Search

The observed presence of farmed fish on the spawning grounds is not enough to conclude that there is any interaction between farmed and wild cod. The evaluation must be based on genetic analysis of larvae sampled in the vicinity of the spawning grounds an regular monitoring of the individuals present within the system. This report evaluates the use of genetic methods in such monitoring programmes.

Oppdrettstorsk tåler en trykkreduksjon på maks 40 % dersom en skal være sikker på at svømmeblæren ikke løfter fisken til overflaten med buken i været. Etter en slik reduksjon av trykket bør det gå minst åtte timer før neste reduksjon.

The observed presence of farmed fish on the spawning grounds is not enough to conclude that there is any interaction between farmed and wild cod. The evaluation must be based on genetic analysis of larvae sampled in the vicinity of the spawning grounds an regular monitoring of the individuals present within the system. This report evaluates the use of genetic methods in such monitoring programmes.

Oppdrett av torsk har dei siste åra møtt kraftig motvind på grunn av dårleg lønsemd og til dels dårleg omdøme grunna mykje røming. Samtidig har den biologiske føresetnaden for å lukkast med torskeoppdrett blitt betre år for år, og marknadsutsiktene er bra om ein greier å halde produksjonskostnadene nede. :: In recent years, the cod farming industry has faced a steep uphill battle on account of poor profitability and, to some extent, a bad reputation due to a large number of escapes. Meanwhile, the biological conditions for successful cod farming are constantly improving, and the market prospects are good if production costs can be kept down.

Torskeoppdrett er en ny bransje som de siste årene har vokst betraktelig. Med bakgrunn i bransjens mange problemer og utfordringer har lønnsomheten til nå vært svært dårlig. Den storstilte satsningen på torskeoppdrett har vært kapitalkrevende. Betydelig mengder kapital er spyttet inn av velvillige investorer. Med sine allerede eksisterende problemer og utfordringer er bedriftene i bransjen spesielt sårbar ved brå og uventede endringer i omgivelsene. I løpet av finanskrisen har tilgangen på kapital blitt redusert. Det samme har etterspørselen og prisen for torsk. Bedriftenes strategiske valg og tilpasninger vil være avgjørende for om de overlever turbulensene i omgivelsene. Det er disse tilpasningene denne oppgaven studerer nærmere. Oppgaven viser at enkelte strategiske tilpasninger er bedre egnet for å oppnå gode årsresultat og for å håndtere uventede omgivelsesendringer. Bedrifter med gode økonomiske resultater har konkurransefortrinn på sine konkurrenter. Slike bedrifter har også bedre utgangspunkt når brå og uventede omgivelsesendringer må håndteres. Bedrifter med dårlige økonomiske resultater kan også ha gode forutsetninger for å imøtekomme omgivelsesendringer. Slike bedrifter er imidlertid fullstendig avhengig av at det finnes investorer som er villige til å spytte nødvendig kapital inn i selskapet. Evnen til å anskaffe nødvendig kapital er derfor en avgjørende bedriftsintern ressurs for bedrifter som ønsker å satse i torskeoppdrettsbransjen. Det er flere kjennetegn med de bedriftene i bransjen som i løpet av finanskrisen gikk konkurs eller ble innfusjonert med andre selskaper. Slike bedrifter har ikke hatt like god tilgang på kapital. Dette har ført til at eiendelene i stor grad er finansiert av gjeld. Disse bedriftene var med andre ord svært sårbare for endringer på konkurransearenaen allerede før finanskrisen slo ut i full blomst. Bedrifters modenhet, kapasitet og eierstruktur kan være av avgjørende betydning for prestasjon. De eldste bedriftene i torskeoppdrettsbransjen kan vise til bedre økonomiske prestasjoner enn yngre bedrifter. Torskeoppdrettsbedrifter med høy kapasitet evner ikke å utnytte denne, og konsekvensen er dårligere økonomiske resultater. Høy spredning i eierstruktur er heller ikke gunstig for å oppnå gode økonomiske resultater for torskeoppdrettere.

Article published in Animal Genetics, 41 (5): 515-522 OCT 2010 This study presents a molecular genetic characterization of Atlantic cod reared in commercial marine farms. Samples consisted of approximately 47 fish collected from nine cages located on four farms throughout Norway. In addition, 28 farmed escapees were recaptured in the sea (443 fish in total). Nine microsatellite loci and the Pan I gene were analysed, revealing a total of 181 alleles. Each sample contained 43–63% of total allelic variation. Comparing variation with published data for wild cod indicates that lower genetic variation exists within single cages than in wild populations. Significant linkage disequilibrium was observed amongst pairs of loci in all samples, suggesting a low number of contributing parental fish. Global FST was 0.049, and the highest pairwise FST value (pooled loci) was 0.085. For single loci, the Pan I gene was the most diagnostic, displaying a global FST of 0.203. Simulations amongst the samples collected on farms revealed an overall correct self-assignment percentage of 75%, demonstrating a high probability of identifying individuals to their farm of origin. Identification of the 28 escapees revealed a single cage as the most likely source of origin for half of the escapees, whilst the remaining fish were assigned to a mixture of samples, suggesting more than one source of escapees.

Dr. Scient. Thesis. / Department of Fisheries and Marine Biology. University of Bergen. Norway

Title: Monster cod, science and politics in Storfjord. Management production of fishers’ knowledgeThis article asks in which cases fishers’ knowledge is accepted as credible knowledge with the power to influence management decisions. During the «Storfjord Controversy» which was a conflict between capture fisheries and cod farming in Storfjord in northern Norway, fishers’ knowledge on cod spawning grounds became one of the central issues. This knowledge was produced through collection and transformation of interviews with fishers into polygons and tables in a public, online marine resource map database. Marine scientists verified the existence and importance of the spawning grounds in conflict with the cod farms, which strengthened the credibility of fishers’ knowledge. When deformed «monster cod» started appearing in the fishers’ nets, fishers’ knowledge was however not as dependent on scientific approval in order to influence political and management decision-making. The article argues that fishers’ knowledge is seen as more credible and thereby has greater power in contexts where it is seen as supportive of the environment against environmental threats.Denne artikkelen spør i hvilke tilfeller fiskerkunnskap blir ansett som troverdig og får makt til å påvirke forvaltningen. I løpet av den såkalte "Storfjord-saken" ble fiskeres kunnskap om gytefelter for torsk i tilknytning til torskeoppdrett et sentralt tema. Fiskerkunnskap om gytefelter ble vitenskapelig verifisert av Havforskningsinstituttet og fiskernes utsagn om Storfjord som en viktig gytefjord for kysttorsk ble dermed oppfattet som troverdig og forvaltningsrelevant. Imidlertid ble fiskernes påstander om negative innvirkninger av torskeoppdrett på villfisk også oppfattet som troverdige uten den samme vitenskapelige verifiseringen. Dette skjedde blant annet på grunnlag av medieoppslag om «monstertorsk» som gjorde torskeoppdrett til en politisk kontroversiell miljøtrussel, og allierte fiskerne med den truede kysttorsken. Artikkelen argumenterer for at fiskerkunnskap ikke i seg selv er forvaltningsrelevant, men er avhengig av vitenskapelig produksjon og verifisering for å ha påvirkning på forvaltningen. Om fiskeres påstander spiller på lag med rådende miljøpolitikk, som i monstertorsk-saken, er sjansen imidlertid større for at fiskerkunnskapen kan bli godtatt som troverdig og påvirke politiske beslutninger uten å gå veien om vitenskapen.

Cand. Scient. oppgave i akvakultur, avlagt ved Institutt for Fiskeri- og Marinbiologi, Universitetet i Bergen

Hovudfagsoppgåve til cand. scient. graden i fiskeribiologi, avlagt ved Institutt for fiskeribiologi, Universitetet i Bergen

The experiences of this final season of the intensive cod fry production experiment are summed up. The brood stock yielded 369 liters of cod eggs. The production experiment in plastic pens had very high survival, but slow growth up to day 28. Between days 28 and 36 the majority of the larvae died due to prolonged insufficient ingestion. The lab experiments with cod larvae fed differently enriched roti fers supported that enrichment time should be several hours. Different enrichment mixtures did not seem to give different growth or survival. Dry feed based on cod roe did not give growth or significant survival.