Search

I denne oppgaven utforskes det hva som går inn i å bygge en motorkontroller fra bunnen av. Oppgaven starter med konkrete mål for motorkontroller, en teoridel, deretter en konseptutviklingsfase. Videre testes ulike motorkontrollere konstruert for lekkspenning mellom faser blant andre ting. Oppgaven avsluttes med konklusjon på målene satt og anbefaling til videre arbeid.

Bakgrunn: Kommunikasjon er en grunnleggende ferdighet hos en sykepleier. Blant samtalene en sykepleier skal gjennomføre er noen mer utfordrende enn andre, og dette kan gjøre at man unngår å ta de. Slike samtaler kan for eksempel være med den palliative pasienten om den siste tiden av livet. Det er derfor interessant å se på hvordan en som sykepleier kan møte disse utfordringene. Hensikt: Hensikten med denne studien er å finne hvilke utfordringer en sykepleier står overfor i forbindelse med å gjennomføre den vanskelige samtalen med den palliative pasienten. Videre vil studien forsøke å finne tiltak som kan gjøre sykepleieren i stand til å møte disse utfordringene, slik at den vanskelige samtalen blir enklere å gjennomføre. Metode: Denne bacheloroppgaven benyttet litteraturstudie som metode. Databasene Ovid Medline, Pubmed og SveMed+ ble brukt for å finne relevante forskningsartikler til valgt problemstilling. Videre ble 5 forskningsartikler og 1 litteraturstudie lest nøye, sammenfattet, drøftet og kritisk vurdert. Resultat: Blant utfordringene en sykepleier kan møte som hindrer en i å ta den vanskelige samtalen med den palliative pasienten er mangel på kunnskap og ferdigheter, følelsesmessig håndtering, teamarbeid og tidspress aktuelle. Kommunikasjonsferdighetskurs kan være et mulig tiltak. Konklusjon: Tiltakene en sykepleier kan gjøre selv for å møte utfordringene som hindrer en i å ta den vanskelige samtalen kan blant annet være å opparbeide seg kunnskap i situasjoner en ikke føler seg komfortabel i, forberede seg i forkant av samtaler og ha fokus på å tilpasse seg hver enkelt pasient. Det er dessuten mye som tyder på i våre resultater at det også må gjøres grep slik at utfordringene knyttet til teamarbeid og tidspress kan reduseres. Background: Communication is a basic skill that a nurse must possess. Among the conversations a nurse has to conduct, some are more challenging than others. This can cause nurses to actively avoid having them. Such conversations can for example be with the palliative patient about the last period of life. Therefore, it is interesting to look at how a nurse can meet these challenges. Purpose: The aim of this study is to research what challenges a nurse faces in conducting the difficult conversation with the palliative patient. Furthermore, the study will try to find measures that can help the nurse to face these challenges, so that the difficult conversation becomes easier to have. Method: This bachelor thesis used literature review as a method. The databases Ovid Medline, Pubmed and SveMed+ were used to find relevant research articles for our research question. Furthermore, 5 Scientific articles and 1 literature review were read thoroughly, summarized, discussed and critically reviewed. Results: Among the prevailing challenges a nurse can face that prevents one from taking the difficult conversation with the palliative patient are: lack of knowledge and skills, emotional handling, teamwork and time pressure prevailing. Communication skill program can be a possible measure. Conclusion: The measures a nurse can take to face the challenges that prevents him/her from taking the difficult conversation can include: gaining knowledge in uncomfortable situations, preparing in advance for conversations and focusing on adapting to each individual patient. There are also many indications in our results that actions has to be taken so that the challenges associated with teamwork and time pressure can be reduced.

This master thesis is an ideational analysis of health care reform, more particularly, the White paper preparing the ground for the Coordination reform that was implemented between 2012-2016 in Norway. The scholarly literature on developed welfare states points to demographic pressure as a functional demand for reform – a pressure that is harnessed or modified by ideas such as efficiency, fairness, and responsiveness. This interface between different pressures of demands in the form of what the welfare state should be is the motivation for the thesis, which seeks to identify central justifications for health care reform. The research question therefore aimed at examining: To what degree is demographic pressure communicated as an underlying justification of health care reform by policy developers? And how are demographic challenges considered in conjunction with the reform ideologies of New Public Management (NPM) and post-NPM, and the values of the social democratic welfare regime? By operationalizing ideas concerning demographic pressure, NPM and post-NPM, and the social democratic welfare regime from welfare state and public policy literature, the thesis expects to find aspects of these ideas through public documents of health care reform. The background material presents Norwegian health care development and major reforms from around the 1970s until today. Further, the case and the content of the Coordination reform is introduced. The analysis is structured through an ideal type scheme of the different theoretical ideas examined. The empirical findings imply that the theoretical expectation of demographic pressure and health care reform can to some degree be supported, through the analysis of the Coordination reform. Demographic change cannot justify health care reform itself, but the political actors are highly aware of the problem pressure. The justification is especially modified by certain concepts of NPM and post-NPM, as necessary solutions to sustain the welfare state. The values of the social democratic welfare regime are not as eminent as expected, but the values of universalism is sustained as an overall goal for health care reform.

Hensikt: Se på hvilke erfaringer sykepleiere har med å skape relasjon til pasienter i psykiatrien. Oppgaven er skrevet fra et sykepleierperspektiv, hvor vi ser på pasienter innen spesialisthelsetjenesten i psykiatrien. Metode: Vi har gjort en systematisk litteraturstudie hvor vi har funnet åtte forskningsartikler ved hjelp at to ulike databaser. Ved hjelp av Evans innholdsanalyse gikk vi gjennom artiklene systematisk og lette etter relevante funn for oppgaven. Vår oppgave er basert på disse overnevnte åtte artiklene, hvorav fem er kvalitative, en er mixed method og to er review artikler. Resultat: Etter å ha gått gjennom de valgte forskningsartiklene kom vi frem til tre hovedkategorier; mellommenneskelig kommunikasjon, terapeutisk bruk av seg selv og utfordringer med å etablere relasjoner. Ut fra disse kategoriene har vi brukt pensumlitteratur, samt andre relevante kilder for å diskutere betydning og konsekvenser for sykepleie. Konklusjon: Gjennom oppgaven har vi sett at flere faktorer spiller inn i dannelsen og opprettholdelsen av relasjoner mellom sykepleier og pasient. Blant disse var tid, kompetanse og ferdigheter viktige hovedaspekt. Sykepleierens ferdigheter utvikles kontinuerlig gjennom erfaring, ny kunnskap og refleksjonsarbeid, og brukes gjennom hele arbeidslivet. Purpose: The purpose of this study is to look at nurses' experiences with making relations with patients in the psychiatric care. Method: Our study was conducted as a systematic literature review. We found eight research articles using two different databases over a time period of several months. The articles were analyzed by Evans’ method in content analysis. Out of the eight articles, five is qualitative studies, one mixed-method and two of them are review articles. Result: After analyzing the articles, we mainly used three categories to sort out our further findings; interpersonal communication, how to use oneself therapeutically and challenges with establishing relation. Afterwards we used these findings, to discuss the consequences for nursing using pensum and other sources. Conclusion: Throughout this literature study, several factors made an impact on the formation and the maintenance of the relation between nurse and patient. Among these were competence, skills and time. Those are skills which are developed by experiences, new knowledge and reflection work, and is being used throughout the work as a nurse.

Karpefisken karuss (Carassius carassius) har en unik evne til å tolerere svært lave oksygennivåer, og kan leve i helt anoksiske tilstander over flere måneder under isdekke. Dens unike egenskaper innebærer en svært høy hemoglobinaffinitet til O2, evnen til å remodellere gjellefilamenter og dermed øke respirasjonsoverflaten opptil 7.5 ganger, og etanolproduksjon som et biprodukt av anaerob metabolisme for å forhindre laktat-selvforgiftning. Det er gjort mye forskning på karussens mekanismer, men få analyser er gjort for å belyse intraspesifikke forskjeller mellom populasjoner med bakgrunn i forskjellige miljøbetingelser. I denne studien er to populasjoner av karuss sammenlignet, for å se om oksygenopptak, MO2 og hypoksitoleranse, målt ved PO2Crit, kan variere intraspesifikt. En populasjon kommer fra det høy-produktive og svært hypoksiutsatte Tjernsrudtjern, og den andre populasjonen kommer fra det mindre produktive og mer oksygenrike Svartkulp. MO2 og PO2Crit ble undersøkt ved intermitterende respirometri, samt ble erytrocyttstørrelse og genomstørrelse undersøkt ved flowcytometri, for å undersøke hvorvidt dette er egenskaper som kan påvirke MO2 og PO2Crit. Resultatene viste en signifikant forskjell i rutine metabolsk rate (RMR), standard metabolsk rate (SMR) og kritisk oksygennivå (PO2Crit). Det ble ikke påvist signifikante forskjeller i erytrocyttstørrelse eller genomstørrelse. Dette indikerer at karussen fra Tjernsrudtjern, som hadde lavere RMR, SMR og PO2Crit, som følge av sin høyere eksponering til lave oksygennivåer har en varende tilpasning til hypoksi, og en mer effektiv regulering av oksygenopptak enn karussen fra Svartkulp.

Bachelor i sjukepleie Fakultet for helse- og sosialvitskap Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Campus Haugesund SYKHB3001

Denne studien tar sikte på å gi innsyn i hvilken tenkemåte som preger biologistudentene ved UiB. Tenkemåte i denne studien blir sett ut fra hva studentene tenker om formbarheten til intelligens og evner, og hvordan de håndterer nederlag og motstand. Dette er en kvalitativ studie, og resultatene baserer seg på svar fra fem studenter som går på et introduksjonsfag i biologi ved Universitetet i Bergen. Resultatene viser at biologistudentene som ble intervjuet i hovedsak er preget av å ha en vekstbasert tenkemåte. En student gav svar som i større grad kan knyttes til en fastlåst tenkemåte. Resultatene er ikke entydige, da mange studenter henter elementer knyttet til begge tenkemåter når de snakker om innsats og motivasjon. Det er indikasjoner på at tenkemåte er knyttet opp mot arbeidsmetode. Studenter som gir svar som kan knyttes til en vekstbasert tenkemåte, viser større vilje til å lære av sine feil. Alle studentene, uavhengig av tenkemåte, ser ut til å primært jobbe for å få gode karakterer Masteroppgave i biologi BIO399K MAMN-BIO

Med utgangspunkt i en interesse for bærekraft og påvirkning, er denne oppgaven en studie i hvordan organisasjonen EAT best mulig kan påvirke unge forbrukere til en bærekraftig livsstil, og ta rollen som en endringsagent i samfunnet. Denne problemstillingen åpner for flere ulike tilnærminger, men i denne oppgaven tar vi utgangspunkt i de to miljøaktivistene Gunhild Stordalen og Greta Thunberg. Dette er to individer som har en utrolig viktig rolle i dagens samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Mye fordi de begge utfører arbeid som er for planeten og menneskene som bor på den, sitt beste. Følgelig har miljøaktivistene også en stor påvirkningskraft, som vil være hovedfokuset for oppgaven. Nærmere bestemt hvilke faktorer ved individene og systemet rundt, som kan bidra til å svekke eller styrke deres posisjon og påvirkning. Formålet med oppgaven er å forstå deres påvirkningskraft ut i fra et rammeverk, som er basert på tverrfaglige teorier innenfor individuell påvirkning, og faktorer i systemet som kan bidra til denne påvirkningen. Dette skal igjen bidra til å forstå hvordan EAT kan fremstå som en endringsagent. Vi har gjennomført en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervjuer, for å utvide vår forståelse av teorien og de to miljøaktivistene. Intervjuene har generert interessante funn, som kan belyse endringsagenters potensielle posisjon i samfunnet. Videre har funnene fra analysen bidratt til å løse problemstillingen praktisk gjennom en kreativ metode. Vi håper og tror at denne besvarelsen kan brukes til å forstå hvorfor noen individer har en spesiell påvirkningskraft, og hvordan dette potensielt kan overføres til organisasjoner og ellers der en eller flere ønsker å fremdrive en endringsprosess.

Bacheloroppgave 2018

Møbelindustri har lenge vært en godt etablert næring i Norge, med både norske og utenlandske markeder. De siste årene har eksterne faktorer bidratt til at industrien har opplevd motgang, en av disse er utenlandske aktører som utgjør en trussel på det norske markedet. Produsenter må se på muligheter for innovasjon på hjemmebane for å konkurrere sterkere i et marked med mange muligheter. Prosjektet som arbeides med i denne masteroppgaven startet i 201o i forbindelse med fag på universitetet. Det har siden da vært gjennom flere design- og utviklingsprosesser. Per i dag drives prosjektet fremover i form av dette utviklingsarbeidet, samt av bedriften TechFurn viss mål er å få produktet lanseringsklart på det norske markedet. Videre utvikling av produktet INDT, som kombinerer det tradisjonelle spisebordet med en innovativ varmekilde for å tilby forbruker mulighet til å holde mat varm over tid gjennom måltidet, står sentralt i rapporten. Målet med arbeidet er å utrede, kartlegge og analysere teknologien som kreves for en optimal løsning av bordplaten i spisebordkonseptet INDT, samt å utvikle tilrådinger og forslag til realisering av produktet og eventuelt prøvekonsept. Gjennom tidligere arbeid med konseptet har potensielle brukermasser og kundegrupper blitt utredet, samt er det utviklet forretningsplan for å nå disse. Det har også vert stort fokus på å utvikle funksjonelle og originale design, som estetisk fremhever produktet som stilrent og elegant. Funksjonsomfang er lagt til grunne for, men teknologi er ikke utredet. Drivkraften bak dette arbeidet er realiseringsmulighetene som fremgår når utviklingsprosessen implementeres i mastergradsoppgave og nødvendig teknologi redegjøres for. Det utvikles gjennom arbeidet en prototype av INDT som demonstrerer konsept og verdier. Arbeids-prosessen består av seks hovedfaser: utredning, utvikling, design, realisering, evaluering og revisjon. Konseptet blir gradvis ført gjennom disse, fra idé til ferdig prototype, med analyser av resultat og forbedringsmuligheter. Fokus er rettet på en enkel, økonomisk og tidseffektiv ferdigstilling av en prototype. Grunnet tidsbegrensing og økonomi er det valgt å direkte integrere teknologien fra den kommersielle platetoppen Wilfa Indux ICP-2000 i en bordplate av oljet eik. Estetiske og funksjonelle design blir utviklet i DAK-programmet SolidWorks, hvor det også fremstilles konstruksjonstegninger for bearbeiding og sammensetning av komponenter. Prototypen produseres på IMTs verksted ved NMBU, og får fra dette instituttet også finans-ieringsstøtte. Ved hjelp av engasjerte personer og egen innsats utvikles INDT fra idé til ferdig produkt. Resultatet er et spisebord med hovedmål 122cmx102cmx79cm som innehar tre varmesoner, samt et felles styrepanel for disse. Det er tatt hensyn til ergonomi i utviklingen. Det utføres forsøk og kjøres analyser på produktet for å kartlegge varmespredning i platetopp og effektiv avgitt energi. Det gjennomføres også en rekke forsøk i forbindelse med materialer- og komponenters virkemåter for bruk i produktet. Valgte metoder og materialer fungerer godt sammen i produktet og testene svarer til forventninger gjort på forhånd. Det blir gjennomført økonomiske vurderinger av prosjekt og utviklingskostnader. Av økonomiske finansieringsmidler til ferdigstilling av prototype kreves 22 611NOK av et totalt utviklingsbeløp på 63 761NOK. I fremtidige arbeid vil det være aktuelt å søke om offentlig støtte til realiserings- og kommersialiseringsfase i prosjektet. I løpet av arbeidet fremstilles en prototype av INDT, med evne til å holde mat varm over tid. Produktet er stilrent, med et enkelt og unikt design. Det må gjennomføres utbedringer på teknologiske systemer ved videre arbeid på prototype. I rapporten utredes mikromodulteknologi med potensiale for integrasjon i kommersiell-løsning. Det vil i fremtiden være fokus på å utvikle tilpassede systemer basert på denne teknologien. Det vil gjennomføres kommersialiserings-arbeid og produksjonsplanlegging, med mål om å lansere INDT på det norske møbelmarkedet. The furniture industry have over a long time period been a well-established industry in Norway, with both Norwegian and foreign markets. Over the last few years external factors have contributed to an adversity in the industry, one of these is the entrance of foreign businesses, which exerts a threat on the Norwegian marketplace. Norwegian manufacturers needs to explore the possibilities for innovation in their products to compete in a market with lots of opportunities. The project covered in this master thesis started in 2010 in association with a class at the university. It has since then been through several design and development processes. At this point the development work covered in this thesis is moving the project forward, in addition to TechFurn, whose goal is to have a product ready for the Norwegian market. The development of the product INDT, which combines the traditional dining table with an innovative heat source that provides the users with the possibility of keeping food warm over time while dining, is central in this report. The goal is to elucidate, map and analyze the technology necessary to gain an optimum solution for the table top in the dining table-concept INDT and also develop recommendations and suggestions for realization of the product and a possible test-concept. Through previous work with the concept potential user masses and customer segments have been elucidated and a business plan has been developed in order to reach these. Great focus has been put on developing both functional and original designs, which esthetically emphasizes the product as classic and elegant. User area and functions has been discussed but technology have not been elucidated. The motivating force behind this work is the possibilities of realization that transpires when the process of development merges in the master thesis and necessary technology is accounted for. Through the work a prototype of INDT, which illustrates the concept and values, is developed. The work-process consists of six major phases: elucidation, development, design, realization, evaluation and revision. The concept gradually moves through these phases, from idea to completion of prototype, with analyzes of results and possibilities of improvement. The focus lies on developing a simple, economical and time efficient completion of a prototype. Due to limited time and economy it’s chosen to directly integrate the technology from the commercial cooking hob Wilfa Indux ICP-2000 in an oiled oak table top. A functional and esthetic design is developed in the CAD program SolidWorks, construction drawings for the production and assembly of the table are also made. The prototype is made at the IMT workshop at NMBU, IMT also provides the financial support. With help from enthusiastic individuals and personal effort INDT is developed from idea to finished product. The results is a dining table which measures 122cm x 102cm x 79cm that has three heating zones, as well as a centralized control panel. The design is done with respect to ideal human ergonomics. The product is tested in order to determine heat diffusion and effective heat transfer from the heating elements. In addition a number of tests are done to determine various materials behavior for use in the final product. The chosen methods and materials work well together, and the test results are equal to the expectations. An economic evaluation of the projects project and development costs. 22 611 NOK is needed in financial support in order to finish the prototype. The total development cost is 63 761 NOK. The possibility of applying for government funding will be considered for future work involved with realizing a final product, and entering it into the commercial market. During the course of the thesis a prototype is made, which has the ability of keeping food warm over time. The product has a clean and simple design. Future work with the prototype must include improvement of the technological systems. In the thesis micro module technology with the potential for integration in a commercial product is described. In the future focus will be placed on developing systems adapted for the hob based on this technology. Work covering commercializing and production planning will be done, with the final goal of launching the product on the Norwegian market. M-MPP

Denne masterutredningen er en studie i hvordan kvantitative lettelser gjennomført i USA, eurosonen og Storbritannia påvirker norske bankers finansiering. Utredningen fokuser på spillovereffekter fra kvantitative lettelser via interbankmarkeder. Analysene viser tegn til at den norske interbankrenten NIBOR 3M blir lavere som følge av kvantitative lettelser i USA og eurosonen. Videre finner vi at spreadene over NIBOR 3M synker i perioder med kvantitative lettelser i USA, men ikke i eurosonen. Lavere NIBOR og lavere spreader gir billigere markedsfinansiering for bankene, og vi finner negativ korrelasjon mellom NIBOR og andel bankfinansiering. Vi konkluderer derfor med at det finnes en spillovereffekt fra kvantitative lettelser i USA og eurosonen til norsk økonomi, og at den fører til en høyere andel markedsfinansiering for norske banker.

Samandrag Denne oppgåva utforskar bruken av ulike varietetar i planlagt språkbruk, nærmare bestemt språket brukt i dramatikk. Problemstillinga tar for seg kva funksjon bruken av ulike språklege varietetar i dramatikk har, og kvifor desse har blitt valde, og kva språkhaldningar og språkideologi denne typen planlagt språk representerer og signaliserer. I teoridelen blir det presentert ulike syn på bruken av språklege varietetar, og det blir gjort ein presentasjon av omgrepa språkhaldningar, stereotypiar, standardspråk, identitet og teorien om språk som varer på den lingvistiske marknadsplassen. Metoden som har blitt brukt, er kvalitative intervju med ein dramaturg, ein programredaktør, regissørar, manusforfattarar og produsentar – menneske som arbeider med å ta avgjersler om språkformidling anten på radio, scenen eller tv eller film. Analysemetoden er ein kvalitativ innhaldsanalyse av dei transkriberte intervjua med eit diskursanalytisk perspektiv. I resultat- og analysedelen kjem ein presentasjon av dei ulike funksjonane språkvarietetar har. Desse ulike funksjonane er kategorisert i fire delar: Ein praktisk, ein realistisk, ein kunstnarisk og ein idealistisk og ideologisk kategori. Undervegs blir det diskutert kva dette seier om språkhaldningar og språkideologi. Resultata viser korleis bruk av språklege varietetar er eit verktøy for å byggje karakterar og understreke poeng i historia, og teiknar eit komplekst og nyansert bilete av kva for språklege og ikkje-språklege omsyn som verkar inn på avgjerslene om språkval.

Den nordiske kraftmarknaden er i endring, mellom anna som følgje av utbygging av mykje uregulert produksjon i Noreg og Europa. Uregulert produksjon må balanserast, og Noreg har reguleringsmagasin som kan nyttast til formålet. Det er to alternativ for å utnytte eksisterande reguleringsmagasin betre: auke slukeevna (effektverk) eller byggje pumpekraftverk. Det tekniske potensialet i Noreg er kartlagt i fleire rapportar, men inntektspotensialet er ikkje studert i detalj. Stor usikkerheit i inntektspotensialet gjer det vanskeleg for kraftprodusentar å forsvare investeringar i effekt- eller pumpekraftverk. Rapporten gjer ei teknisk-økonomisk tilnærming, og vurderer kva som skal til for å forsvare investeringane. Rapporten ser nærare på ein region i Sogn og Fjordane med aukande kraftoverskot. Oppgåve- området har fleire store regulerte vasskraftsystem og småkraft (elvekraftverk < 10 MW) har tilført mykje uregulert produksjon inn i nettet siste 10 åra. Småkraftpotensialet er likevel langt frå realisert, og samtidig er det gode vilkår for vindkraft. I rapporten er det vurdert korleis ulike nivå av uregulert produksjon i regionen påverkar dei regulerte vasskraftverka. Ein kraftsystemanalyse er utført. Simuleringsperioden er ut frå tilgjengelige data valt til 2004-2009, med ein times oppløysing. Resultata viser at det er sesongvariasjonar i den uregulerte produksjonen. For kraftsystemet er det særleg småkraft som gir problem, fordi produksjonstoppane kjem samtidig med fulle magasin og stort tilsig til anna vasskraft. Pris er implementert i modell for å sjå korleis marknadsmekanismar påverkar val av installasjon i nye effektverk eller pumpekraftverk. Effektverk og pumpekraftverk utnyttar kortsiktige prisskilnader i marknaden, men dagens spotpris har små kortsiktige skilnader. I oppgåva er difor prisskilnadane skalert for å setje eit mål på kva marknadssituasjon som er nødvendig for å forsvare investeringane. Auke av installasjon i eksisterande kraftverk (effektverk) er vurdert til å vere beste måten å utnytte reguleringsmagasina i regionen. Mykje ny uregulert produksjon set større krav til regulert vasskraft, først og fremst for å ha fridom til å unngå produksjonstoppane. Truleg vil omlegging av køyremønster på reguleringsmagasin, kombinert med auka slukeevne, vere ei god løysing. Det er anbefalt brukstid i området 2500-3000 timar for nye kraftverk. Effektauke i tre kraftverkssystem i Bremanger er studert. Med 20 øre/kWh døgnvariasjon i marknaden, er det funne økonomisk grunnlag til å senke gjennomsnittleg brukstid i anlegga frå 4900 til 3100 timar. Høge vedlikehaldskostnader av eksisterande kraftverk og potensial for ny kraftproduksjon forsvarar mykje av investeringane i ny effekt. Pumpekraftverk er først aktuelt i eit system dominert av uregulert produksjon. I eit slikt scenario, er beste lokalitet vurdert til å vere mellom Isavatn og Bjørndalen, med ein installasjon i området 100-200 MW. Magasinkapasiteten i regionen er vurdert til å vere for liten til å regulere sesongvariasjonane i uregulert produksjon. Truleg er dei større einingane i Indre Sogn meir aktuelle til eit slikt formål. Optimaliseringa er basert på inntektsgrunnlaget i spotprismarknaden. Regulerkraftmarknaden og andre aktuelle inntektskjelder er ikkje med, og må vurderast ved endelig val av installasjon.

Avhandlingen tar for seg tre problemstillinger hvor forhold som særpreger entrepriseretten særlig vil påvirke vurderingen av om forutsetningslæren kan komme til anvendelse.

Innledning: Apotekloven slår fast at legemidler skal utleveres nøyaktig etter resept og rekvisisjon. Studier viser imidlertid at feil og mangler forekommer ved 2,0 % av reseptene som blir levert inn ved vanlige apotek i Norge, og forskrivningsavvik forekommer ved 8,5 % av ordinasjonene på resepter utskrevet av leger ved Haukeland Universitetssykehus. Forskrivningsavvik kan medføre fare for klinisk signifikante effekter på pasientens legemiddelbehandling og uønskede legemiddelhendelser. Hensikten med studien var å undersøke hvor stor andel av forskrivningsavvikene som hadde en klinisk relevans for pasientens legemiddelbehandling, og hvor alvorlig den kliniske relevansen var. Metode: Det ble i en studie fra 2007 registrert 867 forskrivningsavvik ved Haukeland Sykehusapotek, Vitusapotek Nordstjernen Bergen og Tønsberg Sykehusapotek. Et ekspertpanel med åtte deltakere, hvorav fire farmasøyter og fire leger, klassifiserte 119 potensielt klinisk relevante avvik i henhold til en modifisert versjon av Safety Assessment Code (SAC)-score med fire kategorier av klinisk relevans. Klassifiseringen ble gjennomført individuelt. Inter-rater reliabilitet ble vurdert i forhold til grad av enighet beregnet ved kappa-statistikk. Resultater: Ekspertpanelet viste svært lav enighet, κ=0,115-0,093, noe som henspeiler lav inter-rater reliabilitet. Dette må tas hensyn til ved tolkning av resultatene. Det er tendenser til at ekspertpanelet vurderte interaksjoner og avvik i forbindelse med dosering, samt legemidler i ATC-gruppe N 02 Analgetika, som mest klinisk relevant. Forskrivningsavvik men klinisk relevans forekom ved 1,29 % av resepter skrevet ut av sykehusleger, og ved 0,33 % av resepter skrevet ut av leger utenfor sykehus. Konklusjon: Klinisk relevante forskrivningsavvik forekommer hyppgere ved resepter skrevet ut av sykehusleger enn resepter utskrevet av leger utenfor sykehus. Metoden som ble benyttet for klassifisering av klinisk relevans av forskrivningsavvik hadde ikke tilfredsstillende reliabilitet og validitet.

Band og samspillgrupper er en viktig del av musikkterapeutens arbeid. Etter hvert er vi mange som jobber innenfor dette området. Vår erfaring med band og samspillgrupper er fra voksenopplæringen. Våren 1999 skrev vi hovedoppgaven Personlig og sosial vekst i band (Erdal & Hovden 1999). Vi har siden fortsatt å jobbe med band og samspillgrupper. Fra 2004 har vi jobbet på samme sted – et voksenopplæringssenter med stort mangfold. Det innebærer at våre arbeidsmetoder er utvidet og tilpasset de ulike elevgruppene. Elevene vi jobber med får særskilt tilrettelagt opplæring i ulike fag, deriblant musikkterapi. Vi har elever med hørselshemming, synshemming, ulik grad av psykisk utviklingshemming, generelle lærevansker, autisme, ervervet skade eller psykiske vansker. Voksenopplæringssenteret legger stor vekt på musikkterapi, og det er ansatt fire musikkterapeuter her.

This is a qualitative study based on interviews with 12 psychotherapists, that each have significant experience of individual psychotherapy with patients with psychosis. The aim of the study is to examine how psychosis is understood and how patients with psychosis are currently treated by therapists in Norway. The interviews were analysed using hermeneutic-fenomenological methods with elements from Consensual Qualitative Research. The results show a broad range both in the therapists’ understanding and treatment of their patients. The therapists see psychosis as being characterised by normal psychological processes, but they do not regard psychosis as a unitary phenomenon. Regarding treatment, they emphasise interventions that focus on the patient as a person, and to a lesser extent, specific techniques directed at the psychotic symptoms. The results will be discussed in relation to theoretical perpectives, and future challenges will be considered. Dette er en kvalitativ studie bygd på intervjuer med 12 psykoterapeuter som har betydelig erfaring fra individualterapi med pasienter med psykose. Formålet er å belyse hvordan terapeuter i Norge i dag forstår psykose, og hvordan de behandler pasienter med psykose individualterapeutisk. Intervjuene har blitt analysert med utgangspunkt i hermeneutisk-fenomenologiske metoder med noen elementer fra Consensual Qualitative Research. Resultatene viser stor bredde både i terapeutenes forståelse og behandling av denne gruppen pasienter Felles for informantene er at de ser psykose som å kunne beskrives ut fra normalpsykologiske prosesser, men at de ikke oppfatter psykose som et enhetlig fenomen. I behandlingen vektlegger de intervensjoner som retter seg mot pasienten som person, i større grad enn spesifikke teknikker rettet mot de psykotiske symptomene. Resultatene blir sett i sammenheng med teoretiske tilnærminger, og framtidige utfordringer for feltet blir skissert. PSYK300 PRPSYK

Temaet for oppgaven er bruk av nettbaserte fillagringstjenester ved privatbrukskopiering av digitale musikkverk og filmverk. Bruk av eksterne lagringstjenester vurderes opp mot privatbruksbestemmelsen i § 12, som avgrenser opphavsmannens enerett til eksemplarfremstilling, jf. § 2. Fremstillingen omhandler hovedsakelig privatbrukskriteriet, privatbruksbestemmelsens begrensning til ”enkelte eksemplar” og forbudet mot bruk av fremmed hjelp ved privatbrukskopiering av filmverk og musikkverk.

INFORMASJONSFORMIDLING TIL OG BEHANDLING AV ELDRE BRUKERE VED TILDELING AV STATLIG BOSTØTTE OG KOMMUNALT BOLIGTILSKUDD I OSLO. Interessen for hovedoppgavens tema ble skapt mens jeg tok kurset STV 726 Tildelingsprinsipper og tildelingsrutiner. Forholdet mellom offentlig informasjon og underforbruk av offentlige tildelingsordninger har interessert meg så mye at jeg har skrevet oppgaven med utgangspunkt i dette temaet. Oppgaven tar for seg hvordan informasjon om to ordninger; statlig bostøtte og kommunalt boligtilskudd i Oslo, blir formidlet til eldre, potensielle brukere, og hvordan denne gruppen blir behandlet av boligkonsulentene (saksbehandlerne) i bydelene i Oslo. Det er hovedsakelig minstepensjonister som har krav på støtte fra begge ordninger, og de er antatt å være ressurssvake både med hensyn til økonomi og evne til å tilegne seg informasjon fra det offentlige. Ordningene er tatt opp i sin alminnelighet; historikk og regelverk presenteres, dessuten likheter og ulikheter. En tredje ordning blir også presentert i denne sammenhengen, nemlig botilskuddet for eldre, som ble innført i 1977 i stedet for en generell økning i alderstrygden for pensjonister. Sosialdepartementet deler ut midler til denne ordningen til kommunene, og det kommunale boligtilskuddet i Oslo finansieres tilnærmet hundre prosent gjennom midler fra departementet. (Dermed kan man noe enkelt si at Sosialdepartementets ordning danner basis for Oslos ordning.) Regelverkene er svært like, men den enkelte kommune kan bare få støtte til egen ordning hvis ordningen fører til at de eldre kommer minst like bra ut som de ville ha gjort etter Sosialdepartementets ordning. Boligkonsulenter i ni bydeler er blitt intervjuet. Dette er blitt gjort for å avdekke hvilke holdninger de har til eldre klienter og for å se om de formidler informasjon til denne gruppen på en annen måte enn til andre grupper. Kvalitativ metode i form av personlige intervjuer er valgt ut fra at målet er å oppnå detaljkunnskap om en rekke aspekter ved informasjon til/behandling av eldre klienter, sett i et helhetspespektiv. Det er i tillegg utarbeidet en statistisk oversikt over antallet minstepensjonister i hver bydel, og hvor mange av disse som mottar støtte fra ordningene. For å beskrive/forklare hvordan boligkonsulentene arbeider, er det i hovedsak anvendt forskjellige teoretiske bidrag omhandlende klientbehandling, med utgangspunkt i Weber. Undersøkelsens funn er blant annet at boligkonsulentene strekker seg langt når det gjelder å informere til eldre. De yter denne gruppen svært mye hjelp når det gjelder å fylle ut søknadsskjemaer, og de går også svært langt med hensyn til å hente inn nødvendige opplysninger om eldre klienter. Holdningen overfor eldre er at denne gruppen har et stort behov for hjelp, og at de fortjener hjelp i større grad enn andre. Det er andre, mer uformelle instanser som også formidler informasjon om ordningene, for eksempel eldresentra, sosialkontor og boligbyggelag. Informasjonsformidlingen er således preget av mangfold. Boligkonsulentene mener det er et visst underforbruk av disse ordningene. Mange boligkonsulenter har arbeidssted på bydelens sosialkontor, og dette skaper et problem ut fra tanker om stigmatisering og underforbruk. Eldre har en svært negativ holdning til sosialkontorett/sosialhjelp, og skiller ikke mellom sosialhjelp og støtte fra disse boligpolitiske ordningene. Boligkonsulentene mener det er uheldig at de har tilholdssted på sosialkontoret, selv om de bruker mye tid på å forklare at de nevnte ordninger ikke er sosialhjelp, men boligpolitiske tiltak. De mener at det er plasseringen som eventuelt skaper underforbruk ikke mangel på eller eventuelt dårlig informasjonsformidling. Eldre er ikke bare tilbakeholdne med å oppsøke sosialkontoret ut fra eventuell stigmatisering, men også ut fra en skepsis til og redsel overfor enkelte typer sosialhjelpsmottagere (f.eks. stoffmisbrukere). De er ganske enkelt utrygge i et slikt miljø, noe som fører til at de ikke kommer dit.