Fra effektiv til affektiv læring? Skjønnlitteratur og interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen

Den tiltakende globaliseringen vi har vaert vitne til i de seneste tiarene, har okt behovet for interkulturellkompetanse i den norske skolen. Mens kulturdidaktikken tradisjonelt har satt andrekulturer som objekt for ens egen kunnskap, understrekes i dag verdien av gjensidig pavirkning ogapenhet gjennom prefikset inter. I denne artikkelen argumenterer jeg imidlertid for at toneangivendeforskere innenfor fremmedspraksdidaktikken i Norge ikke har tatt konsekvensen av denbegrepslige forskyvningen, og at man i praksis behandler andre kulturer som om de var transparenteeller tilgjengelige for var egen kunnskap. Mot denne bakgrunnen retter jeg oppmerksomhetenmot skjonnlitteraturens didaktiske potensial, ut fra folgende problemstilling: Hvordan kan anvendelseav skjonnlitteratur i fremmedspraksundervisningen bidra til a styrke var interkulturelle kompetanse iglobaliseringens tidsalder? Med stotte i poststrukturalistisk og postkolonial teori – saerlig den franskefilosofen Gilles Deleuze og den indiske litteraturteoretikeren Gayatri Spivak – argumenterer jeg forat en vektlegging av den skjonnlitteraere affekten kan bidra til a skape storre apenhet overfor andrekulturer i fremmedspraksundervisningen, ved at det skapes brudd i leserens etablerte fordommerog forestillinger omkring «den andre». ABSTRACT English title: From Effective to Affective Learning? Fiction and Intercultural Competence in Foreign Language Education The increased strength of globalization processes that we have witnessed over the last decades, has served to highlight the relevance of intercultural competence within the Norwegian school system. Whereas traditional culture didactics posited other cultures as object for one’s own knowledge, today the value of mutual influence and openness is underscored through the prefix inter. In this article, however, I argue that leading researchers within the field of foreign language didactics in Norway continue treating other cultures as if they were transparent to one’s own knowledge. Against this background, I direct my attention towards the didactic potential of literature through the following question: In what ways may reading of literature in the foreign language classroom contribute to strengthening our intercultural competence in the age of globalization? Drawing on poststructuralist and postcolonial theories – in particular the French philosopher Gilles Deleuze and the Indian literary theorist Gayatri Spivak – I argue that the emphasis on literary affects may contribute to increasing our openness towards other cultures in the foreign language classroom, by rupturing established prejudices and views about «the other».