Search

Studiens formål er å belyse hvilke utfordringer lederne på et operasjonelt nivå møter når gender settes på agendaen ved FN-misjonen på Kypros (UNFICYP), samt om lederne gjør tiltak for å minimere utfordringene. Bakgrunnen for dette er at UNFICYP har en forpliktelse gitt i FN-resolusjon 1325 om å implementere gender-perspektivet i sitt daglige virke i den hensikt å øke effekten av misjonen og oppdragene. Fokuset i studien har derfor vært på ledernes perspektiver, opplevelser og tanker rundt situasjonen, da det er de som har ansvar for selve implementeringen. Det teoretiske rammeverket for studien er basert på organisasjonsteori innenfor organisasjonsdimensjonene struktur, kultur og funksjonalitet. Videre har kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervjuer og dokumentanalyse blitt benyttet som datainnsamlingsmetode. Utfordringene som belyses i denne studien er flere, blant annet ulik tolkning og forståelse av viktigheten av begrepet gender og gender-perspektivet i misjonen på ulike ledelsesnivåer. Videre er det utfordringer knyttet til strukturen ved at rammeverket er vanskelig å tolke, fokuset er negativt rettet mot kvotering av kvinner og måltall, samt at det tildeles for lite ressurser i arbeidet med implementeringen. Innenfor kultur er det utfordringer ved at misjonen preges av en tradisjonell militær kultur, hvor kvinner ikke anses som nødvendige for suksess i militære operasjoner og som følge av tokenisme. En differensiert organisasjonskultur og hyppige rotasjoner av personell vanskeliggjør videre prosessen med å påvirke de ansattes syn på gender-perspektivet. Innenfor funksjonalitet er det også utfordringer knyttet til at aktivitetene som skal gjennomføres i forbindelse med implementeringen. Disse treffer ikke organisasjonsmålene, har feil tematikk eller de har for stort fokus eksternt fremfor internt. Samlet vil alle disse utfordringene som følge av opplevd personlige tap, lite hensyn til kulturelle verdier og virkelighetsoppfattelse og for dårlig formidling av endringsideen, føre til motstand hos de ansatte. Avslutningsvis er utfordringene ledere møter når gender settes på agendaen mangfoldige, situasjonsavhengig og komplekse. Studien fremhever at det gjennomføres minimalt med tiltak for å minske motstanden som oppstår. The purpose of this study is to shed light on the challenges leaders face at an operational level when gender is put on the agenda, specifically focusing on the UN mission in Cyprus (UNFICYP), concurrently looking into whether leaders take measures to minimize these challenges. The background for this is that UNFICYP has an obligation given in Resolution 1325 to implement gender perspectives in its daily work with the intention of increasing the effect of the mission and assignments. Our focus has therefore been on the leaders' perspectives, experiences, and thoughts regarding the situation, as they are responsible for its actual implementation. The theoretical framework for this study is based on organizational theory within the organizational dimensions of structure, culture, and functionality. Furthermore, a qualitative methodology with semi-structured in-depth interviews and document analysis has been used as a data collection method. There are several challenges highlighted in this study, including the result of different interpretations and understandings of the importance of the concept of gender and the ‘gender perspective’ in the mission at different management levels. Furthermore, there are challenges linked to the structure in the framework, which is difficult to interpret, namely, the focus is negatively directed towards quotas of women and targets, and that too few resources are allocated in the work on implementation. Within culture, there are specific challenges in this mission characterized by traditional military culture, where women are not considered necessary for success in military operations and as a result of tokenism. Overall, a differentiated organizational culture and frequent rotations of personnel makes the process difficult when it comes to influencing the employees to change their view on gender perspective. Within functionality, there are challenges related to activities carried out in connection with the implementation. These activities do not meet the organizational goals, they have too much of an external focus, instead of internally, and gender meetings are being used for other topics. These challenges lead to further resistance among employees, including a result of perceived personal loss, little regard for cultural values and perceptions of reality and poor communication of the idea of change. In conclusion, the challenges leaders meet when gender is put on the agenda are diverse, situationally dependent and complex. The research outlined in this thesis highlights that minimal measures are taken to reduce the resistance that arises.

Denne studien forsker på norsk vindkraftmotstand. Vindkraft har vært et av de mer intense debattemaene de siste årene, og fra et statsvitenskapelig perspektiv er det interessant å se på hvorfor et klimatiltak som vindkraft har blitt møtt med mye motstand. Som forskningsdesign har studien brukt en kvalitativ casestudie. Datamaterialet har kommet ifra intervjuer med respondenter fra energiselskapene Østfold Energi og Zephyr, og fra interesseorganisasjonene Naturvernforbundet og Den Norske Turistforening, samt fra dokumenter. Ved å bruke teorier om politiske skillelinjer, gjenstridige problemer, og institusjonell teori har masteroppgaven sett på grunnlaget for vindkraftmotstanden, og hvorfor vindkraftmotstanden har økt i tidsperioden 2017-2020. Det studien viser er at den hyppige utbyggingen av vindkraftverk fra 2017 og utover intensiverte vindkraftmotstanden, men det var ved etableringen av Motvind i 2019 at dynamikken i vindkraftdebatten ble endret. Som en aktør taler Motvind de absolutte vindkraftmotstanderne sin sak, og kanalisere den motstanden inn i konfrontasjoner med de allerede etablerte aktørene på feltet. Vinkdraftdebatten kommer i krysningspunktet mellom natur- og klimahensyn. Det er en konflikt mellom globale hensyn, lokale ulemper og sentrum-periferiskillelinjer. Det er mange grunner til motstand, og den motstanden Motvind representerer har endret hvordan vindkraft som et klimatiltak implementeres. Det som er verdt å forske videre på er om denne vindkraftmotstanden vil fortsette ved utbyggingen av havvind, og om myndighetene kommer til å komme motstanderne mer i møte i fremtiden. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

Bakgrunn: Man tenker at motstand er en viktig årsaksfaktor til dropout innen rus- og psykisk helsearbeid. Motstand innenfor miljøterapi er likevel lite undersøkt, og det finnes få studier som tar opp behandlernes erfaringer med motstand. Hovedmålet med dette prosjektet er derfor å undersøke hvordan psykisk helse-arbeidere opplever og forstår dette fenomenet i en miljøterapeutisk setting. Motstand belyses fra miljøterapeutenes perspektiv ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1) erfaringer med motstand 2) handling i møte med motstand, og 3) betydning for miljøterapeuter og miljøterapeutisk behandling Metode: Dette er en kvalitativ studie med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, gjennom bruk av systematisk tekstkondensering. I en trinnvis analytisk tilnærming brukes transkriberte intervjuer av fem miljøterapeuter som arbeider ved et tverrfaglig spesialisert dagsenter. Teksten evalueres i fire trinn: 1) helhetsinntrykk, 2) meningsfulle enheter, 3) kondensering, og 4) sammendrag av funn. Resultater: Studien gir ny innsikt i miljøterapeuters erfaringer med å forholde seg til motstand. Det ser ut til å være utfordrende å behandle pasienter når terapeuten opplever en høy grad av motstand hos pasienten. Motstand assosieres med negativ følsomhet, og dette utfordrer behandlerens evne til å likevel møte pasienten med et åpet sinn. Motstand beskrives noen ganger som et hinder, men også som en nødvendig og positiv kraft som kan være nyttig i terapeutiske prosesser. Mye tyder på at behandlere innen rus og psykisk helse har behov for veiledning. Konklusjon: I tråd med hypotesen om motstand som en sentral faktor i miljøterapeutisk arbeid med rus og psykisk helse, avdekker studien flere faktorer forbundet med erfaringer, handlinger og betydning, som kan spille en kritisk rolle i forhold til drop-out. Pasientens ambivalens og behandlerens negative følelser i møtet med motstand ser ut til å være en av de mest utfordrende behandlingssituasjonene med denne pasientgruppen. Veiledning er etterspurt, og det er en mulighet for at motstand kan representere en ressurs. Bakgrunn: Man tenker at motstand er en viktig årsaksfaktor til dropout innen rus- og psykisk helsearbeid. Motstand innenfor miljøterapi er likevel lite undersøkt, og det finnes få studier som tar opp behandlernes erfaringer med motstand. Hovedmålet med dette prosjektet er derfor å undersøke hvordan psykisk helse-arbeidere opplever og forstår dette fenomenet i en miljøterapeutisk setting. Motstand belyses fra miljøterapeutenes perspektiv ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1) erfaringer med motstand 2) handling i møte med motstand, og 3) betydning for miljøterapeuter og miljøterapeutisk behandling Metode: Dette er en kvalitativ studie med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, gjennom bruk av systematisk tekstkondensering. I en trinnvis analytisk tilnærming brukes transkriberte intervjuer av fem miljøterapeuter som arbeider ved et tverrfaglig spesialisert dagsenter. Teksten evalueres i fire trinn: 1) helhetsinntrykk, 2) meningsfulle enheter, 3) kondensering, og 4) sammendrag av funn. Resultater: Studien gir ny innsikt i miljøterapeuters erfaringer med å forholde seg til motstand. Det ser ut til å være utfordrende å behandle pasienter når terapeuten opplever en høy grad av motstand hos pasienten. Motstand assosieres med negativ følsomhet, og dette utfordrer behandlerens evne til å likevel møte pasienten med et åpet sinn. Motstand beskrives noen ganger som et hinder, men også som en nødvendig og positiv kraft som kan være nyttig i terapeutiske prosesser. Mye tyder på at behandlere innen rus og psykisk helse har behov for veiledning. Konklusjon: I tråd med hypotesen om motstand som en sentral faktor i miljøterapeutisk arbeid med rus og psykisk helse, avdekker studien flere faktorer forbundet med erfaringer, handlinger og betydning, som kan spille en kritisk rolle i forhold til drop-out. Pasientens ambivalens og behandlerens negative følelser i møtet med motstand ser ut til å være en av de mest utfordrende behandlingssituasjonene med denne pasientgruppen. Veiledning er etterspurt, og det er en mulighet for at motstand kan representere en ressurs.

Dette prosjektet fokuserte på barns uenigheter og konflikter med hverandre i en norsk barnehage. Hvordan kommer barns perspektiver til uttrykk i situasjoner der er uenige med hverandre? Og hvilke vilkår ser ut til å ha betydning for at barn får bevissthet om hverandres perspektiver i uenighetssituasjoner? Denne studien har en mikroetnografisk tilnærming som består av deltakende observasjoner, samt feltnotater knyttet til samtaler med personale. Studien ble gjennomført på to avdelinger i en norsk barnehage med 34 barn i alderen 3-6 år. Studien tar opp forskningslitteratur på medvirknings- og konflikt/motstandsfeltet, og undersøker barns uttrykk for perspektiv i lys av et fellesskaps- og individorientert medvirkningsperspektiv. Prosjektet er hermeneutisk inspirert og tar en fortolkende tilnærming til barns uenighetssituasjoner med hverandre. Gjennom analysen definerte jeg fem avgjørende temaer for barns erfaringer og type erfaring de får med hverandres perspektiver i uenighetssituasjonene. De fem temaene er: • Innsikt i/bevisstgjøring om andres perspektiv o Barna eller personalet gjør forsøk på å synliggjøre og forstå hverandres perspektiver. • Tillit o Tillit fører tilsynelatende til at barna er mer åpne og deler og legger til rette for hverandres uttrykk for uenighet • Gruppestørrelse o Barn i mindre grupper, ser ut til å være mer tilbøyelige for å dele perspektiver med hverandre, enn barn i større lekegrupper. I større lekegrupper bryter derimot personalet oftere inn og tilbyr støtte i uenighetssituasjonene. • Rom og materiell Barn deler både rom og materiell, noe som ser ut til å være en kime til flere konflikter. • Barnehagens bemanningssituasjon o Personalet later til å ha en sentral rolle i å forsøke å bevisstgjøre barna om hverandres perspektiver. Måten personalet interagerer med barn i disse møtene, ser ut til å være et sentralt vilkår for barns erfaringer med hverandres perspektiv, så lenge de har nok tid til å gjøre en god jobb. This thesis focuses on conflicts and disagreements between children aged 3-6 years in a Norwegian kindergarten. How are Children’s perspectives expressed in situations where they disagree with each other? And what conditions seem to be important for children to become aware of each other’s perspectives in disagreement situations? This study has a micro ethnographic approach that consists of participatory observations, as well as field notes related to conversations with staff. The study was conducted in two departments in a Norwegian kindergarten with a total of 34 children aged 3-6 years. The study addresses research literature in the field of participation and conflict/ resistance and examines children’s perspective in the light of a community- and individual-oriented participation perspective. The project is hermeneutically inspired and takes an interpretive approach to children’s disagreement situations with each other. Through the analysis I defined five crucial themes for children’s experiences and the type of experience they gain with each other’s perspectives in disagreement situations. The five themes are: • Insight into/ awareness of each other’s perspectives o The children or staff try to make visible and understand each other’s perspectives. • Trust o Trust apparently leads to children being more open and sharing and facilitating each other’s expressions of disagreement. • Group size o Children in smaller groups, seem to be more likely to shake perspectives with each other, than children in larger playgroups. In larger playgroups, on the other hand, the staff break in more often and offer support in disagreement situations. • Room and equipment o Children share both space and material, which seem to be a starting point of several conflicts. • Staffing in the kindergarten o The staff seems to have a central role in trying to make the children aware of each other’s perspectives. The way staff interact with children in these meetings seems to be a key condition for children’s experiences of each other’s perspectives, as long as the staff has enough time to do a good job.

Bakgrunn: Overganger som et vaktskifte eller mottak av ny pasient, er et sårbart punkt i pasientforløpet og kan utfordre pasientsikkerheten. Det anbefales å etablere rutiner for klinisk undersøkelse av pasienten for å identifisere helsesvikt eller forhøyet risiko for helsesvikt i et tidlig stadium. Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette kvalitetsarbeidet er å lage forslag til en plan for implementering av en fagprosedyre for klinisk undersøkelse av intensivpasienten. Ved å implementere en slik prosedyre i avdelingen, kan det bidra til økt pasientsikkerhet ved å redusere uønsket variasjon i helsehjelpen pasienten tilbys. Problemstilling: Forslag til plan for implementering av en fagprosedyre for klinisk undersøkelse av intensivpasienten. Metode: Masteroppgaven er et kvalitetsarbeid. Metodene som er brukt er, Konsmo og medarbeidere (2015) sin modell for kvalitetsforbedringer og Maher og medarbeidere (2016) sin modell for å skape varige forbedringer. Implementeringsplanen er utarbeidet etter prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Resultat: Resultatet er et forslag til en lokalt tilpasset implementeringsplan for fagprosedyren «Klinisk undersøkelse av intensivpasienten – voksne», for intensivavdelingen ved Drammen sykehus. Background: Transitions as a shift change or reception of a new patient is a vulnerable point in the patient course and can be a challenge for patient safety. It is recommended to establish routines for clinical assessment of the patient to identify health failure or increased risk for health failure at an early stage. Objective and problem: This quality work aims to propose an implementation plan of a clinical guideline for clinical assessment of the intensive care patient. Implementing such a clinical guideline into the unit may contribute to increased patient safety by reducing the unwanted variation in the health care and treatment the patient is offered. Problem: Proposal for an implementation plan of a clinical guideline for clinical assessment of the intensive care patient. Method: This master’s thesis is a quality work. The methods used are Konsmo et al.’s (2015) model for quality improvement and Maher et al.’s (2016) model of creating lasting improvement. The principles of knowledge-based practice prepare the implementation plan. Results: The result is a locally adapted proposal for an implementation plan of the clinical guideline «Clinical assessment of the intensive care patient – adult», in the intensive care unit at Drammen hospital.

Master's thesis in Change Management Investering i prosessbaserte styringssystem har fått økende popularitet, hvor dette betraktes til å bidra positivt på virksomheters konkurransekraft (Iden, 2011). Oppnåelse av synergiene prosessbaserte styringssystem tilbyr, krever derimot en implementeringsprosess av systemet i virksomheten, og regnes derav som en endringsprosess. Det vises derimot til at om lag 70% av endringsprosjekter mislykkes (Beer & Nohria, 2000; Kotter, 2012), hvor menneskelig motstand mot endringsprosessen betraktes om en vesentlig årsak til at man ikke oppnår synergiene som ønskelig (Gottschalk, 1998). Denne kvalitative studien undersøker hva som oppleves som de fire mest kritiske suksessfaktorene for å redusere motstand mot implementering av ett prosessbasert styringssystem, QLM. Gjennom en tematisk analyse presenterer studien hva tre konsulenter og fire mellomledere opplevde som kritiske suksessfaktorer for å redusere menneskelig motstand under sin gjennomførelse av implementeringsprosessen av QLM. Studien belyser at informantene opplever forankring av endringsbehovet, kommunikasjon, involvering og opplæring som de de fire mest fremtredende suksesskriene for reduksjon av menneskelig motstand. De nevnte suksesskriteriene indikerer at informantene i stor grad enes med rammeverk og implementeringsfaser som teorien trekker frem som vesentlige for implementeringsprosessen (Fixsen, Naoom, Blase, Friedman, & Wallace, 2005; Meyers, Durlak, & Wandersman, 2012). Det trekkes frem viktigheten av at man vektlegger suksesskriteriene så tidlig som mulig i implementeringsprosessen, hvor suksesskriteriene bør inkluderes gjennomgående i en implementeringsplan. Studien argumenterer for hvorfor kriteriene betraktes som suksesskriterier, og viser til hvorfor det bør etterstrebes at de inkluderes i tilstrekkelig grad for å redusere motstand mot implementeringsprosessen av QLM.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2018

I denne oppgaven tar vi for oss i hvilken grad forutsetningene lå til rette for en vellykket implementering av utdanningsreformen i Forsvaret. Med utgangspunkt i organisasjonsteori om endringsprosesser sett i lys av bakgrunnen for reformen og våre egne erfaringer som forsvarsansatte, har vi utarbeidet fire hypoteser som danner grunnlag for analysen. Vår første hypotese er at organisasjonsmedlemmene ikke ser behovet for en utdanningsreform. Den andre er at det ikke er utviklet og kommunisert noen klar visjon for reformen til Forsvarets ansatte. Vår tredje hypotese er at det ikke er etablert noen maktkoalisjoner i forbindelse med reformen, og den fjerde og siste hypotesen er at det er stor motstand mot blant organisasjonsmedlemmene og at det er gjort lite for å redusere denne. Studien er gjennomført med bruk av kvalitativ metode, og vi gjennomførte 6 semistrukturerte dybdeintervjuer med personer i både sentrale lederposisjoner og arbeidstakerorganisasjonene. Informantene har gjennom sine relevante roller i organisasjonen representert ulike syn på reformen for å danne grunnlag for en nyansert analyse. Våre funn styrket delvis våre hypoteser. Analysen viser at det ikke er en utbredt forståelse for en utdanningsreform i Forsvaret og at både ansatte i organisasjonen og eksterne aktører var fornøyd med den gamle utdanningsordningen. Det er som antatt heller ikke kommunisert en visjon for reformen, og det man har å strekke seg etter er økonomiske rammer og retningslinjer. Analysene viser at det er dannet ulike grupper som kan ses på som maktkoalisjoner så hypotese 3 ble derfor svekket. Motstanden mot reformen ser ut til å være stor og noen tiltak er gjort for å prøve å redusere denne; blant annet har ledere på ulike nivåer vært bevisst måten de fremsnakker ordningen på og gjort sitt ytterste for å forankre denne og spre informasjonen intern i sine avdelinger. Våre funn tilsier at forutsetningene for en vellykket implementering av utdanningsreformen i liten grad er tilstede. Det er stor motstand i organisasjonen, som i hovedsak skyldes mangel på forståelse for en radikal utdanningsreform, og i tillegg frykt og bekymringer for at utdanningen til Forsvaret vil bli drastisk svekket.

Denne casestudien handler om mapuche williche-motstanden mot utbyggingen av vannkraftverket Central Hidroeléctrica Osorno, som planlegges av det norske kraftselskapet Statkraft. Utbyggingen planlegges på tradisjonelle mapuche williche-territorier i elva Pilmaiquén, på grensen mellom regionene X Los Lagos og XIV Los Ríos sør i Chile. Oppgavens empiriske datamateriale er basert på et feltarbeid i Sør-Chile i månedene april til juli 2017, hvor semistrukturerte intervjuer med 14 informanter og observasjon har blitt benyttet. Den er også basert på dokumentgjennomgang, avisartikler, historie, samt litteratur om kosmovisjon og motstand. Oppgaven tar sikte på å forstå motstanden mot utbyggingen av vannkraftverket gjennom å analysere tre hovedtemaer: mapuchenes kosmovisjon, prosessen rundt utbyggingen og organisering av motstand mot prosjektet. Studien viser at motstanden mot utbyggingen er et uttrykk for både forsvaret av og revitaliseringen av mapuchenes åndelighet og identitet, hvor kosmovisjonen utgjør grunnpilaren. Den mest aktive gruppen i å motsette seg prosjektet har tatt i bruk mange ulike motstandsstrategier for å forsøke å få stoppet prosjektet. Uavhengig av hvilke virkemidler som tas i bruk så har alle som formål å styrke motstanden, og dermed den åndelige dimensjonen. Gjennom å ta tilbake det hellige området som forsvares, og ved å organisere seg på en tradisjonell måte har deres åndelighet blitt styrket. Motstanden har bidratt til å påvirke prosjektet Central Hidroeléctrica Osorno og informasjonen som eksisterer om mapuchenes kosmovisjon både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Bakgrunnen for denne oppgaven bygger på reformendringen der politi, - brannvesen, - og akuttmedisinske sentraler er oppfordret til en samlokalisering av deres nødmeldesentraler. Oppgavens intensjon var å se på hva årsakene til at AKM- Tromsø ikke ønsket å være en del av SAMLOK prosessen. Oppgaven er en kvalitativ casestudie, og oppgavens teoretiske forankring er organisasjonsteori. For å belyse fenomenet motstand ble det benyttet tre ulike organisasjonsperspektiver: det kulturelle, - instrumentelle, - og myte perspektivet. Resultatet ble at jeg har intervjuet fire informanter. Disse tilhørende i tre ulike hierarkiske nivåer innenfor Universitetssykehuset Nord-Norge. Dette for å kunne gi oppgaven en større dybde og forståelse. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og i etterkant transkribert, og deretter kategorisert for å gjøre analysearbeidet enklere. Det fremkommer i resultatet at dette er en meget sammensatt og kompleks reformendring bestående av flere elementer.

Bacheloroppgave i ledelse og organisasjonsutvikling 2017 Denne bacheloroppgaven tar for seg en fusjonsprosess mellom to høgskoler. Vår problemstilling er: «Hvordan opplever fagforeningsrepresentanter en fusjonsprosess når de er midt i den?» Dette har vi undersøkt gjennom to dimensjoner; tempo og motstand. For å besvare vår problemstilling har vi benyttet Lewin’s teori om endringsprosesser, tre spørsmål om grunnlaget for fusjoner, teorier om dimensjonene, i tillegg har vi trukket inn erfaringer fra tidligere fusjonsprosesser i samme sektor, og vi har gjennomført en empirisk studie av en fusjonsprosess. Omstilling i universitets- og høgskolesektoren er initiert av Kunnskapsdepartementet. Hensikten med dette initiativet er at det skal bygges sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer. Dagens organisasjoner er i stadig endring, skal man overleve må man tilpasse seg kontinuerlige endringer i samfunnet, hevdes det. Vi har brukt kvalitativ forskningsmetode for å gjennomføre vår undersøkelse. I vår undersøkelse har vi valgt å intervjue fem fagforeningsrepresentanter fra de to tidligere høgskolene. Våre funn viser at fagforeningsrepresentantene ser på fusjonsprosessens tempo som en kritisk faktor, og de hevdet at tempoet har vært alt for høyt. Etter fremskynding av administrativ organisering ble fagforeningsrepresentantene ytterligere bekymret for tempoet. På bakgrunn av det høye tempoet viste det seg at fagforeningsrepresentantene er bekymret for om den reelle medbestemmelsen er sikret. Våre funn viser også at fagforeningsrepresentantene ikke har opplevd noen tydelig motstand til nå. Behovet for å bli universitet var det delte meninger om, men i stor grad var det støtte om dette behovet. Hedmark sin campusmodell skapte usikkerhet med tanke på mulighet for å skape en felles kultur, og det var en bekymring for den geografiske avstanden mellom institusjonene. Selv om representantene til nå ikke hadde opplevd særlig grad av motstand ble det hevdet at motstand vil komme til uttrykk når den administrative organiseringen skal på plass. Abstract This thesis aims to examine a merging process of two university colleges. This present study aimed to investigate: "How do union-representatives experience a merger process when they are in the middle of it?” We will examine this through two different dimensions: pace and resistance. To answer this issue we utilized theories regarding organizational changes, three questions about the basis of mergers, theories about the dimensions, in addition, we have extracted experiences from previous merger processes in the same sector, and we have conducted an empirical study of a merger process. The current political leaders of the state initiate the restructuring in the sector of university and university colleges. The purpose is to build stronger and more compact study- and research-communities. The current organizations are ever-changing and if one wishes to ensure successful development, one must adapt to the continual changes of the society. We have used a qualitative research-method to execute the examination in which we have interviewed five union-representatives represented by the former university colleges. Our findings show that union representatives regard the pace of the merger process as a critical factor, and they claimed that the pace has been fare to high. After the acceleration of the administrative organization, union representatives became further concerned about the pace. Due to the high pace, it became apparent that union representatives were worried about whether the real participation was secured. Our findings also show that union representatives have not experienced any clear resistance so far. There was divided opinions about the need of being a university, but there was largely support of this need. Hedmark`s campus model created and uncertainty in view of the opportunity to create a common culture, and there was concern about the geographical distance between the institutions. Although the representatives so far had not experienced any particular resistance, it was argued that resistance would be expressed when the administrative organisation is in place.

Master's thesis in Change management I denne oppgaven er formålet å undersøke: Hvordan beskriver styrere arbeidet med gjennomføringen av prosjektet Stavangerbarnehagen, og hvilken betydning kan deres opplevelser ha for gjennomføringen? Formålet med problemstillingen er å se nærmere på hvordan opplevelsene til styrerne påvirker ledelsen av- og gjennomførelsen av prosjektet Stavangerbarnehagen. Prosjektet «Stavangerbarnehagen» er et sentralt bestemt prosjekt, og har som mål at alle barnehager i Stavanger kommune stiller med lik kvalitet innenfor fire kompetansefelt. relasjonskompetanse, språkkompetanse, interkulturell kompetanse og tidliginnsats kompetanse. Jeg vil se på hvordan styrere i barnehagene som deltar på Stavangerbarnehagen beskriver sine egne opplevelser i en gjennomføring. Og hvilke ledelsesfunksjoner som ifølge intervjuene er sentrale. Det empiriske materialet i oppgaven er basert på intervjuer med seks styrere. Alle seks jobber i skrivende stund med gjennomføringen av prosjektet. Resultatet av denne studien viser at alle styrerne mener at barnehagen har gjennom prosjektet fått en ny bevissthet av sin rolle, er reflekterte og større kompetanse innenfor de fire kompetansesøylene som er fokuset i Stavangerbarnehagen. Det legges stor vekt på at møtevirksomhet er det fremste verktøyet barnehagene har for å arbeide inn den nye kompetansen. Samtidig har styrere måttet håndtere motstand fra personalgruppen, og opplevd egne frustrasjoner rundt for lite ressurser og at prosjektet i sin helhet krever mye.

Bachelor i Administrasjon og ledelse I denne oppgaven har vi skrevet om organisasjonsendring og vi har undersøkt hvor stor grad de ansatte i politiet har blitt involvert i utviklingen av nærpolitireformen. For å belyse problemstillingen har vi brukt relevante teorier og undersøkelser. Dataen er samlet inn gjennom 11 kvalitative intervjuer hvor vi har intervjuet ved fire ulike politistasjoner. Vi presenterte svarene fra informantene og brukte dette som grunnlag i analysen. Vår konklusjon bygger på lav grad av involvering blant de ansatte i politiet

Bachelor i Administrasjon og ledelse Temaet for oppgaven er organisasjonsendring og endringsledelse, med fokus på kommunikasjon og involvering i endringsprosesser. I oppgaven har vi undersøkt hvilken betydning kommunikasjon og involvering har for å gjennomføre endringsprosesser på en god måte. Gjennom oppgaven belyser vi viktigheten av god kommunikasjon mellom ledelse og ansatte, samt viktigheten av involvering av ansatte i endringsprosesser, for å gjennomføre vellykkede og varige endringer i organisasjoner. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en casebasert studie av bedriften Unikum AS, som nylig har vært gjennom en endringsprosess. Vi har undersøkt hvordan både ledelsen og ansatte i bedriften opplever at kommunikasjon og involveringsgrad har vært gjennom endringsprosessen. Det empiriske datagrunnlaget for oppgaven bygger på 10 semistrukturerte dybdeintervjuer, hvor 6 intervjuer er av ansatte fra førstelinje, og 4 er fra mellomledere og ledelsen. De 10 intervjuene gir et innblikk i hvordan ledelsen og de ansatte opplever at kommunikasjon og involvering har vært gjennom endringsprosessen. Intervjuene danner datagrunnlaget for vår analyse og funn i oppgaven. Oppgaven bygger på ulik teori innen organisasjon, endringsledelse og kommunikasjon, med særlig vekt på Kurt Lewins (1951) fasemodell og John Kotters (1995) 8-trinnsmodell for organisasjonsendring og endringsledelse. Teorien, sammen med dataene fra intervjuene, danner grunnlaget for besvarelsen. Våre funn viser at kommunikasjon og involvering har stor betydning for at en endringsprosess blir gjennomført på en god måte, og bidrar til endringens suksess. Kommunikasjon og involvering av medarbeiderne står helt sentralt for å redusere motstand (Kotter og Schlesinger 2008).

Bachelor i Administrasjon og ledelse Denne oppgaven søker å svare på følgende problemstilling; "Hvilke utfordringer kan oppstå ved foreningen av to eller flere ulike styresett, arbeidstradisjoner og organisasjonskulturer i kjølvannet av en allerede gjennomført fusjon?" Organisatoriske fusjoner er et omfangsrikt tema, og da oppgaven er begrenset til 40 sider, må undertegnede være selektiv i hvilke momenter som skal trekkes frem av særlig relevans. Oppgaven vektlegger dermed betydningen av individuell og kollektiv identitet under en sammenslåing av organisasjoner, og hvordan det kulturelle aspektet ved organisasjonen spiller en helt sentral rolle for om fusjonsprosessen vil lykkes. Oppgaven erkjenner at motstand mot endring vil oppstå om ikke ledelsen utfører de rette tiltakene for å forebygge dette, med utgangspunkt i John Kotters åttetrinnsmodell for å forhindre motstand endring. Endringsledelse er helt avgjørende for at fusjonen ikke skal feile. Transformasjonsledelse anses også som essensielt under en slik prosess. Begge skoler kommer til syne når Mel Fugate og kolleger viser oss hvordan fusjoner takles gjennom fire følgende endringsstadier; forventningsstadium, innledende endringsstadium, endelig endringsstadium og ettervirkningsstadium. Oppgaven vil dessuten ta hensyn til Kurt Lewins ”Force-field”- modell for hvordan å skape oppslutning rundt en så omfattende endring som fusjon. Det blir brukt to reelle norske selskaper som case-studier i oppgaven for å få et virkelighetsnært bilde av de kjølvannsvirkninger som oppstår som konsekvens av en sammenslåing. Oppgaven vil gå nærmere inn på hvordan det som før var to stødige konstellasjoner av arbeidstradisjoner, styresett, maktforhold og organisasjonskulturer, nå må omkalfatres til et helt nytt fellesskap.

At pasienter kommer til behandling for å få hjelp med psykiske plager men motsetter seg endring, har vært et velkjent fenomen i over et århundre. Motstandskonseptet ble introdusert av Sigmund Freud, og kan sies å ha spilt en avgjørende rolle i grunnleggelsen av psykoanalysen. Innen andre psykoterapeutiske retninger virker ikke konseptet så anerkjent, selv om majoriteten bekrefter at det terapeutiske problemet fenomenet henviser til eksisterer, og er utfordrende å håndtere klinisk. I denne oppgaven går jeg gjennom litteratur på emnet fra utvalgte psykoterapeutiske retninger for å undersøke hvordan motstandskonseptet forstås og håndteres i dag, og hva uenigheter og enigheter går ut på. Jeg gir også en innføring i konseptets historiske bakgrunn, for å belyse status quo. Formålet med oppgaven er å inspirere og bidra til en oppklaring av selve fenomenet, og av dets plass og potensiale i det kliniske arbeidet i dag. Den psykoanalytiske/dynamiske tradisjonen later til å ha videreført hovedaspekter ved det opprinnelige motstandskonseptet til Freud, men hvordan det påvirkes av den analytiske utviklingen, spesielt av den relasjonelle vendingen, fremstår uklart og medfører uenigheter om fenomenet også innad i den analytiske tradisjonen. Den atferdsterapeutiske og kognitive tradisjonen har tidligere avskrevet konseptet, og velger i senere tid å bruke andre benevninger, hovedsakelig fordi aspekter ved det analytiske konseptet ikke stemmer overens med deres underliggende teorier. Den integrative tradisjonen er opptatt av det allmenne ved fenomenet og av at det er møtepunkter mellom tradisjonenes håndtering, og kommer med forslag til felles konseptualiseringer. Ved gjennomgang av denne litteraturen finner jeg at det klassiske motstandskonseptet ser ut til å ha både potensialer og begrensinger som klinisk fenomen, men at det er preget av en vedvarende tvetydighet eller vaghet, som kan gjøre uenighetene på tvers mer forståelige. Jeg foreslår derfor at en nærmere undersøkelse av fenomenet innad og i lys av den analytiske utviklingen kan være hensiktsmessig. Til slutt drøfter jeg utsiktene for og verdien av en felles operasjonalisering av motstandsfenomenet, og konkluderer med at motstand må forstås ut fra et underliggende teoretisk rammeverk.

PROBLEMSTILLING: Våre forventninger til politiet og hvordan de arbeider gjenspeiler det samfunnet vi, og siden samfunnet stadig er i endring betyr dette nødvendigvis at politiet også er det. Temaet for denne oppgaven er hvordan politiet mottar endringsprosesser. Konkret handler dette om en endring av metoden for hvordan politistudenter skal veiledes. Det som gjør denne endringsprosessen spesielt interessant er hvordan endringer i veiledningsmetode kan få følger for den operative tjenesten for polititjenestepersoner. Det er lite forskning på hvordan endringer blir mottatt og med bakgrunn i dette ønsket vi å gjøre en studie av hvordan endringen av veiledningspraksis ble tatt imot i politiet. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan har endringen blitt mottatt? Hvordan kan dette forklares? Oppgaven følger Jacobsens (2012) konseptuelle modell av endring, med fokus på endringens drivkrefter, innhold og omfang og prosessen. Det er valgt tre overordnede forklaringer for endringens mottakelse, som vi belyser gjennom tre forskningsspørsmål: 1. I hvilken grad kan reaksjoner på endringen forklares med å se på endringens drivkrefter? 2. I hvilken grad kan reaksjoner på endringen forklares med å se på metodens innhold og omfang? 3. I hvilken grad kan reaksjoner på endringen forklares med å se på endringsprosessen? METODE: For å besvare oppgavens problemstilling har vi gjennomført kvalitative intervjuer av 19 informanter. I tillegg til kvalitative intervjuer, utgjør dokumentanalyse av sentrale dokumenter studiens empiriske materiale. Vi har avgrenset våre intervjuer til to politistasjoner i Oslo. Endringsprosessen er i oppstartsfasen og hovedtyngden av deltakere er i Oslo. Dette har gjort at det har vært enklere å få tak i informanter og anonymisere disse. Pilotprosjektet utprøves i alle de fem politistasjonene i Oslo politidistrikt. Dette gjør at vi kan si noe mer overordnet om hvordan pilotprosjektet mottas i Oslo. For vår problemstilling har det vært viktig å få frem informantenes opplevelser og holdninger til endringen av metode. HOVEDFUNN: I den første delen av oppgaven har vi sett på endringens drivkrefter. Det kan være flere årsaker til at det foretas endringer i organisasjoner. Jacobsens (2012) teori om planlagt endring viser hvordan intensjonene med endringen og hvem som gjennomfører endringsprosessen kan utgjøre en forskjell i hvordan endringen oppleves for medarbeiderne. Derfor vil det her være viktig å forankre endringen hos medarbeiderne slik at de opplever endringen som viktig, riktig og god. Studentene og praksisveilederne vi har intervjuet mener besparelse og andre økonomiske motiver er intensjonene bak endringen. Informantene fra pilotprosjektet forklarer at intensjonen fra politihøgskolens side har vært å øke kvaliteten på utdanningen. Mangel på informasjon og god forankring har gjort at dette budskapet ikke har fått oppslutning. Det neste forskningsspørsmålet i studien har sett forklaringer på hvordan innhold og omfang har påvirket endringen. Argyris og Schön (1978) forklarer at enkelkrets- og dobbelkretslæring handler om hvordan organisasjoner lærer. Ved å sette spørsmålstegn ved de grunnleggende verdiene, reglene og normene som gjør at feil oppstår i organisasjonen, så vil en kunne skape reell endring. Politihøgskolens pilotprosjekt med å gjennomføre denne endringen er et forsøk på dobbelkretslæring. Pilotprosjektets kontinuerlige vurderinger og revideringer av metoden vil være avgjørende for resultatet av endringen. En endringsprosess som forsøker å endre det grunnleggende i organisasjoner vil i større grad møte motstand enn endringer med mindre justeringer. Lave og Wenger (1991) forklarer at et praksisfellesskap er avhengig av kompetente deltakere. Mestere skal gi opplæring til nye deltakere om praksisfellesskapets normer, regler og korrekt utførelse av arbeidet. Slik vil praksisfellesskapets verdier videreføres. Praksisveilederne hevder at endringen av metode kan gjøre studentenes læringsutbytte dårligere. Dette begrunner de med at metoden er en stor belastning for veilederen. Veilederen vil kjøre sammen med studentene gjennom hele året, og mulighetene for ferie eller kurs er små. Dette har vi sett opp mot begrepet til Linda Lai (2013) om kompetansemobilisering. Det er restriksjoner på hva slags oppdragstype og alvorlighetsgrad som studentene kan utføre. Praksisveilederne kan oppleve mindre kompetansemobilisering med endringen av metode siden de ikke får utnyttet hele sin kompetanse. Ifølge Molander og Terum (2008) vil profesjoner være opptatte av å verne om egen posisjon i samfunnet. Profesjonsutøverne skal være eksperter på den praktiske utførelsen av yrket. Praksisveilederne mener den nye metoden ikke vil heve nivået på studentene. Metoden vil bli spesielt vanskelig hvis det er nivåforskjeller mellom studentene. Ifølge praksisveilederne vil det ikke i disse tilfellene være mulig å gi den veiledningen som begge studentene fortjener. Endringsprosessen har blitt gjennomført på en måte som ikke har skapt oppslutning. Våre informanter forklarer at det har vært manglende informasjon om endringen. Det er en prosess som har vært forankret i toppledelsen, men ikke hos de fleste medarbeiderne. Kotter (2012) viser til åtte trinn for å skape en vellykket endring i organisasjoner. Dette kan fungere som en oppskrift for organisasjonsendringer. Ifølge Lewin (Jacobsen, 2012) vil det være nødvendig å skape et miljø for endring. Pilotprosjektet har fått en dårlig oppslutning, blant annet, fordi den gamle veiledningsmetoden oppfattes som god. De fleste informantene våre forklarer at de tror endringen er økonomisk motivert. Våre informanter fra politihøgskolen og de sentrale dokumentene vi har fått tak i forklarer at det har vært kort tid til rådighet for pilotprosjektet. Det har vært en rask oppstart for prosjektet og kort tid til å skape oppslutning. Nordhaug (2007) beskriver visjon og kommunikasjon som to forutsetninger for endring. Disse er helt avgjørende for hvor vellykket endringen blir. Funnene våre viser at det har manglet en klar kommunikasjon. Rykter har skapt en negativ innstilling til hvordan metoden kommer til å bli. I tråd med Kotter (2012) og Nordhaug (2007) vil det være viktig å ta kontrollen over endringsprosessen og gi medarbeiderne den nødvendige informasjonen. Det vil i en endringsprosess være viktig å vite hvorfor det oppstår motstand. Jacobsens (2012) ti årsaker til motstand og så på hvordan motstand mot endring oppstår i organisasjoner. Motstand kan også oppstå på grunn av engasjement og et ønske om det beste for organisasjonen. Dette skjer spesielt i profesjoner der profesjonsutøverne er ekspert på området og har sterke meninger om hva som er bra for organisasjonen. Martinussens (1986) teori om normer, rollekonflikter og krysspress viser hvordan normsenderes forventninger og press kan gi enkeltpersoner krysspress fra flere kanter, og skape rollekonflikter. Dette kan føre til likegyldighet og fraskrivelse av ansvar. Gjennom oppgaven viser vi hvordan studenter, praksisveiledere, divisjonsledere og praksisansvarlige forklarer at de har mottatt endringen. Informantene våre fra politihøgskolen forklarer hvordan endringen har vært utført og opplevd fra deres side.

PROBLEMSTILLING: Våre forventninger til politiet og hvordan de arbeider gjenspeiler det samfunnet vi, og siden samfunnet stadig er i endring betyr dette nødvendigvis at politiet også er det. Temaet for denne oppgaven er hvordan politiet mottar endringsprosesser. Konkret handler dette om en endring av metoden for hvordan politistudenter skal veiledes. Det som gjør denne endringsprosessen spesielt interessant er hvordan endringer i veiledningsmetode kan få følger for den operative tjenesten for polititjenestepersoner. Det er lite forskning på hvordan endringer blir mottatt og med bakgrunn i dette ønsket vi å gjøre en studie av hvordan endringen av veiledningspraksis ble tatt imot i politiet. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan har endringen blitt mottatt? Hvordan kan dette forklares? Oppgaven følger Jacobsens (2012) konseptuelle modell av endring, med fokus på endringens drivkrefter, innhold og omfang og prosessen. Det er valgt tre overordnede forklaringer for endringens mottakelse, som vi belyser gjennom tre forskningsspørsmål: 1. I hvilken grad kan reaksjoner på endringen forklares med å se på endringens drivkrefter? 2. I hvilken grad kan reaksjoner på endringen forklares med å se på metodens innhold og omfang? 3. I hvilken grad kan reaksjoner på endringen forklares med å se på endringsprosessen? METODE: For å besvare oppgavens problemstilling har vi gjennomført kvalitative intervjuer av 19 informanter. I tillegg til kvalitative intervjuer, utgjør dokumentanalyse av sentrale dokumenter studiens empiriske materiale. Vi har avgrenset våre intervjuer til to politistasjoner i Oslo. Endringsprosessen er i oppstartsfasen og hovedtyngden av deltakere er i Oslo. Dette har gjort at det har vært enklere å få tak i informanter og anonymisere disse. Pilotprosjektet utprøves i alle de fem politistasjonene i Oslo politidistrikt. Dette gjør at vi kan si noe mer overordnet om hvordan pilotprosjektet mottas i Oslo. For vår problemstilling har det vært viktig å få frem informantenes opplevelser og holdninger til endringen av metode. HOVEDFUNN: I den første delen av oppgaven har vi sett på endringens drivkrefter. Det kan være flere årsaker til at det foretas endringer i organisasjoner. Jacobsens (2012) teori om planlagt endring viser hvordan intensjonene med endringen og hvem som gjennomfører endringsprosessen kan utgjøre en forskjell i hvordan endringen oppleves for medarbeiderne. Derfor vil det her være viktig å forankre endringen hos medarbeiderne slik at de opplever endringen som viktig, riktig og god. Studentene og praksisveilederne vi har intervjuet mener besparelse og andre økonomiske motiver er intensjonene bak endringen. Informantene fra pilotprosjektet forklarer at intensjonen fra politihøgskolens side har vært å øke kvaliteten på utdanningen. Mangel på informasjon og god forankring har gjort at dette budskapet ikke har fått oppslutning. Det neste forskningsspørsmålet i studien har sett forklaringer på hvordan innhold og omfang har påvirket endringen. Argyris og Schön (1978) forklarer at enkelkrets- og dobbelkretslæring handler om hvordan organisasjoner lærer. Ved å sette spørsmålstegn ved de grunnleggende verdiene, reglene og normene som gjør at feil oppstår i organisasjonen, så vil en kunne skape reell endring. Politihøgskolens pilotprosjekt med å gjennomføre denne endringen er et forsøk på dobbelkretslæring. Pilotprosjektets kontinuerlige vurderinger og revideringer av metoden vil være avgjørende for resultatet av endringen. En endringsprosess som forsøker å endre det grunnleggende i organisasjoner vil i større grad møte motstand enn endringer med mindre justeringer. Lave og Wenger (1991) forklarer at et praksisfellesskap er avhengig av kompetente deltakere. Mestere skal gi opplæring til nye deltakere om praksisfellesskapets normer, regler og korrekt utførelse av arbeidet. Slik vil praksisfellesskapets verdier videreføres. Praksisveilederne hevder at endringen av metode kan gjøre studentenes læringsutbytte dårligere. Dette begrunner de med at metoden er en stor belastning for veilederen. Veilederen vil kjøre sammen med studentene gjennom hele året, og mulighetene for ferie eller kurs er små. Dette har vi sett opp mot begrepet til Linda Lai (2013) om kompetansemobilisering. Det er restriksjoner på hva slags oppdragstype og alvorlighetsgrad som studentene kan utføre. Praksisveilederne kan oppleve mindre kompetansemobilisering med endringen av metode siden de ikke får utnyttet hele sin kompetanse. Ifølge Molander og Terum (2008) vil profesjoner være opptatte av å verne om egen posisjon i samfunnet. Profesjonsutøverne skal være eksperter på den praktiske utførelsen av yrket. Praksisveilederne mener den nye metoden ikke vil heve nivået på studentene. Metoden vil bli spesielt vanskelig hvis det er nivåforskjeller mellom studentene. Ifølge praksisveilederne vil det ikke i disse tilfellene være mulig å gi den veiledningen som begge studentene fortjener. Endringsprosessen har blitt gjennomført på en måte som ikke har skapt oppslutning. Våre informanter forklarer at det har vært manglende informasjon om endringen. Det er en prosess som har vært forankret i toppledelsen, men ikke hos de fleste medarbeiderne. Kotter (2012) viser til åtte trinn for å skape en vellykket endring i organisasjoner. Dette kan fungere som en oppskrift for organisasjonsendringer. Ifølge Lewin (Jacobsen, 2012) vil det være nødvendig å skape et miljø for endring. Pilotprosjektet har fått en dårlig oppslutning, blant annet, fordi den gamle veiledningsmetoden oppfattes som god. De fleste informantene våre forklarer at de tror endringen er økonomisk motivert. Våre informanter fra politihøgskolen og de sentrale dokumentene vi har fått tak i forklarer at det har vært kort tid til rådighet for pilotprosjektet. Det har vært en rask oppstart for prosjektet og kort tid til å skape oppslutning. Nordhaug (2007) beskriver visjon og kommunikasjon som to forutsetninger for endring. Disse er helt avgjørende for hvor vellykket endringen blir. Funnene våre viser at det har manglet en klar kommunikasjon. Rykter har skapt en negativ innstilling til hvordan metoden kommer til å bli. I tråd med Kotter (2012) og Nordhaug (2007) vil det være viktig å ta kontrollen over endringsprosessen og gi medarbeiderne den nødvendige informasjonen. Det vil i en endringsprosess være viktig å vite hvorfor det oppstår motstand. Jacobsens (2012) ti årsaker til motstand og så på hvordan motstand mot endring oppstår i organisasjoner. Motstand kan også oppstå på grunn av engasjement og et ønske om det beste for organisasjonen. Dette skjer spesielt i profesjoner der profesjonsutøverne er ekspert på området og har sterke meninger om hva som er bra for organisasjonen. Martinussens (1986) teori om normer, rollekonflikter og krysspress viser hvordan normsenderes forventninger og press kan gi enkeltpersoner krysspress fra flere kanter, og skape rollekonflikter. Dette kan føre til likegyldighet og fraskrivelse av ansvar. Gjennom oppgaven viser vi hvordan studenter, praksisveiledere, divisjonsledere og praksisansvarlige forklarer at de har mottatt endringen. Informantene våre fra politihøgskolen forklarer hvordan endringen har vært utført og opplevd fra deres side.

Casestudien undersøker følgende problemstillinger: - Hvordan påvirker en endringsprosess ansattes motivasjon? - Hvordan viser de ansatte sin motstand mot endring? Studien analyserer en endringsprosess i en av Hafslunds avdelinger som nedlegges der ansatte blir fordelt i andre avdelingene. Oppgaven studerer endringsprosessens kortsiktige effekter på de ansattes motivasjon og hvordan de viser motstand, samt hvordan ledelsen styrer endringsprosessen for å motvirke demotivasjon og motstand. Det ble gjennomført dybdeintervjuer og observasjon av de ansatte i denne avdelingen og ledelsen som styrer endringen. Temaene som studeres er svært objektive og sensitive, der informantene har vært anonyme. Studien legger til rette for at informantene både skal avklare årsak-virknings effekter og svare på om de har opplevd endringer i deres egen motivasjon i hverdagen, og på hvilken måte de viser motstand mot endring. Studien viser at det er samme elementer som fremmer Hafslunds ansattes motivasjon og ved mangel fører til motstand. Hovedfunnene i denne studien er at endringen på kort sikt har gitt noe negative effekter på motivasjon og motstand hos Hafslunds ansatte. Dette skylder ledelsens mangel på ansattes involvering og lite informasjon. Dette har ført til at ansatte viser usikkerhet rundt endringen. God informasjon fra ledelsen og kontinuerlig samarbeid med ansatte kunne ha hjulpet til å opprettholde motivasjon hos ansatte på kort sikt, og bearbeide motstand fra ansatte. Ledelsen kan bruke funnene fra studien til å forbedre endringsprosesser på lang sikt. Abstract: Case study examines the following research question: - How does a process of change affect employee’s motivation? - How does the employees show resistance to change? The study focuses on changes in one of Hafslund´s departments, which is shutting down, where employees are distributed in other departments. The study shows short-term effects on employee motivation and how they show resistance, and how management deals with this change to prevent these effects in employees. It was conducted in-depth interviews and observation of the employees in this department and management that drives the change. The topics studied are very objective and sensitive, where informants have been anonymous. The study paves the way for that informants will both clarify cause-effect and answer whether they have experienced changes in their own motivation in everyday life, and in what way they show resistance to change. The study shows that the same elements that promote motivation in Hafslunds employees, when absent leads to resistance. The main findings of this study are that the change has given some negative impact on Hafslund´s employee’s motivation and resistance. This is because of management's lack of involvement with the employees and provision of less information. This has lead to employees showing uncertainty about the change. Better information and continuous cooperation with employees could have helped to maintain motivation among employees and prevent resistance as well. Management can use the findings from this study to improve change processes in the long term.

Seksuell trakassering og seksulisert vold varierer innenfor ulike etnografiske, kulturelle og sosioøkonomiske faktorer. Her forsøker jeg å forklare hvordan seksuell trakassering og overgrep må forstås i Kairo i 2012, og videre dokumentere hvordan dette henger sammen med makt og motstandsforhold i Egypt. Master i Sosialantropologi SANT350 MASV-SANT

Dagens akkumulasjonsprosesser har en annen geografi enn tidligere i historien, og nyliberalistisk politikk spiller en sentral rolle i å tilrettelegge for denne gjennom å åpne for nye akkumulasjonsformer og nye markeder. Sarawak er et godt eksempel på hvordan den nyliberalistiske staten spiller en aktiv rolle i frarøvingsakkumulasjonsprosesser, som for eksempel landran. I Sarawak kommer myndighetene og selskapenes krav om økonomisk utvikling og profitt foran hensyn til natur og mennesker, noe som fører til avskoging av regnskogen og frarøving av urfolks landrettigheter. I et system som bygger på profittsøken, har regnskogen vist seg å være en grønn gullgruve; først med sitt eksotiske tømmer og senere ved planting av hurtigvoksende skogsplantasjer for tømmer og palmeplantasjer for palmeolje til mat, kosmetikk, biobrensel og andre forbruksvarer. Inntektene har vært store for noen, mens andre bærer de sosiale kostnadene. Studien undersøker de sosioøkonomiske konsekvensene av landran og frarøvingsakkumulasjon for urfolk i Sarawak, og utforsker tema som matusikkerhet, lokale klimaforandringer og konsekvenser for kultur og lokale institusjoner. Videre diskuteres det politiske handlingsrommet til langhussamfunnene og urfolks strategier mot landran. Studien analyserer hvordan lokale forhold og aktørskap i Sarawak begrenser fremdriften av landransprosessen og er en motbevegelse til nyliberalistisk logikk.

Master's thesis in Change management Økte krav til dokumentasjon har vært en utvikling som har preget oljebransjen de siste årene. I denne oppgaven har det blitt satt fokus på hvordan en oljeservicebedrift på Forus (OSB, navn anonymisert) går frem i sin planlegging av en endringsprosess som har til formål å forbedre dokumentasjonen som medfølger produktene bedriften produserer. Oppgaven har forsøkt å svare på følgende problemstilling: ”Hvordan bør OSB gå frem for å planlegge endringer som er påkrevd fra bedriftens ytre omgivelser, og hvordan kan organisasjonskulturen tilpasses endringene?” For å svare på problemstillingen er det valgt kvalitativ metode og abduktiv forskningsstrategi. Det empiriske grunnlaget for oppgaven bygger på seks halvstrukturerte intervjuer, hvorav tre intervjuer er av ansatte og tre intervjuer er av ledere i OSB. Bedriftsinterne dokumenter har også blitt brukt til en viss grad. I slutten av 2013 startet OSB en endringsprosess som skulle forbedre dokumentasjonen i bedriften, både når det kom til kvalitet og når det kom til leveransetidspunkt. Det fremgår av oppgaven at de strategiske valgene OSB gjorde i denne prosessen best kan forklares ut ifra et strategi O-perspektiv (Jacobsen, 2012). Prosessen ble i ettertid betegnet som mislykket av de intervjuede lederne. I et nytt forsøk på å bedre dokumentasjonen, initierte OSB i starten av 2014 en ny endringsprosess, denne gang med en tilnærming som lå nærmest et strategi E-perspektiv (Jacobsen, 2012). I oppgaven argumenteres det for at dette var et riktig valg av ledelsen i OSB, blant annet som en følge av at endringene ble iverksatt som et resultat av ytre press fra bedriftens kunder. Det argumenteres for at organisasjonskulturen i OSB var den største bremseklossen for at bedriften skulle lykkes med dokumentasjonsendringene. Blant ansatte i bedriften var det en utbredt kultur for at dokumentasjon ble nedprioritert sammenlignet med produkt. Implementeringen av et nytt IT-verktøy var et sentralt moment i de planlagte endringene og kan på sikt resultere i endrede holdninger (Schein, 2009). For å lykkes med kulturendring, argumenteres det med at ledelsen i OSB burde lagt større vekt på det faktum at bedriften tapte penger på de ansattes feilaktige antakelser.

I denne oppgaven undersøker jeg hvilken plass den kommunistiske krigsinnsatsen har fått i okkupasjonslitteraturen, og hvordan den har blitt presentert. En slik vurdering må ta høyde for de særegne norske forhold under okkupasjonen og den retningen den norske motstandskampen tok, samtidig som den tar hensyn til holdningene overfor kommunistene under den kalde krigen. For å kunne vurdere de særegne norske forholdene opp mot de generelle tendensene i Vest-Europa kan det derfor være nyttig å se på hvordan den kommunistiske motstandskampen har vært fremstilt i et annet land det er naturlig å sammenligne Norge med. Jeg vil i mitt videre arbeid derfor ikke se på den norske fortellingen om den kommunistiske motstandsbevegelsen isolert, men i et komparativ lys der fortellingene om den danske kommunistiske motstandsbevegelsens blir motpolen. Begge land ble angrepet den 9. april, men både den tyske okkupasjonen og den påfølgende motstandskampen utviklet seg svært forskjellig. Ved å vise likheter og forskjeller vil jeg prøve å belyse de kontraster som kan forklare den særegne nasjonale utviklingen, som igjen er med på å legge grunnlaget for hvordan fortellingen om den kommunistiske motstandsbevegelsen er tolket og fortalt i ettertid. Problemstillingen blir da som følger; Hvordan har den kommunistiske krigsinnsatsen blitt fremstilt i norsk og dansk okkupasjonsforskning og hva var det som la grunnlaget for etterkrigstidens tolkning av deres innsats? Ble kommunistenes motstandsarbeid en del av den store fortellingen om den nasjonale motstanden mot okkupasjonsmakten, og har denne fortellingen eventuelt endret seg over tid? Master i Historie MAHF-HIS HIS350

Master i barnehagepedagogikk Denne oppgaven fokuserer på de yngste barnas muligheter for medvirkning innenfor barnehagens hverdagslige samspills - kontekster. Medvirkningsretten har sin forankring i Lov om barnehager og barnehagens Rammeplan. Min inngangsport for å drøfte medvirkning blir her å studere de yngstes måter å kommunisere motstand , samt søke å få økt forståelse for hvordan voksne ser, møter og tenker rundt slike uttrykksmåter. Metodologisk bygger undersøkelsen på et kvalitativt og mikroetnografisk forskningsdesign. Denne forskningstilnærmingen kombinerer teoretiske studier med innsamling av empiri fra levd hverdagsliv i en barnehagekontekst. Jeg tar utgangspunkt i postmodernistiske tilnærminger. Her er målet ikke å finne noen universelle sannheter, men å få frem ulike perspektiver og forståelseshorisonter. Jeg søker med dette etter innganger til kritisk refleksjon for å analysere samspill hvor de yngstes motstand uttrykkes og møtes. Teoretisk har jeg hentet inspirasjon fra ulike hold. Anerkjennelsesbegrepet slik det fremgår innenfor dialektisk relasjonstenkning (Schibbye 2009, Bae 2004), og begreper hentet fra ulik diskursanalytisk tenkning har gitt retning for observasjon og fortolkning. Materiale er samlet inn gjennom feltarbeid ved to barnehager, henholdsvis en småbarns-avdeling og en småbarns - base hvor tidsrammen var på en drøy måned pr. barnehage. Jeg gjorde videoobservasjoner av samspill mellom barn og voksne i påklednings og noen avkledningssituasjoner før/etter utelek på formiddagen. Dessuten gjennomførte jeg en fokussamtale rundt medvirkning med hver av de to personalteamene som var til stede sammen med barna i de to barnehagekontekstene. I tillegg skrev jeg feltnotater for å sikre at mine umiddelbare betraktninger og informasjon om kontekstuelle opplysninger skulle bli husket og bevart. Undersøkelsen får frem mange eksempler på de yngstes motstand. Hva som ”er” motstand er imidlertid ikke ”gitt”, men kan forstås som sosialt definert, da barns uttrykksmåter møtes og fortolkes ulikt av forskjellige mennesker. 8 Mine observasjoner viser barns motstand både gjennom bruk av språk og verbale utsagn, bevegelser, kroppsholdninger, stillhet, mimikk, lekenhet, munterhet o.a. Motstand peker seg ut som en uttrykksform de yngste kan kommunisere med mangetydighet og kompleksitet, mer eller mindre eksplisitt. Jeg finner at de yngstes vilkår for å fremme motstand som ”en søknad” om medvirkning, er høyst varierte. Undersøkelsen får frem eksempler på at konkurrerende diskurser «griper inn» i møte med de yngste barnas motstand. Diskurser som objektgjør barn i motstand, synes fortsatt å henge igjen, og gjør at motstand lett kan sees på mer som et problem enn en meningsskapende ytring. Samtidig synes det som de verdier medvirkningsretten er forankret i, også er til stede i barnehagefeltet, noe som skaper muligheter for at motstand blir møtt med åpenhet og respekt og samspill som rommer intersubjektivitet. Undersøkelsen viser flere eksempler på at voksne kommer barns motstand i møte og bringer den inn i dialoger preget av omsorg, lek og læring. Jeg ser dette som forenlig med en relasjonell forståelse av medvirkning og vil argumentere for ytterligere kritiske refleksjoner rundt omsorgsetikk og samspill, når de yngstes motstand inngår som del av det relasjonelle bilde. The focus in this theses is on young children’s opportunities to participate in everyday interactive contexts at kindergarten. The right to participate is anchored in the Kindergarten Act and the Framework Plan for the Contents and Tasks of Kindergartens. My approach to examining the youngest children ’s opportunities for participation is to study the various ways in which they communicate resistance, as well as to try to gain an increased understanding of how adults view, deal with and reflect over such modes of expression. My study is built on a qualitative and micro-ethnographic research design, which combines theoretical analyzes with collection of empirical material of lived interactions in a kindergarten context. The study is grounded in post-modern approaches. The aim is not to find the Universal Truth, but to uncover differing perspectives and horizons. I hereby seek approaches for critical reflection in order to analyze interaction patterns in which young children’s resistance is expressed and promoted. In order to explore the topic theoretically, I have found inspiration from various sources. The idea of mutual recognition as used in dialectic relational thinking (Schibbye 2009, Bae 2004), and concepts taken from various discourse analytic approaches have guided observation and interpretation. The source material was collected through a fieldwork period at two units (children aged 1-3). The fieldwork was carried out in a month’s time, in each unit. During this time I conducted a number of video observations of interactions between children and adults, focusing only on clothes-changing situations before and after outdoor play. I also conducted a focus interview around participation with the personnel at each unit. In addition, I made field notes to ensure that my immediate impressions and information about the contextual information would be remembered and preserved. The analyzes show that resistance is a daily phenomenon among the youngest children in the kindergartens, and that it is evident in multiple forms of expression. Children might express resistance through verbal language, body language, body movements, silence, facial expressions, playfulness, mood, etc. It is problematic, however, to define what resistance “is”. 6 It seems to be socially defined, in the sense that children’s expressions are seen and interpreted in differing ways by different people. The conditions for the youngest children to promote resistance as “an application” for their participation, vary considerably. My findings indicate that competing discourses come into play during interactions when the youngest children’s resistance is expressed. It seems that discourses that objectify children’s resistance are still common, and this makes children’s resistance more easily viewed as a problem than something meaningful. At the same time, the values which the right to participation is based on, also seem to be present in the kindergarten, creating an opportunity for resistance to be met with an openness, respect and intersubjective interaction. I find in my material several examples of adults meeting children’s resistance constructively and bringing it into meaningful dialogues characterized by caring, play and learning. I interpret this as consistent with a relational understanding of participation, and will here argue for further critical reflections around care ethics and interaction, when the youngest children’s resistance becomes part of the relational scene.

Notatet er basert på masteravhandlinga "Kongens tru tenar? Møtet mellom statsapparat og allmuge i Bergenhus stiftamt i samband med dagskatten 1712-1715", frå Universitetet i Bergen 2010, og eit innlegg på arbeidsseminaret til prosjektet "Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder" i Volda 11.-12. oktober 2010.

Studien tar for seg endringer i folkehøgskolens forhold til staten over tid. Den går inn i tre ulike sammenvevingsprosesser hvor folkehøgskolens forhold til staten har blitt utfordret. I disse prosessene er det enkelte saker som skaper konflikt, og konfliktene tilskrives en prinsipiell betydning av folkehøgskolen: de er konflikter som vekker frihetsbegrepet.Studien har vist at folkehøgskolens syn på frihet har endret seg historisk. Både i 1919 og i 1949 anså folkehøgskolen friheten som sikret ved å holde avstand til staten. I 2002 er tendensen at det er i nærhet til staten at folkehøgskolens frihet sikres. Folkehøgskolen har gjennom disse konfliktene utvist en motstandkraft mot statlig påtrykk. Hensikten med studien har vært todelt. For det første ønsker jeg å bidra med empiriske undersøkelser av folkehøgskolene i nyere tid, da dette er mangelvare innenfor samfunnsvitenskapen.For det andre vil jeg nærme meg forholdet stat-organisasjoner med organisasjonen som utgangspunkt, og ved hjelp av frihetsbegrepet undersøke hvordan folkehøgskolens har utvist motstand mot statlig påtrykk. AORG350 MASV-AORG

Master i flerkulturell og internasjonal utdanning General Omar Hassan Ahmad al-Bashir, president i Sudan og leder for det styrende partiet National Congress (NC), innførte i 1990 omfattende utdanningsreformer i Sudan. Utdanning på alle nivåer skulle nå være dominert av islamske verdier. Denne islamiserings- og arabiseringspolitikken har som målsetting å fostre nasjonal enhet i tråd med militærregimets ideologi. Dette betyr at alle elever i Sudan skal integreres i statens skoler. Mange sør-sudanske flyktninger i Khartoum har imidlertid ikke mulighet, ei heller ønske, om å sende barna til en statsdrevet skole. I flyktningleirene finnes det derfor skoler drevet av lokalsamfunnet og/eller av ulike kirkesamfunn. Myndighetene bruker det arabiske språket som et verktøy i en islamsk nasjonsbyggingsprosess. Mange sør-sudanesere opplever regimets språkpolitikk som fremmedgjørende i forhold til egen språkidentitet. Samtidig har læreplanene og lærebøkene et utpreget islamsk innhold som tar lite hensyn til ikke-muslimske gruppers kultur og identitet. En slik hegemonisering av kunnskap i utdanningssystemet spiller en viktig rolle i reproduksjon av symbolsk kapital – det vil si økonomisk og kulturell kapital som anerkjennes av de dominante samfunnsstrukturene. Dette bidrar til å opprettholde en økonomisk, kulturell og identitetsmessig marginalisering av grupper i befolkningen, som ikke er i besittelse av de disposisjoner som verdsettes innenfor den dominante kulturen. Regimet ønsker en sosial organisering som er sterkt kulturelt betinget i form av islamske verdier, symboler og ritualer, samtidig som frigjørende elementer som pluralisme og orientering mot elevenes valgfrihet i forhold til religion og politisk ståsted, er fraværende. Mine informanter i denne hovedfagsoppgaven har vært sør-sudanske lærere som bor og jobber i Khartoums flyktningområder. De har minimal økonomisk og politisk innflytelse, og står derfor utenfor de arenaene hvor makt utøves. Gjennom lærernes narrativer kom det frem at de er misfornøyd med læreplanenes innhold, som de anser for å være et resultat av effektiv politisk kontroll og institusjonalisering av et normativt islamsk verdiunivers. De hadde også flere negative erfaringer i forhold til lærergjerningen, noe som må tolkes ut ifra den sosio-økonomiske, politiske og kulturelle konteksten de jobber innenfor i Khartoum. Jeg vurderer dette som hovedgrunnene til den motstand og misnøye som kommer frem gjennom lærernes kontra-hegemoniske diskursive praksis – en kritikk som retter seg primært mot det islamistiske hegemoniet, men også mot deler av den sør-sudanske eliten. Empirien viser at sør-sudanske lærere i Khartoum er i stand til å generere diskursiv motstand uten å være en integrert del av den hegemoniske ideologi. Jeg konkluderer derfor med at motstand kan oppstå utenfor maktens sentrum, selv om sør-sudanske lærere ikke nødvendigvis er klar over de ideologiske dimensjonene i sin egen kontra-hegemoniske diskursive praksis. General Bashir, president of Sudan and leader of the ruling party National Congress (NC), announced sweeping reforms in Sudanese education in September 1990. Education on all levels was now to be based on Islamic values. The main goal for the intensified islamization and arabization process is to foster national unity in accordance with the ideology of the Islamic military regime. All pupils in Sudan are to be integrated into governmental schools. However, many internally displaced persons from Southern Sudan have no possibility, or do not wish, to enroll their children in a governmental school. Thus, in the internally displaced areas of Khartoum there exist a substantial number of schools run by the local community and/or by various church communities. The government regards Arabic as a vehicle for Islamic nation building. However, many Southerners experience the language policy of the regime as an alienating factor according to Southern language identity. The governmental curriculum and syllabuses are at the same time dominated by Islamic values without consideration to the culture and identity of non-Muslim groups. Constructing hegemony of knowledge in primary and secondary education is an important aspect in the reproduction of symbolic capital – i.e. economic and cultural capital recognized by the dominant structures of society. It contributes, at the same time, to maintain economic and cultural marginalization of groups in society, who are not in the possession of disposals that is valued within the dominant culture. The regime yearns for a social organization that is strongly determined in the way of well-defined traditions, symbols and rituals, simultaneously as liberating elements, such as pluralism and orientation towards freedom of choice according to religion and political affiliation, are absent. Many South Sudanese teachers in Khartoum are dissatisfied with the curriculum. They consider it to be a part of a government strategy that seeks effective political control through institutionalization of a normative Islamic value universe. The South Sudanese teachers who were interviewed in this post-graduate thesis, live in displaced areas in the outskirts of Khartoum, they have no political or economic influence, and stand outside the arenas were power is executed. They had several negative experiences teaching in the displaced areas, something that has to be seen in relation to the social, economic and cultural context in which they work. I judge this to be the main reasons for the resistance and discontent expressed through counter-hegemonic practices among South-Sudanese teachers. Their critique is mainly directed towards the Islamic hegemony, as well as various parts of the South-Sudanese elite. The data show that South-Sudanese teachers in Khartoum are able to generate discursive resistance without being an integrated part of the hegemonic ideology. Thus, I conclude that resistance in this case can arise outside the centre of power, although the South-Sudanese teacher are not necessarily aware of the ideological dimensions in their counter-hegemonic discursive practice.