Search

Formålet med denne studien er å få ei nærare forståing av kva matematikklærarar i vidargåande skule legg i at ein vurderingspraksis er inkluderande, kva erfaringar dei har med ulike behov for tilrettelegging for elevar i matematikk og korleis dei arbeider med undervegsvurdering i matematikk. Følgjande problemstilling er formulert: Kva er matematikklærarar i vidaregåande skule sine erfaringar og refleksjonar rundt eigen vurderingspraksis for å inkludere elevar med ulike behov for tilrettelegging i faget? For å svare på problemstillinga er ein kvalitativ metode nytta. Data er samla inn gjennom fire delvis strukturerte intervju med matematikklærarar i vidaregåande skule. Desse fire intervjua er grunnlaget for den tematiske analysen. Det er nytta ei hermeneutisk tilnærming for å forstå og tolke dei innsamla data. Funna i studien viser at ein inkluderande vurderingspraksis vert forstått som at alle elevar, uavhengig av evner og føresetnader, skal ha moglegheit til å delta og medverke i læringsaktivitet og i arbeid med vurdering. Dei skal få vise fram styrkane sine og oppleve meistring på sitt nivå. Det er avgjerande for eit trygt og godt læringsmiljø at læraren byggjer gode relasjonar til alle elevane i ei matematikkgruppe. Studien konkluderer med at for desse informantane handlar ein inkluderande vurderingspraksis i matematikk om korleis læraren arbeider med å skape forståing for innhaldet i faget, å legge til rette for eigenvurdering, ulike måtar å vise kompetanse på og å gi tilpassa tilbakemeldingar. Basert på informantane i studien kan det sjå ut som at matematikklærarar står i ein stor skvis mellom undervegsvurdering og sluttvurdering, og at tida ein har til å gjere ein god nok jobb med undervegsvurdering og tilpassa tilbakemeldingar er knapp. Abstract The purpose of this study is to provide a closer understanding of how mathematic teachers understand how assessment can be inclusive, what kind of experiences they have regarding students with diverse needs for adjustment in mathematics and how they work with formative assessment in mathematics. The research question for the thesis is: What kind of experiences and reflections do mathematic teachers have regarding their own assessment practice to include students with diverse needs of adjustments? A qualitative method is used to answer the research question. The data are generated through four semi-structured interviews with mathematic teachers in Norwegian high school. These four interviews form the basis for the thematic analysis. The data are understood and interpreted through a hermeneutic approach. The findings show that an inclusive assessment practice must be understood as a practice where all students, regardless of abilities, should have the possibility to participate and contribute to learning activities and engage in assessment practice. They should have the possibility to show their strengths in mathematics and to experience mastering mathematics in their own level. Building a good teacher-student-relationship is essential for a safe and positive learning environment. The study concludes that for these informants, inclusive assessment practices in mathematics revolves around how they act to make an understanding for the content of the subject, facilitate for self-assessment, show different ways of competence, and provide adaptive feedback. Based on how the informants talk about this it seems like mathematic teachers experience being in a squeeze between formative assessment and summative assessment. Additionally, the available time for doing a proper job regarding formative assessment and giving adaptive feedback is experienced as limited.

Este livro é uma versão em português de: Cea Álvarez, A. M., Dono López, P., Lerma Sanchis, M. D., Mogas Recalde, J., Pazos-Justo, C., e Rambla, X. (2023). Potenciar la autonomía mediante la retroalimentación: propuestas para el aprendizaje híbrido en la educación superior. Edições Húmus. https://doi.org/10.21814/1822.82097, En este manual se recogen algunos de los resultados de la investigación colaborativa llevada a cabo en el seno del proyecto interuniversitario BLEARN AUTONOMY. Este proyecto estaba centrado en analizar e implementar estrategias pedagógicas del aprendizaje híbrido y/o b-learning para fomentar la autonomía en un contexto de mutación provocado por la última pandemia. El marco teórico, integrado por corrientes constructivistas y conectivistas del aprendizaje, pone de manifiesto el transformador cambio de roles entre estudiantes y docentes, cuyas estrategias priorizan la autorregulación a través de una retroalimentación mejorada en contexto digital. En el manual se presenta el proceso de implementación del proyecto en las diferentes universidades y se describen algunos instrumentos (cuestionarios) y procedimientos de investigación (realización de grupos focales y entrevistas), concebidos especialmente para diseñar el perfil de las alumnas meta, para optimizar el envío de feedback docente y recoger los logros metacognitivos de las estudiantes (rúbricas). A través del análisis detallado de los datos, que combina una metodología cualitativa y cuantitativa, se recogen evidencias de que el envío del feedback docente, potenciado por las herramientas digitales, aumenta la capacidad de autorregulación de las estudiantes. Entre las diversas herramientas educativas utilizadas destaca el portafolio reflexivo digital que permite recoger de forma longitudinal muestras del desarrollo de la autonomía de las estudiantes, resulta útil para la planificación de la docencia universitaria y posibilita el envío de un feedback de calidad. Además, en esta parte del manual se incluye un análisis de los informes de retroalimentación que las docentes compartieron entre sí en el contexto del proyecto y en los cuales se identifican no solo varios tipos de retroalimentación en función de las diferentes actividades que las estudiantes llevan a cabo, sino también información sobre el rendimiento y progreso de las estudiantes. El manual concluye con una serie de recomendaciones, dirigidas a las docentes, con el fin de que puedan introducir algunos cambios en la metodología y diseño pedagógico para ampliar la conciencia metacognitiva de las estudiantes de enseñanza superior, propiciar una mayor autorreflexión y desarrollar su capacidad autocrítica, compromiso individual y autoorganización., This handbook presents some of the results of the collaborative research carried out within the inter-university project BLEARN AUTONOMY. This project focused on analysing and implementing hybrid learning and/or b-learning pedagogical strategies to promote autonomy in a context of mutation caused by the latest pandemic. The theoretical framework, integrated by constructivist and connectivist approaches to learning, highlights the transformative change of roles between learners and teachers, whose strategies stress self-regulation through enhanced feedback in a digital context. The handbook presents the implementation process of the project in the different universities and describes some instruments (questionnaires) and research procedures (focus groups and interviews), especially designed to draw the profile of the target students, to improve the delivery of teacher feedback and to collect the students' metacognitive achievements (rubrics). The detailed analysis of the data, which combines qualitative and quantitative techniques, provides evidence that the delivery of teacher feedback, enhanced by digital tools, increases the students' capacity for self-regulation. Among the various educational tools used, the digital reflective portfolio stands out as it allows longitudinal collection of samples of the development of student autonomy, is useful for planning university teaching and makes it possible to send quality feedback. In addition, this part of the handbook includes an analysis of the feedback reports that the teachers shared with each other in the context of the project and in which not only various types of feedback are identified according to the different activities that the students carry out, but also information on the students' performance and progress. The manual concludes with a series of recommendations addressed to the teachers so that they can introduce some changes in the methodology and pedagogical design in order to increase the metacognitive awareness of the higher education students, to encourage greater self-reflection and to develop their self-criticism, individual engagement and self-organisation., Este manual apresenta alguns dos resultados da investigação colaborativa realizada no âmbito do projeto interuniversitário BLEARN AUTONOMY. Este projeto centrou-se na análise e implementação de estratégias pedagógicas híbridas ou b-learning de aprendizagem para promover a autonomia num contexto de mutação causada pela última pandemia. O enquadramento teórico, integrado por correntes construtivistas e conectivistas da aprendizagem, destaca a mudança transformadora de papéis entre estudantes e professoras, cujas estratégias dão prioridade à autorregulação, através de um feedback melhorado num contexto digital. O manual apresenta o processo de implementação do projecto nas diferentes universidades e descreve alguns instrumentos (questionários) e procedimentos de investigação (grupos focais e entrevistas), especialmente concebidos para traçar o perfil das estudantes-alvo, para otimizar a entrega de feedback das professoras e para recolher os resultados metacognitivos das estudantes (grelhas de avaliação). A análise detalhada dos dados, que combina uma metodologia qualitativa e quantitativa, fornece provas de que o fornecimento de feedback docente, reforçado por ferramentas digitais, aumenta a capacidade de autorregulação das alunas. Entre as várias ferramentas educativas utilizadas, destaca-se o portefólio digital reflexivo que permite a recolha longitudinal de amostras do desenvolvimento da autonomia das estudantes, é útil para o planeamento do ensino universitário e possibilita o envio de feedback de qualidade. Além disso, esta parte do manual inclui uma análise dos relatórios de feedback que as docentes partilharam entre si no contexto do projeto, que identificam não só vários tipos de feedback sobre as diferentes atividades que as alunas realizam, mas também informações sobre o desempenho e progresso das estudantes. O manual conclui com uma série de recomendações, dirigidas às docentes, com o intuito de introduzir algumas mudanças na metodologia de ensino e conceção pedagógica que procuram alargar a consciência metacognitiva das estudantes do ensino superior, encorajar uma maior autorreflexão e desenvolver a sua autocrítica, empenho individual e auto-organização., En aquest manual es recullen alguns dels resultats de la recerca col·laborativa duta a terme al si del projecte interuniversitari BLEARN AUTONOMY. Aquest projecte ha fet un seguiment d’estratègies pedagògiques d’aprenentatge híbrid i/o b-learning per fomentar l’autonomia en un context de canvis profunds provocats per la darrera pandèmia. El marc teòric, integrat per corrents constructivistes i connectivistes de l'aprenentatge, palesa el canvi del paper tant de les estudiants com de les docents, i com un seguit d’estratègies pedagògiques prioritzen l'autoregulació a través d'una retroalimentació (o feedback) millorada en contextos digitals. Al manual presentem com hem dut a terme el projecte a les diferents universitats i descrivim els qüestionaris, els grups de discussió i les entrevistes aplicats. Hem concebut aquests procediments de tal manera que copsessin el perfil metacognitiu de les alumnes, moltes de les quals havien seguit rúbriques precises d’avaluació, i totes les quals havien rebut de diverses maneres un seguit de comentaris qualitatius de retroalimentació (feedback) del professorat. A través de l'anàlisi detallada de les dades, que combina una metodologia qualitativa i quantitativa, es recullen evidències que l'enviament del feedback docent, afavorit per les eines digitals, augmenta la capacitat d'autoregulació de les estudiants. Entre les diverses eines educatives utilitzades destaca el portafoli reflexiu digital, que permet recollir de manera longitudinal mostres del desenvolupament de l'autonomia de les estudiants. Alhora, ajuda a planificar la docència universitària i a donar un feedback de qualitat. A més, incloem una anàlisi dels informes de retroalimentació que les docents van compartir entre si en el context del projecte, en els quals s'identifiquen no només diversos tipus de retroalimentació en funció de les diferents activitats que les estudiantes duen a terme sinó també informació sobre el seu progrés. El manual conclou amb una sèrie de recomanacions, dirigides a les docents, a fi de suggerir alguns canvis en la metodologia i disseny pedagògic per ampliar la consciència metacognitiva de les estudiants d'educació superior, propiciar una autorreflexió més gran i desenvolupar la seva capacitat autocrítica, compromís individual i autoorganització., Ce manuel présente certains des résultats de la recherche collaborative menée dans le cadre du projet interuniversitaire BLEARN AUTONOMY. Ce projet s'est concentré sur l'analyse et la mise en œuvre de stratégies pédagogiques d'apprentissage hybride et/ou de formation en ligne pour promouvoir l'autonomie de l'étudiant dans un contexte de mutation causé par la dernière pandémie. Le cadre théorique, intégrant des approches constructivistes et connectivistes de l'apprentissage, met en évidence le changement transformatif des rôles entre les apprenants et les enseignants, dont les stratégies mettent l'accent sur l'autorégulation par le biais d'un feedback amélioré dans un contexte numérique. Le manuel présente le processus de mise en œuvre du projet dans les différentes universités et décrit certains instruments (questionnaires) et procédés de recherche (groupes de discussion et entretiens), spécialement conçus pour dessiner le profil des étudiants cibles, améliorer la communication du feedback de l'enseignant et recueillir les réalisations métacognitives des étudiants (rubriques). L'analyse détaillée des données, qui combine des techniques qualitatives et quantitatives, démontre que le feedback de l'enseignant, renforcé par des outils numériques, augmente la capacité d'autorégulation des étudiants. Parmi les différents outils pédagogiques utilisés, le portfolio réflexif numérique se détache, car il permet la collecte longitudinale d'échantillons relatifs au développement de l'autonomie des étudiants. Il est également utile pour la planification de l'enseignement universitaire et permet d'envoyer un feedback de qualité. En outre, cette partie du manuel comprend une analyse des rapports de retour d'information que les enseignants se sont échangés dans le cadre du projet et dans lesquels sont identifiés non seulement divers types de retour d'information en fonction des différentes activités réalisées par les étudiants, mais aussi des informations sur les performances et les progrès des étudiants. Le manuel se termine par une série de recommandations adressées aux enseignants afin qu'ils puissent introduire des changements dans la méthodologie et la conception pédagogique dans le but d'augmenter la conscience métacognitive des étudiants de l'enseignement supérieur, d'encourager une plus grande autoréflexion et de développer leur autocritique, leur engagement individuel et leur auto-organisation., Denne håndboken presenterer noen av resultatene fra samarbeidsforskningen utført i prosjektet BLEARN AUTONOMY, et samarbeidsprosjekt mellom flere universitet. Prosjektet fokuserte på å analysere og implementere hybrid læring og / eller blandet læring i pedagogiske strategier, for å fremme autonomi i en kontekst av forandring forårsaket av den siste pandemien. Det teoretiske rammeverket, integrert av konstruktivistiske og konnektivistiske tilnærminger til læring, fremhever den transformative rolleendringen mellom elever og lærere, hvis strategier legger vekt på selvregulering gjennom forbedret tilbakemelding i en digital kontekst. Håndboken presenterer gjennomføringsprosessen av prosjektet ved de ulike universitetene, og beskriver noen instrumenter (spørreskjemaer) og forskningsprosedyrer (fokusgrupper og intervjuer), spesielt utformet for å tegne profilen til målstudentene, for å forbedre leveringen av tilbakemeldinger fra lærere, og for å samle studentenes metakognitive prestasjoner (rubrikker). Den detaljerte analysen av dataene, som kombinerer kvalitative og kvantitative teknikker, gir bevis for at levering av tilbakemeldinger fra lærere, forbedret med digitale verktøy, øker studentenes evne til selvregulering. Blant de ulike pedagogiske verktøyene som brukes skiller den digitale reflekterende porteføljen seg ut, da den tillater langsgående innsamling av prøver av utviklingen i studentenes autonomi, er nyttig for planlegging av universitetsundervisning, og gjør det mulig å sende tilbakemeldinger av høy kvalitet. I tillegg inneholder denne delen av håndboken en analyse av tilbakemeldingsrapportene som lærerne delte med hverandre i sammenheng med prosjektet, og hvor ikke bare ulike typer tilbakemeldinger identifiseres i henhold til de ulike aktivitetene som elevene utfører, men også informasjon om elevenes prestasjoner og fremgang. Håndboken avsluttes med en rekke anbefalinger rettet til lærerne, slik at de kan introdusere noen endringer i metodikk og pedagogisk design, for å øke den metakognitive bevisstheten til studentene i høyere utdanning, for å oppmuntre til større selvrefleksjon og utvikling av selvkritikk, individuelt engasjement og selvorganisasjon., Niniejszy podręcznik prezentuje niektóre wyniki wspólnych badań prowadzonych w ramach międzyuczelnianego projektu BLEARN AUTONOMY. Projekt ten koncentrował się na analizie i wdrażaniu strategii pedagogicznych nauczania hybrydowego i/lub b-learning u w celu wspierania autonomii w kontekście zmian spowodowanych przez niedawną pandemię. Ramy teoretyczne oparte na konstruktywistycznych i koneksjonistycznych nurtach uczenia się podkreślają transformacyjną zmianę ról między uczniami i nauczycielami, których strategie priorytetowo traktują samoregulację poprzez wzmocnienie informacji zwrotnej (feedbacku) w kontekście cyfrowym. W podręczniku tym przedstawiony jest proces wdrażania projektu w różnych uczelniach oraz opisane są niektóre narzędzia (kwestionariusze) i procedury badawcze (grupy fokusowe i wywiady) stworzone specjalnie w celu określenia profilu docelowych studentek i studentów, optymalizacji przekazywania przez wykładowczynie i wykładowców informacji zwrotnych oraz prezentacji osiągnięć metakognitywnych studentek i studentów (tabele oceniania - rubryki). Dzięki szczegółowej analizie danych, łączącej metodologię jakościową i ilościową, zebrano dowody na to, że dostarczanie informacji zwrotnej przez wykładowczynie i wykładowców wzmocnione przez zastosowanie narzędzi cyfrowych zwiększa zdolność studentek i studentów do samoregulacji. Wśród różnych stosowanych narzędzi edukacyjnych wyróżnia się e-portfolio refleksyjne, ponieważ umożliwia badanie podłużne gromadzonych próbek rozwoju autonomii studentek i studentów, jest przydatne w planowaniu nauczania uniwersyteckiego i umożliwia przekazywanie wartościowej informacji zwrotnej. Ponadto ta część podręcznika zawiera analizę raportów zwrotnych, którymi wykładowczynie i wykładowcy dzielili się ze sobą w ramach projektu i w których wyodrębniono nie tylko różne rodzaje informacji zwrotnych w zależności od różnych zadań realizowanych przez studentki i studentów, ale także informacje o studenckich osiągnięciach i postępach. Podręcznik kończy się zaleceniami skierowanymi do wykładowczyń i wykładowców, w celu wprowadzenia pewnych zmian w metodyce i projektowaniu procesu pedagogicznego, aby zwiększyć świadomość metakognitywną studentek i studentów szkół wyższych, zachęcić ich do większej autorefleksji i rozwinąć ich zdolność do samokrytyki, indywidualnego zaangażowania oraz samoorganizacji.

Formativ tilbakemeldinger (feedback) fra lærere er viktig for å fremme studentenes læring, og defineres som en prosess der studentene kan nyttiggjøre seg av informasjon om egen prestasjon, og bruke denne til å forbedre kvaliteten på eget arbeid og læringsstrategi (Boud & Molloy, 2013; Shute, 2008). Dette mastergradsprosjektet har sett på bruken av flervalgsoppgaver som verktøy for tilbakemelding og læring i et fysiologi-emne på bachelornivå, der kollokviene våren 2022 ble byttet ut med et arbeidskrav (koblet vurdering) i form av flervalgsoppgaver i CANVAS. Flervalgsoppgavene hadde til hensikt å utgjøre «lav terskel / lav risiko» muligheter for studentene til å teste kunnskapene sine og å få tilbakemelding på om de hadde oppnådd læringsmålene i emnet. Målet med masterprosjektet var å finne ut av hvordan studentene i fysiologi-emnet erfarte sin læring når de fikk tilbakemelding gjennom digitale flervalgsoppgaver. Det ble gjennomført fysiske en-til-en semistrukturerte intervjuer med åtte tilfeldige studenter fra emnet. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert til tekst, og deretter tematisk analysert. Det ble gjennom den tematiske analysen av intervjuene identifisert tre hovedtemaer med syv undertemaer i henhold til forskningsspørsmålet. Hovedtemaene omhandlet faktorer som påvirket læringen til studentene, at læringsopplevelsen var avhengig av hvordan flervalgsoppgavene var utformet, og hvorvidt studentene opplevde at de fikk et godt læringsutbytte gjennom og arbeide med arbeidskravet. Det fremkom at studenter med gode arbeidsvaner og selvdisiplin ønsket å utnytte tiden på best mulig måte for effektiv læring. Studenter med god relasjon til studieteknikker som lignet på flervalgsoppgaver opplevde en positiv effekt på læringen. Prioritering av andre emner påvirket læringsutbytte fra flervalgsoppgavene negativt. Flervalgsoppgavene var utformet på tre ulike måter. Den foretrukne tilbakemeldingsformen var når studentene fikk vite om de hadde svart riktig eller feil. Studentene erfarte at det å få oppgitt fasit når de hadde svart feil og det å få vite hvor mange oppgaver de hadde svart riktig på, men ikke hvilke – gav lavt læringsutbytte. Noen av studentene brukte flervalgsoppgavene som et oversikts- og repetisjonsverktøy, og arbeidet med arbeidskravet føltes «tvunget» på den måten at det var noe som måtte gjøres. Innføringen av flervalgsoppgaver i dette fysiologi-emnet som en lav-terskel mulighet til læring og for å få tilbakemelding på om læringsmålene er oppnådd, kan potensielt bidra til økt læringsutbytte dersom oppgavene utformes på en god måte slik at studentene får svar på om de har svart riktig eller feil. Studentene gav også uttrykk for at de gjerne skulle hatt mer eller «bedre» tilbakemeldinger på selve oppgavene i form av ferdigautomatiserte kommentarer med tips og veiledning. Læringsutbyttet var imidlertid oppfattet som beskjedent basert på studentenes opplevelse av flervalgsoppgavene i seg selv. «Tvungen» arbeid med flervalgstestene bidro likevel til læringsutbytte fordi det «pushet» studentene til å måtte sette seg ordentlig ned med pensum.

Tilsette i barnehagar står i relasjon til komplekse krav frå omgivnadane. Ved å leggje til rette for tilbakemeldingar i kvardagen kan avdelingane i barnehagen utvikle ein kultur for læring. Følgjande kan tilsette oppleve auke i trivsel, tilhøyrsle og effektivitet på arbeidsplassen. Studien undersøkte frekvens av tilbakemeldingar, type tilbakemeldingar og effekten av desse. Direkte observasjon av 10 deltakarar over 15 dagar, der avdelingane fekk presentert ein uavhengig variabel, presentasjon om tilbakemeldingar og graf, på ulike tidspunkt. Hovudhypotesen var at frekvensen av tilbakemeldingar vil auke etter intervensjon. Andre del av hypotesen var at tal på spesifikke tilbakemeldingar auka etter intervensjon. Resultata viser at avdeling 1 fekk ei auke i frekvens av tilbakemeldingar etter intervensjon, medan avdeling 2 ikkje hadde førekomst av tilbakemeldingar etter intervensjon. Avdeling 1 hadde ei auke i frekvens av spesifikke tilbakemeldingar etter intervensjon. Resultat på avdeling 1 viser høg effektstorleik i positiv retning (Tau-U = 0.58, p = 0.07), avdeling 2 viste låg effektstorleik i negativ retning (Tau-U = -0.15, p = 0.67). Det vart gjennomført ei sosial validitetsmåling i form av eit spørjeskjema for å rapportere deltakarane si subjektive oppleving av studien. Artikkelen diskuterer implikasjonar av funn, samt avgrensingar av studien og prosedyre.

Formålet med denne empiriske studien var å undersøke hvorvidt bekreftelsestendensen ble redusert gjennom trening med meningsfulle seleksjonsoppgaver uten og med tilbakemelding, og om en eventuell effekt var overførbar til abstrakte seleksjonsoppgaver og generaliseringsoppgaver. I dette ABACA innen-subjekt-designet utførte tolv deltakere seleksjonsoppgaver på en datamaskin hvor responsmønster ble registrert. A-fasene besto av abstrakte oppgaver for å måle baseline, samt generaliseringsoppgaver etter andre og tredje baselinefase. B-fasen besto av meningsfulle oppgaver uten tilbakemelding, og C-fasen besto av meningsfulle oppgaver med tilbakemelding. Hovedresultatene viste at det var ingen forskjell i antall korrekte responser mellom de tre første betingelsene, men det økte betraktelig i C-fasen og i den siste A-fasen som fulgte. Disse resultatene er delvis relatert til teorier og tidligere funn av tiltak som kan redusere bekreftelsestendensen. Det kan konkluderes med at tilbakemelding er en viktig variabel når det kommer til å redusere bekreftelsestendensen, ettersom meningsfulle oppgaver med tilbakemelding var mer effektive sammenlignet med meningsfulle oppgaver uten tilbakemelding.

Denne studien undersøker hvordan forskning på karaktervurdering og læring blir ivaretatt gjennom gjeldende lovverk og læreplanverk for den norske grunnopplæringen. Med litteraturstudie som metode og empiri bygget på et semi-strukturert litteratursøk og snowballing-metoden, tar studien for seg forskning på karaktervurdering og ytre belønning fra 1970-tallet og frem til i dag. Denne forskningen ses i sammenheng med sentrale momenter ved verdigrunnlaget for skolen, med Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017b), sammen med Forskrift til opplæringslova (2020, §3) og Opplæringslova (1998, §1-1). I lys av det empiriske grunnlaget og de kontekstuelle rammene for opplæringen i Norge, adresseres teoretiske perspektiver og begreper. Her er Bandura (1997) sin teori av ″self-efficacy″, Dweck (2000) sin teori på ″growth mindset″ og tilnærming til motivasjon og prestasjon, sammen med selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (1985; 2008b), sentrale. Videre blir begrepene ‘Vurdering for læring’ og ‘læringsutbytte’ definert og satt i sammenheng med sentrale endringer innenfor grunnopplæringen, rammene for opplæringen og tematikken for studien. Med det som ble beskrevet som en manglende vurderingskultur, resulterende til utilstrekkelig oppfølging av elever og redusering av deres faglige utviklingsmuligheter i St.meld. nr.16 (2006-2007), har man innenfor grunnopplæringen i Norge sett et tydelig behov og en ønsket, politisk intensjon av å styre skolens vurderingspraksis i retning av læringsfremmende vurdering (Engh, 2011; Engh og Gran, 2021; NOU 2015:8). En slik ønsket endring har man blant annet sett gjennom de etterfølgende revideringen av vurderingsforskriften (Forskrift til opplæringslova, 2009, 2020), satsingen på ‘Vurdering for læring’ (Gamlem & Smith, 2013; Utdanningsdirektoratet, 2019) og det nye læreplanverket med Overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Samtidig har en slik endret vurderingspraksis vist seg vanskelig å inkorporere, der Sandvik og Buland (2014) forteller om en fragmentert implementering og bevissthet i møtet med et ønsket skiftet mot en læringsfremmende vurdering. Med dette som kontekstuelt bakteppet, har gjeldende studie som formål å skape et forskningsbasert rammeverk på karaktervurderingens innvirkning på læring, for på denne måten bidra til både forskningsfelt og praksisfeltets utøvende vurderingspraksis. I møtet med forskning, lovverk og verdigrunnlaget for skolen trekker studien frem en rekke mekanismer som her skapes ved karaktervurdering og ytre insentiver. Studien argumenterer for at man med karaktervurdering som hemmende på iboende motivasjon, vil kunne undergrave viktige sider ved verdigrunnlaget for skolen, med autonomi, engasjement og vitebegjær, sammen med motivasjon for læring. Videre argumenteres det for at karaktervurdering vil kunne hemme etterlevelsen av skolen som stimulerende av elevens kreative utfoldelse, utforskning, troen på egen mestring og læringsprestasjoner. Med karaktervurderingen som lite informerende, argumenteres det for at en slik vurderingsform i liten grad sikrer vurdering for videre læring og utviklingen elevens metakognitive ferdigheter. Her poengteres det også hvordan etableringen av et inkluderende og støttende læringsmiljø vil kunne møte utfordringer i mekanismer av konkurranse mellom medelever, og hvordan formuleringer innenfor lovverket skaper et konfliktforhold mellom det å legge til rette for læringsfremmende vurdering, og behovet for vurdering og måling av kompetanse og læringsutbytte etter endt opplæring. Studiens implikasjoner, og retning for videre forskning, blir avslutningsvis adressert.

Sammendrag Bakgrunn: Generasjon Z har hatt en digital oppvekst, og de er en teknologiorientert gruppe som aldri har opplevd en verden uten internett. De er født fra ca. 1995, og er på vei ut i arbeidsmarkedet. Hensikt: Masteroppgaven forsker på Generasjon Z sine forventninger på tilbakemeldinger på arbeidsplassen fra kollegaer og leder. Samt å undersøke hvordan de ønsker å holde kontakt med sin leder, når det finnes så mange forskjellige plattformer å kommunisere på. Metode: Oppgaven er utført med kvalitativ metode. Det er intervjuet 7 radiografstudenter innenfor aldersspennet som definerer Generasjon Z. Datainnsamlingen ble gjort med semistrukturerte intervjuer i en en-til-en setting. Teorigrunnlaget er plukket ut med fokus på temaer rundt tilbakemeldinger, kommunikasjon og helseledelse. Resultat: Skriftlig er best. E-post, SMS og Messenger er applikasjoner de gjerne bruker for å holde skriftlig kontakt med kollegaer og leder. Det er ønsket at muntlige tilbakemeldinger forekommer hyppig, gjerne flere ganger per dag. Det vektlegges høyt at det må være i positiv tone og fokus på det som kan forbedres, fordi de misliker kritikk. Det å bli ringt til er en metode som uønsket uansett sammenheng. Det beskrives en telefonangst, som føles utrygt. Utryggheten kommer av at de hverken vet tema for samtalen, blir engstelige for å svare feil eller at det oppstår pauser. Konklusjon: Min empiriske undersøkelse bekrefter teorien om Generasjon Z som en trygghetssøkende gruppe. De ønsker oppfølging og veiledning, men form og frekvens er veldig viktig. Som helseleder må det fokuseres på det relasjonelle, det å lære å kjenne de ansattes preferanser. Ved å forstå de ulike generasjonenes behov, kan lederstilen tilpasses. Samtidig må det være en balanse. Rammene som settes i arbeidslivet, er preget av både rettighet og plikter. Arbeidstakere kan ikke velge seg vekk fra arbeidsoppgaver eller instrukser som ikke passer sine personlige preferanser. I arbeidslivet kan ikke Generasjon Z raskt klikke seg videre når de møter arbeidsoppgaver som ikke fenger interessen. Summary Background: Generation Z has had a digital upbringing, and they are a technology-oriented group that has never experienced a world without the internet. They are born from approx. 1995 and are on its way into the labour market. Purpose: The master thesis researches Generation Z's expectations for feedback from the workplace, from colleagues and the manager, as well as to investigate how they want to keep in touch with their manager, when there are now so many different platforms to communicate on. Method: The task is performed with a qualitative method. Seven radiography students have been interviewed within the age range that defines Generation Z. The data collection was done with semi-structured interviews in a one-on-one situation. The theoretical basis is selected with a focus on topics around feedback, preferences around different communication mediums and health management. Result: Written communication is best. Email, SMS, and Messenger are applications they like to use to keep in written contact with both colleagues and the manager. It is desired that the oral feedback occurs frequently, preferably several times a day. It is emphasized that it must be in a positive tone and focus on what can be improved, because they dislike criticism. Being called is a method that is undesirable regardless of context. A telephone anxiety is described as feeling insecure. The insecurity comes from the fact that they do not know the topic of the conversation and become anxious. Conclusion: My empirical research confirms the theory of Generation Z as a security-seeking group. They want follow-up and guidance, but form and frequency are very important. A health manager must focus more on the relations, getting to know the employees' preferences. By understanding the needs of the different generations, the leadership style can be adapted. At the same time, there must be a balance, where the framework set in working life is characterized by both rights and duties. In working life, Generation Z cannot quickly click on when they encounter work tasks that do not capture interest. Masteroppgave i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi (EVU) HELVID650 MATF-HEVID

Korleis går samhandlinga mellom lærar og elevar føre seg i ein revisjonsprosess? Formålet med dette masterprosjektet er å få meir kunnskap om handlingane og reaksjonane til lærarar og elevar i eit prosess- og revisjonsfokusert skriveforløp. Casestudien opnar for å sjå tekstmaterialet i lys av konteksten, og å sjå nærare på korleis undervisningsformer, roller og tekstideal kan ha påverka tilbakemeldings- og revisjonspraksisen. Datamaterialet er henta inn i eit skriveprosjekt i ein klasse på mellomtrinnet der elevane over tre veker skreiv ei forteljing. Elevane fekk undervisning i sjangertrekk og verkemiddel, og blei instruert i korleis dei kunne å gi og ta i mot tilbakemeldingar som dei kunne nytte til revisjonsarbeid. Prosjektet blei avslutta med to rundar med skriftleg lærarrespons, i samsvar med innhald og samanheng, og rettskriving og andre formsaker. Elevtekstane og dei tilhøyrande tilbakemeldingane dannar empirien i prosjektet, og desse har blitt analysert for å finne ut kva som kjenneteiknar handlingane til partane og korleis dei samhandlar. Analysen av tilbakemeldingane viser at lærarpraksisen både inviterer elevane til dialog om tekst, og er styrande gjennom spesifikke forslag og lukka spørsmålsformuleringar. Tilbakemeldingane syner eit tekstideal med fokus på utførlege skildringar, noko som mellom anna viser seg i at lærarkommentarane ikkje omfattar oppfordringar om å slette tekst. Elevane gjer relativt få eigeninitierte endringar, og revisjonane er tett knytt opp til responsen. Det er stor skilnad i elevgruppa når det gjeld mengde og kompleksitet i revisjonane. Medan nokre elevar klarar å følgje opp kommentarar godt, utfører andre berre små endringar eller unngår revisjonar. Årsaker til dette kan vere manglande forståing for språkbruken i eller intensjonen med lærarkommentarane. Revisjonsprosessen er prega av at elevane har liten erfaring med revisjon, og at lærarane styrer revisjonshandlingane til elevane. Gjennom tilbakemeldingar forsøker lærarane å skape dialog gjennom å stille seg undrande til elevtekstane, men nokre stader kan fokuset på læringsprosess bli overskygga av ønsket om eit godt produkt.

Master's thesis in Change management Hensikten med denne studien er å belyse hvilke faktorer som gir motivasjon i Sør-Vest politidistrikt. Bakgrunnen for dette temavalget var et ønske om økt kunnskap om motivasjon, særlig i en tid preget av en utfordrende budsjettsituasjon i politidistriktet. For å finne svaret på dette ble det utformet en spørreundersøkelse som ble sendt ut til alle ansatte i politidistriktet i mars 2020. Spørreundersøkelsen er basert på teori og empiri om motivasjon, der selvdetermineringsteori og skillet mellom indre og ytre motivasjon er i hovedfokus. Faktorer som blir ytterligere belyst er autonomi, tilbakemeldinger og rettferdighetsopplevelser. Resultatet fra undersøkelsen viser at ansatte i politidistriktet stort sett er motiverte og fornøyde med jobben, men i mindre grad sammenliknet med tidligere medarbeiderundersøkelser i politiet. Et stort flertall mener at budsjettsituasjonen har gitt dårligere arbeidsforutsetninger, der mulighet for kompetanseheving og organisasjonen sin satsing på de ansatte har lave vurderinger. Ansatte med personalansvar er mer tilfredse med jobben en de uten, og ansatte med høy ansiennitet har høyere motivasjon enn de med lav ansiennitet. Indre motivasjon kommer frem i denne studien, og med støtte i tidligere forskning, som den viktigste faktoren for arbeidsmotivasjon. Indre motivasjon har tydelig sammenheng med høy jobbtilfredshet og lav turnoverintensjon. Autonomi kom frem som en betydningsfull faktor for å oppnå indre motivasjon, noe som støttes i selvdetermineringsteorien. Blant de ytre faktorene er lønn viktigst, etterfulgt av muligheten for kompetanseheving. Det fremkommer et behov for mer tilbakemeldinger fra nærmeste leder, der særlig positive tilbakemeldinger viser en sammenheng med indre motivasjon. Stor grad av opplevd urettferdighet i politidistriktet har betydelig sammenheng med turnoverintensjon. Konklusjonen etter denne studien viser at større grad av autonomi, tettere oppfølging og tilbakemeldinger fra leder, samt en mer rettferdig opplevd fordeling av goder og byrder i politidistriktet vil kunne øke arbeidsmotivasjonen og dermed snu den negative utviklingen som har vist seg de siste årene.

I denne mastergradsoppgaven undersøkes følgende problemstilling: På hvilke måter kan norsklærerens underveisvurderinger fremme elevenes skrivekompetanse? Formålet med prosjektet har vært å undersøke norsklæreres erfaringer med formative vurderinger på elevers tekster, og hvilke erfaringer lærerne har med elevenes utvikling av metaspråklig kompetanse. Casestudien tar utgangspunkt i empiri gjennom en miks av intervju og innsamling av lærerkommentarer på elevtekster. Kombinasjonen av metodene førte til et større perspektiv av utfordringer norsklærerne møtte på i formative vurderingssituasjoner da lærerkommentarene i elevtekstene og elevtekstene i seg selv avslørte flere av momentene lærerne reflekterte rundt i intervjuene. Resultatet av undersøkelsen viser at lærerne opplever flere utfordringer knyttet til underveisvurderinger. For at lærerens skriftlige kommentarer skal fremme den enkelte elevs skrivekompetanse må læreren ha kunnskap om og relasjon til eleven for å vite hvilken tilbakemelding eleven har behov for underveis i skriveprosessen. Studien viser også at høytpresterende elever er utfordrende å gi fremovermeldinger av konstruktiv art. Norsklærernes refleksjoner i intervjuene viser også at modellerende skriveopplæring er essensiell i elevens utvikling av metaspråklig kompetanse og dermed også et viktig ledd i utviklingen av elevens skrivekompetanse. Lærerkommentarene i elevenes tekstutkast viser at eleven har behov for å kunne besitte en metaspråklig kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg av kommentarene, og dermed er det også viktig å drive innlæring av metaspråk i skriveundervisningen.

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan et utvalg norsklærere på mellomtrinnet benytter tilbakemelding og underveisvurdering i et prosessorientert skriveløp for å utvikle elevens skrivekompetanse. Studien er gjennomført som en casestudie. To lærere ble intervjuet og observert i klasserommet. I tillegg ble til sammen 32 elevtekster med lærerens kommentarer samlet inn og analysert ved hjelp av dokumentanalyse. Funnene i denne studien viser at begge lærerne fremmer en forståelse av underveisvurdering og gode tilbakemeldinger som i stor grad samsvarer med eksisterende teori, til tross for noe ulikt fokus, praksis og individuelle forskjeller. Lærerne opplyser under intervjuene at de bruker å formidle oppgavens kriterier, formål og mottaker i førskrivefasen, men bare en lærer gjør det, da den andre kun presenterer kriterier. Lærerne mener gode tilbakemeldinger motiverer elevene til videre skriving, ved å si noe om hva som var bra og hva de kan gjøre videre i skriveprosessen. Begge lærerne gjør dette i praksis, men den ene læreren gjør dette i større grad enn den andre. Når det gjelder tilrettelegging av underveisvurdering i arbeid med skriveoppgaver, mener begge lærerne at det er viktig å tilrettelegge for underveisvurdering, men bare en av dem forteller at hun gjør det i praksis. Funnene viser at omtrent 70 % av alle tilbakemeldingene er på oppgavenivå hos begge lærerne, og at de i mindre grad gir tilbakemeldinger på strategier og prosesser som elevene kan bruke for å forbedre tekstene sine.

Participation in co-production is essential for consumers to ensure successful service outcomes. To ensure a satisfying service outcome, service providers offer consumers feedback on their task performance. This study contributes to a better understanding on how positive face-to-face feedback can drive consumers’ satisfaction. More knowledge of how feedback from service employees drives consumers’ satisfaction will help the service industry design, customize, and deliver meaningful experience-based products. By drawing on the self-presentation theory, in two experiments, we tested how face-to-face feedback influences consumers’ satisfaction with the outcome of task performance. Our analysis showed that satisfaction with self-produced outcome was lower when participants were aware of others during co-production. Furthermore, participants’ were more satisfied when they received positive face-to-face feedback about the outcome of their own task performance than positive face-to-face feedback on the process underlying task performance.

Formålet med denne masteroppgaven er å avdekke hva vi kan lære av skoler som oppleves å ha kommet langt i å etterleve intensjonene i vurdering for læring (heretter forkortet til VfL) om å involvere elevene i egen læring. Avdekke hvordan lærernes forståelse av VfL og elevinvolvering kommer til uttrykk. Oppdage kjennetegn ved VfL-praktiseringen. Innhente lærere og elevers erfaringer fra VfL-praksis og se spesielt hvordan det oppleves når elever er aktivt involvert i egen læring. Intensjon med studien er å bidra med innsikt som kan være verdifullt i arbeidet med VfL ved skoler hvor man strever med å få realisert VfL-intensjonene. Problemstillingen oppsummerer innledningen: Hvordan forstås og praktiseres vurdering for læring i læringsarbeidet i yrkes- og teorifag i videregående skole, og hvordan erfarer lærere og elever bruken av vurdering for læring? Forskningsmiljøet til Assessment Reform Group i England har kommet lengst i arbeidet med vurderingskulturen VfL, både med hensyn til å legge frem forskningsresultater og å utarbeide praktiske tiltak for skoler og lærere i Storbritannia (Frost, 2009). Gruppens arbeid har fått innflytelse i mange land, blant annet i Norge. Derfor er teori og forskning fra sentrale skikkelser innen dette miljøet ofte benyttet som teoretisk grunnlag for denne oppgaven. Særlig står Wiliam og Thompsons (2007) rammeverk sentralt, fordi det forener kjerneprosessene i formativ vurdering med aktørene i læringsprosessen. Kombinasjonen av disse variablene har resultert i fem formative strategier; mål og kriterier, klasseromsdialog, tilbakemeldinger, hverandrevurdering og elevinvolvering. Disse strategiene har jeg brukt til å organisere gjennomgangen av funn og drøfting. For å besvare problemstillingen, har jeg både observert læringsøkter i forskjellige fag og intervjuet lærere og elever. Hensikten med å bruke ulike kilder, er at informasjon om samme fenomen sammenliknes og kryssjekkes for om mulig å finne overenstemmelse (Vedeler, 2000, s. 119). På denne måten kan jeg oppdage likheter og forskjeller som danner utgangspunkt for drøftinger. Studien har flere funn. Ett av funnene viser at lærerne i denne studien misforstår VfLs intensjoner. VfL forbindes ikke med formativ, men med summativ vurdering. Summativ vurdering assosieres med rangering og karakterer, noe som begge lærere opplever som læringshemmende. Denne forestillingen er i konflikt med lærernes læringssyn og verdier. Misforståelsen oppfattes som kilden til lærernes negative innstilling til VfL. Kritisk lesing av myndighetenes sentrale VfL-dokumenter vitner om en kommunikasjonsform som kan forsterke enkelte læreres negative innstilling. Til tross for negativ innstiling til VfL, uttrykker begge lærere i studien positiv innstilling til elevinvolvering. Faktisk er elevinvolvering premisset i yrkesfaglæreren (Y-lærer) undervisning. Men Y-lærer bekjenner seg til mesterlære. Y-lærers mesterlærepraksis sammenfaller imidlertid med flere av de sentrale VfL-strategiene. Hvis denne skolen er representativ for andre yrkesfagskoler, kan det hende at yrkesfaglærere som har tradisjon for mesterlære, er en underbrukt ressurs i myndighetenes satsing på VfL. Y-lærers forankring i mesterlæren får utslag i en trygghet i utøvelsen av den formative vurderingen, en trygghet som teorilærer (T-lærer) mangler. T-lærers fagdidaktiske usikkerhet bremser spillerommet for formativ vurdering. Nyere studier i Norge (Sandvik & Buland, 2014) viser at T-lærer ikke er alene om å ha behov for å utvikle sin vurderingspraksis. Spørsmålet er om denne lærergrupperingen får den fagdidaktiske støtten de har behov for.

Masteroppgåve i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Bakgrunn: Vi veit lite om korleis ungdomsskuleelevar opplev ”vurdering” og særskilt ”formativ vurdering” i kroppsøvingsfaget. Kunnskapsgrunnlaget vi har frå eit elevperspektiv er primært frå vidaregåande skule, og/eller frå eit lærarperspektiv. Tidlegare har vurdering fått lite merksemd internasjonalt, og det hevdast at det finst for lite forsking på vurdering for læring, særskilt i kroppsøving. Tilfanget på temaet har auka kraftig i dei seinare åra, særleg etter at ny utdanningsreform (Kunnskapsløftet) kom i 2006, samstundes som vi har fått ei statleg satsing i Noreg på vurdering. Petter Erik Leirhaug si doktorgradavhandling er ein av få vitskapeleg arbeid på området. Leirhaug seier at vurdering for læring ikkje er implementert i Noreg i tilstrekkelig grad og at kroppsøvingslærarane må jobbe meir med formativ vurdering. Korleis opplev elevane formativ vurdering i kroppsøvingsfaget, og på kva måte dette fremjar læring, er kunnskapsområder som er mangelfulle og krev auka forsking på. Hensikt: Hensikta med denne oppgåva var å undersøkje korleis elevar opplev vurdering i kroppsøvingsfaget på ungdomstrinnet. Problemstillinga i oppgåva er: ”korleis opplev åtte elevar frå 9.- og 10. klasse ved to ulike ungdomsskular, læraren sin vurderingspraksis i kroppsøvingsfaget?”. Metode: For å svara på problemstillinga, nytta eg kvalitativ forskingsmetode. Åtte elevar frå 9. og 10. klasse frå to ungdomsskular vart intervjua ved hjelp av eit semistrukturert intervju. Elevane hadde både middels- og høg måloppnåing i kroppsøvingsfaget. Eit av inklusjonskriteria var at elevane hadde hatt minst eitt år med kroppsøving, slik at dei hadde tileigna seg erfaring med vurdering i kroppsøvingsfaget. Det innsamla datamaterialet blei analysert ved hjelp av programvara NVIVO. Forskinga i denne oppgåva har på mange måtar ei induktiv tilnærming då kunnskapen blei til ved at elevstemmene forma resultatet og drøftinga. På denne måten fekk eg ny kunnskap om elevar sine opplevingar til faget ved å knytte deira opplevingar opp mot teori. Resultat: Resultata viste at alle elevane opplevde at kommunikasjon av læringsmål var viktig for deira læring. Ingen elevar visste derimot kva kompetansemåla i faget var. Alle elevane opplevde at det å vite kriterier for måloppnåing og kva læringsmål i undervisninga var, skapa forutsigbarhet som var viktig for deira trivsel og læring. Dette bidrog samstundes til å sette innhaldet i timen inn i ein større samanheng. Elevane frå skule 1 hadde ein dugleikstest etter iv dei var ferdig med eit emne. Dugleikstesten blei etterfølgd av ein kort samtale, der dei mellom anna fekk karakter på testen. I samtalen opplevde elevane at karakteren blei følgd opp av ein framoverretta tilbakemelding, og dermed var det i elevane sin makt å forbetra karakteren og det kan tyde på at vurderinga ikkje var summativ, men formativ. Resultata viser at frå denne skulen opplevde elevane i større grad presisering av læringsmål og kriterium for måloppnåing. Ved den andre skulen opplevde elevane å få mest uformelle tilbakemeldingar undervegs i undervisninga, og ikkje ein større formell samtale, noko dei med høg måloppnåing sakna. Vidare viste resultata at elvane opplevde at tilbakemelding i timane i form av ”feedback og feedforward” var viktig i høve til eigen utvikling og læring. Samstundes kom det fram at mengd tilbakemelding for å fremja læring burde vore større. Tre av fire elevar frå den skulen som hadde dugleikstest, uttrykte at det var bra å ha ein slik test, fordi dei fekk tilbakemelding saman med karakteren, og dei visste korleis ”dei låg an i faget”. Eleven som ikkje var nøgd med dette, meinte at all vurderinga i faget auka presset på å prestere, og det kunne vera stressande. Diskusjon: Resultata er i tråd med det vurderingsteori seier om mellom anna kommunikasjon av læringsmål- og kriterium, men resultatet viste at elevane frå skule 1 i større grad opplevde presise forklaringar av læringsmål og kriterium for måloppnåing. Dette kan ha samanheng med dugleiksprøvane dei har som del av deira kroppsøvingslærar sin vurderingspraksis, som og er blitt diskutert opp mot dualiteten ”summativ- og formative vurdering”. Det har og blitt diskutert om vurderingspraksisen ved dei to skulane er valid i høve til Black og Wiliam (2009) sine nøkkelstrategiar for vurderingspraksis, kor kommunikasjon av læringsmål og kriterium, samt diskusjonar- og framoverretta tilbakemelding er sentrale delar av deira teori. Elevane frå båe skulane opplevde at den formative vurderinga var tilfredsstillande, sjølv om dei blei gitt på ulik måte (høvesvis uformell samtale i timen, og formell samtale ved vurdering etter dugleiksprøve), og at grad av kommunikasjon var bra. Likevel kjem ein elev frå skule 2 med eit forslag om å få ein meir formell formativ samtale, halvvegs i emnet, med hensikt om å nå læringsmål. Dette kan tyde på at eleven opplev for lite formativ vurdering. Resultatet viste ingen form for eigenvurdering. I samsvar med vurderingsteori er dette ein mangelfull nøkkelstrategi. Vurderingsteori seier mellom anna at bruken av eigenvurdering v kan ha ei læringsfremjande hensikt, og kan nyttast for å utvikle sjølvregulerte og autonome elevar, dersom det vert nytta på ein god måte. Konklusjon: Elevane opplev ulik vurderingspraksis. Fire av åtte opplevde å få det som minna om summativ vurdering, men samtalen med karakter blei etterfølgt av formelle tilbakemeldingar. Dette dannar grunnlag for å hevde at det var ein formative vurderingspraksis i kroppsøvingsundervisninga. Den andre halvdelen av utvalet får i større grad uformell tilbakemelding undervegs i undervisninga. Fellesnemnaren ved tilbakemeldingane viser at det er prestasjonsorientert og då handlar om tekniske dugleikar og innsats. Implikasjonar: Teorigrunnlaget i oppgåva kan for kroppsøvingslæraren virke utopisk. Nøkkelstrategiane som er presentert i oppgåva er eit ”ideal” for god vurderingspraksis i kroppsøvingsfaget. Utfordringane for kroppsøvingslærarane står i kø i høve til mellom anna mangfaldet i klassen, tida ein har til planlegging og andre ressursmessige faktorar. Det er likevel verdt å merke seg elevane sine opplevingar i høve til den faglege samtalen som halve utvalet hadde. Dette var ein fin måte å gje elevane formativ vurdering i høve til læring- og kompetansemål. Nettopp denne samtalen, og nøkkelstrategi for god vurderingspraksis, opplevde elevane med høg måloppnåing ved andre skulen som mangelfull. Framoverretta tilbakemelding blei altså gitt på to ulike måtar, høvesvis formell- og uformell samtale, men det var noko utvalet opplevde som ein viktig del av vurderinga sin læringsfremjande hensikt, som er viktig å ta med seg vidare. Forskinga i mastergradoppgåva er representativt for dette studiet sitt utval, likevel kan det vere eit springbrett for vidare forsking på dette alderstrinnet sine opplevingar knytt til vurdering. Background: We know little about how pupils in lower secondary school experience “assessment” and especially “formative assessment” in physical education (PE). The knowledge is primary from high school, and dominated by assessment practice from the teacher's point of view. Assessment has received little attention internationally and it has been argued that there is insufficient research on assessment for learning, especially in PE. However, there has been an increased interest in the topic the last decade. Especially after the new school reform of 2006 (Kunnskapsløftet, LK06), at the same time as the state commitment to assessment in Norway. Petter Erik Leirhaugs doctoral thesis from 2016 is among the few scientific work done on the area. Leirhaug claims that assessment for learning is not sufficiently implemented in Norway, and that PE-teachers need to do work on the formative assessment part of their pedagogical practice. There is a need for research on how pupils experience formative assessment in PE and how it promotes learning. Purpose: The goal of this thesis was to study how lower secondary pupils’ experience assessment in PE. The aim of the study was: “How does eight pupils’ from 9th to 10th grade, from two different lower secondary schools experience assessment in PE?”. Method: To answer the issue of the study, I used qualitative research method to collect data. I interviewed eight pupils with a semi-structured interview, and the pupils’ achievement level were average-, and high. All the pupils have had experience with assessment in PE for at least one year. In many ways, the research study has an inductive approach where the knowledge was created by the results and discussion. In this way, I acquired more knowledge of pupils’ experiences to PE assessment, by linking the “silent voice together with practice. Results: The results showed that the pupils experienced that communication of learning aims was important for their learning. However, none of the pupils knew what the competence aims were. The pupils reported that knowing the criteria for the different levels of achievement and the learning aims during the class, created an environment that was predictable. This was important for their wellbeing and learning. This also helped putting the content of the class in a greater context. At one of the schools (“school 1”), the pupils experienced a summative assessment practice, where they had skill tests after every subject. When they received the summative assessment (by a grade 1-6), the teacher also gave every vii pupil some formative feedback. The results showed that pupils from school 1 experience stronger emphasize of learning aims and criteria of achievement. On the other hand, the pupils at the other school (“school 2”) experienced the teacher’s unformal dialogue containing formative feedback during the class. Pupils having “high achievement” missed more formal dialogue with the teacher. Furthermore, the results showed that the pupils felt that the “feedback and feedforward” was important in relation to their own development and learning. At the same time, it seemed that the amount of feedback with the aim to promote learning, could have been better. Three out of four pupils from school 1 reported satisfaction with the skill tests, because of the formative assessment they received after the summative assessment. They said it was a good way of knowing “where you are” in terms of the overall grade in the subject. One pupil from this school were not satisfied with the skill tests, and felt that all the assessment increased the performance pressure which could be stressful. Discussion: The results are in line with what assessment theory says about communication of- learning aims, and criteria of level of achievement, although the results showed that the pupils from school 1 received more precise explanation- and communication of the mentioned factors. This may be related to the skill tests the pupils from school 1 had as part of the PEteachers’ assessment practice, which have been discussed in relation to the duality of the “summative- and formative assessment”, as well as a performance-oriented learning environment. The results were in line with the assessment practice in relation to Black and Wiliam’s (2009) key strategies for assessment practice, where communication of both learning aims and criteria of different levels of achievement, and discussion- and formative assessment are vital part of their assessment theory. The pupils from both school experienced a satisfying amount of formative assessment, even though it was given in different ways (unformal- and formal dialogue). One pupil from school 2, though, had a suggestion to increase the amount of formative assessment, by having a formal dialogue halfway through the theme with intention to reach learning aims. This might show that he thinks there are insufficient amount of formative assessment in this subject. As the result showed no form of self-assessment, it has been discussed how it breaks with what assessment theory says, and therefor are a missing key strategy. Assessment theory says viii that the use of self-assessment may have a great learning potential, and can be used to develop self-regulating and autonomous pupils, if it is used wisely. Conclusion: The pupils experience different assessment practice. Four out of eight pupils (school 1) experience receiving, what looked like a great amount of summative assessment, but were followed up with a formative feedback. This was the basis of the formative assessment in their PE classes. The other half (school 2) receives much more unformal feedback during the classes. The common denominator with both classes’ feedback, was that the emphasize on performance in terms of technical skills and effort. Implications: The theory of this thesis may seem “utopian” for PE-teachers. The key strategies presented in the thesis is the “ideal” of good assessment practice in PE. PE-teachers experience challenges in terms of diversity of classes, the amount of time pinned for planning and other resource-related issues. It may be of value for PE teachers to engage in a professional dialogue with their pupils, giving both formal and informal formative assessment of learning aims and competence goals. Pupils experience feedback and feedforward differently, but it seems like most pupils with moderate to high achievement will have a positive experience of assessment following the key strategies as described by Black and Wiliam in 2009. However, the way feedback and feed forward is given to the pupils should carefully be considered by the PE teacher. The research in this thesis is also only representative for the eight pupils interviewed. On the other hand, it can be a springboard for further research in this age groups experience in assessment in PE.

Læreres tilbakemeldingspraksis på elevtekster er alltid aktuelt, og i løpet av det siste tiår har den norsk skolen hatt et særlig fokus på formativ vurdering igjennom den statlige satsingen Vurdering for Læring (Utdanningsdirektoratet, 2014). Hensikten med denne studien i engelsk fagdidaktikk har vært å se nærmere på formativ vurdering i skriftlig engelsk gjennom å studere én spesifikk tilbakemeldingspraksis. Kort sammenfattet, innebærer tilbakemeldingspraksisen at elevene får skriftlig tilbakemelding på tekstskriving, der styrker og svakheter skal presiseres innenfor tre hovedområder: språk, innhold og struktur. Sentralt i praksisen er tekstrevisjon og videre utnyttelse med utgangspunkt i den skriftlige tilbakemeldingen. Studien har benyttet et kvalitativt case- studie design, og det empiriske materialet består av dybdeintervju med åtte elever fra to engelskklasser på 10. trinn. Studiet tar utgangspunkt i hvordan elever oppfatter og opplever denne tilbakemeldingspraksisen, og undersøker hvordan elevene mener at de utnytter informasjonen de får fra de skriftlige tilbakemeldingene. Sentrale tema i tillegg til formativ vurdering er elevenes bruk av læringsstrategier og metakognisjon i læringsprosessen. Tidligere forskning innen fremmedspråksdidaktikk i Norge har i liten grad rettet fokus mot elevers bruk av informasjonen fra tilbakemeldinger, og studien bringer dermed et viktig tema til refleksjon og forbedret praksis. Resultatene av studien viser at elevene har tro på tilbakemeldingspraksisen som hjelp i læringsprosessen, men et kriterium er at tilbakemeldingene må være spesifikke. Funnene uttrykker også et behov for mer tydelighet i kommunikasjon av fremovermeldinger. Funnene presiserer behov for tydelighet ikke bare i hva man skal forbedre, men også hvordan man bør gå frem for å klare det, og elevene utrykker et ønske om økt lærerinvolvering i denne prosessen, et funn som igjen kan indikere mangler i deres metakognisjon. Studiens funn antyder at elevene har fokus på sine svakheter i arbeid med tekstrevisjon, og at de hovedsakelig bearbeider tilbakemeldinger som er relatert til det lokale tekstnivå (Hoel, 2000). Disse funnene danner grunnlag for implikasjoner for praksis med hensyn til hvordan tekstskriving og tekstrevisjon blir praktisert. Der i blant er viktigheten av tydeligere kommunikasjon mellom lærer og elever med hensyn til hva skriving og tekstrevisjon innebærer, for å sikre at elevene tilegner seg en mer helhetlig forståelse av målet med tekstrevisjon og hvordan de kan dra nytte av alle aspektene i tilbakemeldingen i videre tekstproduksjon. I tillegg antyder funnene at det er behov for økt fokus på språklæringsstrategier som et verktøy i videre utnyttelse av tilbakemeldinger og tekstskriving. Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i engelsk VID-MAUENG ENGMAU650

This thesis is about creating an email engine for sending shipment updates to receivers using a user-defined email configuration with optional survey delivery. The email configuration should be easily adjusted by the actor, and provide tools for managing languages and branding options. The thesis will describe all parts of the system, from design to implementation to deployment and testing. Denne oppgaven omhandler utviklingen av en epostmotor, som har ansvaret for å informere mottakere av pakker om oppdateringer, samt å hente inn tilbakemelding fra mottakere. Disse epostene og tilbakemeldingsskjemaene kan enkelt justeres av aktøren, som også har mulighet til å endre grafisk profil, bruke flere språk basert på pakke mottaker med mer. Oppgaven dekker alle aspekter fra design og implementasjon, til distribusjon og testing.

Forskning viser at tilbakemeldinger er en av de mest kraftfulle og samtidig minst forståtte funksjoner ved læring. I denne artikkelen har jeg intervjuet studenter og lærere ved bachelorutdanningen i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole for å finne ut hva de tenker bør ligge i gode tilbakemeldinger på skriftlig arbeid. Jeg har diskutert innholdet i tilbakemeldinger i form av mappevurdering, som et overordnet pedagogisk prinsipp ved utdanningen. Informantene peker på at målene for tilbakemeldingen er uklare, og at kombinasjonen summativ og formativ vurdering (avsluttende og underveisvurdering) er utfordrende. Det viser seg også å være vanskelig for lærerne å tilpasse tilbakemeldingen til den enkelte student. Artikkelen argumenterer for at en god relasjon mellom lærer og student ville gitt bedre læring. Det siste reises blant annet som et ressursspørsmål både av lærere og studenter

TALIS -rapportene fra 2008 og 2013 (NIFU , 2014) viser at norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger, men at disse fortsatt er overveiende av administrativ karakter. Vårt forskningsprosjekt er en kvalitativ studie der formålet er å kunne bidra til økt kunnskap om, og utvikle forståelsen av tilbakemeldingskultur i skolen. Vår problemstilling er: «Hvordan jobber skoleledere med å styrke og utvikle tilbakemeldingskulturen i profesjonsfellesskapet?» For å svare på problemstillingen har vi etablert et teoretisk rammeverk med vekt på begrepsavklaring, perspektiver på ledelse, makt og tillit og systemer for læring. Vår empiri bygger i hovedsak på intervjuer, men også på observasjon og refleksjonsnotater. Pilotintervjuet av rektor ble gjennomført på Heia skole som er kjent for å ha fokus på tilbakemelding i et profesjonsutviklingsperspektiv. Vi valgte å gå dypere inn i denne bestemte organisasjonen ved å intervjue både avdelingsledere og lærere, og observasjon av en veiledningssekvens. To av lærerne har i tillegg bidratt med refleksjonsnotater knyttet til begrepet tilbakemeldingskultur og hva dette betyr for dem. Lederne på skolen har et uttalt ønske om å være tett på lærernes pedagogiske praksis. Rektor sier blant annet at han ønsker å være tett på for å «lytte ut eventuelt hvor gledene og hvor frustrasjonene kan være slik at jeg kan endre kurs». Våre funn tyder på at rektor og avdelingsledere opptrer som tydelige støttespillere ved at de gir både formelle og uformelle tilbakemeldinger. At de er tett på vises gjennom tilgjengelighet, åpen dør-praksis og gjennom bruk av kraftfulle verktøy som Marte Meo-veiledning. Vårt datamateriale peker på to forhold som har implikasjoner for ledelse, med tanke på bruk av tilbakemelding som læringsfremmende aktivitet for å forbedre elevenes læring. Det ene er betydningen av å skape relasjoner gjennom å bygge tillit og legitimitet, se, anerkjenne og diskutere. Det andre er betydningen av helhetlig, strategiske og langsiktig arbeid med hele skolen.

Master's thesis in Didactics of mathematics for primary school Denne studien omhandler muntlige tilbakemeldinger som gis i klasserommet som fenomen i matematikkundervisning knyttet til problemløsningsoppgaver. For å undersøke dette fenomenet er det gjennomført en kvaliativ case-studie, hvor en ungdomsskoleklasse har blitt observert i arbeid med problemløsningsoppgaver. Følgende forskningsspørsmål ble stilt: Hvilket potensial ligger det for læring i tilbakemeldinger som blir gitt til deltakerne i matematikkundervisning som omhandler arbeid med problemløsningsoppgaver? Kan bruk av problemløsningsoppgaver være med å fremme tilbakemeldinger mellom deltakere i matematikkundervisningen? Studien baserer seg på data fra klasseromsobservasjon, lærerintervju og gruppeintervju av en elevgruppe. I analyse av observasjonsdata presenteres ulike episoder knyttet til to ulike matematiske problem, som hadde form av å være problemløsningsoppgaver for elevene som har blitt observert. I episodene som blir presentert, kommer det frem hvordan deltakerne gir tilbakemeldinger for å støtte mottaker av disse i en læringsprosess. Det blir videre presentert episoder fra intervjuene hvor læreren og to elever uttrykker seg om spørsmål knyttet til tilbakemeldinger og arbeid med problemløsning. Resultatet fra studien tyder på at læreren kan gi elevene tilbakemeldinger med læringspotensial når disse er relatert til elevenes løsningsprosess. Det kommer også frem at det kan være utfordrende å gi gode tilbakemeldinger knyttet til målet med læringsaktiviteten og som gir råd for hvordan å arbeide videre for å forbedre egen læring, når elevene arbeider med problemløsningsoppgaver. Studien viser også at deltakerne ser på arbeid med

The theme for this master thesis is feedback on Norwegian middle school student texts. The aim of the thesis is to see how teachers understand the effect feedback can have as a tool for learning and how this can contribute to elevate the competence of the students in written language.The methodological approach of this research is qualitative, with partially structured interviews of five teachers in Norway. The informants all come from the same school, and was asked via their principal to attend the survey. I discuss the teachers understanding of assessment for learning related to the principles presented on Utdanningsdirektoratet (Udir, a), also stated in Forskrift til opplæringslova (KD, 2006). This relates further up to the theoretical model of feedback to enhance learning (Figure 1), learning theories and theories of motivation. The teachers understanding appear to be at bit fragmented. They have worked with goals and criteria for achievement, and such subprojects can contribute to explain their fragmented awareness. They partially meet the requirements and expectations stated in Forskrift til opplærigslova (KD, 2006) The research argues that teachers aim to clarify task goals for their students. Furthermore they see it as important to give feedback on the student draft to drive their learning further. Mostly the feedback is written text directed at the task level, less at the process level and the self-regulation level. Self-assessment seems to be incorporated in association with student conference twice a year. Apparently the information regarding assessment is rarely used to alter the teaching in order to reach more students. The students rarely seem to participate in assessing themselves and each other, but are sometimes part of assessment discussions in general. The students appear to be motivated for each writing task, probably related to thorough pre- writing activities. However, the lack of participation in their own learning argues that the level of intrinsic motivation (Ryan and Deci, 2000) and self-regulation does not increase. Temaet for denne masteroppgaven er tilbakemelding rettet mot norskskriftlige tekster på ungdomstrinnet. Målet med undersøkelsene har vært å se hvordan lærerne forstår vurdering som et læringsfremmende redskap, og hvordan dette kan være med å øke elevenes skrivekompetanse i norsk. Undersøkelsens metode er kvalitativ med delvis strukturerte intervju av fem norsklærere på ungdomstrinnet. Disse jobber på samme skole og er forespurt via rektor på skolen. Lærernes forståelse av vurdering for læring drøftes med utgangspunkt i prinsippene for vurdering for læring slik de er fremstilt på Utdanningsdirektoratet sine sider (Udir, a) og i Forskrift til opplæringslova (KD, 2006). Videre drøftes lærernes arbeid med vurdering opp mot den teoretiske modellen for læringsfremmende tilbakemelding (Figur 1), teori om læringssyn og motivasjon. Lærernes forståelse fremstår noe fragmentert. De har jobbet med mål og kriterier for måloppnåelse, og slike delprosjekt kan være med å forklare en fragmentert bevissthet. De møter til en viss grad krav og forventninger i forskriftene til vurdering (KD, 2006). Studien argumenterer for at lærerne er opptatt av å klargjøre oppgavemål for eleven sine. Deretter er de opptatt av at elevene skal få tilbakemelding som kan få dem videre. Disse tilbakemeldingene kommer for det meste i skriftlig form, og retter seg stort sett mot oppgavenivå, mindre mot prosess og selvreguleringsnivå. Egenvurdering ser ut til å være innarbeidet minst to ganger i året i tilknytning til utviklingssamtalene. Tilsynelatende brukes vurderingsinformasjonen i liten grad til å justere undervisningen for å få med seg flere. Elevene deltar ikke i stor grad i vurderingsprosessen, men forsøkes tas med i generelle vurderingssamtaler. Elevene fremstår som motiverte for den enkelte skriveoppgave grunnet grundig forarbeid, men med manglende elevmedvirkning, vil ikke graden av indre motivasjon og dermed selvregulering hos elevene øke. Master i Læring og undervisning UND350 MAPS-UND

Oppgavens tematiske utgangspunkt er performance management, et begrep som er noe tvetydig innen både forskning og praksis. Oppgaven er en litteraturstudie skrevet på bakgrunn av systematiske litteratursøk av relevant faglitteratur og fagbøker. Grunnet den gryende debatten om karaktersetting i norske bedrifter vil oppgaven belyse hvilke utfordringer performance management står overfor, og om performance management er hensiktsmessig i dagens arbeidsliv. Dette vil vi belyse gjennom tre problemstillinger: Hva er performance management og hvilket formål skal det tjene? Hvilke utfordringer og konsekvenser kan oppstå ved bruken av performance management? Hva kan være mest hensiktsmessig bruk av performance management i kunnskapsorganisasjoner? Målet med performance management er å heve og effektivisere prestasjoner på individnivå, som igjen skal reflekteres på organisasjonsnivå. Performance management består hovedsakelig av en evalueringsdel og en tilbakemeldingsdel, som begge vil påvirkes av hvilket formål performance management har. Oppgaven identifiserer to hovedformål, nemlig administrativt og utviklende. Administrativ performance management tar beslutninger om lønn og karriere på bakgrunn av summative evalueringsresultater. Den administrative bruken bunner i troen på ytre incentivers påvirkning på motivasjonen til å bedre prestasjon. Utviklende performance management bruker evalueringen eksklusivt til utvikling av de ansatte gjennom formative tilbakemeldinger. En slik tilnærming støtter opp om indre motivasjons påvirkning på prestasjoner. På bakgrunn av forskning om validiteten og reliabiliteten til en prestasjonsmåling, stiller vi spørsmål ved om evalueringsresultater i det hele tatt bør brukes til administrative beslutninger. Det kan se ut til at skjevheter i evalueringene bidrar til å svekke validiteten, reliabiliteten og nøyaktigheten av målene, noe som kan medføre negative konsekvenser for medarbeideren og for organisasjonen. Forskning viser at motivasjon og rettferdighet er viktige komponenter å ivareta ved implementering og bruk av performance management-systemer. Oppgaven diskuterer indre motivasjons status som utviklende og effektiviserende for prestasjon, kontra ytre motivasjons status som en kortsiktig løsning. Raske endringer i samfunn og teknologi gjør at organisasjoner med klare grenser og forutsigbarhet vil bli utfordret. Hierarkiske linjeorganisasjoner er ikke i like stor grad hensiktsmessig og blir byttet ut med tverrfaglige prosjekter og teamarbeid. I denne sammenheng har kunnskap blitt omtalt som kapital og derfor presenterer vi tesen om at kunnskapsdeling er ønskelig atferd i kunnskapsorganisasjoner. Oppgaven har avdekket indre motivasjons positive påvirkning både på kunnskapsdelende atferd, og kreativitet, innovasjon og problemløsing. Ønsker organisasjonen å være en kunnskapsorganisasjon med slike verdier i sentrum kan det tenkes å være mer hensiktsmessig med et utviklende performance management-system i motsetning til et administrativt performance management-system, fordi førstnevnte ser ut til å påvirke den indre motivasjonen, og den andre påvirker den ytre.

Oppgavens tematiske utgangspunkt er performance management, et begrep som er noe tvetydig innen både forskning og praksis. Oppgaven er en litteraturstudie skrevet på bakgrunn av systematiske litteratursøk av relevant faglitteratur og fagbøker. Grunnet den gryende debatten om karaktersetting i norske bedrifter vil oppgaven belyse hvilke utfordringer performance management står overfor, og om performance management er hensiktsmessig i dagens arbeidsliv. Dette vil vi belyse gjennom tre problemstillinger: Hva er performance management og hvilket formål skal det tjene? Hvilke utfordringer og konsekvenser kan oppstå ved bruken av performance management? Hva kan være mest hensiktsmessig bruk av performance management i kunnskapsorganisasjoner? Målet med performance management er å heve og effektivisere prestasjoner på individnivå, som igjen skal reflekteres på organisasjonsnivå. Performance management består hovedsakelig av en evalueringsdel og en tilbakemeldingsdel, som begge vil påvirkes av hvilket formål performance management har. Oppgaven identifiserer to hovedformål, nemlig administrativt og utviklende. Administrativ performance management tar beslutninger om lønn og karriere på bakgrunn av summative evalueringsresultater. Den administrative bruken bunner i troen på ytre incentivers påvirkning på motivasjonen til å bedre prestasjon. Utviklende performance management bruker evalueringen eksklusivt til utvikling av de ansatte gjennom formative tilbakemeldinger. En slik tilnærming støtter opp om indre motivasjons påvirkning på prestasjoner. På bakgrunn av forskning om validiteten og reliabiliteten til en prestasjonsmåling, stiller vi spørsmål ved om evalueringsresultater i det hele tatt bør brukes til administrative beslutninger. Det kan se ut til at skjevheter i evalueringene bidrar til å svekke validiteten, reliabiliteten og nøyaktigheten av målene, noe som kan medføre negative konsekvenser for medarbeideren og for organisasjonen. Forskning viser at motivasjon og rettferdighet er viktige komponenter å ivareta ved implementering og bruk av performance management-systemer. Oppgaven diskuterer indre motivasjons status som utviklende og effektiviserende for prestasjon, kontra ytre motivasjons status som en kortsiktig løsning. Raske endringer i samfunn og teknologi gjør at organisasjoner med klare grenser og forutsigbarhet vil bli utfordret. Hierarkiske linjeorganisasjoner er ikke i like stor grad hensiktsmessig og blir byttet ut med tverrfaglige prosjekter og teamarbeid. I denne sammenheng har kunnskap blitt omtalt som kapital og derfor presenterer vi tesen om at kunnskapsdeling er ønskelig atferd i kunnskapsorganisasjoner. Oppgaven har avdekket indre motivasjons positive påvirkning både på kunnskapsdelende atferd, og kreativitet, innovasjon og problemløsing. Ønsker organisasjonen å være en kunnskapsorganisasjon med slike verdier i sentrum kan det tenkes å være mer hensiktsmessig med et utviklende performance management-system i motsetning til et administrativt performance management-system, fordi førstnevnte ser ut til å påvirke den indre motivasjonen, og den andre påvirker den ytre.

Formålet med denne masteroppgaven var å se på hvordan de ansatte opplever at det å bruke praksisfortellinger i refleksjonsgrupper påvirker deres bevissthet rundt egen og andres atferd i forhold til det pedagogiske grunnsynet. Jeg ønsket å se på om praksisfortellinger er med på å øke bevisstheten og om hvordan kommunikasjonen i gruppene oppleves og gjøres. Følgende problemstilling utgjorde grunnlaget for studien: Hvordan opplever de ansatte at deltakelse i refleksjonsgrupper påvirker bevisstgjøring på egen og andres atferd sett i forhold til vårt pedagogiske grunnsyn? For å finne svar på problemstillingen brukte jeg først deler av aksjonsforskningsmetode gjennom det å sette i gang en prosess med refleksjonsgrupper. Dette var for å danne grunnlaget for den videre studien, hvor jeg skulle søke å finne svar på det som skjedde i disse gruppene. For å samle inn forskningsmaterialet hadde jeg en fenomenologisk tilnærming. De fem intervjuene gjorde jeg etter at vi hadde hatt to runder med praksisfortellinger i refleksjonsgrupper. I analysen av intervjuene var det flere ting som utpekte seg og ble til kategorier, og det var blant annet refleksjon og bevisstgjøring på egen og andres atferd, mot, oppriktighet, åpenhet, ærlighet, trygghet og tillit i relasjoner. I tillegg kom dette med antagelser og tolkninger frem, og samsvar mellom teori og praksis. Analyse, tolkning og drøfting av funn i forhold til relevant teori rundt oppgavens tre kjernetemaer førte til noen funn. Disse peker mot hvilke faktorer som er viktige for at arbeid med praksisfortellinger i en refleksjonsgruppe skal påvirke bevisstheten rundt egen og andres atferd. The purpose of this master thesis is to review how the employees experience using stories of practice in reflection-groups increases the awareness of their own and others behavior, according to educational principles. I wanted to see if stories of practice increase our awareness and how the communication in the groups is perceived and effectuated. The thesis is built on the following issue: How do the employees experience that their participation in reflection-groups affect their own and others awareness of their own behavior related to our educational principles? To find answers to the thesis I used parts of action research method to initiate a process of reflection-groups. This was to find the basis for further study, where I would look for answers to what happened in these groups. To collect research-material I used a phenomenological approach. I did five interviews after we`ve had two rounds of practice-narratives in reflection groups. In the analysis of the interviews there were several things that came through and became categories, and among others it was reflection and awareness of their own and others behavior, courage, sincerity, openness, honesty, security and confidence. In addition to this, assumptions and interpretations were presented, and the connection between theory and practice. The analysis, interpretation and discussion of findings in relation to relevant theory around the chosen three core areas, reveals some findings. These factors show that these are important for further work with practice-narratives, to increase awareness of our own and others behavior.

This master thesis is a about teachers and pupils' experiences with written and oral feedback from 5th. - 7th. grade. The study is qualitative and the main topic is formative assessment in schools. The research question is: What do teachers do and how do students from 5th. - 7th. grade experience the oral and written feedback they get on their work, in the Norwegian as subject? In order to highlight the research question, I decided to conduct interviews with three teachers and 12 students from three different schools. The interviews with the teachers were individual, while the students were interviewed in three focus groups. All the interviews lasted for about 1 hour. The interviews were recorded with a sound recorder before I transcribed them. The data from the transcription was analysed based on the three research questions, which are derived from the main research question. These three research questions are the following: A. How do teachers experience the school`s assessment practices? B. What kind of experiences do teachers and students have with assessment for learning? And C: How do teachers and students characterize good assessment practice? The result from the findings show a considerable consistency between what the teachers and the student experiences. Teacher and students agree on what kind of formative assessment and feedback, the students learn best from. This finding also corresponds former national and international research in this field. The school culture and the teachers' academic professional development are essential for assessment in schools. The teacher informants in this study experienced that the students learned more when they used formative assessment in their teaching. This is the reason why they prioritize to spend time on formative assessment. Another finding is that aims and criteria are important for the feedback. However teachers have to use the aims and criteria, for the reason that students would learn from them. This should be done in a way, that don`t stop them or take control over their imagination. Findings from the project show that the students learning outcomes increases when pupils receive oral feedback through dialogue with the teacher. Still the students appreciate written feedback. If students participate in the assessment process this strengthens their motivation and learning outcome, in spite of the fact that it is very time consuming. This in turn indicates that teachers must constantly be in academic professional development, considering what to prioritize in their teaching. In order to support their pupils` learning outcome. Masteroppgaven "Lærere og elevers erfaringer med underveisvurdering på mellomtrinnet" er en kvalitativ studie som handler om underveisvurdering i skolen. Hovedfokuset i oppgaven handler lærerens og elevens opplevelser med skriftlige og muntlige tilbakemeldinger i norskfaget. Problemstillingen for oppgaven lyder slik: Hva gjør lærere og hvordan opplever elever på mellomtrinnet, tilbakemelding på muntlige og skriftlige arbeider i norskfaget? For å belyse problemstillingen valgte jeg å gjennomføre intervju med tre lærere og 12 elever, fra tre ulike skoler. Lærerintervjuene var individuelle, mens elevene ble intervjuet i tre fokusgrupper. Alle intervjuene varte i omtrent 1 time og intervjuene ble tatt opp med lydopptaker, før de ble transkribert. Datamaterialet jeg satt igjen med ble analysert med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål, som er med på å belyse problemstillingen. Forskningsspørsmålene lyder slik: A. Hvordan opplever lærerne skolens vurderingspraksis? B. Hvilke erfaringer har lærere og elever med vurdering for læring? og C: Hva mener lærere og elever kjennetegner god vurderingspraksis? Resultatet viser at det er stor samstemthet mellom lærerne og elevens opplevelse av hvilken type vurderingspraksis elevene har størst læringsutbytte av. Opplevelser som i tillegg samsvarer med tidligere internasjonal og nasjonal forskning på feltet. Skolekulturen viser seg å være sentral for underveisvurderingen i skolen, da den blant annet styrer lærernes tid til samarbeid. Lærerne prioriterer tid til underveisvurderingen ovenfor andre ting, da de opplever at elevenes læringsutbytte av den er så stort. Det blir også klart at mål og kriterier er viktig for tilbakemeldingen. Likevel må bruken av mål og kriterier være gjennomtenkte og begrunnet i at elevene skal lære av dem, slik at de ikke virker hemmende for fantasi og lærelyst. Resultatet viser også at elevene og lærerne opplever at læringseffekten av muntlige tilbakemeldinger, og dialogen mellom elev og lærer, er stor. Elevene ønsker og at den muntlig tilbakemeldingen blir supplert med en skriftlig tilbakemelding, som de kan bruke som støtte i videre arbeid. Egen- og kameratvurdering virker motiverende og er læringsrik for elevene, men det er tidkrevende å innføre gode rutiner for denne typen vurdering. Noe som igjen indikerer at lærerne hele tiden må avgjøre hva de skal vektlegge i sin undervisning, ut i fra hva elevene har et størst læringsutbytte av. Lærerne må med dette være i en konstant profesjonell utvikling der de vurderer sin egen praksis. Master i Pedagogikk PED395 MAPS-PED

Oppgavens formål var å studere hvordan mentorer i ENT3Rprosjektet opplever at tilbakemeldinger virker på deres mestring. Gjennom kvalitativ metode ble fem mentorer, fra tre ENT3Rprosjekter, intervjuet. Det teoretiske grunnlag for oppgaven er basert på tidligere undersøkelser om tilbakemelding gitt i en arbeidslivskontekst og teoretiske perspektiver innen mestring, selvforståelse og motivasjon. Ut i fra problemstillingen som er valgt har jeg identifisert en god del elementer i hvordan tilbakemeldinger oppfattes av mentoren og hvilke reaksjoner det fører til, og hvordan det virker på selvfølelsen og mestring. Noen av disse elementene var forventet i forhold til tidligere forskning og teori, men også ut i fra mine egne erfaringer. Andre funn var mer overraskende og er nyttig som innspill til videre ledelse og drift av ENT3Rprosjektet. Mentorene i undersøkelsen har belyst både positive og negative sider av det å motta tilbakemeldinger. Resultatene viser at tilbakemeldinger gitt som ros er svært viktig for mentorenes selvtillit og for å føle seg trygg i jobben. Negative tilbakemeldinger skaper usikkerhet om egne valg og faglig kompetanse hvis de oppfattes som urimelige eller ubegrunnet. Mentorene rangerer viktigheten av tilbakemeldinger ut i fra hvem som er avsender, og det er særlig elevenes spontane positive tilbakemeldinger som verdsettes høyt. Studien viser at leders tilbakemelding er mindre viktig for mentorenes mestring. Elevene i ENT3R og med-mentor er virkningsfulle kilder for tilbakemelding og er sterkt forbundet med mentorenes opplevelse av mestring. Dette er diskutert i forhold til Banduras (1992; 1994) teori om subjektiv mestringsforventning. Resultatene viser også at mentorene i denne studien er høyt motivert for jobben, og at det er en nær sammenheng mellom motivasjon, selvtillit og forventning om mestring. Resultatene indikerer at positiv og konstruktiv feedback virker forsterkende på disse områdene hos mentorene. Ros og positiv feedback er gjennomgående tilbakemeldingsformer i ENT3Rprosjektet. Resultatene sier også at det eksisterer enkelte utfordringer i det å ta i bruk konstruktiv korrigerende tilbakemelding som et ledelsesverktøy.

Master's thesis in Didactics of mathematics Denne masteroppgaven omhandler dialogiske tilbakemeldingers effekt på underveisvurdering, og hvordan dette kan bidra til å påvirke elevers læring. Dette er selve kjernen i vurdering for læring. Jeg har gjennomført en kvalitativ casestudie hvor jeg fulgte to matematikklærere og deres klasser, på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, for å studere det nevnte fenomenet. Forskningsspørsmålet var: Hvordan kan dialogiske tilbakemeldinger fra lærer-elevsamtalen, brukes som et redskap i underveisvurderingen og hvordan kan dette påvirke elevenes læring av matematikk? I teorikapitlet har jeg blant annet fokusert på vurdering og dens ulike formål. Jeg presenterer ulike oppbygninger av klasseromsdialogen, der jeg gir en oversikt over IRF-strukturen og «revoicing». Til slutt omtaler jeg teori rundt begrepet tilbakemeldinger, hvor jeg har brukt Hattie og Timperleys ulike typer tilbakemeldinger som teoretisk rammeverk. Her finner vi tilbakemelding på selvet, tilbakemelding på oppgave, tilbakemelding på prosess og tilbakemelding på selvregulering. Datainnsamlingen har bestått av klasseromsobservasjoner, lærerintervju og gruppeintervju fra elever. I analysen presenterer jeg ulike episoder i ulike kontekster hvor det erfares hvordan tilbakemeldinger kan brukes til å skaffe kvalitativ informasjon om elevenes kunnskap, samt hvordan de samme tilbakemeldingene er med på å skape videre læring hos eleven. Resultatet fra forskningsprosjektet tyder på at dialogiske tilbakemeldinger fra lærer kan fremme situasjoner hvor læring synliggjøres, og som igjen kan vurderes av lærer. Kvaliteten på informasjonen læreren får gjennom sin underveisvurdering er avhengig av hvilke tilbakemeldinger som ble gitt til elevene. Tilbakemelding på prosess vil være mer gunstig, både i forhold læreren som får vurdert om eleven har forstått, og i forhold til elevenes videre læring. Tilbakemeldinger på prosess, gjerne i form av reflekterende spørsmål vil i større grad synliggjøre elevenes forståelse enn tilbakemelding på oppgave. Disse tilbakemeldingene kan være med å skape læring hos eleven, dersom de fremmer refleksjon.

Denne oppgaven setter fokus på hva som er viktig for at mellomledere i grunnskolen skal oppleve jobbmotivasjon og prestere godt i jobben. Mellomleder blir i nyere forskning sett på som en viktig og gjerne undervurdert brikke i organisasjonsmessig sammenheng, i flere studier omtalt som «endringsagenten», som potensielt sett både kan hemme og fremme utvikling av en organisasjon. Det finnes lite forskning på mellomledere i kunnskapsorganisasjoner, og særlig lite på mellomledere i grunnskolen. De senere år har det vært økende interesse for forskningsresultater som viser at skoleledelsen, og ikke bare lærerne, har betydning for elevenes læringsresultat. Derfor er det interessant å avdekke hva som kan få mellomlederne i grunnskolen til å være mest mulig motiverte og prestere sitt beste i jobben. Oppgavens problemstilling lyder som følger: «Hva kjennetegner de motiverte mellomlederne?» Studien er en kvalitativ studie, og datamaterialet som ligger til grunn for oppgaven består av intervjuer med syv mellomledere i grunnskolen i Bergen kommune. Oppgaven tar utgangspunkt i motivasjons- og organisasjonsteori. Sentrale begreper er rolletvetydighet, rollekonflikt og rolleoverbelastning, tilbakemelding, forventningsverditeori, mestringsforventning og tillit. Sentrale funn er at tillit og mestring er viktig for mellomledernes jobbmotivasjon. Positive tillitsforhold både til nærmeste leder, lederkolleger på samme nivå og til underordnede er viktig for at mellomlederne fortsetter i jobben, presterer godt og er motiverte for jobben. Mestringsopplevelser har også mye å si for at mellomlederne blir i jobben, er motiverte og opplever arbeidsglede. Felles forståelse og tydelige forventninger for hva mellomledernes rolle innebærer når det gjelder oppgaver og ansvar, er viktig for at mellomlederne skal kunne innfri forventninger, prestere godt og dermed oppleve at de mestrer jobben. Å ha oppgaver de verdsetter er også en kilde til arbeidsglede og motivasjon. Mangel på ressurser, særlig tid, uklarhet i forhold til hva som forventes av dem, konflikter på elev- og voksennivå og motstand i organisasjonen, opplever mellomlederne som negativt for jobbmotivasjon. Funnene indikerer at konstruktive tilbakemeldinger på prestasjon fra nærmeste leder, lederkolleger på samme nivå og underordnede, bidrar både til mellomledernes opplevelse av mestring, til deres mestringsforventninger for kommende oppgaver og til egen utvikling. Oppsummert kan det sies at datamaterialet i stor grad bekrefter det teoretiske rammeverket, særlig gjelder dette mestrings og tillits betydning for jobbprestasjon og jobbmotivasjon. Studiens bekreftelser i det teoretiske rammeverket, er ikke uventet. Det som derimot er interessant, er at funn fra denne studien, som omhandler mellomledere, bekrefter et teoretisk rammeverk som er basert på ledere. Det kan tyde på at generell ledelses- og motivasjonsteori også er anvendbar på mellomledere. Funn fra denne undersøkelsen kan gi implikasjoner både for skoleledere, skoleveiledere og skolelederutdanninger. Dette gjelder først og fremst kunnskap og forståelse for hva som kan få mellomledere til å prestere sitt beste og være mest mulig motivert for jobben. Dernest hvilken betydning mellomlederne kan ha i organisasjonen for at en skole drives effektivt og få gode elevresultater. Gitt at tillit og mestring har så mye å si for mellomledernes motivasjon som denne studien viser, bør arbeid for å skape en tillitsfremmende kultur i organisasjonen og sikring av at mellomlederne får positive mestringsopplevelser, helst tidlig i arbeidsforholdet, være to viktige tiltak fra både skoleleders og skoleveileders side. Konstruktive tilbakemeldinger satt i et system, og arbeid å skape felles forståelse for hva mellomledernes stillingsinstruks innebærer, kan være tiltak for å fremme positive mestringsopplevelser for mellomlederne. I skolelederutdanninger bør det løftes frem at generell ledelseslitteratur trolig også kan anvendes på mellomledere. I tillegg bør tillits og mestrings betydning for mellomledernes jobbprestasjon og jobbmotivasjon settes på dagsorden, særlig fordi mellomlederne kan ha stor indirekte betydning for skolens resultatproduksjon; elevenes læringsresultat. Mellomlederne i skolen blir ofte beskrevet som særdeles viktig i forhold til å få skolemaskineriet til å gå rundt. Likevel har vi forholdsvis lite forskningsbasert kunnskap om disse ledernes rolle og situasjon. Denne studien representerer et bidrag til feltet i og med at den kartlegger mellomlederes jobbmotivasjon, og hvilke faktorer som anses som viktige for at disse mellomlederne skal gjøre en god jobb. Det er ønskelig at der blir utført flere studier på mellomledere i grunnskolen, både for at funn fra denne studien kan bekreftes eller avkreftes, og for å skape større forståelse og få et enda mer helhetlig og nyansert bilde av hva om motiverer mellomlederne, endringsagentene, i grunnskolen.

In the recent years, the Web has undergone a tremendous growth regarding both content and users. This has lead to an information overload problem in which people are finding it increasingly difficult to locate the right information at the right time. Recommender systems have been developed to address this problem, by guiding users through the big ocean of information. Until now, recommender systems have been extensively used within e-commerce and communities where items like movies, music and articles are recommended. More recently, recommender systems have been deployed in online music players, recommending music that the users probably will like. This thesis will present the design, implementation, testing and evaluation of a recommender system within the music domain, where three different approaches for producing recommendations are utilized. Testing each approach is done by first conducting live user experiments and then measure recommender precision using offline analysis. Our results show that the functionality of the recommender system is satisfactory, and that recommender precision differs for the three filtering approaches.