Årsstatistikk fra legevakt 2011

Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2011. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2011 ca. 1,83 millioner pasientkontakter, hvorav 74,4 % var konsultasjoner og 3,8 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 20 %. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2011 var det bare knapt 69 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2011 var påskeuken og jule- og nyttårshelgen. Diagnosefordelingen er svært stabil fra det ene året til det andre. Sykdommer i åndedrettsorganene er den hyppigste kontaktårsaken, fulgt av allmenne/uspesifikke tilstander og muskel- og skjelett-lidelser. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Det er en økende bruk av uspesifikke diagnoser. I 2011 ble således 4,5 % av kontaktene kodet med diagnosekode A99 (helseproblem/sykdom), og var nesten like hyppig som forkjølelser. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage-lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre-nese-hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdom-mer i åndedrettsorganene, øye og øre-nese-hals avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og sti-pendiater. I 2011 ble 39,6 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 34,6 % av konsultasjonene. Tidstaksten ble brukt i 35,0 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. Både i 2010 og 2011 resulterte 5,2 % av konsultasjonene i sykmelding. De fleste pasientene som er i kontakt med legevakten, har bare én kontakt i løpet av året. Vi har sett nærmere på storforbrukere, definert som de som har hatt 5 eller flere kontakter i løpet av året. Det er særlig de minste barna og de eldste som faller inn i denne gruppen. Storforbrukerne har noe hyppigere kontakter om natten, får hyppigere sykebesøk, men får også løst flere problemer på telefon enn andre brukere. I konsultasjoner trenger de mer tid og får oftere utført laboratorieundersøkelser. Psykiatriske diagnoser er 4–5 ganger så hyppig blant storforbrukerne. publishedVersion