Search

Source at https://vkm.no/download/18.2251cf2016368db15f982b15/1527073920923/Oppsummering%20fra%20VKMs%20vitenskapelige%20uttalelser%202016-2017%20Kunnskapsbehov%20av%20betydning%20for%20mattrygghet%20og%20besky. Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og beskyttelse av miljøet i årene som kommer, og forbedre den nasjonale kunnskapsbasen. Rapporten er den siste i en serie av rapporter om kunnskapsbehov publisert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM, tidligere Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Den løfter frem kunnskapsbehov som er identifisert i VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2016 til 2017

Source at https://vkm.no/ The goal of this report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of the environment and thereby improve the national knowledge-base. This report is the latest in a series of reports on research needs and data gaps published periodically by the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), former Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), and thus seeks to highlight research needs and data gaps identified in and related to VKMs scientific opinions for 2016 and 2017 only. Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og beskyttelse av miljøet i årene som kommer, og forbedre den nasjonale kunnskapsbasen. Rapporten er den siste i en serie av rapporter om kunnskapsbehov publisert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM, tidligere Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Den løfter frem kunnskapsbehov som er identifisert i VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2016 til 2017.

Source at https://vkm.no/ Summary report from VKM’s scientific opinions for 2016 - 2017The goal of this report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of the environment and thereby improve the national knowledge base. This report is the latest in a series of reports on research needs and data gaps published periodically by the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), former Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), and thus seeks to highlight research needs and data gaps identified in and related to VKMs scientific opinions for 2016 and 2017 only.

Since 1986, the management of radioactive contamination in food and feed in Norway has been driven mainly by the Chernobyl Disaster follow-up. Monitoring and countermeasures are still in place to reduce the exposure to the population. The Norwegian Food Safety Authority is in the process of revising the maximum levels (MLs) for radioactive substances in drinking water and food and establishing new ones where necessary (including for feed). These MLs are to be applicable in the management of the normal situation, immediately subsequent to any accidents, and possibly in the long-term follow-up period after accidents. As part of this process, the Norwegian Food Safety Authority requested the Norwegian Scientific Committee for Food Safety to assess the risk that radioactivity in food and feed poses to human health. More specifically, VKM was requested to address the following questions in the Terms of Reference (ToR): ToR1: What is the current health risk from radioactivity in food –food gathering and hunting included – to the whole population and specific groups in Norway? ToR2: What health risk would the current levels of caesium-137 measured in live reindeer and sheep pose to the whole population and specific groups, if no efforts were made to reduce them? ToR3: What would be the implication to the health risk if the ML for reindeer meat was reduced from 3000 to 1500 or 600 Bq/kg, respectively – for the whole population and for specific groups? ToR4: Would the procedure and the maximum levels laid down in the Euratom Treaty regulation on radioactive contamination of foodstuffs and feedstuffs following a nuclear accident be appropriate for managing similar scenarios in Norway?

Related version: VKM Report 2016: 48 : https://vkm.no/download/18.7e19596115dabec04172717/1501849448865/30664700ba.pdf Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og opprettholdelse avbiologisk mangfold i årene som kommer.Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeider og kommunisereruavhengige, vitenskapelige uttalelser, blant annet risikovurderinger og nytte-risikovurderinger. Hovedmålet til VKM er å sikre trygg mat og opprettholdelse av biologisk mangfold.

Source at https://vkm.no/ The aim of the present report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of biodiversity. The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) produces and communicates scientific opinions, i.e. risk-and risk-benefitassessments, with the main goal of securing food safety and protection of biodiversity.Food safety is one of the prerequisites for good health, and is on the agenda both nationally and internationally. Since food production, food products on the market and dietary habits as well as the presence of potentialhazardsare constantly changing, there is a continuous need for new knowledge to ensure safe food Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og opprettholdelse avbiologisk mangfold i årene som kommer.Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeider og kommunisereruavhengige, vitenskapelige uttalelser, blant annet risikovurderinger og nytte-risikovurderinger. Hovedmålet til VKM er å sikre trygg mat og opprettholdelse av biologisk mangfold.Trygg mat er en av forutsetningene for god helseog vies mye oppmerksomhetbåde nasjonalt og internasjonalt. Stadige endringer i hvordan maten produseres, hvilke matvarer som er tilgjengelige, hva befolkningen spiser og hvilke potensielle farer som følger med maten skaper et kontinuerlig behov for ny kunnskap for å sikre at maten er trygg.

Related version: VKM Report 2016: 48 : https://vkm.no/download/18.7e19596115dabec04172717/1501849448865/30664700ba.pdf The aim of the present report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of biodiversity. The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) produces and communicates scientific opinions, i.e. risk-and risk-benefitassessments, with the main goal of securing food safety and protection of biodiversity.

ω-3 fatty acids (n-3 FA) have, since the 1970s, been associated with beneficial health effects. They are, however, prone to lipid peroxidation due to their many double bonds. Lipid peroxidation is a process that may lead to increased oxidative stress, a condition associated with adverse health effects. Recently, conflicting evidence regarding the health benefits of intake of n-3 from seafood or n-3 supplements has emerged. The aim of this review was thus to examine recent literature regarding health aspects of n-3 FA intake from fish or n-3 supplements, and to discuss possible reasons for the conflicting findings. There is a broad consensus that fish and seafood are the optimal sources of n-3 FA and consumption of approximately 2–3 servings per week is recommended. The scientific evidence of benefits from n-3 supplementation has diminished over time, probably due to a general increase in seafood consumption and better pharmacological intervention and acute treatment of patients with cardiovascular diseases (CVD).

Source at https://vkm.no/ I denne rapporten oppsummerer VKM behov for forskning, kostholdsdata, kartlegging og overvåkning av norske forhold som vi mener er nødvendig for kunne gi solide og gode risikovurderinger som skal ivareta norske forbrukere og som har betydning for norsk matindustri og mateksport.

Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2014:15. Benefit-risk assessment of fish and fish products in the Norwegian diet – an update. Source at https://www.vkm.no/. In September 2013, the Norwegian Food Safety Authority requested VKM to update relevant parts of the benefit-risk assessment of fish in the Norwegian diet published by VKM in 2006. The background for the request was new knowledge and data on the content of some nutrients and contaminants both for wild and farmed fish since 2006. The proportion of vegetable ingredients used in farmed fish feed has in recent years increased, and new national dietary surveys for adults and children have been conducted. The Norwegian Food Safety Authority referred to VKM’s report from 2006, which pointed out that the positive impact of fish consumption on public health was especially due to the content of polyunsaturated fatty acids and vitamin D in fish. Further, VKM concluded that the contaminants that could pose a potential risk to public health through fish consumption mainly were methylmercury, dioxins and dioxin-like PCBs (dl-PCBs). The request included a reassessment of fish consumption in Norway with focus on specific nutrients; n-3 fatty acids (eicosapentaenoic acid (EPA), docosapentaenoic acid (DPA), docosahexaenoic acid (DHA)), vitamin D, and the minerals iodine and selenium, and on specific contaminants; mercury, dioxins and dl-PCBs. VKM was asked to address the main changes in the use of raw materials in farmed fish feed and how these affect the levels of nutrients, mercury, dioxins and dl-PCBs and in fish feed. Further, VKM was asked to address to what extent levels of nutrients and contaminants in fish have changed since 2006, to describe these changes and estimate the human intake of the substances in question on the basis of recent dietary data. VKM was also requested to consider the benefits of eating fish with regard to the intake of nutrients and the risks associated with the intake of mercury, dioxins and dl-PCBs and comment on whether this change the conclusions from the report in 2006. Additionally, on the basis of updated knowledge, VKM was asked to comment whether other substances, like pesticide and residues of veterinary medicinal products, could affect the conclusions with regard to the impact on public health. The Norwegian Food Safety Authority and the Directorate of Health will use the updated assessment as a basis for public recommendations concerning the consumption of fish and fish products.

Source at https://nofima.no/ Rapporten oppsummerer hvordan prosessering kan påvirke innholdet av næringsstoffer i sjømat, samt hvordan biotilgjengeligheten til ulike stoffer kan endres som følge av prosessbetingelsene. I tillegg er det kort redegjort for vitenskapelig status på helseeffektene av sjømatkonsum, samt hvilke ernæringsmessige faktorer som gjør sjømat til et særegent næringsmiddel. Økt prosesseringsgrad av sjømat tenderer mot å redusere innholdet av enkelte næringsstoffer, særlig vannløselige lavmolekylære forbindelser da disse stoffene lettere kan lekke ut av næringsmiddelet. I tillegg kan varme denaturere eller dekomponere forbindelser, og pH-endringer kan også ødelegge enkelte stoffer. Varmebehandling kan imidlertid føre til økt biotilgjengelighet, og dermed har prosessering en ambivalent effekt ved at næringsinnholdet reduseres, mens biotilgjengeligheten kan øke. Med unntak av omfattende prosessering som for eksempel for sjømatprodukter som lutefisk og surimi, der majoriteten av vannløselige forbindelser er fjernet, er det reduserte næringsinnholdet trolig ikke tilstrekkelig til å gi en signifikant innvirkning på sjømatens helsefremmende effekt. The report summarizes how processing of seafood influences the nutritional content of seafood and how various processing conditions may affect the bioavailability of individual nutrients. In addition, a short description of the latest scientific documentation on the health benefits of seafood consumption is included, as well as the nutritional traits that makes seafood a special food. Increased degree of seafood processing generally tends to reduce the content of some nutrients, especially low molecular water soluble components which are susceptible to leaching. Application of heat may thermally degrade components and pH extremes may also destroy several components. However, processing may increase the bioavailability of macronutrients, and thus processing has an ambivalent effect by decreasing nutritional content and increasing bioavailability. With the exception of very extensive processing, such as processing of “lutefisk” and surimi products which removes the majority of soluble substances, the nutritional decrease in the majority of processing conditions is probably not sufficient to make a significant impact on the health benefits of seafood consumption, and any effect would be challenging to test and find in a human study.

Langkjedete omega-3 fettsyrer er viktige fettsyrer i dietten til både laks og mennesker. For laks er ca. 2,2% av totalt fôr langkjedete omega-3 fettsyrer. Fiskeolje blir brukt i laksefôr for å tilsette omega-3 fettsyrer. Både fiskeolje og fiskemel brukt i laksefôr stammer fra pelagiske fiskerier. Disse fiskebestandene er utnyttet opp mot total bæreevne og det er ikke lenger mulig å høste mer av disse bestandene uten å risikere bestandskollaps. Oppdrett av laks og andre fiskearter er predikert til å vokse hurtig i årene fremover, og etterspørselen etter marine næringsstoffer vil derfor fortsette å vokse. Dermed har det oppstått et behov for finne alternative kilder til marine råstoffer. Mikroalger er primærprodusenter av de langkjedete omega-3 fettsyrene EPA og DHA. De er en god kilde til lipider, proteiner og karbohydrater, noe som gjør mikroalger til et attraktivt alternativ til tradisjonelle fôringredienser. Lys, CO2 og uorganiske næringsstoffer er alt som skal til for å dyrke mikroalger. Hvordan sesongmessige variasjoner påvirker den biokjemiske sammensetningen til mikroalger er derimot lite undersøkt. I denne masteravhandlingen ble kiselalgen Porosira glacialis dyrket for å undersøke hvordan sesongmessige variasjoner påvirket den biokjemiske sammensetningen. Delmålene var i) å sammenligne den biokjemiske sammensetningen til P. glacialis med andre fôrkomponenter, ii) undersøke variasjoner i lipidnivået og spesielt de langkjedete omega-3 fettsyrene EPA og DHA. Andel fett i P. glacialis varierte mellom 8,9 – 12,3%, innholdet av flerumettet fett (PUFA) varierte mellom 66 – 81% og langkjedete omega-3 varierte mellom 30 – 40%. Proteininnholdet varierte mellom 18 – 32%, mens andel essensielle aminosyrer varierte mellom 41 - 48% av totale aminosyrer. Innholdet av flerumettede fettsyrer i P. glacialis var nært det dobbelte av hva som vanligvis finnes i fiskeolje og rapsolje. Andel EPA + DHA var også i snitt 35% i P. glacialis, sammenlignet med 25% i fiskeolje. Kvaliteten på proteinet har også tilvarende kvalitet som andre proteinkilder, det ble funnet i snitt 44% essensielle aminosyrer i P. glacialis, sammenlignet med andel EAA i soyaproteinkonsentrat og fiskemel som inneholdt henholdsvis 40 og 44%. Studiet viste at P. glacialis produserte verdifulle næringsstoffer gjennom en hel årssyklus, spesielt var det en god kilde til langkjedete omega-3 fettsyrer året rundt. Fremtidig forskning burde undersøke hvordan man kan optimalisere forholdene i algekulturen for å oppnå den beste næringssammensetningen.

Omega-3 fettsyrer er i større grad bundet til fosfolipider (PL) enn triacylglyserol (TAG) i umoden silderogn. Fettsyrene EPA (C20:5 n-3) og DHA (C22:6 n-3) er i hovedsak bare å finne i sjømat og disse fettsyrene har flere positive helseeffekter, som kan bidra til å redusere hjerte og karsykdommer. Umoden silderogn har et høyt innhold av celler og inneholder relativt sett lite depotfett og derav høy andel PL. Til tross for kunnskap om verdifullt næringsinnhold er umoden silderogn et lite utnyttet restråstoff. Formålet med denne studien var å ekstrahere lipider fra umoden silderogn med «grønn teknologi», samt analysere fettklasse- og fettsyresammensetningen. «Grønn teknologi» betyr i denne sammenhengen bruk av ikke-klorerte organiske løsemidler. Fettutbyttet i ubehandlet silderogn ekstrahert med Folchs, heptan:isopropanol (2:1, v/v) og etanol var henholdsvis 6,6; 5,1 og 7,1. Fra frysetørket silderogn ble det ekstrahert 15,3% fett med etanol. Den best egnede «grønne» metoden i denne studien var etanolekstraksjon og av kostnadsgrunner bør våt silderogn brukes. Produktet Romega® ble analysert for sammenligning grunnet et angitt 35 % innhold av silderognekstrakt. Fett fra silderogn hadde et høyt innhold av PL (69,4%), sammenlignet med Romega® hvor det ble påvist overraskende lite PL til tross for at det var deklarert 34% fosfolipidinnhold på pakningen. Høyt innhold av frie fettsyrer (FFA) i Romega® kan tyde på at det har skjedd en nedbrytning av eventuelle PL i produktene. Innholdet av TAG var derimot høyt i Romega® sammenlignet med fett fra silderogn. Med bakgrunn i resultatene fra denne studien er det usikkert hvorvidt produktet inneholder deklarert silderognekstrakt. Det ble påvist et høyt innhold av langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrer, særlig eikosapentaensyre (12,7%) og dokosaheksaensyre (29,7%), i lipider fra umoden silderogn. Nøytrale lipider (NL) og PL i fettekstrakt fra etanolekstraksjon ble effektivt separert med fast fase ekstraksjon. Fettsyreanalyser av fettklassene viste at PL hadde betydelig høyere mengde EPA og DHA sammenlignet med NL. Basert på anbefalinger fra europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vil inntak av 14-36 gram silderogn være nok for å dekke dagsbehovet for EPA og DHA. I tillegg til et høyt innhold av lipider, hadde silderogn en stor mengde essensielle aminosyrer. Umoden silderogn er altså næringsrikt, og lipidene ble effektivt ekstrahert med «grønn teknologi».

Det økende behovet for marine ressurser som ingrediens i fôr har ført til et søk etter nye ressurser, da dagens ressurser ikke lengre er bærekraftig. For å øke utbytte er det foreslått å rette søket lengre ned i næringskjeden. Marine kiselalger er et eksempel på slike organismer. Disse er ikke godt utnyttet i dag, hovedsakelig på grunn av manglende kunnskap rundt teknologi, samt forskning på hvilke arter som egner seg best. Hovedmålet med oppgaven var å undersøke den biokjemiske sammensetningen av laksefilet, fôret med kiselalgen Porosira glacialis (P.glacialis) som komponent i fôret. I tillegg ble effekten av kiselalger på vekst av laks studert. Analyser av den biokjemiske sammensetningen i fôrene brukt i forsøket er også inkludert i oppgaven, men verdiene er hentet fra andre kandidater med tilknytning til Norges fiskerihøgskole. Atlantisk laks ble fôret med fire ulike fôr med tilsats av ulike komponenter: mikroalge (MA), fiskeolje (FA), calanusolje (CO) og rapsolje (RO). Oppgaven er en del av et større prosjekt med Nofima, og totalt ble det fôret 444 laks. I dette forsøket ble 36 av fiskene analysert. Laksen ble fôret over en periode på 62 dager, og økte i vekt fra 135 ± 3g til 335 ± 7g. Vekt og lengde ble målt 0, 30 og 62 dager etter oppstart, og visste ingen forskjeller mellom fiskegruppene. Kondisjonsfaktoren var også lik for MA, FO, CO og RO. Den spesifikke vekstraten (SGR) visste signifikante ulikheter, men ikke for MA, som hadde lik SGR med alle de andre fiskegruppene. Resultatene fra de biokjemiske analysene viste få signifikante forskjeller mellom de fire fiskegruppene. Fettsyresammensetningen, derimot, viste at filet fra fiskene fôret med marine komponenter, derav MA, skilte seg ut med filet fra fisk fôret med vegetabilsk olje. Overordnet viser fettsyresammensetningen av filetene hvilken diett de har fått. Fiskegruppene med marine komponenter i fôret hadde høyere innhold av omega-3 fettsyrer, mens fiskegruppen med rapsolje som komponent i fôret hadde høyere innhold av omega-6 fettsyrene. Alle fiskegruppene inneholdt de essensielle aminosyrene for fisk og det ble ikke funnet forskjeller mellom gruppene. Dette viser at inkluderingen av P. glacialis i fôr gir tilfredsstillende mengder protein og fettsyrer. Fettsyresammensetningen av filetene til MA visste seg å være lik som ved inkludering av andre marine komponenter (FO og CO). Ingen uønskede effekter ble observert, laksen som fikk mikroalger i fôret hadde ingen dødelighet og vokste like raskt som de andre gruppene.

Sea cucumber is one of the most expensive seafood products in the world and dried sea cucumbers can be valued at more than USD 300 per kilogram for Astichopus japonicus, which is one of the highest priced species. Both market and consumption are centred in East- Asia. Sea cucumbers are sold in various forms, but the majority are distributed to the ’beche-de-mer’ market (gutted, boiled and dried body wall of sea cucumber). Norway has a long history as a seafood nation and has set new export records every year since 2012, but has no commercial harvest of sea cucumbers. They mostly occur as by-catch during shrimp trawling and crayfish fishing in the fjords. The Norwegian Government has set a goal to increase economic growth for new marine species. Out of the 31 species of sea cucumber along the Norwegian coast, Norwegian red sea cucumber (Parastichopus tremulus) and Orange-footed sea cucumber (Cucumaria frondosa) are considered to be the species of interest for the Asian market. Especially P. tremulus, as it belongs to the same family as preferred species A. japonicus. Based on market feedback, the estimated price potential for dried Norwegian sea cucumber is NOK 1000-2000 per kilogram. The analyses in this study were conducted on freeze-dried material and were recalculated to wet weight. The amount of fat, protein, water and ash was analysed, including analyses of amino acid composition and fatty acid composition. Analyses were also made of antioxidant capacity in the sea cucumber species. Significant differences were found for the proximate composition between the sea cucumber species in this study, for example, the fat content was 0:4% for P. tremulus and 2:0% for C. frondosa. The composition of fatty acids were similar for both species, with the highest content of PUFA followed by MUFA and SFA respectively. Both species had a favourable ratio of n-6:n-3 fatty acids, but only C. frondosa complied with the daily recommendation of EPA and DPA by consuming 100 grams of sea cucumber. The protein content was higher in C. frondosa than in P. tremulus with 6:6% and 3:2%, respectively. Both total amino acid content and essential amino acid content were significantly different between the species and significant differences were found for all amino acids except glycine, methionine and proline. In general, C. frondosa had a lower antioxidant capacity than P. tremulus demonstrated by both ferric reducing antioxidant power (FRAP) and oxygen radical antioxidant capacity (ORAC-) assay. In conclusion, P. tremulus and C. frondosa appear to have a beneficial biochemical composition for human consumption.

Gjennom en økning av en relativ beskjeden produksjon på noen få tusen tonn i 1980 til en eksport på 828.000 tonn i 2007, har oppdrettsnæringen i Norge har blitt til en stor og viktig næring i løpet av noen få ti år. Etter som produksjonen av oppdrettsfisk har blitt større både her hjemme og i utlandet, har det ikke lengre vært mulig å bruke fiskemel- og fiskeolje i samme omfang ved fôrproduksjon. Det er derfor blitt nødvendig og bruke råvarer fra landbrukssektoren. Innblandingen av vegetabilske råvarer i fiskefôr har ført til endringer i næringsinnholdet i oppdrettsfisk, spesielt i carnivor fisk. Vi ønsket å undersøke om dette har betydning for den jevne norske forbruker og valgte derfor å kjøpe inn et utvalg av fileter fra ulike arter og ulike leverandører ifra frysediskene i nærmarkedet. Analysene i dette arbeidet ble gjennomført på frosne fileter fra oppdrettet laks og pangasius, samt villfaget sei og torsk. Ferske kokte reker ble også undersøkt. Det ble undersøkt for mengde fett, protein, vann og aske. Det ble også gjort undersøkelser på fettsyre- og aminosyresammensetningen. Mellom fiskeartene var det forskjell i innholdet av fett, vann og protein. Eksempelvis hadde pangasius en fettprosent på ca 2, mens laks hadde en fettprosent på ca 15. Det ble også funnet forskjeller innen ulike produsenter av samme art, den største forskjellen var hos pangasius, hvor mengde protein varierte fra 11 til 19 g/100g. Av totale aminosyrer var det liten forskjell mellom de ulike leverandørene av samme fisk, men mellom fiskeartene var det forskjeller på opptil 50 %. Av frie aminosyrer var det forskjeller mellom fiskeslagene og mellom leverandørene av samme fiskeart. I sei var det fra 1.4 til 1.6 mg/g taurin, mens i laks var det fra 0.4 til 1.0 mg/g taurin. I de oppdrettete artene var variasjonene fra leverandør til leverandør i mengden av forskjellige fettsyrer større enn det som ble registrert hos de villfangede fiskeartene. De villfangede artene hadde også et mer heldig mengde forhold mellom n-6 og n-3 fettsyrer. Pangasius er en fetere fisk enn torsk, men likevel vil en gjennom et fiskemåltid på 150g få ca 10 ganger mer EPA og DHA fra torsk enn fra oppdrettet pangasius