Geometrisk og kinematisk analyse av duktile skjærsoner i metasedimentære og intrusive bergarter i Vannagruppen, Vest-Troms gneisregion, Troms, og deres relasjon til svekofenniske folde- og skyvestrukturer

Øya Vanna nordøst i Vest-Troms gneisregionen består av TTG-gneiser (2.8 Ga), 2.4 Ga mafiske intrusivganger, en overliggende metasedimentær enhet i sør kalt Vannagruppen intrudert av en dioritt (sill) datert til 2221 ± 3 Ma, og Skipsfjorddekket i nord, en allokton enhet skjøvet mot SØ. Studieområdet befinner seg sørøst på Vanna, i området Larstangen-Fakkekeila. Her opptrer metasedimentære bergarter og dioritt med folde- og skyvestrukturer, som i denne oppgaven er detaljert kartlagt for å utrede kontaktforholdene til dioritten, analysere folder, kløv, og duktile skjærsoner med vekt på kinematikken i skjærsoner og dens relasjon til folde- og skyveenheter lenger nord på Vanna. De metasedimentære bergartene i feltområdet er tolket å være metasandsteiner og metapelitter tilhørende Vannagruppens stratigrafisk øverste formasjon, kjent som Bukkheiaformasjonen. Kontaktsonene mellom metasandsteiner/metapelitter og dioritt viser økende grad av metamorf omvandlig, og teksturell og strukturell formforandring, og er tolket å være semiduktile til duktile skjærsoner (S1). I tillegg er lignende skjærsoner kartlagt i dioritt med linser av metasandstein, som viser internt komplekse geometriske mønstre. S1-skjærsonene stryker NØ-SV til VNV-ØSØ, faller slakt mot henholdsvis NV og NNØ, og har strekningslineasjoner og interne, isoklinale folder (F1) med foldakser som stuper slakt mot ØSØ, og som indikerer revers skyvebevegelse mot SØ, og stedvis skrå sidelengs skyvebevegelser mot øst. Videre har F1-foldene blitt refoldet av opprette, lokalt asymmetriske F2-folder som vergerer svakt mot sør, med foldeakser som stuper slakt mot øst. I dioritt er S1-folierte bergarter kuttet av NNØ-SSV-strykende, og steile, VNV fallende, sinistrale, duktile S3-skjærsone som inneholder asymmetriske F3-skjærfolder som vergerer mot sør, med steilt stupende foldeakser. For utviklingen av deformasjonsstrukturene er det foreslått en flerfasemodell (D1-D3). Den første deformasjonssfasen er transpresjon med forkortning i NV-SØ-retning, revers skyvebevegelse samt dekstral sidebevegelse med topp-mot-SØ (D1). For den andre deformasjonsfasen (D2) viser dataene forkortning i omtrentlig N-S-retning (D2), mens den siste hendelsen (D3) skjedde ved skorpeforkortning og sinistral sidebevegelse i Ø-V-retning. Resultatene er sammenliknet med deformasjonen i Vannagruppens undre enheter og kontakt til TTG-gneiser ved Vikan lenger nord, som viser flere geometriske og kinematiske likhetstrekk, men også betydelige ulikheter. Ved Vikan er lagrekken foldet av mer åpne, NØ-SV-strykende F1-folder med akseplanfoliasjon (S1) og sinistrale sidebevegelser langs strøket til S1, mens det ved Larstangen-Fakkekeila er tolket dekstrale sidebevegelser. Det er også større variasjon i de estimerte tektoniske transportretningene for deformasjonsstrukturene ved Larstangen-Fakkekeila, noe som kan skyldes tilstedeværelsen av den massive, kompetente dioritten som en uregelmessig laggang (sill) mellom de to områdene. D1-D3-deformasjonsstrukturene kartlagt i denne oppgaven tolkes å skyldes innskyvningen av Skipsfjorddekket mot SØ med dannelsen av F1 og F2-folder og S1-S2 skyveforkastninger, og relaterte sideforkastninger (S3) i fronten av et transprespressivt forlands- folde- og skyvebelte, sannsynligvis av svekofennisk alder.