Search

Koronapandemien har vært en stor påkjenning for mange grupper i Norge. Blant annet har lavterskeltilbud som driver fysisk aktivitet rettet mot personer med psykiske utfordringer blitt nedstengt i perioder. Formålet med studien har vært å undersøke hvordan deltakere hos Psykiatrialliansen har opplevd å miste et aktivitetstilbud under koronapandemien, og hvordan de har håndtert dette tapet. Dette er en kvalitativ studie, og datamaterialet ble samlet inn gjennom seks semistrukturerte intervjuer. Deltakerne var over 18 år og alle har vært deltaker eller trener på aktivitetstilbudet før, under og etter nedstengingen. Analyse av datamaterialet ble gjort med tematisk nettverksanalyse. Studien diskuterer funnene i lys av teoriene om salutogenese og stressmestring. Studien fant at deltakerne har hatt en gjennomgående negativ opplevelse av bortfallet av aktivitetstilbudet. Flere opplevde å miste et viktig holdepunkt som førte til ensomhet, og forverret fysisk og psykisk helse. For flere ble en ustrukturert og uforutsigbar hverdag preget av uro og bekymring. Studiens funn viste at noen deltakere klarte å mobilisere ressursene sine, mens andre strevde mer med dette. Nettverket og nære relasjoner var en viktig ressurs. Savnet etter det sosiale fellesskapet og tilhørigheten til gruppen var vanskeligere enn å miste den fysiske aktiviteten. Deltakelse på aktivitetstilbudet hadde gitt deltakerne erfaring og kunnskap om trening, som noen klarte å ta i bruk som en mestringsstrategi. I likhet med annen forskning kan det tyde på at personer med psykiske utfordringer har hatt det vanskeligere under nedstengingen enn den øvrige befolkningen. Nøkkelord: Fysisk aktivitet, psykisk helse, koronapandemien, salutogenese, stressmestringsteori, lavterskeltilbud, smitteverntiltak, helsefremmende arbeid The corona pandemic has been a great strain for many people in Norway. Activities for people with mental health challenges, run by low-threshold services, have been shut down several times. The purpose of this qualitative study has been to look into how participants of Psykiatrialliansen have experienced the loss of activity during the corona pandemic, and their coping strategies. The data material was collected through six semi-structured interviews, the interviewees (18+ yr) have been participants or trainers on activities before, during and after the lockdown. Thematic network analysis was used to analyse the data. The study discusses the findings in light of the theory of salutogenesis and theory of stress and coping. Results showed a general negative experience of loss of activity. Losing an important point of reference led to loneliness, and worsened physical and mental health. The unstructured everyday life was characterized by anxiety and worry. Some interviewees were able to mobilize their resources, while others struggled more with this. The social networks and relationships were an important resource. The longing for the social community and group feeling was more difficult than losing the physical activities. Participation in the activity had led to experience and knowledge about training, which were used as a coping strategy. It seems like people with mental health challenges have had a hard time during the lockdown, compared with the general population, which is consistent with existing research. Keywords: Physical activity, mental health, corona pandemic, salutogenesis, theory of stress and coping, low-threshold services, infection prevention measures, health promotion Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-LOG MAPS-HEFR

Det er utført fem kvalitiative intervjuer av helsefagarbeidere ved et sykehjem i Oslo. Helsefagarbeidere på sykehjem har hatt en svært krevende arbeidssituasjon under koronapandemien. Denne oppgaven fokuserer på de tidlige stadiene av pandemien. Etterfølgelse av smitteverntiltak og evnen til å gi god omsorg til pasientene har vært vanskelig å etterleve, og det har oppstått etiske utfordringer i dette henseende. De mest fremtredende tema helsefagarbeiderne har fremlagt er følelser av redsel og bekymring, ensomhet, slitenhet og stress, påvirkning av privatlivet, omsorg og empati, bemanningssituasjon, besøksforbud for pårørende, utdanning, ledelse og etiske utfordringer. Det er lite forskning på helsefagarbeiders erfaringer under koronapandemien så langt, både i Norge og internasjonalt, enda de står nærmest pasientene på sykehjem. Oppgaven inviterer til videre forskning og teoriutvikling innen feltet profesjonsetikk. De fem transkriberte intervjuene er vedlagt oppgaven.

Resultatene i dette notatet bygger i hovedsak på et datamateriale fra en landsrepresentativ survey gjennomført i desember 2020 – februar 2021. SIFO gjennomfører jenvnlig forbruksundersøkelser (SIFO-survey) som gir store mengder data om ulike sider ved forbruket, inkludert forbrukernes holdninger, kunnskap og praksiser. I dette notatet har vi trukket fram data som kan fortelle noe om hvordan koronapandemien påvirket forbruket i Norge i 2020.

I dette prosjektet har vi studert hvordan COVID-19 tiltakene har påvirket eldre som mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har vært spesielt opptatt av hvordan kommunikasjon fungerer mellom eldre mottakere og kommunale tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Vi har også analysert hvordan de eldres trygghet og livskvalitet har blitt påvirket av smitteverntiltak. Videre har sett på hvilken forståelse kommunale tjenesteytere har av eldres situasjon. Datainnsamlingen ble hovedsakelig utført i juli 2020, i en tid hvor Norge innførte relativt strenge smitteverntiltak for å håndtere pandemien. Undersøkelsen omhandler et utvalg av eldre mottakere av helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune. Resultatene peker i retning av at endringer av tjenestene for å imøtekomme målet om smittervern, reduserer livskvalitet og opplevelsen av sikkerhet, samt at opplevd ensomhet øker. Når det gjelder eldre og kommunikasjon ser vi at det er avgjørende å finne kommunikasjonskanaler som eldre er kjent med og føler seg trygg på. Resultatene av denne studien er (som også andre studier viser) klare i den forstand at ansikt-til-ansikt kommunikasjon foretrekkes. Regelmessig samtale via telefon (kun med lyd) er eldre fortrolig med, mens mer omfattende bruk av telefon på bekostning av ansikt-til-ansikt kontakt, reduserer både sikkerhet og livskvalitet for de eldre. Resultatene viser tydelig at videobaserte medier, for eksempel smarttelefoner/nettbrett/PC, ikke er ønskelig som alternativ til vanlig talebasert telefon. Synspunktene fra pleiepersonalets side støtter også opp om dette.

Bakgrunn: Clostridium difficile(CD)er antatt å være den utløsende årsak for 20-30 % av tilfeller med antibiotikaassosiert diaré. CD er den vanligste formen for helsetjenesteervervet diaré, og forår-saker økt sykelighet og dødelighet, samt økte kostnader for helsetjenesten. Desiste tiår er det rappor-tert om endringeri epidemiologien, forårsaket av en ny CD stamme, ribotype 027. Den spres lettere, lager mer alvorlig sykdom og tilbakefall. I Norge har denne stammen til nå ikke vært noe problem. Forekomsten kan reduseres ved en tydelig antibiotikapolitikk, og etterlevelse av anbefalte smitte-verntiltakfor å forebygge CD. Hensikt: Finne ut hvilke smitteverntiltak helsepersonell i sykehuset velger ved håndtering av pasien-ter med CD, og hvor de henter kunnskap om slike smitteverntiltak fra. Metode: En retrospektiv tverrsnittsstudie med spørreskjema til helsepersonell ble gjennomførtvåren og høsten 2011 i Sørlandet sykehus HF (SSHF), sør i Norge. Resultat: 168 helsepersonell deltok i undersøkelsen, fordelt på 59 leger og 109 pleiere. Svarprosen-ten var 94. Antibiotikarestriksjoner sier 94 % av medisinerne og 38 % av kirurgene atde har i sine avdelinger(x²=10.756, pISBN 978-91-86739-69-0