Aesthetic Explorations with recycled materials. Concepts, ideas and phenomena that matter

This thesis sets the concept of Aesthetic Exploration in motion in relation to empirical data by exploring young children’s encounters with recycled materials in a Blackbox at a Remida. Through four published articles that focus on different parts of the research: methodologically, empirically, and theoretically, I explore how theorising recycling materials and Aesthetic Exploration contribute to the field of early childhood. I make use of posthumanist and newmaterialist theories that underline the significance of non-human agency and materiality (Barad, 2007; Bennett, 2010; Hultman, 2011a; Lenz Taguchi, 2010), to extend understandings of what matters in early childhood education. With the use of these theories, different perspectives on matter and materiality have emerged through conceptualising and materialising different Aesthetic Explorations in the encounter in-between recycled materials, young children, space (the Blackbox), and tools. Conceptualising Aesthetic Exploration through this thesis is an on-going process that has no end; instead, it continues to take shape and transform as readers of this thesis encounter it. The thesis conveys some form of threshold, metaphorically, on its way in or out, formed by a need to a temporary standstill. From the in-between encounters and explorations, I have formulated the following insights; Explorations with recycled materials, digital and analogue tools in a Blackbox cocreated in-between spaces where aesthetic, rhythmic forces were sensed. These forces contributed to extending and opening out young children´s play, learning, narrating, and imaginative explorations. Vital affective forces arose in-between tools and recycled materials and activated agency and phenomena such as shadows, light, and colours, which became young children´s companions and broadened and deepened their play and learning in unanticipated ways. Aesthetic Exploration, as both concept and phenomenon, is complex, challenging, creative and mobilising. It makes a valuable contribution to thinking and research, as well as to practitioners’ and young children’s everyday encounters in the field of early childhood education by inviting a curiosity with what else gets produced through children’s engagements with space and matter. To be an aesthetic explorer moves the researcher in time and space where data is understood as much more than the empirical matter collected in the research space. I denne avhandlingen settes begrepet estetiske utforskning i bevegelse gjennom møtet med empirisk materiale hentet fra barnehagebarns møte med gjenbruksmaterialer i en Remidas Blackbox. Fire publiserte artikler utforsker ulike deler av arbeidet, metodisk, analytisk og empirisk, og teoretiserer hvordan begrepene gjenbruksmaterialer og estetisk utforskning kan bidra til barnehagefeltet. Gjennom teorier og begreper innenfor det posthumane og nymaterialistiske vitenskapsfilosofiske feltet (Barad, 2007; Bennett, 2010; Hultman, 2011a; Lenz Taguchi, 2010), utforskes betydningen av ikke-menneskelig agentskap og materialitet (what matters) for barnehageutdanning og forskning. Gjennom bruk av disse teoriene, og i møte med barnehagebarn, personalet, rommet (Blackboxen), gjenbruksmaterialene og verktøy trer ulike perspektiver på materialitet og begrepet estetisk utforskning fram. Avhandlingens ide om å konseptualisere estetisk utforskning er i prosess og vil ikke kunne finne en endelig slutt, da begrepet kan formes og transformeres i møte med sine lesere. Her kan man bruke metaforen terskel, på vei inn i eller ut av noe, formet av et behov for å kunne sette et midlertidig punktum, for igjen å kunne gå videre. Fra disse møtene og utforskningene har jeg formulert følgende innsikter: Å eksperimentere med gjenbruksmaterialer kombinert med digitale og analoge verktøy i en Blackbox samskapte mellomrom der estetiske, rytmiske krefter ble sansbare og bidro til barnahagebarns lek, læring, fortelling, forestillinger og mer. Gjennom å svare på de vitale kreftene av affekt som oppsto imellom de ulike verktøyene og gjenbruksmaterialenes agentskap, ble fenomener som skygger, lys, lyd og farger barnas samarbeidspartnere. De ulike fenomenene bidro til å utvide og utdype deres lek og læring på overraskende måter. Begrepet og fenomenet estetisk utforskning er et komplekst, utfordrende, kreativt og mobiliserende begrep som kan gi et verdifullt bidrag til tenkning og forskning i barnehagefeltet, samt til barnehagebarns og personalets hverdagsøyeblikk. I tillegg kan begrepet estetisk utforskning invitere til nysgjerrighet rundt hva annet som kan bli produsert gjennom barnas engasjement i sted og materialitet. Å være en estetisk utforsker flytter forskeren i tid og sted hvor data er forstått som mye mer enn det empiriske materialet samlet inn under selve feltarbeidet.