Search

Source at https://www.tannlegetidende.no/i/2021/11/m-255. Medlemmer i Munn- og halskreftforeningen mottok et spørreskjema for å kartlegge erfaringer med økonomiske refusjonsordninger for tannbehandling og kostnader til tannbehandling hos personer som er behandlet for hode-halskreft i Norge. I tillegg kartla vi utviklingen i Folketrygdens honorartakster for tannbehandling i perioden 2015-2020, og sammenlignet honorartakstene for 2021 med takstene for voksenbehandling i Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark. Av de 216 som besvarte spørreskjemaet rapporterte halvparten kostnader til tannbehandling etter kreftdiagnose, og en fjerdedel hadde hatt utlegg på 10 000 kroner eller mer. De med moderat og dårlig tannhelse rapporterte betydelig høyere kostnader enn de med god tannhelse. Andelen som oppga at de hadde fått god hjelp av tannlege til å få den økonomiske støtten de hadde krav på var høyest blant dem med store utgifter. Funnene indikerer at honorartakstene til Folketrygden ikke gjenspeiler prisene for tannbehandling av voksne i Norge. Mens konsumprisindeksen økte med 14 % mellom januar 2015 og desember 2020, økte Folketrygdens honorartakster for tannbehandling i gjennomsnitt med 5-6 %, og takstene for 2021 lå gjennomsnittlig nesten 40 % under takstene for voksenbehandling i Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark. Tross rettigheter gjennom folketrygdloven kan derfor hode-halskreftpasienter oppleve økonomiske barrierer for å motta nødvendig tannhelsehjelp.

Hovedbudskap Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å identifisere skandinavisk forskning om konsekvenser av covid-19 på velferd, likestilling, livsvilkår og livskvalitet. Metode Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’. Vi søkte i mars 2021 i ulike databaser og i grålitteraturkilder etter empirisk litteratur fra skandinavia, publisert 2020-2021. En forsker gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Det styrende inklusjonskriteriet var at publikasjonen omhandlet konsekvenser av covid-19 på velferd, likestilling, livsvilkår eller livskvalitet. Vi hentet ut data fra studienes sammendrag og sorterte de i kategorier. Resultater Vi vurderte 1864 referanser. Vi inkluderte 81 studier: 39 fra Norge, 21 fra Sverige og 12 fra Danmark (9 studier var fra flere land). Over halvparten av studiene (59 %) var tverrsnittstudier og en fjerdedel av studiene omhandlet ungdom. Tematikken i studiene var svært variert og inkluderte blant annet velferds- og livsvilkårtematikker som likestilling, psykisk helse og immigranter og andre sårbare gruppers utsatthet under pandemien. I dette systematiske litteratursøket med sortering har vi ikke lest publikasjonene i fulltekst og dermed ikke vurdert studienes kvalitet. Vi har kun sortert referansene etter type, basert på sammendragene. Key message The Division of Health Services in the Norwegian Institute of Public Health was commissioned by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs to conduct a systematic literature search with categorization of empirical research about welfare, equality, social conditions, and quality of life. Methods We conducted a systematic review (of the format ‘systematic literature search with categorisation’). In March 2021, we searched in databases and in grey literature for studies from Scandinavian countries, published 2020-2021. One reviewers screened all retrieved records and assessed relevance relative to the inclusion criteria. The main inclusion criterion was that the publication regarded consequences of Covid-19 on welfare, equality, social conditions or quality of life. We extracted data and categorised studies based on the study abstracts. Results We assessed 1864 references. We included 81 studies: 39 from Norway, 21 from Sweden and 12 from Denmark (9 were from several countries). More than half of the studies (59%) were cross-sectional studies and a fourth concerned youth. The study topics varied considerably, with welfare topics like equality, mental health, and immigrants’ and other minority groups’ vulnerability during the pandemic. In this systematic literature search with categorization we have not read the publications in full text and hence not critically evaluated the studies. We have only categorized the studies by type, based on the abstracts.

Cultivation and co-creation of education between academy and nursing home-a critical ethnography study Collaboration between academy and practicein education is emphasized. In this study, weexplored and described boundary-crossing spaces, when co-creating an adjusted educational program for nursing students in a nursing home in Norway. Our aim was to explore how to learn person-centered dementia care through the participants in a learning community. A critical ethnographic approach and method with observations, field notes, minutes of board, spontaneous meetings, and focus groups particularly with the students were used. Data were analyzed with six-step thematic analysis by Braun and Clarke. There were two main themes: 1) Creating a room for learning communities and 2) The room of the cultivation and border-crossing in learning communities.We further suggest, learning communities’co-creation in elderly care, might potentiate innovative research-and development methods for the future.

Diagnostisk Enhet ved UNN er ansvarlig for diagnostisk pakkeforløp for kreft, som har til hensikt å utrede pasienter med uspesifikke symptomer behandlende lege mistenker skyldes kreft eller annen alvorlig sykdom. Formålet med prosjektoppgaven er å vurdere om bestemte blodprøvesvar utenfor referanseområdet kan ha en prediktiv verdi med hensyn til diagnostisering av kreft eller annen alvorlig sykdom, hos pasienter som debuterer med ikke-spesifikke symptomer. Pasienttilfeller utredet i perioden 17.12.2013 til 29.05.2018 er gjennomgått og data innhentet retrospektivt. Prøvesvar for Hb, monocytter, lymfocytter, ALP, albumin, LD, ESR og CRP er registrert. Kjikvadrattest og Cochran-Mantel-Haenszel-test er utført i SPSS. NPV, PPV og sannsynlighetsrate for kreft ved prøve utenfor referanseområdet er beregnet. Av 358 pasienter ble 16,2% diagnostisert med kreft og 23,2% diagnostisert med annen alvorlig sykdom. Prøvesvar utenfor referanseområdet for Hb, monocytter, lymfocytter, albumin, LD, ESR og CRP er positivt assosiert med kreft, mens prøvesvar utenfor referanseområdet for Hb, ALP, albumin, CRP og ESR er positivt assosiert med annen alvorlig sykdom. Ved tilfeller hvor samtlige prøvesvar for alle blodprøvene var innenfor referanseområdet (n=152), ble 9 pasienter diagnostisert med kreft og 14 pasienter diagnostisert med annen alvorlig sykdom. Konklusjon: Alle de studerte blodprøvene anses relevante for innledede utredning innenfor denne pasientkategorien. Avvik blant disse øker sannsynligheten for at det påvises kreft eller annen alvorlig sykdom.

Formål: Nyfødtscreeningen for binyrebarksvikt i Norge redder sannsynligvis mange barn fra akutte binyrebarkkriser i løpet av barnets første leveuker. Likevel har noen vestlige land bevisst valgt å ikke ta med binyrebarksvikt i screeningprogrammene sine. Andre land har innført en ekstra screeningtest i perioden 8-14 dager etter fødsel. Denne studiens formål er å systematisk gjennomgå litteraturen vedrørende binyrebarksvikt med et spesielt fokus på den diagnostiske effekten av nyfødtscreening. Metoder: Jeg gjorde et systematisk litteratursøk i PubMed i august 2017. Jeg inkluderte studier som omhandlet diagnostikk av klassisk kongenital adrenal hyperplasi hos barn, og som var publisert i løpet av de siste 10 år. Overskrifter og abstrakter ble lest og vurdert, og relevante artikler ble valgt ut. Disse artiklene danner grunnlaget for mitt litteraturstudie. Resultater: Medfødt klassisk binyrebarksvikt er en relativt vanlig arvelig sykdom i Norge. Så mange som 1 av 60 er bærere av sykdommen. De fleste har en mutasjon i genet som koder for enzymet 21-hydroksylase. Det fører til nedsatt eller ingen dannelse av kortisol og aldosteron i binyrene. Klassisk binyrebarksvikt er den alvorligste og vanligste typen binyrebarksvikt og deles opp i salttapende og ikke-salttapende type. Den salttapende typen debuterer ofte med akutt binyrebarkkrise i løpet av de første ukene etter fødsel. Funksjonssvikten i 21- hydroksylase fører til en opphopning av substrater som shuntes videre til dannelse av androgener. Dette skjer allerede i svangerskapet og de fleste jenter med sykdommen fødes med tvetydig genitalia. I Norge har vi nyfødtscreening som fra 2012 har inkludert binyrebarksvikt. Det fører til at de fleste av disse barna oppdages på et tidlig stadium. Mindre alvorlige tilfeller kan imidlertid gi falske negative resultater på screeningen. Disse oppdages gjerne senere og får dermed forsinket behandling. Dette er uheldig med tanke på senvirkninger som kunne vært unngått. Konklusjon: Nyfødtscreening er effektivt for å diagnostisere de alvorligste typene binyrebarksvikt og kan dermed forhindre akutte binyrebarkkriser og død. Screeningen er derimot ikke effektiv nok til å diagnostisere alle klassiske tilfeller av sykdommen. For å diagnostisere flere kan det innføres en ekstra screeningtest 8-14 dager etter fødselen. Situasjonen i dag krever at klinikere vet at en negativ screeningtest ikke utelukker sykdommen, og at de kan gjenkjenne symptomer på denne i barne- og ungdomsalder.

Source at https://www.nsdm.no/ Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) stiller kompetansekrav til leger i legevaktordningen og gir kommunen plikt til å etablere bakvakt med utrykningsplikt for leger uten selvstendig vaktkompetanse (§7). Akuttmedisinforskriften stiller også krav om trening i samhandling (§4). Denne rapporten inneholder en kartlegging for å finne ut hvordan landets kommuner oppfyller disse kompetansekravene. Kartleggingen er rettet mot kommuner og avgrenset til å undersøke vaktkompetansen blant kommunens fastleger i legevaktordningen. Rapporten er basert på en kvalitativ forundersøkelse i ni skjønnsmessig utvalgte kommuner og en kvantitativ hovedundersøkelse rettet mot alle landets 426 kommuner. Hovedundersøkelsen ble gjennomført med et elektronisk spørreskjema og omfatter svar fra 93 prosent av kommunene, primært gitt av en kommunelege. Datamaterialet antas å gi en representativ status på landsbasis per 1.1.2017.

Source at https://hdl.handle.net/11250/2711648 Norge har sluttet seg til WHO sitt mål om 25% reduksjon 2010 til 2025 i for tidlig død som følge av de fire ikke-smittsomme sykdommene (noncommunicale disease, NCD); kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom. Bakgrunnen er at disse fire sykdomsgruppene langt på vei kan forebygges ved å redusere de fire felles risikofaktorene røyking, usunn kost, stillesitting og skadelig bruk av alkohol. I alt 25 indikatorer er definert i den globale NCD-strategien. En norsk NCD-strategi er vedtatt. Folkehelseinstituttet fikk i 2016 i oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet å bidra til utvikling av indikatorer på NCD området knyttet til rapporterering av den globale og nasjonale NCD-strategien. Folkehelseinstituttet skal primært arbeide med rapporteringen av indikatorene knyttet opp mot NCD sykdommene og risikofaktorene, og Helsedirektoratet skal primært rette sitt NCD arbeid inn mot helsetjenesten.

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME504 Universitetet i Agder 2014 Background: Suspected child abuse reports to Child Protective Services (CPS) made by pre-school teachers has been on the rise. Consequently, that raises the question about whether the teachers' knowledge or awareness of child abuse or the actual number of children who have been abused has increased. Pre-school teachers, as many other professionals who work with children on a daily basis, face many challenges in their work place. Purpose: The purpose of the study is to describe the pre-school teachers' experiences with child abuse, including how they identify children who have been abused and how they determine whether they need to make a suspected child abuse report to Children Protective Services. Method: A qualitative design with phenomenology-hermeneutics approach was used in this study. Individual interviews were conducted with pre-school teachers from both public and private preschools. Findings: The study demonstrated that the experiences of pre-school teachers related to identifying and reporting child abuse can be categorized in six sections: 1) Maltreatment (or child abuse) - a broad definition, 2) "Hidden" maltreatment (or child abuse), 3) Seriousness of the abuse, 4) A process from identification of child abuse to making a suspected child abuse report, 5) Loyalty to the work place, and 6) Making an acquaintance with parents. 5 Conclusion: Pre- school teachers view the concept of the maltreatment (child abuse) of children as broad, and that the child abuse could be " hidden." (hard to be identified). It has been reported that it is easier to identify children who have been sexually abused or victims of violence then children who have been physically or mentally abused. The decision about whether to file a suspected child abuse report with the Children Protective Services has been based on the seriousness of the maltreatment. Key words: child abuse, pre-school teachers' experiences, loyalty, and Child Protective Services.

Background: This project has become as a result of my work in mental hospital for adults, where my experience is that many adults who have had traumatic experiences in early years of life have got reduced quality of life as grownups. My question has been: “who is able to identify children and young people with mental challenges in early years of life?” Objective: The aim of this study has been to get knowledge about which challenges pedagogical- psychological services (PPT) face, and how they help and which experiences the consultants have about children and young people`s mental health. This has lead to the research question: “How experience and in what way does PPT relate to children and young people`s mental health in primary school?” Method: This study is built up on a qualitative research and a semi-structured interview with five informants. Results: The results shows that PPT`s approach to the pupils is primarily on the educational plan, and the findings show great variation in relief efforts related to child and adolescent mental health. The home conditions are of great importance for the pupil`s mental health. Smaller municipalities have organized in closer cooperation with other support services than larger municipalities that seems to work more separated. Conclusion: PP Advisers experience to be faced with many complex issues related to children and young people`s mental health. This often triggers the need to use institutions ABUP, HABU, BUP and other support services. It is important that the PP consultants dare to ask the hard questions for suspected trauma-related issues so that they can get in early with the right help. Keywords: PPT, psychological health, mastery, different professional collaboration, action and risks.

Professor Svein Dahl ved Universitetet i Tromsø var en framtredende og nyskapende legemiddelforsker. De metodene han benyttet, brukes den dag i dag av farmasøytisk industri og forskere over hele verden.

Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine? Og hvordan i all verden kan antidepressiva påvirke humøret og dermed virke mot depresjon? Svaret er molekyler.

Masteroppgave psykisk helsearbeid, 2013 Hensikt: Flere utredninger peker på behovet for en helhetlig innsats fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og helse- og sosialtjenesten for å virkeliggjøre intensjonen om samtidig arbeid og behandling for mennesker med psykisk funksjonshemming, noe NAV-prosjektet «Arbeid, rus og psykisk helse» søker å realisere. Denne studiens hensikt var å undersøke prosjektdeltakernes opplevelser av å delta i prosjektet. Metode: Studiens design var formativ evaluering og metoden var kvalitativ forskningsintervju. 7 prosjektdeltakere deltok i undersøkelsen hvor data ble analysert etter kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Funnene tyder på at prosjektet arbeidet innenfor et salutogenetisk og recoveryorientert perspektiv, og flere funn bekrefter tidligere forskning på disse områdene. Deltakerne beskriver det som viktig at NAV tilbyr hjelp til å mestre psykiske problemer, og enkelte beskriver det som avgjørende for egen framgang å delta i prosjektet. Flere opplever økt livslyst gjennom mangesidig støtte, et fleksibelt, individuelt tilpasset tilbud med lite ventetid og rask intervensjon hvor de står i sentrum som hele mennesker. Behandlerne og enkelte saksbehandlere i NAV framstår som betydningsfulle livsveiledere som gjennom et personorientert perspektiv har fanget deltakernes drømmer og støttet disse. Funnene viser også fenomener som bidrar til stagnasjon og livssavn. Ventetid på NAV-tiltak, slitsomt byråkrati, hyppig saksbehandlerbytte og krysspress bidrar til å skape hjelpeløshet, maktesløshet, usikkerhet, stress, frustrasjon og mangel på helhet. Konklusjon: Prosjektet er avhengig av NAV-kontoret for øvrig for å lykkes, og det anbefales å undersøke nærmere samarbeidet mellom behandlerne og saksbehandlerne, ventetid, deltakerambivalens samt bevisstheten prosjektet og NAV for øvrig har rundt kroppsspråkets og relasjonens betydning i møte med deltakerne.

Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2011. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2011 ca. 1,83 millioner pasientkontakter, hvorav 74,4 % var konsultasjoner og 3,8 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 20 %. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2011 var det bare knapt 69 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2011 var påskeuken og jule- og nyttårshelgen. Diagnosefordelingen er svært stabil fra det ene året til det andre. Sykdommer i åndedrettsorganene er den hyppigste kontaktårsaken, fulgt av allmenne/uspesifikke tilstander og muskel- og skjelett-lidelser. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt. Det er en økende bruk av uspesifikke diagnoser. I 2011 ble således 4,5 % av kontaktene kodet med diagnosekode A99 (helseproblem/sykdom), og var nesten like hyppig som forkjølelser. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage-lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre-nese-hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdom-mer i åndedrettsorganene, øye og øre-nese-hals avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og sti-pendiater. I 2011 ble 39,6 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 34,6 % av konsultasjonene. Tidstaksten ble brukt i 35,0 % av konsultasjonene. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. Både i 2010 og 2011 resulterte 5,2 % av konsultasjonene i sykmelding. De fleste pasientene som er i kontakt med legevakten, har bare én kontakt i løpet av året. Vi har sett nærmere på storforbrukere, definert som de som har hatt 5 eller flere kontakter i løpet av året. Det er særlig de minste barna og de eldste som faller inn i denne gruppen. Storforbrukerne har noe hyppigere kontakter om natten, får hyppigere sykebesøk, men får også løst flere problemer på telefon enn andre brukere. I konsultasjoner trenger de mer tid og får oftere utført laboratorieundersøkelser. Psykiatriske diagnoser er 4–5 ganger så hyppig blant storforbrukerne. publishedVersion

Bakgrunn: Helsedirektoratet ba i november 2011 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin om å gjennomføre en kartlegging av beredskapssituasjonen ved landets 23 overgrepsmottak. Bakgrunnen for henvendelsen var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om beredskapen ved overgrepsmottakene etter omfattende medieoppslag om overfallsvoldtekter, og om lang ventetid ved enkelte mottak. Materiale og metode: Undersøkelsen ble gjennomført ved telefonintervju med ledelsen ved samtlige mottak. Resultater: Det er for lite administrative og faglige ressurser knyttet til et flertall av mottakene. Beredskapssituasjonen er slik at en ved mange av landets mottak ikke har en kontinuerlig vaktordning og tjenesteplan. Nklm mener at det ikke lenger kan anses faglig forsvarlig å basere seg på frivillige, ubetalte ordninger, der en risikerer at en ikke får etablert en mottakssamtale og undersøkelse innen rimelig tid. En firedel har vaktordninger som gjør at pasienten kan gis umiddelbar undersøkelse og behandling. Ventetiden for de fleste andre mottakene synes akseptabel. Mottakene har i stor grad tilfredsstillende lokaliteter. Sykepleierne ved mottakene har i stor grad gjennomført tilgjengelige kompetansetilbud. For legene hadde mottakene ikke samme kompetansekrav, og færre leger hadde gjennomført kurs. Konklusjon: Det bør vurderes å gi sentrale føringer for hva som anses som nødvendig og tilstrekkelig kompetanse for arbeid i overgrepsmottak. Undersøkelsen avdekket synspunkter som indikerer at mange overgrepsmottak sliter med å holde virksomheten tilfredsstillende i gang, både faglig og økonomisk. publishedVersion

Bachelor i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet 2012. Problemfelt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke effektene av barbeintløping og løping med løpesko. For å finne ut av dette ønsker jeg å knytte oppgaven opp mot følgende kategorier: løpesko, en barbeint løpeteknikk, løpsøkonomi, skader, kroppsvekt. Resultater og diskusjon: Barbeintløping og løping med sko har flere ulike effekter. Disse effektene ser ut til å ha en sammenheng, der man kan skille mellom en barbeint løpeteknikk og en løpeteknikk med sko. Konklusjon: Sammenlignet løping med sko, gir barbeintløping et svakere støt mot underlaget, der løpeteknikken endres gjennom sensorisk tilbakemelding. Det bøyes det mer i ankel- og kneledd, samtidig som steglengden blir kortere og stegfrekvensen øker. Barbeinte løpere ser ut til å ha bedre løpsøkonomi og kan ha mindre risiko for belastningsskader.

Bacheloroppgave i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet, 2012 Problemstilling: "Hvilken innvirkning har empowerment og betydningen av det sosiale for fysisk aktivitet, på aktivitetsnivået hos ungdom fra 15 til 19 år?" Teori: I teorien ser jeg på betydningen av fysisk aktivitet for barn og unge, aktivitetsnivået til dagens ungdom og frafall fra idretten. Videre tar jeg for meg empowerment og hvordan dette kan være et virkemiddel i fysisk aktivitet, før jeg tilslutt belyser viktigheten av det sosiale miljøet i fysisk aktivitet. Metode: Her presenterer jeg valg av metode og begrunnelse for valg. Videre forteller jeg om utforming av intervjuguide, utvalg og populasjon samt gjennomføring og analyse av resultater. Til slutt ser jeg på validitet, reliabilitet og innhenting av sekundærdata. Resultat: Empowerment viser seg å være noe respondentene skulle ønsker ble mer brukt under fysisk aktivitet, og flere tror de ville fortsatt lengre med den organiserte idretten hvis empowerment var til stede. Et sosialt miljø viser seg å være av stor betydning for respondentene og de fleste liker å være sosiale under fysisk aktivitet. Det viser seg at den sosiale konteksten øker mestring og motivasjon, samt tilhørighet, trygghet og tillit.

Bachelor i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet, 2012 Denne undersøkelsen omhandler bruk av kjæledyr i helsefremmende aktiviteter. Kvalitativ forskningsmetode med bruk av dybdeintervju av tre personer med funksjonsnedsettelse er blitt benyttet. Resultatene viser at dyr bidrar i noen sammenhenger til mer fysisk aktivitet blant mennesker med funksjonsnedsettelser. I hovedsak skjer dette gjennom motivasjon, mestring og sosialisering. Resultatene samsvarer i stor grad med tidligere forskning. De viktigste funnene er også diskutert og knyttet opp mot teorier og tidligere studier.

Bacheloroppgave i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet, 2012. Problemstilling: Hvordan kan friluftsliv i oppveksten påvirke våre friluftslivsvaner i voksen alder? Metode: Kvalitativ metode er benyttet i denne oppgaven. Innsamling av data har foregått ved å benytte det individuelle åpne intervju som metode. Resultat: Både familie, venner, grunnskolen, nærområdet og media er instanser som er med på å sosialisere en til friluftsliv. Noen av disse har en viktigere rolle enn andre, og grad av påvirkning varierer i forhold til hvor en er vokst opp, og fra individ til individ. Familien, og da hovedsakelig foreldre, ser ut til å være den viktigste sosialiseringsinstansen for å sikre gode opplevelser til friluftsliv i oppveksten. Det å sikre barnet gode opplevelser, holdninger, verdier og erfaring innen friluftsliv gjør at det vil være lettere for en å nytte seg av friluftslivet senere i livet. God sosialisering til friluftsliv i oppveksten gjør at en blir trygg på de aktivitetene en får erfaring med, og har derfor lettere for å utøve dette friluftslivet på egenhånd i voksen alder, og eventuelt bringe denne kunnskap og kultur videre til egne barn.

Bacheloroppgave i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet 2012. Problemområde: Mennesker i hele verden, og spesielt i den vestlige verden, er generelt for lite i fysisk aktivitet. Nordmenn ligger på toppen i Europa, i forhold til det å sitte for mye stille. Dette er en medvirkende årsak til at forekomsten av livsstilssykdommer og psykiske lidelser øker i høy hastighet (Folkehelseinstituttet, s.a.). Problemstilling: Hvordan kan friluftsliv og fjellturer være med på å forbedre helsen hos mennesker i Norge? Begrepsavklaring: Begrepene friluftsliv, tradisjonelt og moderne friluftsliv, helse, psykisk helse, og fysisk helse defineres. Teori: I teoridelen har jeg valgt å begynne med et teoretisk perspektiv på menneskets behov for natur. Deretter ser på sammenhengen mellom friluftsliv og helse, og til slutt litt historie om hvordan mennesker i Norge begynte med friluftsliv. Metode: Metodedelen begynner med en innføring i begge aktuelle metoder. Deretter har jeg begrunnet mitt valg av metode og hvordan arbeidet med metoden har foregått. Resultat: Fjellturer og friluftsliv kan ha en positiv effekt som forebyggende og behandlende, i forhold til den fysiske og psykiske helse. Den friske luften, stillheten og roen er med på å skape en harmoni som får det mentale i kroppen til å slappe av. Overskuddslagrene fylles opp av energi, og kroppens bevegelser er mer naturlige i variert natur enn på asfalterte og betonglagte fortau og gater.

Gjesteforelesning ved fagseminar på Høgskulen i Sogn og Fjordane - Førde 08.02.2012. Studiens hensikt: Å belyse fortolkende repertoir som viser seg blant døtre til innvandrere i deres møter med vestlige intensivavdelinger. Forskningsspørsmål: hva erfarer innvandrerdøtre eller -søstre om generasjonsdiskurser i familier med omfattende kritisk sykdom i møte med norske intensivsykepleiere?

publishedVersion

Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2010. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regningskortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2010 ca. 1,75 millioner pasientkontakter, hvorav 75,7 % var konsultasjoner og 4,1 % sykebesøk. Nesten 18,6 % var telefonkontakter. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2010 var det bare vel 72 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2010 var påskeuken, andre halvdel av mai (mange fridager), samt jule‐ og nyttårshelgen. Diagnosefordelingen er svært stabil fra det ene året til det andre. Sykdommer i åndedrettsorganene er den hyppigste kontaktårsaken, fulgt av allmenne/uspesifikke tilstander og muskel‐ og skjelettlidelser. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, sår/kutt og urinveisinfeksjoner. Det synes å være en økende bruk av uspesifikke diagnoser. I 2010 ble således 3,1 % av kontaktene kodet med diagnosekode A99 (helseproblem/sykdom). Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og magelidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre‐nese‐hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene, øye og øre‐nese‐hals avtar med alderen, mens hjerte‐ og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og stipendiater. Statistikken viser at fastlegene deltar stadig mindre i legevakt, og i 2010 ble 37,5 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Kvinner øker sin andel av vaktarbeidet, men andelen fastleger blant vaktlegene er lavere for kvinner enn menn, og synker dessuten raskere. Andelen fastleger øker med vaktlegenes alder, og de aller eldste fastlegene har faktisk økt sin andel av vaktarbeidet fra 2006 til 2010. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 32,6 % av konsultasjonene. Tidstaksten ble brukt i 34,1 % av konsultasjonene. Det er ellers verdt å merke seg av bruken av sykmeldinger kulminerte i 2007 og siden har vist en avtakende tendens. I 2010 resulterte 5,2 % av konsultasjonene i sykmelding. Eldre vaktleger sykmelder hyppigere enn sine yngre kolleger. publishedVersion

Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2009. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regnings-kortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2009 nesten 1,8 millioner pasientkontakter, hvorav 74,5 % var konsultasjoner og 4,3 % sykebesøk. Nesten 20 % var telefonkontakter. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på lege-vakt. I 2009 var det bare ca. 75 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende for-beholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2009 var påskeuken, jule- og nyttårshelgen, samt under den meste hektiske svineinfluensaepidemien i slutten av oktober. Svineinfluensaen rammet først og fremst barn og unge, og disse legevakt-kontaktene ble oftere enn ellers håndtert som telefonkontakter. Diagnosefordelingen er svært stabil fra det ene året til det andre. Sykdommer i åndedrettsorganene er den hyppigste kontaktårsaken, fulgt av allmenne/uspesifikke tilstander og muskel- og skjelett-lidelser. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, sår/kutt og urinveisinfeksjoner. I 2009 var influensa årsak til 2,7 % av kontaktene. Det var ca. tre ganger så hyppig som de foregående årene. Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og mage-lidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre-nese-hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdom-mer i åndedrettsorganene, øye og øre-nese-hals avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og sti-pendiater. Statistikken viser at erfarne allmennleger deltar stadig mindre i legevakt. Selv om stadig flere fastleger er unge kvinner, er det ingen tegn til at denne gruppen øker sin andel av legevaktene. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 32 % av konsultasjonene. Tidstaksten ble brukt i hver tredje konsultasjon. Det er ellers verdt å merke seg av bruken av sykmeldinger kulminerte i 2007 og siden har vist en avtakende tendens. I 2009 resulterte 6,4 % av konsultasjonene i sykmelding. publishedVersion

Bakgrunn: Trusler og vold mot ansatte i legevakt synes å være hyppig forekommende hendelser så vel i Norge som i andre land. Likevel virker det som få har fått opplæring i aggresjonsforebyggende tiltak. Det er ikke tidligere gjennomført studier om forekomst av trusler og vold blant sykepleiere og leger ved legevakter i Norge. Det er derfor behov for å få mer kunnskap om dette slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. Metode: Studiens design er en tverrsnittsundersøkelse med bruk av et strukturert spørreskjema. 20 legevakter ble valgt gjennom et strategisk utvalg basert på størrelse og geografi. 536 sykepleiere, leger og annet personell, som hadde pasientkontakt i en undersøkelsesperiode på tre uker våren 2009, inngår i materialet. Svarprosent for undersøkelsen er 75 %. Spørreskjema ble besvart anonymt. Statistisk signifikansnivå er satt til 0.05. Studien ble godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Resultat: 77 % av respondentene hadde vært utsatt for verbal utskjelling i forbindelse med arbeid i løpet av siste 12 måneder, mens 42 % hadde vært utsatt for trusler. Videre svarte en tredel at de hadde vært utsatt for vold. Seksuell trakassering synes å være hyppig forekommende, 15 % av respondentene svarte at de har vært utsatt for slike hendelser. 73 % svarte at de ville ha nytte av kursing/trening for å forebygge trusler og vold. Likevel hadde bare 27 % fått slike tilbud. 31 % svarte at arbeidsplassen har rutiner for å forebygge trusler og vold. Konklusjon: Trusler og vold rettet mot personell synes å være hyppige hendelser ved norske legevakter. Dette gjelder både kvinner og menn, og i alle yrkesgrupper. Det er en overhyppighet av vold og seksuell trakassering rettet mot de yngste. Flere sykepleiere enn leger er utsatt for verbal utskjelling og seksuell trakassering. I mindre grad virker det å være gjennomført systematisk trening og undervisning av ansatte samt andre forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser. publishedVersion

I forbindelse med den forventede influensapandemien høsten 2009 tok Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen initiativ til en bredt anlagt undersøkelse for å studere sykdommen og dens konsekvenser. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble invitert til å delta med en registrering av henvendelser til legevakt. For Nklm sin del valgte vi å organisere prosjektet som en anonym registrering av alle influensarelaterte kontakter med legevakttjenesten i vårt allerede pågående Vakttårnprosjekt, et representativt utvalg av sju legevaktdistrikt med i alt 18 kommuner. De deltakende legevaktene var Alta kommunale legevakt, Legevakten i Arendal, Austevoll legevakt, Kvam legevakt, Nes legevakt, Solør legevakt og alarmsentral og Tromsø legevakt. De registrerte data som vanlig, men anga i tillegg om henvendelsen var influensarelatert ved å trykke på en spesiell ”influensaknapp”. Dermed registrerte vi alle henvendelser som kom til legevakten eller legevaktsentralen, og som angikk spørsmål, råd, konsultasjon eller sykebesøk i forbindelse med influensapandemien. Vår undersøkelse var altså ikke en epidemiologisk undersøkelse av syke, men av det totale henvendelsestrykket som legevaktene måtte oppleve, uansett årsak til henvendelsen. Det ble registrert i alt 4 010 henvendelser fra starten av august 2009 til utgangen av januar 2010. Det var en jevn stigning i antall henvendelser fra uke 31 til en moderat topp i uke 34 (17-23 august), med om lag 200 henvendelser totalt. Deretter kom et gradvis fall i henvendelsene til et minimum i uke 40 da det bare var et fåtall influensarelaterte henvendelser til legevaktene. Fra uke 42 (12-18 oktober) startet en kraftig og bratt stigning som fortsatte til en topp i uke 45 (2-9 november), med over 800 henvendelser på en uke. Deretter falt antall henvendelser svært bratt i fire uker fram til uke 50, hvoretter det flatet noe ut, og fra uke 52 var det nærmest ingen henvendelser resten av registreringsperioden. Ved den største toppen var legevaktaktiviteten sterkt preget av influensapandemien, ved at Alta i uke 45 nådde et nivå på 54 % og Austevoll i uke 44 nådde et nivå på 47 % av alle henvendelser som influensarelaterte. De andre legevaktene lå fra 20-40 %. Det kan synes som at når de influensarelaterte henvendelsene økte, så økte totalt antall henvendelser totalt, men økningen syntes delvis kompensert ved en relativ nedgang i andre typer henvendelser. Fordelingen i løpet av døgnet mellom de ulike Vakttårn er ganske jevn, med 55-70 % av henvendelsene om ettermiddagen og kvelden, bortsett fra i Alta som hadde nesten 60 % av henvendelsene på dagtid. Mindre enn 10 % av henvendelsene kom om natten. Det var en sterk sammenheng mellom alder og antall henvendelser. Personer over 60 år hadde få henvendelser. Barn under 11 år hadde nesten dobbelt så mange henvendelser som aldersgruppen 11-20 år. Aldersfordelingen varierte i registreringsperioden, og spesielt under pandemitoppen og ukene etterpå var det en avvikende aldersfordeling med større andel barn. Et stort flertall av de influensarelaterte henvendelsene ble håndtert med telefonsamtale av sykepleier eller lege eller ved enkel konsultasjon ved andre enn legevaktlegen. Mindre enn en av fire henvendelser resulterte i legekonsultasjon. Det var manglende data ved 17 % av registreringene av tiltak. Vakttårnlegevaktene skal representere et nasjonalt representativt utvalg av norske legevakter, og skal kunne brukes til å beregne den nasjonale effekten av influensapandemien på henvendelser til legevakt i registreringsperioden. En beregning av absolutte tall for influensarelaterte henvendelser til legevakt fra uke 31/2009 til og med uke 5/2010 gir et samlet antall henvendelser på 88 600 for Norge samlet. I november var det nesten 50 000 henvendelser til legevakt med influensarelatert innhold, 50 000 av totalen skjedde på ettermiddags- og kveldstid, og de aller fleste henvendelsene skjedde per telefon. Det var altså legevaktsentralen sin telefonkapasitet på kveldstid i november måned som ble satt på de største prøvene. De aller fleste henvendelsene ble håndtert per telefon. Om lag tre firedeler av henvendelsene ble altså løst uten legeundersøkelse. Dette er et mye høyere antall enn ved legevakthenvendelser generelt, der om lag 60 % av henvendelsene på årsbasis ender i legekonsultasjon. Basert på Vakttårnene sine registreringer kan det beregnes at det ble gjennomført i underkant av 20 000 legekonsultasjoner ved legevakt relatert til influensaepidemien. Dette tallet må ses i sammenheng med at legevaktene normalt sett har om lag 100 000 legekonsultasjoner i måneden, og pandemien representerer altså bare en moderat økning av det som er normalt aktivitetsnivå ved legevaktene i perioden. Vi konkluderer med at Vakttårnprosjektet ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har fungert tilfredsstillende som en nasjonal måling av det totale henvendelsestrykket til legevakt i pandemiperioden. Noen variabler har en del manglende utfylling, dette skyldes nok først og fremst at mange ringte for andre eller hadde generelle spørsmål som ikke var knyttet til en faktisk pasient. publishedVersion

Bakgrunn: Helsetilbudet til overgrepsutsatte har blitt styrket gjennom sterke nasjonale satsninger. Antallet overgrepsmottak i Norge har økt betydelig i de siste årene, og det er nå minst ett overgrepsmottak i hvert fylke. Overgrepsmottakene er i forandring og i Helsedirektoratets veileder er det fokusert på at mottakene skal utvide sitt tilbud fra å ivareta primært voldtektsutsatte til også å ivareta utsatte for vold i nære relasjoner. Overgrepsmottakene er en del av legevaktmedisinen, men det finnes få data som viser hvordan situasjonen for mottakene er, hvor raskt endringene skjer og hvilke driftsbetingelser og ressurser mottakene har. Materiale og metode: Høsten 2009 sendte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ut et spørreskjema til de 23 overgrepsmottakene i Norge for å kartlegge hvordan tjenesten er organisert. Alle mottakene besvarte spørreskjemaet. Resultater: Det er i ferd med å komme på plass et tilbud til overgrepsutsette i hele landet, men erfaring og kompetanse er svært ulik på grunn av pasientvolum og hvor lenge mottakene har eksistert. Tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner er lite ivaretatt ved mange mottak. Det er ikke avklart om en skal ha en entydig organisering knyttet til legevakt eller ikke. Det er manglende nasjonale standarder for en rekke sentrale prosedyrer. Hvorvidt medisinsk og psykososial oppfølging skal gis ved overgrepsmottak eller skal overføres til fastlege eller spesialisthelsetjenesten er ulikt praktisert. Det er store forskjeller i journalføring og registrering, og standardisert statistikk mangler. Forskjeller i pasientvolum mellom sentrale strøk og distriktene gir store kvalitetsutfordringer. Det er ikke klare nasjonale retningslinjer for finansiering av overgrepsmottakene, noe som skaper uro omkring de økonomiske rammene og også ulike medisinske tilbud. Konklusjon: For å kunne opprette et forsvarlig og likeverdig tilbud til alle overgrepsutsatte, trengs en vedvarende systematisk kompetanseoppbygging, innføring av forskrifter og felles økonomisk plattform. Dette må skje over en lang periode, med profesjonell veiledning av personell, samt innføring av opplæringskrav. Det gjenstår videre et betydelig arbeid med å utvikle nasjonale standarder for en rekke sentrale prosedyrer. publishedVersion

I dette foredraget beskriver Ingeborg Hartz Bartnes hvordan farmasøyter kan utvikle sine kliniske ferdigheter med hensyn til å kunne tilby en pasientfokusert tjeneste i helsevesenet. Erfaringer fra hennes masterstudium i klinisk farmasi ved University of Strathclyde, Glasgow i Skottland, ligger til grunn for rollemodellen som presenteres her.