Search

Husholdninger som ikke eier egen bolig, utgjør om lag en fjerdedel av alle husholdningene. De holder bare 7 prosent av husholdningenes gjeld, men mye av dette er gjeld uten sikkerhet. Vi finner at denne gruppen har lite frie inntekter sammenliknet med boligeiere og dermed begrenset evne til å spare. Vi beregner at om lag 10 prosent av husholdningene som ikke eier bolig har tilstrekkelig med midler til å oppfylle kravenei utlånsforskriften ved boligkjøp.

Gjeldsbetjeningsevne handler om å ha midler til å dekke utgifter til livsopphold og kostnader knyttet til å betjene lån. Vi bruker opplysninger på husholdningsnivå til å beregne et anslag på normale utgifter til livsopphold som dekker mat, annet alminnelig forbruk, strøm og faste utgifter på bolig, så vel som renteutgifter. Vi kobler dette opp mot informasjon om husholdningenes inntekt, gjeld, finansielle formue og boligformue. Litt over 1 prosent av husholdninger med bolig manglet inntekt til å dekke normale utgifter og rentekostnader i 2020. Halvparten av disse hadde mulighet til å dekke likviditetsunderskuddet ved å trekke på finansiell formue eller øke sitt boliglån. Vi viser hvordan økte priser på mat og strøm og høyere rente påvirker antallet husholdninger med svak gjeldsbetjeningsevne og andelen av gjeld som holdes av denne gruppen. Andelen husholdninger som kan få problemer med å betjene gjelden, vil øke ved en rask og markert økning i rentenivået. Gitt forholdet mellom gjeld og inntekt i 2020, er det først når renten kommer over 5 prosent at andelen i problemer stiger markert i andre grupper enn de med lavest inntekt.

Denne artikkelen har tre hovedkapitler. Første kapittel starter med en kort beskrivelse av Prosocial som metode, med en gjennomgang av de tre vitenskapene metoden er forankret i: seleksjon på flere nivå (MLS), statsvitenskap, og kontekstuell atferdsvitenskap med hovedvekt på ACT. I det andre kapittelet rettes fokuset mot den ene vitenskapen: statsvitenskap og metodikkens åtte kjerneprinsipper for godt samarbeid. Kjerneprinsippene skal i denne artikkelen ses på fra et atferdsanalytisk ståsted med funksjonell analyse og praktiske eksempler. Det tredje kapittelet gjennomgår metodikken hos to uavhengige grupper. Workshopen ble holdt av meg og to medstudenter, alle med ulikt fokusområde. Hensikten med workshopen for denne artikkelen var å utprøve metoden i praksis og undersøke hvilke atferdskontingenser som ligger til grunn i de ulike prinsippene. En metodedel beskriver intervensjonen, mens en resultat- og diskusjonsdel knyttes opp til den funksjonelle analysen i kapittel 2.

Husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet kan ha betydning for etterspørselen etter bolig. Vi analyserer kjøpekraft i boligmarkedet ved å sammenstille fordelingen av prisen på omsatte boliger med fordelingen av hvor kostbare boliger husholdningene kan lånefinansiere. Det siste beregnes med utgangspunkt i husholdningenes gjeldsdisponible inntekt, bankenes boliglånsrente, avdrag, samt krav til betjeningsevne. Formue og egenkapital inkluderes ikke. Ved beregning av gjeldsdisponibel inntekt kontrolleres det for utgifter til alminnelig forbruk. For store grupper er kjøpekraften opprettholdt over tid til tross for høyere boligpriser. Kjøpekraft i boligmarkedet varierer med endringer i rente og med vekst i inntekt og boligpriser. I Oslo har kjøpekraften utviklet seg relativt svakt de senere år sammenlignet med andre større byer og landet totalt sett.

De fleste barn begynner i norske barnehager så snart de har fylt ett år. Dette gjelder også for barn med flerspråklig familiebakgrunn. Det finnes lite empirisk forskning om språkbruk i sammenhenger om de yngste flerspråklige barna som går i barnehagen. Artikkelen presenterer resultater fra en mikro-etnografisk studie. Samtaler fra pedagogiske aktiviteter i tre småbarnsavdelinger er videofilmet og transkribert. I disse barnehagene snakkes det utelukkende norsk, og barnas gryende flerspråklige kompetanse vektlegges ikke i det pedagogiske arbeidet. Gjennom å analysere språkbruken i ulike typer lek får vi innsikt i hvordan ansatte bruker undervisningstone og utvekslingstone (Palludan 2007). Med de yngste barna som er gryende flerspråklige, snakker de ansatte ofte med en undervisningstone samtidig som det er en implisitt språkdidaktikk som dominerer.

Rapporten gir en beskrivelse og en drøfting av hvordan Tøyen skole i Oslo organiserer opplæringen. Tøyen er en grunnskole der over 95 % av elevene har et annet morsmål enn norsk. Omtrent halvparten av skolens lærere er tospråklige. Skolen har valgt en organiseringsmodell med undervisning i aldersblandete klasser hvor ca 80 % av elevene får tospråklig opplæring. Rapporten bygger primært på data som er innhentet gjennom gruppeintervjuer med alle lærere ved skolen og en analyse av noen av skolens styringsdokumenter, men også på data fra observasjoner av undervisning. Resultatene viser at den modellen Tøyen skole har valgt, i all hovedsak må sies å være en god løsning ut fra de utfordringene skolen har i forhold til sitt elevgrunnlag. Modellen er i stor grad forskningsbasert, og kan støtte seg både på internasjonale og nasjonale undersøkelser knyttet til minoritetselever og skoleprestasjoner. Gjennom intervjuene og dokumentene framstår skolen tydelig som en flerkulturell og felleskulturell skole. Modellen muliggjør at nesten alle elever som trenger det, kan få den første lese- og skriveopplæringen på morsmålet sitt. De tospråklige lærerne ved skolen har en mye sterkere og mer likeverdig posisjon i personalgruppa enn det undersøkelser viser fra andre skoler. Skolens modell har samtidig en komplisert struktur, og det er utfordringer knyttet til undervisning i aldersblandete grupper og til inndelingen av elever i ulike grupper ut fra morsmål eller faglig nivå.

I dette forskningsprosjektet har målet vært å se på hvordan lekens rolle spiller inn i elevenes læringsarbeid i småskolen. Jeg har valgt å fokusere på elevene på 1. trinn, da oppgaven skrives i begynneropplæringsfaget. Prosjektet har hatt et sosiokulturelt læringsperspektiv og er basert på teori om lek, med hovedfokus på lekende læring og sammenhengen mellom lek og læring. Studien har hatt en kvalitativ tilnærming med dokumentanalyse som metode. Et utvalg av dokumenter har blitt gjort og i studien analyseres LK20 og to lærerveiledninger i norsk og matematikk. Prosjektets problemstilling er: Hvilken rolle har leken i læringsarbeidet på 1. trinn? Prosjektet har hatt to forskningsspørsmål: Hva beskriver styringsdokumentene om lekens betydning i begynneropplæringen? Hvordan blir lek fremstilt i lærerveiledning i norsk- og matematikkfaget på 1. trinn? Studien avdekket mange læringsfordeler elevene kan dra nytte av gjennom ulike typer lek. Jeg har hatt et hovedfokus på den lekende læringen. De fleste funnene jeg sitter igjen med etter analysen min, bekrefter teorien min som beskriver fordeler elevene sitter igjen med fra leken. Samtidig har jeg satt spørsmål ved enkelte ting jeg har kommet over i analysearbeidet mitt, blant annet hvorfor ikke leken er tydeligere definert i læreplanen og hva ulike tolkninger av læreplan og lærerveiledning kan ha å si for lærerens planlegging og gjennomføring av undervisning. Med dette masterprosjektet ønsker jeg å synliggjøre hvilke læringsfordeler elevene kan ha av lek i undervisningen og hvorfor det er viktig at de yngste elevene i skolen får leke. Målet er at andre lærere gjennom å lese om forskningen min, kan få inspirasjon til å anvende mer lek i undervisningen og inspirere andre studenter til å forske mer på dette feltet. Dette masterstudiet er relevant for alle lærere i småskolen, men spesielt for lærere på 1. og 2. trinn.

Dette masterprosjektet undersøker fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen, hvor hensikten er å fremskaffe kunnskap om læreres erfaringer og holdninger til hva som ligger til grunn for bruk av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen på småskoletrinnet. Masterprosjektet benytter individuelle semistrukturerte intervju med fire lærere fra fire ulike skoler for å innhente empiri som kan bidra til å svare på problemstillingen «Hvordan arbeider lærere på småskoletrinnet med fysisk aktiv læring som arbeidsmåte i begynneropplæringen, og hva påvirker gjennomføringen?». Forskningsdata generert fra de individuelle intervjuene er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering. Det teoretiske rammeverket som benyttes i dette masterprosjektet er teorier relatert til fysisk aktiv læring, uterommet som læringsarena, sosiokulturelt læringsperspektiv og tilpasset opplæring. I tillegg presenteres rammefaktorer, delingskultur, praktisk yrkesteori og kompetanseområder hos lærer, som er vesentlig for elevers læring. Funn fra dette masterprosjektet indikerer at lærere er bevisst bruk av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte, og at gitte føringer for bruk av dette følges. Allikevel er ikke lærere ukritisk til bruk av arbeidsmåten, hvor ulike ressurser som tid og materiell er en forutsetning for at arbeidsmåten tas i bruk. Videre snakker lærere om kontekstuelle forhold for at fysisk aktiv læring skal kunne gjennomføres, både ute og inne, hvor uteareal anses å være en foretrukken kontekst. Arbeidsmåten krever planlegging i forhold til bruk av materiell, aktivitetens lengde, men og i forhold til sammensetning av elever som skal jobbe sammen. Ingen elever skal være nødt til å jobbe alene, og alle elever skal oppleve læringsutbytteoppnåelse og mestring i økter som innbefatter fysisk aktiv læring. Lærere belyser videre positive elementer ved bruk av fysisk aktiv læring i form av tilpasset opplæring for elevene, og i forhold til relasjonelle aspekt, både for dem som lærere og elevene. Fysisk aktiv læring anbefales å forskes videre på med både kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming. Kvalitativ forskningstilnærming i et elevperspektiv anbefales for å få mer dybdekunnskap om elevers erfaring med fysisk aktiv læring. Kvantitativ forskningstilnærming anbefales for å få en større breddekunnskap av fysisk aktiv læring som arbeidsmåte, og for at resultatene skal kunne generaliseres til ulike barneskoler – både nasjonalt og internasjonalt.

Det blir stadig mer aktuelt å bruke digitale læremidler og dataspill i undervisningen, også i begynneropplæringen. I dette masterprosjektet har jeg foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av Minecraft, for å finne ut hvilke literacy-begreper som kommer til uttrykk i dette spillet. Hensikten har vært å få en innsikt, som også kan overføres til andre dataspill. Prosjektet har fokusert på ulike literacy-begreper og dybdelæring. Jeg har hatt en hermeneutisk tilnærming til innholdsanalysen, som har blitt utført i to runder. Dette har gitt et helhetlig bilde av modalitetene, funksjonene og innstillingene i Minecraft. Funnene i analysen viste at alle literacy-begrepene som var i fokus, kommer til uttrykk i forskjellig grad gjennom de ulike modalitetene og funksjonene i Minecraft. Det å skille mellom literacy-begrepene bidro til å gi en mer presis beskrivelse av funnene i spillet. Dette har gitt meg en innsikt som jeg kan ta med meg i min profesjon som lærer, når jeg skal vurdere hvilke digitale læringsmidler som er hensiktsmessige å bruke. I tillegg har det gitt meg en utvidet forståelse av literacy-begrepet, og av hvor viktig det er å ha et presist språk når virkemidler i multimodale tekster omtales.

I elevundersøkelsen fra 2019 til dd, og ungdataundersøkelsen fra 2020, viser resultater at stadig flere elever på mellomtrinnet rapportere om redusert motivasjon, mestring og trivsel. Elevsamtaler er arenaer der elever kan være med å påvirke egen skolehverdag, og kan komme med tilbakemeldinger til lærer om hvordan de opplever skolen. Elevsamtaleskjemaer brukes ofte av skoler som forberedelse på og hjelpemiddel til å lede elevsamtalen. I vår undersøkelse har vi hentet inn skjemaer fra 4. - 7. trinn og studert hvordan elevsamtaleskjemaer tar for seg områder som trivsel, motivasjon og mestring. Gjennom problemstillingen; Hvordan vektlegger samtaleguider for elevsamtaler samtaletema og hvordan kan guidene bidra til å strukturere en samtale som kan redusere elevers mistrivsel og motivasjon? har vi i denne studien sett at alle skjemaene tar opp temaer som direkte eller indirekte kan knyttes til problemstillingen og formålet med denne oppgaven. Studien vår viser at selv om alle skjemaene er lagt opp forskjellig og gir ulik grad av muligheter for eleven å bruke skjemaene som en reell påvirkning på egen skolehverdag, vil alle skjemaene favne begrepene motivasjon og mestring, trivsel, selvoppfatning, relasjoner og elevmedvirkning som vi ønsket å undersøke. Vi ser gjennom studien at alle skjemaene eksplisitt eller implisitt ber elevene om informasjon om alle de aktuelle begrepene studien tar opp. Alle skjemaene har sine styrker og svakheter og er lagt opp på ulik måte med ulik intensjon for bruk. I vår studie kan vi ikke si noe om hvordan skjemaene faktisk blir brukt, men har hatt fokus på hvordan de er bygget opp og kan virke som støtte for samtalene. Hvordan skjemaene blir brukt avhenger av læreren eller lærergruppen som bruker det. Et skjema utpeker seg som det som gir best rom for elevmedvirkning, og er det som ivaretar elevens interesser på best mulig måte. Det fører nødvendigvis ikke til at det er det skjemaet som er det beste verktøyet når skjemaene skal brukes i en samtale i etterkant. Nøkkelord: Elevsamtaleskjema, elevsamtale, motivasjon, mestring, trivsel, selvbilde, relasjon.

Studien er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med seks helsesykepleiere i skolehelsetjenesten høsten 2021. Intervjuene hadde fokus på helsesykepleiernes forståelse for begrepet skolevegring, om forebygging, erfaringer og samarbeid. Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven lyder: Hvordan forstår helsesykepleiere i skolehelsetjenesten begrepet skolevegring, og hvordan erfarer de egen rolle når det gjelder skolevegringsproblematikk? Helsesykepleierne i studien har fra 7-11 års erfaring i rollen som helsesykepleier. De ser tendens til at skolevegring er et økende fenomen, og knytter skolevegring til tidlige tegn som somatiske helseplager og helt eller delvis fravær fra skolen. Forståelsen er i tråd med Christopher Kearneys kontinuum der følelsesmessig stress og unngåelsesatferd identifiseres som tidlige tegn, og problematikken kommer senere til syne ved et begynnende fravær. Helsesykepleierne legger en kontekstbasert forståelse av eleven til grunn, og det pekes på risikofaktorer knyttet til individ, skole og familie. Det påpekes at det forekommer tendenser til å fokusere for mye på individ fremfor å legge en mer helhetlig forståelse for elevens situasjon til grunn i møte med skolevegringsproblematkk. Dette er erfart både i møte med skolepersonell, samarbeidende hjelpeinstanser og foresatte. Helsesykepleierne i skolehelsetjenesten ønsker å representere en tilgjengelig tjeneste for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Det å være tilgjengelig, i tillegg til mye individuelle samtaler med elever gjør at tiden ofte ikke strekker til for å få gjort alle oppgavene. Flere helsesykepleiere peker på muligheten som ligger i å bidra med sin kompetanse på systemnivå, og bidra til et godt psykososialt skolemiljø. Flere ressurser til skolehelsetjenesten etterlyses. Samarbeid med andre anses som avgjørende i møte med skolevegringsproblematikk. Et samarbeid kan involvere foresatte, ansatte i skolen som kontaktlærer, sosiallærer, inspektør, rektor og spesialpedagog, og øvrige hjelpeinstanser som PPT, psykisk helsetjeneste, spesialisthelsetjenesten, skolefraværsteamet og fastlege. Både for lave og for høye forventninger til helsesykepleierens rolle er erfart i møte med andre instanser og fører til behovet for å tydeliggjøre helsesykepleierens muligheter og begrensninger i et samarbeid. For å unngå «profesjonshierarkiet» og få til et samarbeid som bidrar til hjelp for elev og foresatte understrekes viktige forutsetninger som respekt, god kommunikasjon og tydelig møteledelse.

I denne oppgaven undersøkes barnehagens og skolens arbeid med litterasitet som grunnlag for personlig utvikling og senere samfunnsdeltakelse. Språkforståelse utvikles allerede fra tidlig barndom, og gjennom hele livet. Den utgjør et sentralt område innen litterasitetsteorien, og er avgjørende for deltakelse i dagens medie- og kunnskapssamfunn. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan en arbeide med språkforståelse i et litterasitetsperspektiv i barnehage og skole? For å konkretisere problemstillingen ytterligere stiller vi følgende forskningsspørsmål: * Hvordan kan arbeidet med språk- og leseforståelse i barnehagen og begynneropplæringen utformes? * Hvilke sammenhenger finner vi mellom litterasitetsarbeidet i barnehagen og begynneropplæringen? * Hvordan kan arbeid med tidlig litterasitet virke forebyggende for vansker med leseforståelse? Formålet med oppgaven er å belyse hvordan arbeidet med litterasitet kan utformes i barnehagen og i begynneropplæringen. Det teoretiske grunnlaget presenterer sentrale perspektiver for litterasitetsbegrepet, og avgrensingen som blir gjort mot språkforståelse og leseforståelse. Vi vil også se hvordan vansker med litterasitet og leseforståelse har sammenheng med tidlig litterasitet og språkforståelse. Studien er kvalitativ med hermeneutisk forankring, og baserer seg på dokumentanalyser av den nasjonale strategien Språkløyper. Hovedfunn Vi finner at arbeidet med litterasitet i barnehagen innebærer et stort fokus på språkforståelse. Arbeidet med litterasitet i skolen har derimot et større fokus på avkoding og tekniske ferdigheter. Det kommer frem at det er viktig å etterstrebe en sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig finner vi en diskontinuitet mellom noen av delene i datamaterialet, hvilket kan synliggjøre utfordringene med å konkretisere arbeidet med litterasitetsforståelse i begynneropplæringen. I tillegg blir det tydelig at tidlige tiltak har større effekt enn senere, og arbeid med tidlig litterasitet er vesentlig for utviklingen av leseforståelse.