer i oppgaven. Jeg drøfter hvordan de konstituerer sine lederroller, hvordan de bruker sosiale medier og hvilke elementer de anvender i markedsføringen. Data er innhentet fra sosiale medier og sjamanistiske nettsider.

This special volume of articles is compiled to celebrate the occasion of the 60th anniversary of NVMEN: International Review for the History of Religions in 2014. The articles in this volume have been selected under the auspices of the International Association for the History of Religions (IAHR), and reflect critically on the past, present, and future of NVMEN, the IAHR and the study of the History of Religions.

I afhandlingen undersøges ’religion’ som et flertydigt begreb, der etablerer mulighedsbetingelserne for en specifik praksis, samtidig med at begrebets betydninger netop etableres i praksisser. Religionsbegrebets flertydighed eksemplificeres ved den historisk specifikke distinktion mellem det religiøse og det ikke-religiøse –herunder opdelinger og sammenhænge mellem tro og handling, mellem det individuelle og det fælles, mellem det symbolske og det sociale. Afhandlingen viser, hvordan de europæiske kirkers position i EU’s demokratiske dialog kan forstås som en specifik praksis, der på en gang er kendetegnet ved en ekskluderet position og som et universalistisk bidrag. Det konkluderes, at kirkernes praksis er muliggjort gennem en begrebslig flertydighed, hvori det ’religiøse’ ses både i modsætning til og i sammenhæng med det ’ikke-religiøse’.

An introduction to the anthology and a brief history of the organisation.

A reprint with a new "afterword" of an article published in 2000 in the anthology Perspectives on Method and Theory in the Study of Religion, edited by Armin W. Geertz and Russell T. McCutcheon, Brill, 2000, 3-37.

With the rise of the comparative sciences in the middle of the nineteenth century, major evolutionary schemes were posited. During the first decades of the twentieth century, these theories were rejected in anthropology, sociology, and the historical sciences. Evolutionary approaches, however, continued in isolation, but grew stronger toward the 1970s. In the historical and social sciences, evolutionary theories gained importance in relation to the Axial Age. The cognitive science of religion, founded in 1990 by scholars of religion, developed hypotheses conceived within evolutionary frameworks. These hypotheses are being tested in the laboratory, in the field, in simulation models, and in the development of historical databases.

Værket er andet bind i et to-binds værk med titlen Religionsforksningen før og nu, der beskriver religionsvidenskabens tilblivelse, udvikling og nutidige teoretiske retninger. Begge bind beskriver og spejler også dansk religionsvidenskab og danske religionsforskere, før og nu. Dette bind er, med en enkelt undtagelse, forfattet af danske religionsforskere, de fleste ansat ved et af de tre universiteter i København, Aarhus og Odense, hvor der findes institutter eller afdelinger for religionsvidenskab.