Search

Kysttorsk er en viktig ressurs i Norge av høy kommersiell- og rekreasjonell verdi. De siste tiårene har flere populasjoner av kysttorsk hatt en drastisk nedgang i forekomst, men årsaken til dette er usikkert. For å beskytte kysttorsken for ytterligere populasjonsnedgang, er det nødvengig å forstå dens behov gjennom ulike stadier av dens livssyklus. Formålet med denne oppgaven var å undersøke yngelfasen (< 26,5 cm) til kysttorsken og se hvilke bunnforhold den forekommer i, slik at en kan beskytte viktige oppvekstområder. Feltundersøkelser ble gjennomført i perioden etter bunnslåing av fjorårets yngel, i august-september 2020, og foregikk både langs kysten ved Frøya og i indre deler av Trondheimsfjorden ved Verdal. Bunnforhold hvor torskeyngel ble funnet ble undersøkt med hensyn på type bunn, tilstedeværelse av alger og ålegress, i tillegg til fysiokjemiske faktorer (dybde, bølgeeksponering, temperatur, salinitet, turbiditet og pH). Innsamlingen ble utført ved hjelp av undervannsvideo, leppefiskteiner og minisnurrevad, og målinger av vannkvaliteten ble undersøkt med CTD, secchiskive og pH-måler. Bølgeeksponering ble modellert. Totalt 822 torskeyngel ble registrert, hvor det ble funnet signifikant flere yngel i indre fjord ved Verdal. Signifikante mengder torskeyngel oppholdt seg her på åpen sandbunn, mens sandbunn i tilknytning til vegetasjon forekom oftere på Frøya. For ålegress, ble det påvist signifikante funn på at det ikke utgjør et viktig oppvekstområde i Verdal. Disse funnene gjelder dog kun for aktivitet på dagtid, ettersom det ikke ble foretatt egne målinger på natten, og det kan dermed ikke utelukkes at ålegress har en viktigere rolle på nattestid. Martaum ble funnet å ha en signifikant positiv effekt på yngelforekomsten, og det kan dermed spekuleres i om den utgjør et godt gjemmested for predatorer i strandsonen i en kort tid på året, ettersom den kan bli veldig lang på kort tid og ofte dekker store deler av overflaten på grunne steder. Av de fysiokjemiske variablene målt, var det grad av bølgeeksponering som hadde stor signifikant påvirkning på forekomsten av yngel, hvor yngelen ser ut til å oppsøke steder med lav eksponering. Dette gir mening i lys av størrelse på yngelen og mengde bølgebevegelse i vannet, hvor yngelen lettere og mer energibesparende kan manøvrere seg frem. Det ble funnet høyest forekomst av yngel i fjorden, men det kan derimot ikke antas at dette gjelder i alle fjorder ettersom enhver fjord er unik. Fjorder med god rekruttering av egg og larver, som også er utsatt for antropogene påvirkninger, burde overvåkes for å unngå at vannkvaliteten når verdier som påfører yngelen stress utover dens toleransegrense. På denne måten kan en sørge for at tidlige livsstadier av kysttorsk får gode muligheter til å vokse opp, og dermed sørge for videre rekruttering av den nedgående bestanden.

Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2019:16. Microplastics; occurrence, levels and implications for environment and human health related to food. Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. Source at https://www.vkm.no/. The steering committee of VKM has self-initiated a mandate for an opinion on microplastics based on recently published international and/or national reports complemented with literature from December 2016 to February 2019. The mandate requested a summary of the state of knowledge on the presence of microplastics in the environment and the implications for the ecosystem, terrestrial and aquatic organisms, food production and human health. An overview of main national and international ongoing initiatives was also requested, and highlighting of data gaps where specific Norwegian data was needed.

publishedVersion

Source at https://vkm.no/download/18.2251cf2016368db15f982b15/1527073920923/Oppsummering%20fra%20VKMs%20vitenskapelige%20uttalelser%202016-2017%20Kunnskapsbehov%20av%20betydning%20for%20mattrygghet%20og%20besky. Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og beskyttelse av miljøet i årene som kommer, og forbedre den nasjonale kunnskapsbasen. Rapporten er den siste i en serie av rapporter om kunnskapsbehov publisert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM, tidligere Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Den løfter frem kunnskapsbehov som er identifisert i VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2016 til 2017

Source at https://vkm.no/ The goal of this report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of the environment and thereby improve the national knowledge-base. This report is the latest in a series of reports on research needs and data gaps published periodically by the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), former Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), and thus seeks to highlight research needs and data gaps identified in and related to VKMs scientific opinions for 2016 and 2017 only. Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og beskyttelse av miljøet i årene som kommer, og forbedre den nasjonale kunnskapsbasen. Rapporten er den siste i en serie av rapporter om kunnskapsbehov publisert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM, tidligere Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Den løfter frem kunnskapsbehov som er identifisert i VKMs vitenskapelige uttalelser i perioden 2016 til 2017.

Source at https://vkm.no/ Summary report from VKM’s scientific opinions for 2016 - 2017The goal of this report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of the environment and thereby improve the national knowledge base. This report is the latest in a series of reports on research needs and data gaps published periodically by the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), former Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), and thus seeks to highlight research needs and data gaps identified in and related to VKMs scientific opinions for 2016 and 2017 only.

Since 1986, the management of radioactive contamination in food and feed in Norway has been driven mainly by the Chernobyl Disaster follow-up. Monitoring and countermeasures are still in place to reduce the exposure to the population. The Norwegian Food Safety Authority is in the process of revising the maximum levels (MLs) for radioactive substances in drinking water and food and establishing new ones where necessary (including for feed). These MLs are to be applicable in the management of the normal situation, immediately subsequent to any accidents, and possibly in the long-term follow-up period after accidents. As part of this process, the Norwegian Food Safety Authority requested the Norwegian Scientific Committee for Food Safety to assess the risk that radioactivity in food and feed poses to human health. More specifically, VKM was requested to address the following questions in the Terms of Reference (ToR): ToR1: What is the current health risk from radioactivity in food –food gathering and hunting included – to the whole population and specific groups in Norway? ToR2: What health risk would the current levels of caesium-137 measured in live reindeer and sheep pose to the whole population and specific groups, if no efforts were made to reduce them? ToR3: What would be the implication to the health risk if the ML for reindeer meat was reduced from 3000 to 1500 or 600 Bq/kg, respectively – for the whole population and for specific groups? ToR4: Would the procedure and the maximum levels laid down in the Euratom Treaty regulation on radioactive contamination of foodstuffs and feedstuffs following a nuclear accident be appropriate for managing similar scenarios in Norway?

In 2015, The Norwegian Environment Agency requested the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) to collate an overview of bioremediation of polluted ground based on bioaugmentation described in literature for the degradation of various types of pollutants, (including hydrocarbons, heavy metals, chlorinated compounds, explosives etc.).The assessment of genetically modified microorganisms (GMO), phytoremediation, bioremediation based on natural attenuation, bio-stimulation or biodegradation, including composting, are not included in this report.

In 2015, The Norwegian Environment Agency requested the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) to provide a scientific assessment of the information requirements laid down in the declaration form for the Regulation on microbial products and its guidelines, if these are sufficient to conduct a health and environmental risk assessment of the use of microbial cleaning products in Norway. VKM appointed a working group consisting of members of the Panel on Microbial Ecology. The Panel on Microbial Ecology has reviewed and revised the draft prepared by the working group, and the assessment has been adopted. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert om dagens krav til informasjon om rengjøringsprodukter som inneholder mikroorganismer gir et godt nok grunnlag til å foreta helse- og miljørisikovurderinger av produktene. Den som importerer, produserer eller omsetter mikrobiologiske produkter i Norge er pålagt å merke og deklarere produktene i Produktregisteret i henhold til et eget deklarasjonsskjema. Miljødirektoratet har bedt om en faglig vurdering av hvilken informasjon direktoratet skal etterspørre når et produkt skal vurderes med hensyn til helse- og miljørisiko i Norge. Hvis dagens krav ikke er gode nok, ble VKM bedt om å vurdere hvilke krav som bør stilles.

Related version: VKM Report 2016: 48 : https://vkm.no/download/18.7e19596115dabec04172717/1501849448865/30664700ba.pdf Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og opprettholdelse avbiologisk mangfold i årene som kommer.Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeider og kommunisereruavhengige, vitenskapelige uttalelser, blant annet risikovurderinger og nytte-risikovurderinger. Hovedmålet til VKM er å sikre trygg mat og opprettholdelse av biologisk mangfold.

Source at https://vkm.no/ The aim of the present report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of biodiversity. The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) produces and communicates scientific opinions, i.e. risk-and risk-benefitassessments, with the main goal of securing food safety and protection of biodiversity.Food safety is one of the prerequisites for good health, and is on the agenda both nationally and internationally. Since food production, food products on the market and dietary habits as well as the presence of potentialhazardsare constantly changing, there is a continuous need for new knowledge to ensure safe food Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og opprettholdelse avbiologisk mangfold i årene som kommer.Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeider og kommunisereruavhengige, vitenskapelige uttalelser, blant annet risikovurderinger og nytte-risikovurderinger. Hovedmålet til VKM er å sikre trygg mat og opprettholdelse av biologisk mangfold.Trygg mat er en av forutsetningene for god helseog vies mye oppmerksomhetbåde nasjonalt og internasjonalt. Stadige endringer i hvordan maten produseres, hvilke matvarer som er tilgjengelige, hva befolkningen spiser og hvilke potensielle farer som følger med maten skaper et kontinuerlig behov for ny kunnskap for å sikre at maten er trygg.

Source at https://vkm.no/ In June 2016,the Norwegian EnvironmentAgencyrequestedthe Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) to conducta literature reviewregardingdevelopment of bacterial resistance to biocides and heavy metals and cross-resistance to antimicrobial agents(e.g.,antibiotics)in bacteria, with the following mandate: 1.List chemical substancesthat may contribute to increased antimicrobial resistance.2.Describe the substanceslisted in question 1 that are used/in use in Norway and assess which fieldsof applications that have the potential tocontribute to increased resistance.3.Range the substancesaccording to field of application that is assumed to have the strongest effect on development of resistance, based on characteristics and amount used.4.Identify knowledge gaps according to the effectof these substanceson development of resistance. Miljødirektoratet ba Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i juni 2016 om å gjennomføre et litteratursøk om utvikling av bakteriell resistens mot biocider og tungmetaller og kryssresistens mot antimikrobielle midler, med følgende mandat:1. Liste opp hvilke kjemiske stoffer som kan ha resistensdrivende effekt hos mikroorganismer.2. Beskrive hvilke av disse kjemiske stoffene som er brukt/brukes i Norge, og vurdere hvilkebruksområder som potensielt kan ha resistensdrivende effekt.3. Foreta en rangering av hvilke kjemiske stoffer og bruksområder somantas å være mest resistensdrivende, basert på stoffenes egenskaper og bruksomfang i Norge.4. Identifisere kunnskapshull vedrørende effekten av kjemiske stoffer på resistensutvikling.

Related version: VKM Report 2016: 48 : https://vkm.no/download/18.7e19596115dabec04172717/1501849448865/30664700ba.pdf The aim of the present report is to highlight research needs and data gaps that are of future importance for food safety and protection of biodiversity. The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) produces and communicates scientific opinions, i.e. risk-and risk-benefitassessments, with the main goal of securing food safety and protection of biodiversity.

Det ble i 2012 gjennomført kvalitative og kvantitative målinger av biofilmdannelse i råvann, filtrert vann, rentvann og nettvann i Osets forsyningsområde i Oslo. Målet med biofilmmålingene var å undersøke/dokumentere effekten av vannbehandling på biofilmdannelsen i ledningsnettet. Målingene viste at biofilmdannelsen ble redusert med 95-99 % fra råvann til rentvann og nettvann, noe som var en vesentlig større reduksjon enn det endringen i vannets begroingspotensial skulle tilsi. Sistnevnte ble omtrent halvert fra råvann til rentvann og nettvann. Biofilmdannelsen var noenlunde konstant utover på nettet. Mengden muggsopp i biofilmen varierte fra overvekst i biofilm fra råvann til minimal eller ingen vekst i biofilm fra filtrert vann, rentvann og nettvann. Mengden av bakterier i biofilmen var vesentlig høyere i råvann enn i filtrert vann og rentvann, noe som er i overensstemmelse med forskjellene i biofilmdannelsen. Mengden bakterier var spesielt lave i biofilm som vokste i rentvann fra Oset. Presumptiv Pseudomonas, presumptiv Aeromonas, koliforme bakterier og E. coli ble påvist i biofilm fra råvann, men ikke i biofilm fra filtrert vann, rentvann eller nettvann. Presumptiv Legionella ble påvist i biofilm fra alle prøvepunktene med unntak av i rentvann fra Oset.