Erkjennelsens og anerkjennelsens retorikk - en retorisk sjangeranalyse av norske offisielle unnskyldninger

Temaet for denne masteroppgaven er norske offisielle unnskyldninger. Dette er statlige beklagelser for tidligere ugjerninger begått av nordmenn eller norske myndigheter. Fra 2012 til 2018 ble fire slike unnskyldninger rettet mot henholdsvis norske jøder, krigsseilerne, norske rom og «tyskerjentene». Fremveksten av slike norske unnskyldningstaler aktualiserer en analyse av talene for å kartlegge sjangerens kjennetegn og betydning. Med retorisk sjangeranalyse som rammeverk undersøker studien sjangerens karakteristikker og dens potensial til å påvirke politiske og sosiale forhold. I analysen undersøker jeg blant annet hvordan sjangeren kan brukes til å forplikte det retoriske publikumet til spesifikke verdier. Dette publikummet består både av gruppene unnskyldningene er rettet mot og det øvrige norske folk. I oppgaven undersøker jeg hvordan retorene skaper og definerer dette publikumet og kartlegger sjangerens muligheter til å definere og forme nordmenns kollektive norske identitet. Oppgaven viser at sjangeren forutsetter en taler med en særegen form for retorisk handlekraft. Dette betyr at retoren må ha makten til å fremføre den offisielle unnskyldningen og til å orkestrere en talesituasjon som muliggjør en erkjennelse av tidligere feil. Sjangerens viktigste karakteristikk er de ensartede erkjennelsene av fortidens ugjerninger. Disse redegjørelsene tar form av historiefortellinger som erkjenner norske myndigheters aktørrolle og anerkjenner gruppene som mottar unnskyldningen som historiens offer. Gjennom slike fortellinger kan sjangeren brukes til å styrke nordmenns forpliktelse til liberale verdier som frihet, åpenhet og likeverd. Sjangeren har også et potensial til å anerkjenne minoriteter som norske ved å definere gruppens kultur som norsk og ved å forankre gruppens historiske tilhørighet til landet. På denne måten tildeles gruppen en stemme og en rett til å bli lyttet til. Sjangeren har således potensial til å påvirke nordmenns forståelse av hva som er norsk kultur og til å utvide kategorien «nordmann». Studien avdekker altså hvordan offisielle unnskyldninger kan påvirke relasjoner mellom stat og minoritet, og ikke minst hvordan slike minoriteter kan innlemmes i et nasjonalt fellesskap gjennom retorikk. På et overordnet plan gir studien innsyn i hvordan en retorisk sjanger kan påvirke et samfunns håndtering av fortiden, og måten offisielle forståelser av historien kan forme kollektive verdier og identiteter. På denne måten øker studien vår forståelse av retorikkens politiske og sosiale funksjoner.