«Room to Roam» -om terapeutrollen etter MBT. En kvalitativ studie om opplevelse av terapeutrollen etter praktisering av mentaliseringsbasert terapi

Forskningsspørsmål: Hvordan opplever erfarne terapeuter at en ny terapitilnærming som MBT påvirker dem i terapiarbeidet? Bakgrunn og formål: Mentaliseringsbasert terapi (MBT) legger vekt på å forbedre evnen til mentalisering, og har i senere år stadig vunnet nye tilhengere. Mentalisering er evnen til å oppfatte og tolke egen og andres atferd som utslag av intensjonelle mentale tilstander, som tanker, følelser, fantasier, ønsker eller mål (Bateman & Fonagy, 2012). Psykoterapiteamet ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser, (RASP, Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus HF-Ullevål), undersøker erfaringer ved bruk av MBT i behandling av alvorlige spiseforstyrrelser med ulike forskningsdesign. Denne studien springer ut fra dette, men er utformet og gjennomført som et selvstendig forskningsprosjekt. Formålet har vært å få økt kunnskap om hvordan erfarne psykoterapeuter opplever sin egen terapeutrolle etter opplæring og bruk av metoden. Kunnskap om hva terapeuter vektlegger i sin praksis og hvorfor, kan informere oss om hva terapeuter opplever som betydningsfullt i terapi. Dette kan bidra til økt forståelse og teoriutvikling innenfor MBT og for terapitradisjoner med annen teoretisk forankring. Det kan også bidra til økt og nyansert forståelse av terapeututvikling generelt. Metode: Seks terapeuter, bestående av to psykiatere og fire psykologspesialister, med i snitt noe over tre års erfaring med MBT i behandling av spiseforstyrrelser, ble intervjuet om endringserfaringer fra praksis og om opplevd endring hos seg selv. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av fortolkende fenomenologisk analyse. Resultater: Resultatene kan oppsummeres langs to hovedspor: 1) hvordan det oppleves å være MBT-terapeut, og 2) hva de opplever de gjør annerledes nå. Samlet ga dette opplevelser av frihet, personlig aksept og et mer optimistisk syn på å gi terapi til pasienter som stiller terapeuten overfor særlige utfordringer. Det innebar rom for større grad av nysgjerrighet og mer enn tidligere kunne ta i bruk en større del av personlig repertoar uten at det oppleves å gå på kant med den terapeutiske rammen. En aktiv terapeutrolle og selvavsløring virket befriende på terapeutene. En opplevelse av å være mer autentisk i terapeutrollen kan tjene som et overordnet kjernebudskap. Konklusjon: Å benytte seg av MBT kan bidra til en opplevelse av mer frihet gjennom en aktiv holdning og større aksept for å bruke seg selv. Terapeutene hadde fått et større rom å bevege seg i, et «Room to Roam », som potensielt kan berike det psykodynamiske terapifeltet med kreativitet. Terapeutenes beskrivelser er forenlige med eksisterende forskning om erfarne terapeuters utvikling og fra forskningen på fellesfaktorer. Funnene peker i retning av at mentaliseringsbasert tilnærming kan sees som en brobygger mellom ulike hovedretninger i terapi. MBT kan derfor danne grunnlag for gjensidig forståelse og et felles språk mellom terapeuter med ulik teoretisk forankring.