Fysisk aktiv læring på småskoletrinnet: En kvalitativ studie av læreres erfaringer og holdninger til hva som ligger til grunn for bruk av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen

Dette masterprosjektet undersøker fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen, hvor hensikten er å fremskaffe kunnskap om læreres erfaringer og holdninger til hva som ligger til grunn for bruk av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen på småskoletrinnet. Masterprosjektet benytter individuelle semistrukturerte intervju med fire lærere fra fire ulike skoler for å innhente empiri som kan bidra til å svare på problemstillingen «Hvordan arbeider lærere på småskoletrinnet med fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen, og hva påvirker gjennomføringen?». Forskningsdata generert fra de individuelle intervjuene er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering. Det teoretiske rammeverket som benyttes i dette masterprosjektet er teorier relatert til fysisk aktiv læring, uterommet som læringsarena, sosiokulturelt læringsperspektiv og tilpasset opplæring. I tillegg presenteres rammefaktorer, delingskultur, praktisk yrkesteori og kompetanseområder hos lærer, som er vesentlig for elevers læring. Funn fra dette masterprosjektet indikerer at lærere er bevisst bruk av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte, og at gitte føringer for bruk av dette følges. Allikevel er ikke lærere ukritisk til bruk av arbeidsmåten, hvor ulike ressurser som tid og materiell er en forutsetning for at arbeidsmåten tas i bruk. Videre snakker lærere om kontekstuelle forhold for at fysisk aktiv læring skal kunne gjennomføres, både ute og inne, hvor uteareal anses å være en foretrukken kontekst. Arbeidsmåten krever planlegging i forhold til bruk av materiell, aktivitetens lengde, men og i forhold til sammensetning av elever som skal jobbe sammen. Ingen elever skal være nødt til å jobbe alene, og alle elever skal oppleve læringsutbytteoppnåelse og mestring i økter som innbefatter fysisk aktiv læring. Lærere belyser videre positive elementer ved bruk av fysisk aktiv læring i form av tilpasset opplæring for elevene, og i forhold til relasjonelle aspekt, både for dem som lærere og elevene. Fysisk aktiv læring anbefales å forskes videre på med både kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming. Kvalitativ forskningstilnærming i et elevperspektiv anbefales for å få mer dybdekunnskap om elevers erfaring med fysisk aktiv læring. Kvantitativ forskningstilnærming anbefales for å få en større breddekunnskap av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte, og for at resultatene skal kunne generaliseres til ulike barneskoler – både nasjonalt og internasjonalt.