Search

Author's accepted manuscript Rektorer opplever utfordringer i det å arbeide som faglig, pedagogisk og administrativt ansvarlig på skolen. Faglig, pedagogisk og administrativt hensyn kan fort komme i konflikt med hverandre og skape spenninger i rektors arbeid. Denne artikkelen undersøker rektorenes opplevelse av å være leder på skolen, og hvordan de kan håndtere disse spenningene. For å komme så nære rektorene som mulig er det benyttet reflektive livsverdensintervjuer. Resultater i denne artikkelen støtter tidligere resultater i nordisk forskning om at administrative oppgaver tar fokus bort fra utviklingsoppgaver og at det er spenninger mellom ulike oppgaver i rektors arbeid. For å illustrere disse spenningene er det utarbeidet en samhandlingsmodell. Denne modellen kan fungere refleksivt for økt bevissthet rundt ledelse i skolen.

Teachers' right to a safe and healthy working environment is embodied in The Act relating to the working environment (AML, 2005). Norwegian teachers thrive in their work, at the same time multiple teachers misses feedback. They also have a work with many job demands and potential loads. Research shows that support in the work environment can be a buffer against stress and job demands. This master`s thesis have through a qualitative method investigated the main question. The overarching question is broken down into three research questions; what does support in the work environment mean for the teacher, what is supportive in the teachers’ meetings with colleagues and leaders, and what is involved in systemic work to support the teacher. The teacher experience of work support has been put in context with the help of Antonovosky`s sense of coherence (SOC), Buber`s I and Thou, and Bateson`s systemic communications theory. The main findings and the discussion shows that good relations, good communication and a supportive leader is important factors in teachers experience of support. These factors can help the teacher to mobilize their resources when they are in a demanding job situation. This means that the teacher sense of coherence can be stronger through support in the work environment, and potentially strengthen the teacher wellbeing (TWB). At the same time the findings shows that many teachers experience a non-supportive work environment and a lack in the systematic work support. This is an argument for strengthening the systemic work to support the teacher. That involves competence development in the colleague group, and among other things teachers need time for dialog with colleagues in the formal organization. It can also involve the idea of a dialogic attitude in the informal organization of the school. In summary, it seems that the answer to the overarching question consist of several elements. The teacher experience of support starts with the acknowledgement of the potential challenges in the teacher work environment. By acknowledging these challenges, the school organization can have an awareness and a focus on the importance of a supportive practice when the teacher is in a demanding situation. As we have seen this consist of good relations, good communication and a supportive leadership. In addition, structures for a meaningful dialogue in the colleague will be supportive. Lærerens rett til et trygt og godt arbeidsmiljø er nedfelt i arbeidsmiljøloven (AML, 2005). Lærere trives i yrket. Samtidig forteller lærerne at de savner tilbakemeldinger. De har også en krevende jobb med mange potensielle belastninger i arbeidshverdagen. Fra forskning vet vi at opplevd støtte på arbeidsplassen kan være en buffer mot stress og belastninger. Gjennom å dybde intervjue åtte lærere, har oppgavens hensikt derfor vært å undersøke hvilke betydning støtte har for læreren, hva støtte i møte med kollegaer og ledelse er og hva systematisk arbeid for å støtte læreren kan innebære. Lærerens opplevelse av støtte har blitt satt i sammenheng med Antonovoskys opplevelse av sammenheng (OAS), Bubers jeg-du møte og Batesons systemperspektiv. Hovedfunnene og diskusjonen viser at gode relasjoner, god kommunikasjon og en støttende ledelse er faktorer som er betydningsfulle for lærerens opplevelse av støtte. De tre faktorene kan bidra til å mobilisere lærerens mestringsressurser når hun står i krevende situasjoner i arbeidshverdagen. Gjennom støtte kan altså lærerens opplevelse av sammenheng bli sterkere, og dermed kan lærerens trivsel potensielt styrkes når hun får støtte i arbeidshverdagen. Samtidig viser funnene at flere lærere forteller om manglende støtte og at det er mangler i det systematiske arbeidet med å støtte læreren i krevende situasjoner. Det er et argument for at det må jobbes mer med det systematiske arbeidet med å støtte læreren. Det kan innebære kompetanseutvikling i kollegiet blant annet ved at lærerne får tid til dialog i den formelle organisasjonen. Det kan også innebære, at tanken om en dialogisk innstilling smelter inn skolens uformelle organisering. Til sammen ser det ut som problemstillings svar består av flere elementer. Den erfarne lærerens opplevelse av hva som er støttende, handler i første rekke om at skolen erkjenner at det kan finnes utfordringer i lærernes arbeidsmiljø. På den måten kan skolen som organisasjon ha en bevissthet og et fokus på betydning av en støttende praksis, når læreren står i en krevende situasjon. Dermed kan det legges til rette for et støttende arbeidsmiljø for lærerne i skolen. Det består som vi har sett blant annet av gode relasjoner, god kommunikasjon og en støttende ledelse. I tillegg vil strukturer for en meningsskapende dialog i kollegiet være støttende. en_US

Sammendrag Studien bygger på en deduktiv tilnærming der vi har tatt utgangspunkt i en modell for hvordan kartlegging og datainnsamling bør inngå i skolens arbeid med å realisere overordnede nasjonale og lokale mål for elevens læring og utvikling. Med utgangspunkt i modellen er det utarbeidet en spørreundersøkelse, digitalt distribuert til lærere i Tromsø kommune der vi på bakgrunn av innsamlet data svarer på problemstillingen; hva påvirker lærerens praksis i arbeidet med kartleggingsresultater? I teorien har vi fulgt to spor, med skolen som en lærende organisasjon som det ene, og føringer for arbeid med kartleggingsresultater gjennom nasjonale og lokale styringsdokumenter som det andre. Disse sporene er samlet og forsøkt sett gjennom den pedagogiske verdikjeden. Resultatene viste at alle målte faktor hadde signifikant sammenheng med lærerens praksis i arbeid med kartleggingsresultater, og at sammenhengen var relativt sterk til meget sterk. Den sterkeste sammenhengen ble målt mellom lærerens praksis i arbeid med kartleggingsresultater og det kollektive arbeidet som foregår på skolene og de kollektive holdningene det er til dette arbeidet. Skoleledelsens oppfølging av arbeid med kartleggingsresultater viser tredje sterkest sammenheng med lærerens praksis. Sekundære funn viste at den sterkeste sammenhengen mellom målte variabler var mellom ledelsens oppfølging og henholdsvis skolens kollektive holdning og skolens kollektive praksis. Mål av effektstørrelse mellom trinn viste at lærerne på småtrinnet (1.-4.trinn) skilte seg ut ved å vurdere egen praksis og ledelsens oppfølging høyere enn lærere på både mellomtrinn og ungdomstrinn.

Bakgrunn: Mens det har blitt lagt ned betydelig innsats i å forbedre studieplanen til medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø (UiT), har veien fra studieplan til en konkret undervisning fått langt mindre oppmerksomhet. Formålet med denne studien var opprinnelig å undersøke delemneledernes perspektiver på undervisningsplanleggingen, men etter hvert som ny innsikt ble vunnet ble formålet rettet mot hvilke syn delemnelederne har på egen rolle, og hvilke problemer de møter på i undervisningsplanleggingen. Materiale og metode: Det ble utført en kvalitativ studie som inkluderte fem semistrukturerte intervjuer med delemneledere fra medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Intervjuene tok utgangspunkt i en intervjuguide som var basert på den didaktiske relasjonsmodellen. Intervjuene ble transkribert fortløpende. Tematisk analyse ble brukt som analysemetode. Resultat: Analysen førte til tre overordnede temaer. Det første temaet handlet om hvilken oppfatning informantene hadde om hva delemnelederjobben gikk ut på. Det kom fram at informantene hadde en felles oppfatning av at delemnelederjobben handler om å få delemnet de ledet til å fungere på best mulig måte. Hva de enkelte delemnelederne legger i jobben virker derfor å avhenge av hvor godt vedkommende mener at delemnet fungerer. Det neste temaet handlet om hvordan delemnelederne opplevde at studieplanen var å forholde seg til som verktøy i undervisningsplanleggingen. Alle informantene opplevde studieplanen som vanskelig å forholde seg til, hovedsakelig på grunn av at ambisjonene i studieplanen ikke samsvarte med ressursene tilgjengelig. Det siste temaet handlet om hvordan informantene opplevde den overordnede styringen av studiet. Her kom det fram at alle informantene savnet en mer tydelig ledelse av medisinstudiet, både nasjonalt og lokalt. Konklusjon: Informantene anså delemnelederne som den aktøren med hovedansvaret for at delemnelene skulle fungere best mulig, gitt rammene de hadde å operere innenfor. Universitetet kan ha mye å tjene på å forske videre på de ansattes oppfatninger av egen rolle, da forskning har vist at rolletvetydighet og/eller rollekonflikt er negativt assosiert med utbrenthet, tilfredshet med jobben og jobbengasjement. Informantene møtte på mange forskjellige problemer i undervisningsplanleggingen, men flere av dem så ut til hovedsakelig å komme av to ting: at studieplanen opplevdes som vanskelig å følge og mangel på overordnet ledelse.

The aim of this study was to critically examine how expert assessment documents describe and assess the early childhood education and care (ECEC) context in reports about a child’s need for special educational support. Adhering to a shift towards inclusive education, the focus is on how educational-psychological services assess, or fail to assess for, potential shortcomings in the educational environment. The study is based on in-depth document-analysis of 23 expert assessments of children with 1–10 weekly hours of special educational support in various ECEC institutions in Norway. The analysis outlines five different ways in which expert assessments refer to the educational context: from concealing, separating, situating the child in, accentuating, to critically assessing the ECEC context. The results illustrate how assessments at times refer to the ECEC context in, for example, descriptions of a child’s behaviour during routine activities or providing information about the institutions organisational qualities and practices. However, the documents hardly ever discuss potential shortcomings of the ECEC context.

Avhandlingen består av seks artikler basert på studier fra sykepleierutdanning i Finnmark, og belyser ulike aspekter ved sykepleierutdanningens samfunnsoppdrag. Hensikten med artiklene er å bidra til økt kunnskap om urfolksperspektiv, utfordringer som stabilisering og rekruttering av sykepleiere til distriktene, samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samt pedagogiske tilnærminger i utdanningen som gir handlingskompetanse. Samtlige artikler er innenfor satsningsområdet ved UiT- Norges arktiske universitets strategi mot 2022. Artikkel 1 diskuterer hvordan desentralisert utdanning (DSU) kan være et verktøy for å forbedre helsetjenestene i rurale områder i den cirkumpolare regionen. Artikkel 2 vurderer hvordan DSU kan bidra til samfunnsoppdraget i rurale arktiske Norge. Tredje artikkel ser på hvordan universitetet kan imøtekomme kommunehelsetjenestens behov for sykepleiere med rural kompetanse. I fjerde artikkel evalueres dialogkonferanse som pedagogisk verktøy for å oppnå mer sammenheng mellom teori og praksis. Artikkel 5 utforsker utfordringer ved implementering av IKT i kommunehelsetjenesten i forbindelse med Samhandlingsreformen. Artikkel seks er en studie som belyser sykepleierutdanningene i Norges urfolksperspektiv. I perioden 1991-2014 ble det utdannet 191 sykepleiere ved DSU, og det er økende tendens til flere søkere utenfra Finnmark. Studiene viser at studenter på DSU ikke ville søkt på ordinær utdanning. Fleksibilitet i organisering av studiet var viktig for studenter i primærnæringer. Det er ikke forskjell på karakternivå og alder på DSU studenter sammenlignet med ordinære kull. DSU studenter fra Finnmark blir i Finnmark etter endt utdanning, de kjenner både kulturen og behovene til befolkningen i små kommuner. Støtte fra hjemkommunen var viktig for at studentene tok arbeid der etter endt utdanning. Sykepleiere udannet i DSU med over fem års erfaring savnet vektlegging av organisatorisk kompetanse i utdanningen. Fagplanene til sykepleierutdanningene i Norge viste at ingen hadde læringsutbytte på samisk kultur og språkforståelse. Urfolksperspektivet er på bakgrunn av dette tatt inn i ny felles rammeplan for helse- og sosialutdanninger.

9 av 10 som omkommer i snøskred utløste selv skredet. Å forbedre beslutningene i forkant av en ulykke kan derfor være livbergende. Hvordan vi driver opplæring i skredfaget er derfor viktig. Tidligere studier har sett på hvilke faktorer eksperter ser som relevante og benytter i sin beslutningstaking. Denne studien ser på hvilke faktorer nybegynnere bruker og ser på som viktige etter at de har gjennomført et skredkurs. Metode: Nybegynnere (N 117) svarte på et spørreskjema etter endt skredkurs. I spørreskjema ble de bedt om å vurdere 53 forskjellige faktorer i forhold til relevans og bruk. Resultat: Nybegynnere bruker like mange, men ikke de samme faktorer som eksperter fra en tidligere studie. Nybegynnerne diskriminerer mindre mellom viktigheten av faktorene sammenlignet med ekspertene. De bruker også beslutningsverktøy i større grad enn ekspertene. Implikasjoner: Resultatene fra denne studien har potensiell påvirkning på hvordan vi driver skredopplæring. Nøkkelord: pedagogikk, snøskred, beslutningstaking, friluftsliv, skredkurs, skredopplæring, nybegynner

Master´s thesis in Education (PED511-1)

I denne studien har jeg undersøkt elevers motivasjon etter faglige nederlag. Hensikten med studien er å danne en forståelse for ungdommers opplevelse av faglige nederlag. Med det som utgangspunkt, skal jeg undersøke innvirkningen det kan ha på elevenes faglige motivasjon. Studiens problemstilling er som følgende: Hvordan opplever studiespesialiserende elever faglige nederlag, og hvordan kan det påvirke elevenes påfølgende faglige motivasjon? Formålet med studien er å danne en forståelse ut fra elevers perspektiv. Jeg søkte derfor kontakt med seks studiespesialiserende elever, som var villige til å la seg intervjue. Elevenes opplevelse av faglige nederlag og deres opplevelse av påfølgende faglig motivasjon, ble diskutert gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer. Jeg benyttet en tematisk analyseringsmetode for å manuelt analysere datamaterialet. På bakgrunn av det dannet jeg fire hovedtemaer. Disse hovedtemaene var: Evne vs. innsats; prestasjons- og sammenligningskultur; endringer i selvoppfatning og mestringsforventning; behov for endring. Dette var temaer som gikk igjen i alle intervjuene. Disse funnene ble dermed diskutert mot et sosial-kognitivt perspektiv på motivasjon og læring. Dette sosial-kognitive rammeverket hjalp meg å danne en forståelse av elevenes opplevelse av faglige nederlag, og innvirkningen det kan ha på deres påfølgende motivasjonen. Studien viser blant annet at elevene skilte mellom personlige, faglige nederlag og upersonlige, faglige nederlag. De opplevde en forsterkning av faglige nederlag og negative emosjoner relatert til deres oppfatning av en prestasjons- og sammenligningskultur i skolen. Elevene opplyste at faglige nederlag kunne svekke deres selvoppfatning og føre til negative forventninger til mestring. I tillegg førte det til at elevene vurderte egen prestasjon og tiltak for å forbedre prestasjonsresultatene i fremtiden.

Denne masteroppgaven handler om "Overgangen fra en iPadskole til en skole uten kontinuerlig bruk av iPad". I den sammenhengen er formålet å belyse problemstillingen; Hvordan opplever/erfarer elever og lærere overgangen fra iPadskole til andre skoler uten kontinuerlig bruk av iPad, og hvordan kan dette påvirke undervisningen og den digitale kompetansen? I vår undersøkelse har vi benyttet en kvalitativ metode som tilnærming, hvor det ble gjennomført tre fokusgruppeintervju. En av fokusgruppeintervjuene bestod av en gruppe lærere fra en iPadskole, og de andre to gruppene inneholdt en gruppe med lærere og en gruppe med elever fra en ungdomsskole som ikke bruker iPad kontinuerlig i undervisningen. Formålet med dette forskningsprosjektet var å bli bedre kjent med erfaringer fra overgangen som flere elever opplever når de går fra å ha brukt iPad i all undervisning, til å bruke andre verktøy som bok og papir, og digitale verktøy som for eksempel PC. Denne overgangen er det flere elever som erfarer og opplever ved skoleskifte fra barneskoler til ungdomsskoler og videre til videregående skoler. Ved å bli bedre kjent med hvordan overgangen og skifte i bruk av digitale verktøy/læremidler oppleves og erfares/påvirker, så kan muligens lærere og andre dra nytte av disse i møte med elever som har ulik erfaringsbakgrunn knyttet til digitale verktøy i undervisningen. I tillegg håpet vi å belyse hvordan overgangen kan påvirke den digitale kompetansen og undervisningen for elever, og i planlegging og tilrettelegging av undervisning for lærerne ved de ulike skolene. Hvis elevene har en form for digital kompetanse med seg fra iPadskolen, var tanken at det også kunne være interessant å belyse hvorvidt kompetansen oppleves som overførbar til videre bruk av eksempelvis PC. Ikke minst håpet vi å få et innblikk i hvordan lærere opplever at skoleledelsen legger til rette for og forstår digital kompetanse i skolen, og om erfaringene synes å være like eller ulike ved skolene i den sammenhengen. Dette tenkte vi kan være en medvirkende faktor til hvordan lærere og elever opplever og erfarer overgangen, og hvorvidt det videre påvirker elevenes undervisning og digitale kompetanse. Vi ønsket i hovedsak derfor å studere denne overgangen og om det kan synes å ha en sammenheng for videre læring.

Master´s thesis in Kindergarten Knowledge (PED536) The research study's problem has been "in what way do students understand and experience pedagogical leadership in ordinary practice and LUB practice, respectively?". Previous research shows that students experience study as relevant to their profession, but they do not gain sufficient experience related to management and pedagogical management. And that the concept of pedagogical leadership is a complex and unclear concept that can be interpreted differently from different contexts. The qualitative researchstudy is concerned with students' experienced experiences and understandings related to the concepts of leadership and pedagogical leadership. The committee consists of seven students who have completed two different internships in the knowledge area management, collaboration and development work. The practices that are described are the ordinary practice LSU and practice implemented in the pilot project teacher education kindergartens (LUB).The empirical evidence indicates that the students have gained management experience, but the practice was still not as expected. The students experience the concept of pedagogical leadership as a complex and unclear concept. The term is linked to the management of the staff, the children's group, the kindergarten's social mandate and the framework plan's subject areas. The empirical evidence shows that the internship periods give the students different experiences related to leadership and pedagogical leadership. The findings from the research study can be a contribution to further discussion and assessment of content and design related to future practice periods in the kindergarten teacher education.

This thesis sets the concept of Aesthetic Exploration in motion in relation to empirical data by exploring young children’s encounters with recycled materials in a Blackbox at a Remida. Through four published articles that focus on different parts of the research: methodologically, empirically, and theoretically, I explore how theorising recycling materials and Aesthetic Exploration contribute to the field of early childhood. I make use of posthumanist and newmaterialist theories that underline the significance of non-human agency and materiality (Barad, 2007; Bennett, 2010; Hultman, 2011a; Lenz Taguchi, 2010), to extend understandings of what matters in early childhood education. With the use of these theories, different perspectives on matter and materiality have emerged through conceptualising and materialising different Aesthetic Explorations in the encounter in-between recycled materials, young children, space (the Blackbox), and tools. Conceptualising Aesthetic Exploration through this thesis is an on-going process that has no end; instead, it continues to take shape and transform as readers of this thesis encounter it. The thesis conveys some form of threshold, metaphorically, on its way in or out, formed by a need to a temporary standstill. From the in-between encounters and explorations, I have formulated the following insights; Explorations with recycled materials, digital and analogue tools in a Blackbox cocreated in-between spaces where aesthetic, rhythmic forces were sensed. These forces contributed to extending and opening out young children´s play, learning, narrating, and imaginative explorations. Vital affective forces arose in-between tools and recycled materials and activated agency and phenomena such as shadows, light, and colours, which became young children´s companions and broadened and deepened their play and learning in unanticipated ways. Aesthetic Exploration, as both concept and phenomenon, is complex, challenging, creative and mobilising. It makes a valuable contribution to thinking and research, as well as to practitioners’ and young children’s everyday encounters in the field of early childhood education by inviting a curiosity with what else gets produced through children’s engagements with space and matter. To be an aesthetic explorer moves the researcher in time and space where data is understood as much more than the empirical matter collected in the research space. I denne avhandlingen settes begrepet estetiske utforskning i bevegelse gjennom møtet med empirisk materiale hentet fra barnehagebarns møte med gjenbruksmaterialer i en Remidas Blackbox. Fire publiserte artikler utforsker ulike deler av arbeidet, metodisk, analytisk og empirisk, og teoretiserer hvordan begrepene gjenbruksmaterialer og estetisk utforskning kan bidra til barnehagefeltet. Gjennom teorier og begreper innenfor det posthumane og nymaterialistiske vitenskapsfilosofiske feltet (Barad, 2007; Bennett, 2010; Hultman, 2011a; Lenz Taguchi, 2010), utforskes betydningen av ikke-menneskelig agentskap og materialitet (what matters) for barnehageutdanning og forskning. Gjennom bruk av disse teoriene, og i møte med barnehagebarn, personalet, rommet (Blackboxen), gjenbruksmaterialene og verktøy trer ulike perspektiver på materialitet og begrepet estetisk utforskning fram. Avhandlingens ide om å konseptualisere estetisk utforskning er i prosess og vil ikke kunne finne en endelig slutt, da begrepet kan formes og transformeres i møte med sine lesere. Her kan man bruke metaforen terskel, på vei inn i eller ut av noe, formet av et behov for å kunne sette et midlertidig punktum, for igjen å kunne gå videre. Fra disse møtene og utforskningene har jeg formulert følgende innsikter: Å eksperimentere med gjenbruksmaterialer kombinert med digitale og analoge verktøy i en Blackbox samskapte mellomrom der estetiske, rytmiske krefter ble sansbare og bidro til barnahagebarns lek, læring, fortelling, forestillinger og mer. Gjennom å svare på de vitale kreftene av affekt som oppsto imellom de ulike verktøyene og gjenbruksmaterialenes agentskap, ble fenomener som skygger, lys, lyd og farger barnas samarbeidspartnere. De ulike fenomenene bidro til å utvide og utdype deres lek og læring på overraskende måter. Begrepet og fenomenet estetisk utforskning er et komplekst, utfordrende, kreativt og mobiliserende begrep som kan gi et verdifullt bidrag til tenkning og forskning i barnehagefeltet, samt til barnehagebarns og personalets hverdagsøyeblikk. I tillegg kan begrepet estetisk utforskning invitere til nysgjerrighet rundt hva annet som kan bli produsert gjennom barnas engasjement i sted og materialitet. Å være en estetisk utforsker flytter forskeren i tid og sted hvor data er forstått som mye mer enn det empiriske materialet samlet inn under selve feltarbeidet.

The purpose of this study has been to investigate what significance a bilingual, digital training program can have for adult primary school pupils' investment in second language learning. Through eight qualitative in-depth interviews with students in Preliminary adult education, I hope to give voice to a group of students on which there is little research made in the Norwegian context. Based on a dynamic resource perspective on multilingualism and a social constructivist view upon learning, I try to gain insight into how students experience and benefit from bilingual education. Inspired by critical and poststructuralist theories of learning, I take a critical perspective on the social and ideological forces that come into play when an adult is to learn a new language in a new country. I operationalize and explore the significance of identity, capital and ideology for participation and investment in second language learning, and thereby examines at the individual level how the participants position themselves in Norwegian society, both in and outside the classroom. The participants in the study show great motivation to learn Norwegian, but still experience to varying degrees the opportunity to invest in and take part in the learning practices in the classroom. The results from the study show that bilingual education can contribute to agency through mediation, and by enabling students to make use of their competences in the education. Simultaneously, it is made clear how the dialectical relationship between subject positions, imagined identities, ideologies in society and practices in the classroom, affects both the quality of the program, and the students' attitudes to and benefits of bilingual education. It is hoped that this study can lead to increased reflection on the use of multilingual teaching practices in adult education, in light of the goal of increasing inclusion and social justice in education Samandrag Formålet med studien har vore å undersøkje kva betydning eit tospråkleg, digitalt fagopplæringstilbod kan ha for vaksne, fleirspråklege grunnskuleelevar si investering i andrespråkslæringa. Gjennom åtte kvalitative djupneintervju med elevar i Førebuande vaksenopplæring, har eg ønska å gi stemme til ei elevgruppe som det i norsk samanhang er forska lite på. Med utgangspunkt i eit dynamiske ressursperspektiv på fleirspråklegheit og eit sosialkonstruktivistisk læringssyn, forsøkjer eg å få innblikk i elevane sine erfaringar med andrespråkslæringa, og korleis dei opplever og gjer seg nytte av den tospråklege opplæringa. Inspirert av kritiske og poststrukturalisktiske teoriar om læring, inntek eg eit kritisk perspektiv på dei samfunnsmessige og ideologiske kreftene som spelar inn når eit vakse menneske skal lære eit nytt språk i eit nytt land. Eg operasjonaliserer og utforskar den betydinga identitet, kapital og ideologi har for aktørskap og investering i andrespråkslæring, og undersøkjer på individnivå korleis deltakarane posisjonerar seg i det norske samfunnet, både i og utanfor klasseromet. Deltakarane i studien viser stor motivasjon for å lære norsk, men opplever likevel i ulik grad moglegheit til å investere i og ta del i læringsspraksisane i klasseromet. Resultata frå studien viser at den tospråklege opplæringa kan bidra til aktørskap gjennom mediering og bruk av medbrakt kapital i opplæringa. Samstundes vert det tydeleggjort korleis det dialektisk forholdet mellom subjektposisjonar, førestilte identitetar, ideologiar i samfunnet og praksisar i klasseromma, påvirkar både kvaliteten på tilbodet og elevane sine haldningar til og utbytte av den tospråklege opplæringa. Håpet er at denne studien kan føre til auka refleksjon rundt bruken av fleirspråklege undervisningspraksisar i vaksenopplæringa, i lys av målet om auka inkludering og sosial rettferd innanfor utdanning.

Bakgrunn: Kosthaldsundersøkingar syner store sosiale skilnadar i kosthald også hjå born (Departementene, 2017, s. 16). Godt folkehelsearbeid utjamnar sosial ulikskap i helse (Helsedirektoratet, 2018c). Barnehagar er ein viktig bidragsytar innan folkehelsearbeid, og kan bidra med gode og sunne mat- og måltidsvanar (Departementene, 2017, s. 29). Fiskesprell er eit befolkningsretta tiltak for at born skal ete meir fisk og sjømat (Fiskesprell, 2021). Effektevaluering av Fiskesprell (Ipsos, 2020) har nokre tilrådingar som kan fremje positive effektar av Fiskesprell. Denne masteroppgåva studerer nokre barnehagar som har delteke på kurstilbod som Ipsos tilrår. Formål: Studien kartlegg korleis tilsette opplever nytten av Fiskesprellkurs for kosthald og måltid i barnehagen. Vidare søkjer den å forstå kva som har fremja og/eller hemma barnehagen i å endre kosthaldspraksis. Studien ser også på i kva grad endra kosthaldspraksis kan føre til betre effektivitet og kvalitet. Metode: Metodekombinasjon av spørjeundersøking og kvalitativt telefonintervju (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 151). 26 av 54 tilsette svarte på spørjeundersøkinga (Fekjær, 2016, s.21). Seks kvalitative telefonintervju i tre av barnehagane (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 21, 22, 42). Temasentrert analyse er nytta der teori har gitt temarammene for koding (Braun & Clarke, 2006). Kapasitetsbyggjande planleggingsteori (J. Amdam & Amdam, 2000; R. Amdam, 2005, 2011, 2021) og leiingsteori (Strand, 2007) forklarar funna. Resultat: Fleirtalet av informantane i studien opplever at Fiskesprellkurset har vore nyttig. Nokre melder mellombels effekt av kurs. Funn tyder på at dette har samanheng med ein svak organiseringsvariabel (R. Amdam, 2011, s. 152–159), der styrar ikkje sikrar det organisasjonen har behov for. Dette hemmar endringsprosessen (R. Amdam, 2011; Strand,2007, s. 433). Konklusjon: For at barnehagen skal lukkast med ein kapasitetsbyggjande endringsprosess knytt til kosthald, trengst ein god balanse mellom top-down legitimitet og bottom-up legitimitet. Styrar si leiing er avgjerande for å sikre det organisasjonen har behov for til ei kvar tid (Strand, 2007, s. 433). Variablane i endringsprosessen (R. Amdam, 2005, s. 151) må vere stabile eller veksande over tid, og den svakaste variabelen må stimulerast mest. Background: Nutritional Surveys show great social differences in diet also for children (Departementene, 2017, s. 16). Quality Public Health work equalizes social differences in health (Helsedirektoratet, 2018c). Kindergartens are important contributors within Public Health Work, and can contribute to healthy food and meal habits (Departementene, 2017, s. 29). Fiskesprell is a measure aimed at the general population to increase childrens` intake of fish and seafood (Fiskesprell, 2021). Effect evaluations of Fiskesprell (Ipsos, 2020) have some recommendations, which can promote positive effects of Fiskesprell. This master`s thesis studies some kindergartens that have participated in seminars that Ipsos recommends. Objective: This study maps how employees experience the usefulness of Fiskesprell seminars for diet and meals in the kindergarten. Further, it seeks to understand what may promote and/or hinder the kindergarten in changing its nutritional practice. The study also looks at to what degree a changed nutritional practice may lead to improved effectiveness and quality. Methods: Combined methods of survey and qualitative phone interview (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 151). 26 of 54 employees participated in the survey (Fekjær, 2016, s. 21). Six qualitative phone interviews, in three of the kindergartens (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 21, 22, 42). Theoretical thematic analysis has been used (Braun & Clarke, 2006). Empowerment-planning models (J. Amdam & Amdam, 2000; R. Amdam, 2005, 2011, 2021) and leadership theory (Strand, 2007) explains the findings. Results: The majority of the informants in the study experience the Fiskesprell seminar as useful. Some report only intermediate effect of Fiskesprell seminar attendance. Findings here point towards a weak organizational variable (R. Amdam, 2011, s. 152–159), where the kindergarten director is not securing the needs of the organization. This hinders the process of change (R. Amdam, 2011; Strand, 2007, s. 433). Conclusion: For the kindergarten to succeed in a capacity building process of nutritional change; a good balance is needed between top-down legitimacy and bottom-up legitimacy. The kindergartens directors`management skills are crucial to secure what the organization needs at any point in time (Strand, 2007, s. 433). Development variables (R. Amdam, 2005, s. 151) need to be stable or growing over time, and the weakest variable needs to be stimulated the most

Master´s thesis in Kindergarten Knowledge (PED536)

This dissertation is a case-study of the development and introduction of game-based learning in the Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture at the Norwegian College of Fishery Science. The use of games for learning has long traditions, but is currently receiving increased attention from scholars in light of the increased focus on active learning in higher education institutions. The Norwegian College of Fishery Science at UiT The Arctic University of Norway established the SimFish-project to develop innovative interdisciplinary learning in fisheries and aquaculture. This thesis presents research produced in connection with this project, focusing on the case of game-based instruction loops for marine resource management in the Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture. The case study is interdisciplinary, drawing on social science fisheries studies, active learning, game-based learning, and historical game studies. The included papers deal with different facets of these fields. The main aim in this thesis is to investigate how the underlying concepts of sustainable fisheries governance and core learning objectives in marine resource management can be integrated in game-based learning activities, and study the impacts the introduction of games as educational practice have had in the study program. The main focus of analysis is the qualitative data collected from students after game sessions, and an end of program evaluation for graduates of the program. The results show that the game-based instruction loops have served to engage the students, and contributed to the attainment of the learning outcomes in marine resource management. The games have been both a positive learning experience, and provided simulated experience that the students find relevant for the real-world seafood industry and understanding issues related to sustainable fisheries management. The games have offered opportunities for the students to practice 21st Century skills, but the data collection has not been specific enough to contribute in-depth understanding. The results as a whole indicate that game-based learning has worked well for creating learning built on constructive alignment between the learning activities, learning outcomes and assessment. Debriefing, the structured integration of the game-experiences in the overall learning experience, has been an important factor. As a whole, the findings indicate and contribute knowledge that can further the use of game-based learning in fisheries education and related fields.

I denne masteroppgaven har målsetningen vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer som ligger i bruk av Minecraft Education Edition i undervisning. Med en sosialkonstruktivistisk tilnærming til kunnskapsutvikling, baserer oppgavens forskningsstrategi seg på aksjonsforskning, der det forskende partnerskapet står sentralt. Gjennom en kvalitativ tilnærming er forskningsmetodene observasjon, logg og samtaleintervju benyttet for å samle empiri for å svare på problemstillingen; Hvordan kan dataspillet Minecraft Education Edition være en ressurs i undervisning? gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan Minecraft legge til rette for demokrati og medborgerskap i klasserommet? 2. Hvordan kan Minecraft fremme elevmedvirkning i undervisning? Sammen med to kontaktlærere i én femteklasse inngikk vi et forskende partnerskap. Vi benyttet oss av et ferdig laget undervisningsopplegg, hvor vi sammen tilpasset innholdet til elevgruppen, og det vi ønsket å utforske nærmere. Undervisningsopplegget i Minecraft strakk seg over en uke, der vi jobbet prosjektbasert med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Våre funn underveis tilsier at mulighetene er større enn de tekniske utfordringene ved bruk av Minecraft. Et annet funn viser også at det å tørre å slippe kontrollen å ta elevene med på valg og avgjørelser, kan være med å skape rom for stort engasjement og deltakelse i klasserommet. Hovedfunnet viser at Minecraft føyer seg inn i rekken av ressurser som trekkes inn i undervisning. Det krever nøye planlegging der ressursen knyttes opp til kompetansemål, og brukes hensiktsmessig, der det er den mest egnede arbeidsmetoden for å jobbe med de konkrete kompetansemålene undervisningen var tiltenkt. Dette stiller noen krav til lærerens rolle i planlegging og gjennomføring av spillbasert undervisning. God klasseledelse og et trygt læringsmiljø er derfor avgjørende faktorer for elevenes læringsutbytte. Jeg ønsker at denne masteroppgaven skal bidra til økt innsikt og kunnskap om bruk av dataspill i undervisning, og gi innblikk i verktøy og strategier en kan benytte for å legge til rette for slik undervisning. Jeg håper også det vil inspirere flere lærere til å tørre å «hoppe i det», ved å belyse hvilke muligheter det kan være i en spillbasert tilnærming til læring.

For å få til en god tilrettelegging for alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) i barnehagen er det mange faktorer som spiller inn. Forskning som jeg viser til i denne oppgaven konkluderer med at i mange tilfeller blir ikke tilretteleggingen god nok. Årsakene er mange; utfordringer knyttet til kartlegging, tilrettelegging av ASK-systemet og også mange utfordringer knyttes til barnets språkmiljø. Jeg ønsker i denne oppgaven å finne mer ut av hvilke utfordringer og muligheter spesial- og støttepedagoger i barnehagen møter i denne prosessen og har jobbet ut fra problemstillingen: Hvilke erfaringer har spesial- og støttepedagoger med tilrettelegging for ASK i barnehagen? Forskningsspørsmålet som jeg har utarbeidet er: Hvilke muligheter og utfordringer møter spesial- og støttepedagogene i dette arbeidet. Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode og har intervjuet spesial- og støttepedagoger i ulike barnehager for å finne noen svar på problemstillingen. Resultatene viser spesial- og støttepedagoger som viser stort engasjement og vilje for tilrettelegging. De var opptatte av å innhente kunnskap fra ulike hold og spre kunnskapen videre til øvrig personell. Holdningene de hadde møtt var varierte, noen fortalte om utfordringer knyttet til negative holdninger hos ledelsen og øvrig personale og andre forteller om engasjement og vilje hos hele personalgruppa for å legge godt til rette til beste for det enkelte barnet.

Sensorisk markedsføring er en gren av markedsføringsteorien som adresserer strategisk bruk av sansestimuli i merkevarebygging, herunder i design, markedsføring og produksjon av varer, tjenester og opplevelser. Sensorisk markedsføringsteori baserer seg på kunnskap om nevrofysiologi og ‘embodied cognition’ i forklaringen av menneskers forbruksvalg og -opplevelser. I denne masteroppgaven er sensorisk markedsføringsteori anvendt, på et bakteppe av tjenestedominant logikk (SDL) og den relasjonsbaserte Nordiske Skolen, til å drøfte empiri som i en fenomenologisk tilnærming er innhentet gjennom kvalitativt undersøkelsesdesign. Problemstillingen jeg ønsket å adressere var: Hvordan kan reiselivsaktørers refleksjoner om bruken av sanser i eget vertskap og opplevelsesproduksjon forstås i et sensorisk markedsføringsperspektiv? Utvalget i det lite N-studie bestod av seks informanter fra små reiselivsbedrifter. Fem semistrukturerte intervjuer skildret hvordan de selv forstår og bruker sanser i vertskap og opplevelsesproduksjon. Empirisk ble fem hovedtemaer med en rekke undertemaer identifisert. De første fire hovedtemaer demonstrerte at 1) multisensorisk historiefortelling kan gi en bedre gjesteopplevelse, 2) negative sansestimuli kan gi både negativ og positiv gjesteopplevelse, 3) over- (og under-) stimulering endrer gjesteopplevelsen, og 4) vertskapets «senscaping» er både relasjonsbasert, intuitiv og allsidig. Videre ble et «metafunn» identifisert som demonstrerte hvordan den enkelte informant var mest bevisst om de sensoriske signaturene som var sterkest representert i vedkommendes egne bedriftsaktiviteter. Et femte hovedtema viste hvilken (negativ) reaksjon en redesignet campingopplevelse fremkalte hos en mulig kunde i målgruppen fordi den var strippet for sine vanlige sensoriske signaturer. Det har vært utfordringer knyttet til å oppnå intern begrepsvaliditet. Funnene kan på ingen måte generaliseres til en populasjon innen reiselivsnæringen. Implikasjonene av funnene peker likevel på at reiselivsnæringen vil kunne profitere på mer forskning av hvordan kunnskap om sanser og stimuli kan bidra bedre til verdiskaping gjennom sensorisk individualisering av gjesteopplevelser.

Det overordna tema for denne masteroppgåva er barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling i møte med praksisopplæringa og korleis praksisplasseringa kan være med å påverke studentens profesjonsutvikling. Profesjonsutvikling er eit komplekst og samansett omgrep, som trekkjer med seg ei mengde andre store og tvitydige omgrep, deriblant evidensbasert kunnskap, ferdigheiter, haldningar og handlingar. Studien ber preg av ei sosiokulturell forståingsramme på kunnskap og læring, der konteksten påverkar og påverkast av den situasjonen vi står i. Kunnskap kan tileignast på ulike måtar, gjennom utdanning og erfaring, og den kan være både spesifikk og generell. Kunnskapen filtrerast gjennom sjølvrefleksjon, forståing av kontekst og gjennom det moralske i den praktiske situasjonen. Studien tek utgangspunkt i studentperspektivet og studentane sine eigne erfaringar knytt til praksisopplæringa i barnehagelærarutdanninga. Mitt mål har vore å rette søkelys mot ein del av utdanninga som ikkje har vore forska på tidlegare, nemleg praksisplasseringa. I oppgåva har eg arbeidd utifrå problemstillinga: «På kva måte påverkar praksisplasseringa barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling?» Oppgåva byggjer på både ei kvantitativ og ei kvalitativ tilnærming til problemstillinga. Metodane er meint å utfylle kvarandre, sett i lys av forskingsspørsmåla mine. Data er henta inn gjennom eigen spørjeundersøking blant tredje års barnehagelærarstudentar ved åtte av landets utdanningsinstitusjonar. Som teorigrunnlag er særleg sosiokulturelt perspektiv på kunnskap og læring vektlagt. Også rammeverk og barnehagen sin framvekst er trekt fram i oppgåva. Funn i denne studien tydar på at praksisopplæringa opplevast som meiningsdannande for studentens profesjonsutvikling og bidreg i stor grad til studentens utvikling av ferdigheiter, haldningar og handlingskompetanse. For studentane er det relasjonen dei har hatt til praksislærar, praksislærar sin rettleiingskompetanse og praksisbarnehagens arbeidsmiljø som har hatt størst betydning for eigen utvikling som barnehagelærar. Slik eg ser det er det naturleg nok viktig å imøtekome den variasjonen som retningslinjene tilseier bør være til stades i praksisopplæringa. Men kanskje viktigare enn den strukturelle variasjonen studentane møter, er kvaliteten og kompetansen hjå praksisarenaen The overarching theme for this master’s theses is early childhood education students’practical placement and their impact on students’ professional development. Professional development is a complex and composite concept that involves several other broad and ambiguous concepts, including evidence-based knowledge, skills, moral choices, and action. This thesis is characterized by a socio-cultural understanding of knowledge and learning, where the context influences and is influenced by the situation we are in. Knowledge can be acquired in different ways, through education and experience, and it can be specific or general. Knowledge is filtered through self-reflection and understanding of context and morality in practical situation. This thesis is focused on student perspective and experience of practical placements. The practical placement component of early childhood education has not been researched previously. This thesis addressed the research question: “How do practical placements impact on early childhood education students’ professional development?” Complementary quantitative and qualitative approaches were used to address this question. Data were obtained through a purpose-made survey of third-year early childhood education students at eight Norwegian educational institutions. Particular socio-cultural perspective on knowledge and learning is emphasized as a theoretical basis. The theoretical framework andthe emergence of early childhood education were also highlighted in the thesis. Findings in this thesis indicate that students perceive practical training as formative for their professional development, in particular to the development of skills, moral choice and action. The students reported that the relationship they had with their placement supervisor, the placement supervisor’s competence and the placement work environment had the greatestimpact on their professional development. It is naturally important to meet the variation that the guidelines state should be in the practical placement. But more important than the structural variation the students encounter is the quality and competence of the placement supervisor and placement work environment.

Dette masterprosjektet handler om tidlig kartlegging av risiko for å utvikle dysleksi hos 5-åringer med norsk som andrespråk (L2_ sammenlignet med 5-åringer med norsk som førstespråk (L1) Datainnsamlingen skjer gjennom et kartleggingsverktøy som heter Risiko Indeks 5. Dette er et spørreskjema for barnehagelærere og foresatte som ble utviklet i «Ut med språket!»-prosjektet med det formålet å fange opp barn i risikosonen for å utvikle dysleksi. Prosjektet har to problemstillinger. Er det store forskjeller på RI – 5 skårene mellom L1-barn fra longitudinell «Ut med språket!»-prosjektet og L2-barn fra denne undersøkelse? Er det stor forskjell mellom svar fra foresatte og barnehagelærere når det gjelder kjønn og ulike områder? I undersøkelsen deltok 17 flerspråklige familier og 17 barnehagelærere som jobbet med flerspråklige femåringer som skulle begynne på skolen høsten 2021. Foresatte og barnehageansatte fylte ut hvert sitt RI-5 spørreskjema. Det første hovedfunnet handler om at det er flere L2-barn som er utsatt for å utvikle dysleksi i mitt utvalg enn L1-barn i UMS-prosjektet. Det andre hovedfunnet er at det er stor samsvar mellom svar fra L2-foresatte og barnehagelærere, bortsett fra området motorikk. Min masteroppgave kan ikke gi svaret på spørsmålet om RI-5 er et verktøy som kan egne seg til å identifisere L2-barn som kan utvikle dysleksi senere i livet. For å svare på dette spørsmålet kreves det et større utvalg og en longitudinell studie som kan følge opp de flerspråklige femåringene over flere år slik som det ble gjort i UMS-prosjektet.

Samandrag Temaet i denne masteroppgåva er samarbeid mellom grunnskule og næringsliv. Og problemstillinga er som følgjer; Korleis arbeider grunnskulane med å få til eit konstruktivt samarbeid med næringslivet i lokalsamfunna sine? Temaet er aktuelt fordi elevane som skulen har i dag skal ut i eit arbeidsliv vi ikkje heilt veit korleis det vil sjå ut om nokre år. Arbeidsmarknaden er stadig i endring og skulen må følgje med på kva næringslivet i lokalsamfunna vil trenge om nokre år. Formålet med denne oppgåva er å avdekke kva for faktorar som er med å styrke eit samarbeid mellom grunnskule og næringsliv og på denne måten legge til rette for eit konstruktivt samarbeid som alle partar kan finne gjevande. Bedriftene treng rekruttering og skulen treng ein fysisk arena å vise elevane kva for moglegheiter som finnast i lokalmiljøet for å gjere sikrare val når dei skal velge linje på vidaregåande skule. Då er det viktig at ein brukar tid og ressursar i grunnskulen. Oppgåva har brukt kvalitativ metode i tilnærminga si til temaet for å avdekke kva for erfaringar dei ulike informantane sit med, og kva faktorar som er viktig i eit samarbeid mellom grunnskule og næringsliv. Ein gjennomgang av litteratur til dette temaet viste seg at ein del var skrive om samarbeid mellom vidaregåande skule og næringsliv, og heller lite om grunnskule, men ein kan ha ei antaking om at mykje av den litteraturen kan ha relevans for grunnskulen òg. Dei faktorane som kom fram var at ein treng eldsjelene som kan å prate med ungdom, dette var uavhengig av om ein hadde formaliserte avtaler eller ikkje. Og at det ikkje var så viktig at avtalar var formaliserte, ein del meinte at det vart meir dynamisk å gjere avtalar frå år til år. Likevel så erfarte eine kommunen at den formalisert avtalen kunne ha ført til ei større søking til særskilte linjer på vidaregåande skule. Det kom òg fram at det var viktig med forankring, heilt frå kommuneleiing til dei lærarane som skulle gjennomføre dette samarbeidet i praksis. Dette kunne føre til ei betre gjennomføring for alle parter. Lokalsamfunnet spelar ei rolle og det kan synast at mindre lokalsamfunn med eit tettare nettverk har ein større sjanse til å få til eit godt og konstruktivt samarbeid med bedriftene i området. Summary The theme for this master’s thesis is cooperation between schools and local businesses. The research question is as follows: How do schools work towards a constructive cooperation with businesses in their local communities? This subject is relevant because the pupils that are in school today are going into different lines of work that we do not quite know what will look like in a few years. The labour market is constantly changing and schools need to keep up with what the local businesses will need in a few years. The purpose of this thesis is to find what factors are needed to strengthen cooperation between schools and businesses and by this facilitate a constructive cooperation that all parties can benefit from. The businesses need to recruit workers and schools need a place to show pupils what possibilities there are in the local community to make them more certain in their choice of education in upper secondary school. Therefore it is important to use both time and resources in primary school. This thesis has used qualitative research to uncover the different experiences amongst the different respondents, and what factors are important for cooperation between primary school and businesses. A review on literature connected to this subject showed a lot of works on cooperation between upper secondary school and businesses, and rather few regarding primary school, but one can assume that this literature could be relevant for primary schools as well. Those factors that were revealed were the need for people that would speak to the young, regardless of formalized agreements or not. And that formalized agreements were not so important, but rather more dynamic, year-to-year agreements. However, one municipality experienced that the formalized agreement could have resulted in an increase of applicant to certain courses in upper secondary school. Another factor that was revealed was that everyone from the municipal management to the teachers that would have to go through with this cooperation. This could lead to better implementation for all parties. The local community plays a part in all this and it appears that a smaller community with closer ties seems to have a greater opportunity for a good and constructive cooperation with local businesses

Formålet med dette prosjektet er å få en forståelse av minoritetsungdoms opplevelse av egen identitet, og undersøke betydningen av identitet for tilhørighet i ulike grupper. Som en sosial person er det å føle tilhørighet et av våre primærbehov, og jeg vil undersøke hvilke forhold som tillegges vekt og hvordan ungdom utvikler identitet og tilhørighet. Minoritetsungdom er en gruppe i samfunnet som det har vært mye oppmerksomhet rundt, og ulike minoriteter er en økende gruppe i Norge i dag, noe som øker interessen min for å forske rundt forhold som påvirker deres daglige liv, følelse av tilhørighet og identitet. Det har vært mye negativ oppmerksomhet om minoritetsungdom. Det har vært beskrivelser av at disse ungdommene faller utenfor samfunnet og at de har blitt sett på som en problemgruppe. Ulike temaer som tvangsekteskap, ungdomsgjenger og æresdrap har blitt fremstilt i media. Slike negative fremstillinger i media, kan har vært delaktig i å utvikle stereotyper om minoritetsungdom. Selv om vi ofte hører slike uttalelser, syntes det for meg å være interessant å finne mer ut av hvordan disse ungdommene opplever seg selv og hvilken faktorer som kan influere på deres identitetsutvikling og hvilke faktorer som legges vekt når det kommer til tilhørighet. Jeg har undersøkt dette ved bruk av kvalitativ forskningsmetode, hvor jeg har gjennomført et empirisk studie. Datamaterialet i denne oppgaven består av individuelle intervjuer, som jeg har gjort med ni informanter. Disse informantene er ungdom med en ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, hvor enkelte av dem enten er født og oppvokst i Norge eller kom til Norge i senere tid og har tilbragt store deler av sin oppvekst her i landet. Jeg har valgt å intervjue ungdom i Oslo og Tromsø. Dette kan være med på å belyse ulike sider ved det å være ”utlending” på forskjellige steder, og på denne måten ha mulighet til å trekke inn betydningen av å vokse opp innenfor forskjellige romlige kontekster. Steds- dimensjoner kan spille en viktig rolle og være med på å styrke både egen identitet og stedstilhørighet. I denne studien kommer vi til å møte på ulike kategorier av ungdom. Det vil blant annet være ungdom med innvandrerbakgrunn som er vokst opp i storbyen, og det vil være ungdom som er oppvokst i en mindre by. Jeg er interessert i å undersøke hva miljø har å si for ens oppvekst og identitet. Jeg har lyst til å finne ut av hvordan ungdommene erfarer det å være minoritetsungdom og om det er ulike måter de erfarer dette, basert på hvor de bor og miljøet de tilhører.

This study investigated what type of education can be used as a tool of empowerment to the Karamajong women and it assessed their experience with formal education because it’s considered as a basic need in Uganda. The study based on data gathered through qualitative methods of in-depth interviews, observation, narratives and secondary sources from the fieldwork conducted in the Kampala suburbs of Kisenyi and Katwe. Karamajong women are facing a lot of stigma, violence and many other hard conditions as they try to earn money for survival, they sell small items like brooms, fruits and some go with children to the streets to beg for survival. While all this happens Karamajong men are at the camp gambling and taking alcohol. The Karamajong women face stigma, oppression of the traditional beliefs and they work hard to support their families. These women need an empowerment approach to go out of that situation and to gain power of enjoying their rights as women. The study, therefore, analyzed the situation of Karamajong women and how it can be improved using empowerment, education and development. However, the study shows that Karamajong women opted for vocational training because they believe that they are short term and may be cost effective.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt kvalitet i barnehagen. Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2007) pekte på en rekke faktorer som spiller inn på kvaliteten i barnehagen. Som følge av denne stortingsmeldingen ble det blant annet økt søkelys på barnehagebasert kompetanseutvikling for å heve kvaliteten gjennom individuell og kollektiv læring og utvikling i barnehagene. Jeg har i min forskning valgt å rette blikket mot de menneskelige faktorene, det vil si de ansatte som gjennom å utvikle sin kompetanse kan være viktige faktorer for å heve kvaliteten i barnehagen. Jeg ønsket å se nærmere på hvordan vi kunne jobbe med pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt for bevisstgjøring, refleksjon og utvikling. Målet var organisatorisk læring og dermed økt kvalitet i barnehagetilbudet. Mitt masterprosjekt startet med en innsamling av erfaringsbasert data, empiri, som hovedsakelig består av pedagogisk dokumentasjon i form av praksisfortellinger, samt observasjoner og notater jeg har gjort ved å være en aktiv lytter og deltakende forsker. I teoridelen har jeg valgt fokusere på translasjonsteori, organisatorisk læring, det relasjonelle perspektivet på ledelse og pedagogisk dokumentasjon. Funnene mine peker mot at det ikke finnes noen klar definisjon på hva kvalitet i barnehagen er, men det vises til en rekke faktorer som kan bidra til å øke kvaliteten – deriblant kompetanseutvikling for barnehageansatte. Oppgaven argumenterer for at systematisk bruk av pedagogisk dokumentasjon i form av praksisfortellinger, ser ut til å utvikle kvaliteten i barnehagen ved at de ansatte bevisstgjøres og øker sin praktiske og faglige kompetanse.

Source at: http://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-06 I Stortingsmelding «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» (Meld. St. 16, 2016–2017) stilles det krav til at alle universitet og høyskoler innen 2 år skal etablere et system for pedagogisk merittering. Ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) er pedagogisk merittering iverksatt som et 5-årig pilotprosjekt fra 2016. Intensjonen med et pedagogisk meritteringssystem er å belønne og gi inspirasjon til lærere og fagmiljøer for systematisk arbeid med utvikling av undervisning. Det forutsettes samarbeid, med støtte i vitenskapelig teori og forskning. Videre vektlegges det at undervisningen blir fagfellevurdert, delt med andre og publisert. Dette i tråd med prinsippene for Scholarship of teaching and learning (SoTL). I denne artikkelen drøftes merittering som vitenskapelig tilnærming til undervisning og utdanning. Dette drøftes med utgangspunkt i en case-studie av implementeringen av merittering ved UiT, der dokumenter i prosjektet, respons fra involverte faglig ansatte og egne erfaringer trekkes inn. Meritteringsprosjektet ved UiT viser at det for mange undervisere er nytt å skulle dokumentere og reflektere over undervisning. I tillegg må det, som en del av et system for merittering, utvikles profesjonell kompetanse til vurdering av pedagogiske meritter. En profesjonell vurdering synes viktig for legitimiteten for meritteringsmodeller som nå utvikles både nasjonalt og internasjonalt.

Source at https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-04-06. Vitenskapelig ansatte i høyere utdanning skriver for å formidle resultater fra forskning og utviklingsarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en studie om et skrivekurs over et år for universitetslektorer. Prosessen synliggjør utvikling av et praksisfellesskap gjennom kurset og peker på ulike barrierer mot skriving som måtte brytes i prosessen. For grupper av ansatte som har undervisning som sin primære aktivitet, er det krevende å utvikle kompetanse for akademisk skriving om og for undervisning og utdanning. Lojaliteten hos universitetslektorene som deltar i kurset ligger generelt i undervisningsoppgavene, og en endring ser ut til å skje langsomt. Fra et overordnet perspektiv er akademisk skriving et bidrag til profesjonell kompetanseutvikling (academic development) og skriving er en forutsetning for det forventede utviklingsarbeidet ansatte skal gjøre i studieprogrammene. Artikkelen peker fremover mot en karrierevei med pedagogisk merittering og konkluderer med at denne typen praksisfellesskap kan være et bidrag til kvalitet i høyere utdanning. Academic staff in higher education publish to present results from research and developmental work. This article reports from an empirical study on a year-long writing course for lecturers. The process tells about a gentle development of a community of practice during the course, a tool to cultivate an engagement through a joint activity that also gives insight into writing barriers that the participants had to overcome. For groups of lecturers who have teaching as their primary activity, it is challenging to develop a competence as an academic writer focusing on teaching and learning. The loyalty among lecturers in this project seems to be with the teaching duties, and cultural change happens slowly. From an overall perspective, the writing course contributes to academic and professional development. Writing is a prerequisite to the anticipated developmental work that lecturers are supposed to do in the study programs. The article calls attention to a possible career path based on educational development and concludes that this type of a community of practice may be a basis for educational development in higher education.

Problemstillingen i denne bacheloroppgaven har vært «Hvordan legger barnehagen til rette for hvilestund for de eldste barna i barnehagen». Jeg har sett på styringsdokument og sammenfattet teori om temaet. I tillegg har jeg gjennomført et postintervju (kvalitativ metode) med sju barnehagelærere for å få frem deres erfaringer med hvilestund og hvordan dette blir praktisert i de ulike barnehagene. Postintervju er når informantene fyller ut intervjuguiden uten at jeg er tilstede for å forklare eller sikre at spørsmålene er forstått. Alt de vil svare på hvert enkelt spørsmål, må stå i skjemaet (Dalland, 2017, s.126). Informantene mine hadde så å si samme positive syn på hvilestund, men at det blir praktisert ulikt ut i fra de ressursene de hadde. Fire av seks praktiserte hvilestund fast, mens to ikke hadde hvile som en del av sitt opplegg. Informantene ga også uttrykk for at både styrer og foreldre var positive til hvile. Det er lite forskning rundt dette med hvilestund for barn over tre år. Samtidig må det inn mer kunnskap og diskusjon rundt hvilken definisjon hver enkel barnehage skal ha om hvilestund, hvordan den skal praktiseres, hvordan de skal møte foreldre som er negative og få dette innfelt i årsplanen til barnehagene.

Master i barnehagepedagogikk Denne masteroppgaven undersøker metoden mobilt forskningsintervju, brukt i barnehagekontekst sammen med barn. Denne metoden er tidligere metodologisk undersøkt i bruk sammen med voksne, men dette er ikke foreløpig gjort i bruk sammen med barn. Målet med oppgaven er å se på muligheter og potensial for metoden, brukt i den nevnte konteksten. Det ble gjennomført totalt fire mobile intervjuer, med totalt ni barn i to forskjellige barnehager. Intervjuene ble tatt opp på film og transkribert i etterkant. Disse transkripsjonene ble videre kodet og analysert med utgangspunkt i grounded theory. Kodene dannet forskjellige kategorier, som kunne si noe om muligheter og potensial for mobilt forskningsintervju i en barnehagekontekst. Grounded theory tillot en analytisk tilnærming til fenomenene som oppsto i intervjuene, ved å sette innholdet i de forskjellige intervjuene i en større sammenheng. Grounded theory-analysen viste at mobilt forskningsintervju sannsynligvis er godt egnet metode for å forske i barnehagefeltet. Spesielt viste analysen at metoden kan være egnet til å undersøke materielle og diskursive praksiser i barnehagen. I tillegg kan det virke som metoden kan være egnet som et supplement til andre etnografiske metoder. I løpet av teksten refereres det til et stort antall temaer som kan være nyttige å forske videre på, knyttet til mobilt forskningsintervju, forskerrollen og funn og sammenhenger funnet i datamaterialet. This master thesis examines the method mobile research interview, used in the context of kindergarten with children as participants. This method has previously been methodologically examined with adult participants, but not yet with children. The goal of this thesis is to look at the possibilities and the potential of the method, used in the mentioned context. A total of four mobile interviews were conducted, with a total of nine children in two different kindergartens. The interviews were recorded on video and transcribed afterwards. These interviews were then coded and analyzed with a grounded theory approach. The codes were grouped together in different categories, which could say something about the usage of mobile research interviews in a kindergarten context. The use of grounded theory allowed an analytical approach to the phenomena that surfaced in the interviews, by placing the phenomena from the different interviews into a larger context. The grounded theory analysis showed that mobile research interviews probably are well suited for research in a kindergarten context, with special emphasis on research into the different discursive and material practices that exist in kindergartens. The method also seems suitable to combine with other ethnographic methods. Throughout the text, it refers to a number of other areas for further research, related to the research method itself, the role of the researcher and other findings and reflections found in the dataset and in the analysis.

Nenets reindeer herders of the Russian arctic are described by researchers as the most successful, in terms of the number of their reindeer and the number of people involved in this unique way of life. However, the continuation of this unique form of nomadic culture is at immediate risk. There is a problem, the recruitment and training of future generations of nomadic Nenets reindeer herders, in order to replace an ageing population, is being undermined by the current educational policies of the Russian state. Due to the state’s compulsory educational system for the nomadic Nenets population, based on boarding schools, Nenets children are removed from their nomadic communities for more than 8 months a year. Until now, the nomadic Nenets people have historically created their own unique family-based system for the inter-generational transmission of traditional knowledge and skills, in order to educate their children to survive and live on the tundra. This system, including specific ways to bring up their children to become Tenevana – “knowledgeable” and “to have a great mind based on experience”, is nowadays disrupted by the requirements of a compulsory state education system. Based on ethnographic and pedagogical research, I found that there are significant differences between the two studied groups of nomadic Nenets communities living in arctic Russia. Firstly, in the west, due to the displacement of nomadic women to settlements, there are almost no mother tongue speakers in their state boarding schools. In contrast, the Siberian Nenets children possess a relatively better knowledge of language and necessary skills needed for a life of nomadic reindeer herding on the tundra. Despite these differences, the majority of adolescents from both areas, particularly females, are choosing a settled way of life after graduating from school. My research has indicated that the increasing loss of ageing nomadic Nenets women, who will not be replaced by younger generations of nomadic Nenets women, will end the traditional inter-generational transfer of knowledge and skills required to prevent this unique indigenous culture from totally disappearing from our world.

Formålet er å undersøke den pedagogiske lederens rolle i arbeidet med å fremme sosial kompetanse blant barna på sin avdeling eller base, med fokus på det allmennpedagogiske. Problemstillingen for studien er: Hvordan kan pedagogisk leder bidra til å fremme barns sosiale kompetanse? I studien utdypes begrepene sosial kompetanse og pedagogisk ledelse og hva disse kan innebære. I forbindelse med å fremme sosial kompetanse tar studien for seg voksenrollen, med vekt på den autoritative voksenstilen. Studien er begrenset til å gjelde det allmennpedagogiske, og i den sammenheng beskrives kartleggingsprosessen, samt systemperspektiv og individperspektiv. Gjennom ulike politiske styringsdokumenter, synliggjøres også viktigheten av å arbeide med dette temaet i barnehagen. For å undersøke problemstillingen blir det benyttet en kvalitativ tilnærming, med kvalitativt spørreskjema som metode. Tre pedagogiske ledere fra ulike barnehager deltar som informanter, og datainnsamlingen gjennomføres skriftlig på grunn av stengte barnehager i forbindelse med Covid-19. Datamaterialet og drøftingen viser at det er flere faktorer som kan være aktuelle i forbindelse med å fremme sosial kompetanse, men at flere av disse går inn i hverandre. Derimot er det to faktorer som skiller seg ut, siden de omfatter flere av de andre faktorene. Disse er personalsamarbeid og systemperspektiv.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at det i skolen er mange flerspråklige elever, og de fleste lærere kan derfor oppleve å få ansvaret for å tilpasse opplæringen for flerspråklige elever. For at flerspråklige elever skal få et utbytte av opplæringen på skolen, krever det at lærerne har kunnskap om å tilpasse opplæringen for de flerspråklige elevene som er en mangfoldig gruppe. Det blir knyttet ulike forståelser til begrepet tilpasset opplæring. Samtidig som fagfeltet som handler om andrespråkslæring kan oppleves som bestående av ideologier og uenighet om teorier. Det er også knyttet ulike meninger til ordlyden og gjennomføringen av §2-8 om særskilt språkopplæring. Formålet med denne oppgaven er å finne ut hvilke erfaringer lærere har fra sitt arbeid tilknyttet dette temaet, da denne kunnskapen tilfører fagfeltet mer kunnskap om lærernes situasjon i dag. Problemstillingen som prosjektet skal svare på er: Hva er læreres erfaringer med tilpasset opplæring for flerspråklige elever? For å finne svar på dette har prosjektet har en samfunnsvitenskapelig tilnærming hvor datamaterialet er hentet inn med kvalitative intervjuer. Det er beskrivelser fra seks lærer som utgjør materialet i dette prosjektet. Jeg har analysert materialet med en tematisk tilnærming gjennom syv steg. For å sikre at prosjektet er av god kvalitet, har jeg latt spørsmålet om validitet og reliabilitet være sentrale gjennom hele prosessen og gjort prosessene så transparente som mulig. Funnene viser at lærerne opplever at det er krevende å skulle tilpasse opplæringen for flerspråklige elever. De intervjuede lærerne erfarer at det er gjennom mer samarbeid med kollegaer og mer erfaringsbasert kunnskap at det vil bli lettere for de å gi tilpasset opplæring for alle de flerspråklige elevene i undervisningen. Disse erfaringene sett i sammenheng med skolenes praktisering av §2-8 blir det argumentert for at det gir lærerne en erfaring av at de ikke har behov for mer vitenskapelig kunnskap eller inngående kjennskap til det aktuelle lovverket, fordi det ikke er avgjørende for hvordan opplæringen for de flerspårklige elevene organiseres. The background for this master's thesis is that there are many multilingual pupils in the school and most teachers can therefore be given the responsibility to adapt the education for multilingual student. In order for multilingual students to benefit from school education, it requires teachers to have knowledge about adapting education for multilingual students with diverse backgrounds. Different understandings are linked to the concept of adapted education. At the same time, the subject area of second language learning can be experienced as consisting of ideologies and disagreement about theories. Various opinions are also linked to the wording and implementation of §2-8 on special language learning. The purpose of this assignment is to find out what experiences teachers have from their work related to this topic, as this knowledge gives the field more knowledge about the teachers situation today. The question to be answered by this project is: What are teachers' experiences with adapted education for multilingual students? To find answers to this, the project has a social science approach where the data material is collected with qualitative interviews. There are descriptions from six teachers that make up the material in this project. I have analysed the material with a thematic approach through seven steps. To ensure that the project is of good quality, I have left the issue of validity and reliability central throughout the process and made the processes as transparent as possible. The findings show that teachers feel that it is difficult to adapt the education for multilingual students. The interviewed teachers find that through more collaboration with colleagues and more experience-based knowledge, it will be easier for them to provide tailored training for multilingual students. These experiences in the context of the schools' practice of §2-8, it is argued that can give teachers experience that they do not need scientific knowledge or in-depth knowledge of the relevant legislation, because it is not crucial to how the education for the multilingual students are organised.

The overarching research question of this extended abstract is: How is oracy (defined as speaking and listening competence) perceived in Norwegian schools? This extended abstract attempts to articulate and explore oracy in Norwegian schools through a mixed methods study based on teachers’ and students’ perceptions. The work with oracy in schools can be placed within the research field of oracy and rhetoric in the educational context. Additionally, this study’s findings raise questions of concerns for future curriculum development as it relates to oracy as a key competence tied to health, critical thinking, Bildung, citizenship and democracy. The question under investigation is researched through three sub-studies all of which aim to identify what oracy entails for teachers and students in the school setting. The first study is a quantitative examination of teachers’ cross-disciplinary oracy construct applied for the mandatory final oral exam assessment at the end of 10th grade. An instrument, “SNAKK,” was developed to survey 1,033/495 teachers on what they assess for the oral exam. The second study is a qualitative sub-study that scrutinizes how oracy is conceptualized, taught, and assessed through a rhetorical topos analysis of semi-structured interviews with nine teachers. The last sub-study, which is also of a qualitative design, aims to reveal the oracy construct in and across subjects as well as workings with oracy based on the student perspective through a rhetorical topos analysis of 6 focus interviews with 22 tenth-grade students. In the three sub-studies, the usage and the meaning-making of the term oracy is scrutinized. The findings suggest that even though the teachers may assess oracy differently in different disciplines, there exists an overarching pattern for oracy across disciplines, which may be embedded in the teachers’ everyday practices and discipline traditions. The oracy construct valued in the educational setting emphasizes logos, but the ethos and pathos dimensions are also important aspects. The work with oracy in Norwegian schools appears to lack a metalanguage and systematic teaching structure, leading students to rely on their common knowledge when demonstrating their oracy competence. Due to the lack of a defined oracy construct, which results in inequities in the assessment of students, the Norwegian education system shows signs of being at risk for reproducing social inequalities. It is argued that rhetoric as a metalanguage for oracy should be incorporated into the everyday work with oracy in the Norwegian classroom as well as in teacher education. In the discussion chapter of this thesis, the findings of the three sub-studies are examined through didactical lenses, existing research in the field of oracy, and an Aristotelian view of knowledge. This work was completed at OsloMet - Oslo Metropolitan University. Det overordnede forskningsspørsmålet til denne avhandlingen er: Hvordan oppfattes muntlighet (definert som tale- og lyttekompetanse) i norsk skole? I undersøkelsen er det blitt utforsket og artikulert hva muntlighet i norske skole kan være. Det har skjedd gjennom kvantitative og kvalitative empiriske undersøkelser basert på læreres og elevers erfaringsbaserte forståelser. Dette arbeidet om muntlighet i skolen kan plasseres innenfor forskningsfelt som «muntlighet» og «retorikk» med en pedagogisk forankring. I tillegg reiser funnene fra denne studien relevante spørsmål for fremtidig læreplanutvikling når det gjelder muntlighet som en grunnleggendekompetanse, knyttet til livsmestring, kritisk tenkning, danning, medborgerskap og demokrati. Spørsmålet som undersøkes er forsket på gjennom tre delundersøkelser. De har alle tre som mål å identifisere hva muntlighet innebærer for lærere og elever i skolen. Den første studien er en kvantitativ undersøkelse av hva lærere vektlegger når de setter karakter på muntlig eksamen på slutten av 10. klasse i ulike fag. Et instrument, "SNAKK," ble utviklet for å kartlegge 1 033/495 lærere om hva de vurderer til muntlig eksamen. Den andre studien er en kvalitativ delundersøkelse som gransker hvordan muntlighet blir forstått, undervist og vurdert av lærere. Det skjer ved hjelp av en retorisk toposanalyse av semistrukturerte intervjuer av ni lærere. Den siste delstudien, som også har et kvalitativt design, tar sikte på å avsløre muntlighets-konstruktet i og på tvers av fag, samt å forstå arbeidet og vurderingen av muntlighet fra et elevperspektiv. Det er gjort ved hjelp av en retorisk toposanalyse av 6 fokusintervjuer med 22 elever i tiende klasse. De tre delstudiene undersøker bruken, meningsdannelsen og vurderingen av muntlighet i norsk skole. Funnene antyder at selv om lærerne kan vurdere muntlighet forskjellig i ulike fag, eksisterer det et overordnet mønster for muntlighet på tvers av fag, noe som kan være sedvaneoverført i lærernes hverdagspraksis og fagtradisjoner. Muntlighets konstruktet som er verdsatt i skolen har størst vekt på innholds dimensjonen (logos). Men framvisning av personlig karakter (etos) og mottakerbevissthet (patos) er også viktige deler av det muntlige. Undersøkelsen viser at arbeidet med muntlighet i norske skole ser ut til å mangle et metaspråk. Lærerne underviser ikke på en systematiske måte, noe som gjør at elevene bruker sin allmennkunnskap når de legger frem muntlig. Mangelen på et definert muntlighets konstrukt, resulterer også i ulikheter i lærernes vurderingspraksis av elevenes muntlige presentasjoner. Derfor står det norske utdanningssystemet i fare for å reprodusere sosiale ulikheter. I undersøkelsen argumenteres det for at retorikk som metaspråk bør innarbeides i det daglige arbeidet med muntlighet i norske klasserom samt i lærerutdanningen. I diskusjonskapitlet blir funnene fra de tre delstudiene undersøkt gjennom didaktiske tilnærminger, eksisterende forskning på området, og et Aristotelisk syn på kunnskap. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Storbyuniversitetet i Oslo.

En viktig del av en skoleleders hverdag er å ta avgjørelser. Noen av disse er basert på klare formuleringer i lovverk og forskrifter, mens andre er basert på skjønn. Denne masteroppgaven handler om det siste punktet – betingelser og prosesser som påvirker utøvelsen av skjønn i lokalt utviklingsarbeid. Jeg går tilbake til Aristoteles og ser på hans uttrykk fronêsis, som av mange regnes som opphavet til det vi i dag betegner som klokskap og godt skjønn. Videre bruker jeg Kirkhaugs modell for lederskjønn og Røviks translasjonsteori som verktøy til å kategorisere og tolke empirien. Empirien bygger på en kvalitativ undersøkelse hvor jeg intervjuer fire skoleledere om skjønn og lokalt utviklingsarbeid. Her skilte det seg ut to hovedfunn. Det første er at en ikke må undervurdere betydningen av involvering. Suksess på dette området tilfører entusiasme, kunnskap og nødvendig handlingsrom fra de ulike nivåene i organisasjonen. Det andre hovedfunnet er at det ikke er selvsagt at det er den enkelte skole som har hånden på rattet i spørsmålet om hvem som skal disponere det lokale handlingsrommet for skjønn. Oppgavens oppsummering konkluderer ikke uventet med at det fortsatt er en rekke interessante tråder å forfølge når det gjelder utøvelse av skjønn i en distriktsskole.

Min avhandling, Helhetlig vurdering i et yrkesdidaktiske perspektiv (HELVYRD), er en studie av vurderernes helhetlige vurderinger av lærlinger innenfor fag- og yrkesopplæringen i Norge. I dette systemet brukes ulike vurderingsformer gjennom hele utdanningsløpet hvor fagprøven etter 4 års løp (to år skole pluss to år læretid, 2+2-modell (normalt, men med avvik)) er en avsluttende vurdering. HELVYRD er en del av det NFR (Norsk Forskningsråd)- støttende MECVET-prosjektet (Measuring Competence in Vocational Education and Training), som har utprøvd en storskalavurdering med den tyske KOMET-modellen (Kompetenzdiagnostik im Berufsfeld Elektrotechnik) tilpasset den norske fag- og yrkesopplæringen. I HELVYRD forskes det på vurderernes helhetlige vurdering i elektrikerfaget hvor tre vurderingssystemer anvendes, MECVET-modellen og to norske systemer: sentralt gitt skriftlig eksamen og fagprøve. Studien søker å finne ut av hvordan vurderere innenfor ulike vurderingssystemer kan vurdere en helhetlig og kompleks yrkeskompetanse innenfor elektrikerfaget. Ut i fra det har jeg utviklet en definisjon på helhetlig vurdering: Helhetlig vurdering er å trekke inn ulike aspekter av en handling knyttet til en yrkesutøvelse i en konkret kontekst, der vurderer bruker sin erfaring, kompetanse og skjønn for i størst mulig grad å vurdere yrkeskompetansen opp mot de krav som stilles for utøvelsen av et yrke. Studiens tre forskningsspørsmål lyder: -Hvordan kan vi forstå helhetlig vurdering i et yrkesdidaktisk perspektiv? Spørsmålet retter søkelyset mot et tema som i avhandlingen blir gjenstand for teoretisk drøfting og som gir en begrepsramme (konseptuelt) for å analysere det empiriske materialet. -I hvilken grad foretar vurdererne helhetlige vurderinger i de utvalgte vurderingssystemene? Dette spørsmålet skal besvares gjennom å beskrive innslaget av helhetlig vurdering (deskriptivt) i de tre vurderingssystemene. -Hvilke faktorer påvirker vurderernes helhetlige vurdering av siste års lærlingbesvarelser? Hvordan påvirker vurderingssystemene på vurderernes helhetlige vurdering (forklarende)? Av de ulike faktorene som skal undersøkes, vil vurderingssystemene stå sentralt og dermed også de yrkesdidaktiske prinsippene som disse systemene bygger på. Det teoretiske rammeverket er delt i to hovedområder: yrkesdidaktikk og helhetlig vurdering. Den yrkesdidaktiske diskusjonen tar utgangspunkt i både den internasjonale (nordisk og tysk) og nasjonale. Dette utvikles inn i seks perspektiver om yrkesdidaktikk basert på Gessler og Herrera (2015) sine seks forutsetninger. Teoretisk rammeverk om helhetlig vurdering har ikke vært mulig å bygge på et spesielt teoretisk utgangspunkt, men fokus har vært på kompetansebasert vurdering (Wolf, 1995) og annen tilstøtende teori. Den utvalgte litteraturen har blitt systematisert med støtte i den didaktiske relasjonsmodellen og utgjør ulike aspekter ved helhetlig vudering. Studiens forskningsdesign og metode er utviklet rundt kvalitative intervjuer som ble gjennomført med 13 vurderere fordelt på tre vurderingssystemer med støtte i tenkningen om «stimulated-recall» (Calderhead, 1981; Lyle, 2003) og «think-aloud» (Patton, 2015; Kuusela og Paul, 2000). Dokumentanalyse utgjør en mindre del av datainnsamlingen. Analyse av empiri skjer ved koding og kategorisering og har skjedd med støtte i tenkningen til Charmaz (2014) og Strauss og Corbin (1998). Presentasjon og diskusjon av resultatene har skjedd i de fremkomne temaer og kategorier. En ytterligere sammenfattende diskusjon gjøres i fire hoveddimensjoner. Presentasjonen av studiens funn tilknyttet de tre forskningsspørsmålene: - I studiens funn omkring forståelsen av helhetlig vurdering i et yrkesdidaktisk perspektiv (konseptuelt) kom det frem at lite har blitt skrevet om tematikken. Gjennom min utvikling av et teoretisk rammeverk om helhetlig vurdering fremkom ulike perspektiver, noe som ble ytterligere belyst gjennom det yrkesdidaktiske rammeverket. Det handler om å belyse en variant av vurdering for fag- og yrkesopplæring, hvor vurdereren ser ulike aspekter av en kompleks yrkesutøvelse i en bestemt kontekst gjennom å anvende sin erfaring, kompetanse og skjønn og vurdere opp imot de krav som stilles for utøvelsen. Helhetlig vurdering vil romme et syn på vurdering som handler om å fremme den faglige helheten. Gjennom å belyse helhetlig vurderingen i utvalgte yrkesdidaktiske perspektiver kommer det til syne muligheter, utfordringer og begrensninger. Spesielt den yrkesdidaktiske tilhørigheten og påvirkningen fra yrkeslivet vil være sentralt. Yrkenes stadige utvikling kommer tydelig frem, noe som preger både vurderingsfeltet og det yrkesdidaktiske feltet isolert sett, men også hvordan disse kan ses i sammenheng. Det igjen preger forståelsen av hva som ligger i helhetlig vurdering. - Studiens funn viser at vurderernes grad av helhetlig vurdering var høy. Det kan forklares ut fra vurderernes tilnærming til elektrikerfagets innholdselementer, anvendelsen av egen faglig bakgrunn og hvordan de anvendte vurderingskriterier inn i vurderingskonteksten. Det som fremmer den helhetlige vurderingen, er evnen til å anvende elektrikerfaget og yrkeslivet inn i vurderingen av besvarelsene. Funn viser at det å være en del av et vurderingsfellesskap er sentralt, og her blir den enkelte vurderer bevisstgjort og kan utvikle seg. Det er viktig for å holde seg oppdatert innenfor et elektrikerfag som er i stadig utvikling. - Studiens funn om påvirkning av vurderernes helhetlige vurderinger gjelder først og fremst vurderingssystemenes former og elektrikerfagets utvikling. Vurderingssystemene påvirker vurdererne gjennom oppgavenes utforminger, strukturer for vurderingsprosessene og de rammene som gis. Ulikheten mellom systemene er store, og dermed påvirkes vurdererne i ulik grad. Funn viser at jo strammere og mindre fleksibelt systemet er, jo mer innsnevrer det vurderernes mulighet til å operere helhetlig i sine vurderinger. Vurderernes medvirkning og eierforhold til vurderingsprosessen reduseres og medfører dermed i større grad en uniformering og mekanisering. Vurdererne vil utelate vesentlige sider ved det å vurdere en helhetlig yrkeskompetanse. Vurderingssystemene må tilpasse seg elektrikerfagets raske utvikling og gi vurdererne handlingsrom til å vurdere aktuell yrkeskompetanse. Sentrale funn viser at anvendelse av casebaserte oppgaver med form av en arbeidsordre og det å kunne delta i et vurderingsfellesskap med mulighet for å medvirke i utvikling og anvendelse av vurderingskriterier, var noe som påvirket positivt for i større grad å kunne gjøre helhetlige vurderinger. Avslutningsvis viser studien at det vil være behov for ytterligere forskning på flere områder. Det omfatter forskning på vurdering i flere fag, flere former for vurderingssystemer, utvikling og anvendelse av mål og kriterier, betydningen av skriftlighet og ikke minst utviklingen av faglig innhold. My thesis, Holistic Assessment in a Vocational Didactic Perspective (HELVYRD), is a study of assessors’ holistic assessment of apprentices in vocational education and training (VET) in Norway. Different forms of assessment are used throughout the education and training, where the final trade examination, after four years (two years school-based and two years workbased apprentice, normal, but with some deviation) is a summative assessment. HELVYRD is a part of the MECVET-project (Measuring Competence in Vocational Education and Training), supported by the NFR (Norwegian Research Council), which has tried out largescale assessment using the German COMET-model (Kompetenzdiagnostik im Berufsfeld Elektrotechnik) adapted to the Norwegian context. The HELVYRD study is conducting research on assessors’ holistic assessment in electrician where three different assessment systems are used, the MECVET-model and two Norwegian systems: centrally given written examinations and trade examinations. The study seeks to find out how the assessors within the three different assessment systems can assess the holistic and complex vocational competence of a skilled electrician. In my theoretical review, I have developed my own definition of holistic assessment: Holistic assessment is to incorporate various aspects of work activity related to a professional practice in a specific context, where the assessor uses his/her experience, expertise and judgment to assess, as much as possible, the professional competence against the requirements for the profession. The three research questions in this study are: How can we understand holistic assessment in the perspective of vocational didactics? This question focuses on an area which, in the thesis, is the subject of theoretical discussion and which provides a conceptual framework for analysing the empirical material. To what degree do the assessors conduct holistic assessments in the selected assessments systems? This question is answered by describing the incidence of holistic assessment (descriptive) in the three assessment systems. What factors affect the assessors’ holistic assessment of the last years’ apprentices’ answer papers? How do the assessment systems affect the assessors’ holistic assessment (explanatory)? Of the various factors being investigated, the assessments systems will be central, and thus the vocational didactical principles on which these systems are based. The theoretical framework has two main areas: vocational didactics and holistic assessment. The discussion about vocational didactics is based on both the international (Nordic and German) and the national research. This will be summarized in six perspectives for vocational didactics using the six assumptions developed by Gessler and Herrera (2015). It has not been possible to limit the theoretical framework for holistic assessment to one specific theoretical view, but emphasis has been on competence-based assessment (Wolf, 1995). The literature used has been systematized and processed with support in the didactic relationship model. The study’s research design and methods are developed on qualitative interviews conducted with thirteen assessors distributed within the three assessment systems and supported by the thinking of both “stimulated-recall” (Calderhead, 1981; Lyle, 2003) and “think-aloud” (Patton, 2015; Kuusela and Paul, 2000). Document analysis is a minor part of the data collection. The theoretical views of Charmaz’s (2014), Strauss & Corbin’ (1998) have supported the coding and categorisation of the empirical data. The results and discussions are presented in the respective categories. A further discussion have been summarized in four main dimensions. The presentation of the study's central findings related to the three research questions: In the study’s findings on the understanding of holistic assessment in a vocational didactical perspective, it became evident that little has been written on this subject. Through my development of a theoretical framework on holistic assessment, different perspectives emerged, and defined further by the vocational didactical framework. This is about highlighting a variant of VET assessment, where the assessor sees different aspects of a complex professional practice in a particular context by applying his experience, competence and judgment and assessing theses against the requirements for the profession. Holistic assessment incorporates a view of assessment as one that promotes seeing an occupation as a professional whole. By highlighting holistic assessment in selected vocational didactical perspectives, opportunities, challenges and limitations are revealed. In particular, a vocational didactical affiliation and influence from working life will be central. The constant development in the trades is evident and affects singularly both the field of assessment and the field of vocational didactics, but also how these may be seen in context. This again affects the understanding of what holistic assessment comprises. The confidence in the assessors who perform the assessments will be of significant importance here. Findings show that the degree of holistic assessment amongst the assessors is high. This can be explained by the assessors’ approach to the electricians’ curriculum content, the incorporation of their own professional background, and how they applied assessment criteria in the assessment context. What promotes the holistic assessment is the ability to use the professional work-life experience in the assessment. The findings show that being part of an assessment network is central. In such a network, assessors can be informed, developed and updated. These aspects are important in electrical work, which is under constant development. Findings also indicate that the form of the assessment system as well as current development in the electrical trade primarily affect the assessors’ holistic assessment. Assessment systems affect the assessors by the design of the tasks, the structure of the assessment process and the given frameworks. The differences between the assessment systems are considerable and affects the assessors to different degrees. Findings show that the tighter and less flexible the system, the more it reduces the ability of the assessors to conduct a holistic assessment. The assessor’s involvement and ownership of the assessment process is reduced and results largely in standardization and automation, where significant aspects of assessing holistic vocational competence will be overlooked. The assessment systems must adapt to the rapid development of the electricians' profession and give the assessors room to assess relevant professional competence. Central findings show that use of case-based tasks such as a work order, and the assessors’ being given the opportunity to participate in assessment networks, contribute to the development and use of assessment criteria, have a positive impact on being able to make a holistic assessment. In conclusion, the study indicates that there is a need for further research in several areas. These include assessment in other VET-programmes: different forms of assessment systems: development and application of goals and criteria: the importance of writing: and not least the development of vocational content.

I denne oppgåva blir problemstillinga «korleis arbeidar pedagogiske leiarar for å skape ein trygg og god start i barnehagen for dei yngste barna i barnehagen?», sett i samanheng med relevant teori, forsking og empiri. Eg har gjennomført fire kvalitative forskingsintervju med pedagogiske leiarar. Studien viser at dei pedagogiske leiarane vektlegg tilvenning og tilknyting når dei yngste barna startar i barnehagen. Under desse to hovudkategoriane har eg funne fire arbeidsmetodar dei meiner er viktige for at dei yngste barna skal få ein trygg og god start i barnehagen. Desse fire arbeidsmetodane er foreldresamarbeid, primærkontakt, tryggleikssirkelen og overgangsobjekt. I denne oppgåva drøftar eg kvifor desse arbeidsmåtane er viktig for at dei yngste barna skal få ein trygg og god start i barnehagen. Mine fire informantar har mykje felles kunnskap, erfaringar og tankar rundt temaet, men noko skil seg ut. Eit av mine funn og anna forsking viser at foreldreaktiv tilvenning er hensiktsmessig. Ved å ha foreldre tilstades i barnehagen opplever ein at foreldre blir tryggare. Når foreldra er trygge på den nye kvardagen smittar det over på barna.

Master i barnehagepedagogikk Tema for masteroppgaven er omsorg i barnehagen. Fokuset er rettet mot barn under tre år. Jeg undersøker hva omsorg i barnehagen kan være. Omsorg, lek og læring har vært sentralt for den nordiske barnehagetradisjonen gjennom tidene, og danner grunnlaget for barnehagens verdier. Omsorg kan imidlertid bli en selvfølgelig del av barnehagens praksis, dersom vi ikke reflekterer over hva det kan være. Jeg er nysgjerrig på hvilke forventninger foreldre har til omsorg i barnehagen, og videre hva barnehagelærere sier om omsorg med de yngste barna. I studien søker jeg svar på forskningsspørsmålet: Hvilke perspektiver ved omsorg i barnehagen kommer til uttrykk gjennom intervjuer av foreldre og barnehagelærere på en småbarnsavdeling? Masteroppgavens vitenskapsteoretiske utgangspunkt er innenfor en hermeneutisk tilnærming. Jeg har valgt kvalitative intervjuer for å søke etter svar på forskningsspørsmålet. Gjennom semi-strukturerte intervjuer med tre barnehagelærere og to foreldre, undersøker jeg noen perspektiver på hva omsorg i barnehagen kan være. Alle deltakerne hadde en tilknytning til en småbarnsavdeling. Geografisk er informantene fra to ulike fylker og fire ulike barnehager. Intervjuene er analysert ut fra de samme kategoriene som leder mot en konklusjon. I analysen danner kategoriene omsorgsperspektiv, tilknytningsperspektiv og samfunnsperspektiv bakgrunnen for en sammenligning av funn mellom de to gruppene av informanter. Hovedfunn i studien er sammenligninger mellom hva foreldre og barnehagelærere er samstemte om når det gjelder omsorg i barnehagen, og hva som skiller deres perspektiver fra hverandre. Jeg har drøftet i lys av de tre kategoriene omsorgsperspektiv, tilknytningsperspektiv og samfunnsperspektiv. Mot slutten av oppgaven konkluderer jeg med at omsorg er komplekst og vanskelig å definere. Samtidig kan det å åpne opp for nye refleksjoner om omsorg, bidra til å utvide perspektivene på hva det kan være i barnehagen blant de yngste barna. The subject of this master thesis is care in kindergarten. The thesis is focused on children under three years of age. I examine what care can be. When it comes to the traditional nordic kindergarten philosophy, care, play and learning have been central and forms the foundation of the values. Howewer, care can become an obvious part of the practice, if we do not reflect on what it can be. I am curious about what expectations parents have when it comes to care, and what pre-school teachers say about care for toddlers. In the study, I seek to answer the research question: Which perspectives by care in kindergarten are expressed through inteviews with parents and pre-school teachers in toddler groups? The thesis’ epostemological base is within a hermeneutic approach. I have chosen qualitative interviews to seek answers to the research question. Through semi-structural interviews with three pre-school teachers and two parents, I examine different perspectives on what care can be. All the participants had an affiliation to a toddler group. Geographically, the informants are from two different counties and four different kindergartens. The interviews are analysed based on the same categories that lead to a conclusion. In the analysis, the categories care perspective, affiliation perspective and social perspective form the background for a comparison of results between the two groups of informants. The main results of the study show comparisons between what parents and teachers are consensual about when it comes to care in kindergarten, and what sets their perspectives apart. I have discussed care in light of the three categories mentioned: care perspective, affiliation perspective and social perspective. Towards the end of this thesis, I conclude that care in the kindergarten is complex and difficult to define. At the same time, making space for new reflections about care, can expand our perspectives on what care can be among the youngest children in the kindergarten.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Denne masteroppgåva er tilknytt masterutdanninga i skuleretta utdanningsvitskap med fordjuping i musikk og musikkdidaktikk, ved OsloMet – storbyuniversitet. Hausten 2020 implementerast læreplanen etter fagfornyinga, og dette høve har eg søkt svar på problemstillinga: «Kva betyding kan musikk og musikkfaget ha for ungdomsskuleelevar i arbeid med temaet folkehelse og livsmeistring?». Formålet med forskinga er å undersøke korleis ein kan legge til rette for det nye tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring i musikkfaget, og kva kompetanse elevane kan tileigne seg her som vil ha betyding for dei i det å meistre sjølve livet. Undersøkinga baserer seg på kvalitativ forsking, der eg har gjennomført tre fokusgruppeintervju, derav til saman ni 10. klasse-elevar har delteke. Dette er elevar som går på ulike skular, i ulike delar av landet, med ulik bakgrunn, erfaring og forhold til musikk. I forskinga har prestasjonspress og stress stått sentralt, og elevane har delt erfaringar om korleis dei opplever at dette påverkar kvardagen og helsa deira. I tillegg har dei reflektert rundt korleis musikken kan fungere som ein ressurs i møte med negativt stress, og kva dei tenker musikkfaget bør fokusere på for å lære elevar å forstå og handtere eigne og andre sine følelsar. Med bakgrunn i intervjua har eg funne at prestasjonspress og stress er noko mange ungdommar har problem med å handtere. Det er også viktig for ungdommar å vedlikehalde fasaden, og det å ikkje kunne vise sårbarheit er noko som gjer handteringa av prestasjonspress og stress enda meir krevjande. Eit interessant funn i studien er at dei fleste av informantane har eit bevisst forhold til bruk av musikk, og brukar den til å regulere, forstå og handtere eigne tankar og følelsar. Behovet for eit tema som folkehelse og livsmeistring er stort, og om ein klarar å ta tak i det på rett måte, meiner informantane at temaet kan vere verdifullt for elevar i grunnskulen. Dei uttrykker likevel skepsis til arbeid med temaet i musikkfaget av hovudsakleg tre grunnar: 1) det er utfordrande å få elevar til å opne seg; 2) læraren har ikkje tilstrekkeleg kompetanse; og 3) musikkopplevinga ein har heime blir ikkje den same i skulen. Samanfatta kan ein seie at musikk allereie er ein ressurs for ungdommar, og at skulen i større grad må legge til rette for det å oppleve musikk i musikklasserommet. This master's thesis is associated with the master's program in scholarly educational science, with a major in music and music didactics at the Oslo Metropolitan University. Currently, the Norwegian school is undergoing the transition to a new curriculum. Therefore, I have sought answers to the question: «What significance can music and the music subject have for pupils in secondary school working on the theme of public health and life management?». The purpose of the research is to investigate how to facilitate the new interdisciplinary theme of public health and life management in the music subject, and what competence the pupils should acquire here that will have an impact on them in coping with their own lives. The research is based on qualitative research in which I have conducted three focus group interviews with a total of nine 10th grade pupils as participants. The pupils attend different schools in different parts of the country. Furthermore, they have a different background experience and relationship to music. Performance pressure and stress have been central in the research, and the students have shared how they experience that this affect their state of mind and health. Additionally, they have shared their thoughts on how music can act as a resource in the face of negative stress, and what they think the music subject should focus on to teach the pupils to understand and deal with their emotions. The results of this study shows that performance pressure and stress are difficulties quite a few young people are dealing with. Furthermore, it appears that it is important for young people to maintain a facade. Not being able to show vulnerability is something that makes dealing with performance pressure and stress even more demanding. An interesting finding in the study is that most of the informants are conscious about their own use of music, and that they use it to regulate, understand and grip their own thoughts and emotions. The need to address issues such as public health and life management in schools is urgent. The informants believe that if it is done correctly it could be valuable for pupils in school. However, they express scepticism about working on this matter in the music classroom for three main reasons: 1) it is challenging for pupils to open up about their situation; 2) the teacher does not have sufficient competence; and 3) the music experience at school is not the same as it is at home. In conclusion, it can be said that music alone is a resource for young people, and that schools must to a greater extent facilitate the experience of music in the music classroom.

Source at https://doi.org/10.7577/nbf.2622. Artikkelen fokuserer på de yngste barnas læringsprosesser gjennom deres involvering og engasjement med sosiale og fysiske omgivelser i barnehagen. Det løftes fram hvordan barnekropper i bevegelse er kilde for erkjennelse og læring. Som utgangspunkt for analysen har vi valgt to eksempler fra barns aktivitet i barnehagens uteområde. Forsker har vært tilstede som deltakende observatør, og inngått som en del av konteksten barnas bevegelse og aktivitet foregår i. Tim Ingolds begrep vegfaring (wayfaring) anvendes i analysen av hvordan bevegelse kan forstås som læring. Dette er læringsprosesser som handler om å være i verden fremfor å lære om verden. Ved å ta i bruk et slikt perspektiv på læring vil artikkelen være et bidrag til å tydeliggjøre innholdet i et helhetlig læringssyn i barnehagens pedagogiske praksis. The article focuses on how learning processes of the youngest children in kindergarten are based on their involvement and engagement with social and physical environments in kindergarten. We emphasize how movement are a source for acknowledgement and learning. As a basis for the analysis, we have chosen two examples from the children’s activities in the outdoor area of the kindergarten. Researcher has been present as a participating observer, and been a part of the context in which the children's movements and activities take place. Tim Ingold's concept wayfaring is applied in the analysis of how movement can be understood as learning. Learning, in this way, is primarily about being in the world rather than learning about the world. By using this perspective on learning, the article will contribute to clarifying the content of holistic learning in pedagogical practices in kindergarten.

Problemstillingen er: hvordan lede implementering av LINK i egen organisasjon? Gjennom aksjonsforskning har forsker aktivt deltatt i implementering av et undervisningsopplegg som heter Livsmestring I Norske Klasserom (LINK) i egen organisasjon. Gjennom fire aksjoner sammen med lærere og ledere ble det empiriske materialet samlet inn. Empiri sees i lys av teori om ledelse, lærende organisasjon, implementeringsteori og translasjonsteori. Funn indikerer at det å lede implementeringsprosess i egen organisasjon kan være kompleks og sammensatt. På Sommerlund skole handler dette både om at leder må kunne å legge til rette for og systematisere implementeringsprosessen og samtidig sørge for at det gis tid og rom for samarbeid, kreativitet og læring, individuelt og kollektivt. Aksjonsforskning handler om å om å forbedre praksis (Madsen, 2016) og som aksjonsforsker hadde jeg en mulighet til å kombinere forskning med implementeringsprosessen av LINK. Som aksjonsforsker kunne jeg delta aktivt i implementeringsprosessen samtidig som jeg kunne bidra til forbedring av praksis i egen organisasjon.

Denne utvidede brukerundersøkelsen av programmet SkoleVFL har vært gjennomført av senteret Result ved UiT Norges arktiske universitet ved førsteamanuensis Øystein Lund i samarbeid med førsteamanuensis Anne Mette Bjørgen ved Høgskolen i innlandet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Sluttrapport basert på utvidet deltakerundersøkelse av SkoleVFL 1.0 har vært rettet mot tre ulike aspekter: 1- Den digitale læringsressursen, omtalt som MOOCen, både med tanke på oppbygning, funksjonalitet, innhold og form. 2- Den skolebaserte gjennomføringen, med støtte i den digitale læringsressursen, hvor man ser på aspekter som ledelsens eierskap og involvering, implementeringsprosessen, tilrettelegging og oppfølging. 3- Dette aktuelle konseptet for kompetanseutvikling som SkoleVFL er et eksempel på: a. En sentralt utviklet nettbasert læringsressurs som tilbyr faglig innhold, som angir arbeidsoppgaver og som angir en struktur for den faglige progresjon b. Premisser som sier at det er skolen som organisasjon som meldes på programmet, og at skolens ledelse legger til rette for, og leder gjennomføringen. c. Et tiltak som inngår i en større satsing nasjonalt innen den aktuelle tematikk.

Source at https://dx.doi.org/10.7752/jpes.2019.s5264 . Non-curricular time spent in school context might provide a potential opportunity to promote physical activity (PA) and enhance children’s health. This study examined the effects of a structured recess intervention over 12 weeks on cardiorespiratory fitness (CRF), PA daily levels and anthropometric characteristics, in 2nd and 3rd grade school children. This non-randomized controlled study included 100 children (age, 7.5 ± 0.5 yr, body mass 29.6 ± 6.0 kg, height, 1.25 ± 0.06 m) recruited from two primary schools, which served as intervention (INT) or control (CON). The INT school underwent a 15 min structured and physically active recess 4 times per week for 12 weeks, while the CON school maintained its usual unstructured recess routine. Steps count and PA at different intensities (Light, LPA; moderate, MPA; vigorous, VPA; moderate-to-vigorous, MVPA) during week days (WD) and weekends (WE) were assessed by accelerometry pre- and post-intervention. CRF and anthropometric parameters were also assessed in both conditions. Overall, there was a main effect of time for cardiorespiratory fitness (+ 4%, P = 0.004, pη2 =0.042 ), time spent in LPA (+14.3%, P = 0.015, pη2 = 0.032) and MPA (+28%, P = 0.049 , pη2 = 0.021) during WD, although, we observed no time x group interaction: P = 0.864, pη2 = 0.001, P = 0.363, pη2 = 0.005, P = 0.085, pη2 = 0.016, respectively. We observed no main effect of time for any of the anthropometric measures (P > 0.05 in all cases), steps count, VPA and MVPA during WD and PA measures during WE. Over the 12 weeks of intervention in this study, we observed higher levels of LPA and MPA during WD, and improved cardiorespiratory fitness, however, this was not different between the INT and CON schools. This may suggest that children engage in sufficient amount of PA during recess on their own, suggesting that adults’ effort to increase PA levels can be focused on other parts of the children’s free time spent in school. However, future in-school research may also benefit from evaluating a more precise volume, intensity and type of PA during recess to induce beneficial effects on children’s fitness and anthropometrics.

Master i barnehagepedagogikk Denne postkvalitative studien er basert på lesingar av det norske Barnehageopprøret og kampanjen #uforsvarlig sine tekstar som frå 2018 har blitt publisert i Dagsavisen, og i opprøret si side på Facebook. Dramatiske tekstar sendt inn av profesjonsutøvarar i barnehagane som skildrar sin barnehagekvardag. Studien bygger på filosofien til Deleuze & Guattari, og ved å ta utgangspunkt i omgrepet «the fold», vert det mogeleg å bruke spekulative, eksperimentelle og nomadiske fråflyttingar som tilnærming til lesingane. Det hender forskjellig på ulike i nivå og parallelt gjennom studien: Lesingane av #historiene er gjort med meir konkrete reiskapar, mellom anna med «transgressive data» inspirert av Elizabeth St. Pierre og «wonder, glow og silence » av Maggie MacLure. Fleire dilemma dukkar opp langs med og lesingane munnar ut i ei etisk analyse av den russiske språkforskaren Michel Bakhtin. Deleuze sitt omgrep «assemblage» er sentralt gjennom studien, og er med på å synleggjere ulike samansetningar som trer fram gjennom lesingane.

NIFU gjennomførte i 2014 en undersøkelse blant lærere, som viste at åtte av ti lærere i løpet av de tre siste årene har hatt elever med psykiske vansker. Undersøkelsen viste at lærerne ytret ønske om at skolen skal arbeide mer systematisk med elevenes psykiske helse. Både for å forbygge psykiske utfordringer og for å fremme en god psykisk helse hos elevene. «Et lag rundt eleven» oppstod som et resultat av tidligere forskningsprosjekt om flerfaglig samarbeid i skolen. Disse forskningsprosjektene viste at det trengtes en systematikk rund arbeidet med å få til et økt flerfaglig samarbeid i skolen. På bakgrunn av dette valgte forskere ved OsloMet i samarbeid med UiT å starte forskningsprosjektet, «Et lag rundt eleven». Forskningsprosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte. Det er fire kommuner i landet som skal delta i forskningsprosjektet, «Et lag rundt eleven». Forskningsprosjektet er en klyngerandomisert effektstudie hvor halvparten av grunnskolene i de fire kommunen er trukket ut til å være tiltaksskoler, mens resterende grunnskoler er sammenligningsskoler. Forskerne i prosjektet har laget en systematisk modell, kalt LOG-modellen, som skolelederne skal bruke i innføringen av «Et lag rundt eleven». Forkortelsen LOG står for Ledelse, Organisering og Gjennomføring. I forbindelse med innføringen av «Et lag rundt eleven» ønsket jeg å finne svar på problemstillingen: Hvilke erfaringer sitter rektorer igjen med etter innføringen av «Et lag rundt eleven»?

Master i International Social Welfare and Health Policy This qualitative study investigates the situation for children with deafblindness in Malawi and Zambia. The study shows that the education systems in the two countries are heavily influenced by the global architecture of education. Additionally, while inclusive education has the potential to be a counterhegemonic discourse, the actual implementation in Malawi and Zambia is underpinned by the Western educational discourse. The result is that the relevance and the impact of the inclusive education discourse is heavily reduced. The direct impact for children with comprehensive and complex disabilities, such as deafblindness, is that they experience being excluded and from education, and alienated by the very discourse that claim to promote their inclusion. This study has been carried out in five districts in Malawi and Zambia. A total of seventy-four parents, teachers, and representatives from national and international NGOs have been interviewed. Seven schools have been targeted by this research. Findings show that children with deafblindness are marginalized and excluded in a number of ways. Factors that exclude all children, exclude children with deafblindness more. Efforts to include children can have the opposite effect for children with deafblindness. For children with deafblindness in Malawi and Zambia to see the right to education realized, the language of instruction policy must be revisited, resource rooms must be constructed at all schools across Malawi and Zambia, and teachers must be equipped with the knowledge they need to be able to provide quality education for children with deafblindness. There is a rising call to de-colonize education in the Global South. Inclusive education as a normative theory has the potential to become a counter-hegemonic discourse that can transform education systems. This can only happen if the inclusive education discourse is also de-colonized, and the voices of children, parents and teachers in the Global South are heard.

This conference paper presents the case of using a combination premade serious games and self-designed games at bachelor and master’s programs at the Norwegian College of Fisheries Science to facilitate the integration of different disciplines and the development of practical skillsets that are necessary for success in the seafood industry after graduation. Furthermore, it explores the preliminary results of student surveys rating their experiences of game based learning in the bachelor in fisheries and aquaculture science program.

I denne masteroppgåva ser eg på faktorar som har påverka val av matematikkfag for elevar som går utdanningsprogram for studiespesialisering. I kunnskapsgrunnlaget tek eg føre meg teori og forsking knytt til desse vala, og til ein del aktuelle faktorar som kan påverke elevane sine val. Problemstillinga for denne oppgåva har vore: Kva faktorar har påverka val av matematikkfag i vidaregåande skule for elevar som no går Vg3 Studiespesialisering? Når vi veit meir om faktorane som påverkar vala, kan vi få ei betre forståing for kva som skjer i denne valprosessen. Dermed kan både lærarar og rådgjevarar verte ei betre støtte for elevane når desse vala skal gjerast. Kanskje vil ein kunne sjå om det er noko ein kan gjere for å stimulere til auka rekruttering innanfor matematikkfaga og dei andre realfaga, noko det også har vore eit politisk fokus på siste åra. For å finne svar på problemstillinga har eg valt ei fenomenologisk tilnærming. Det har vore gjennomført kvalitative, semistrukturerte, retrospektive intervju med Vg3 elevar, der temaet var kva faktorar som var med på å avgjere kva matematikkfag dei valde på Vg1, Vg2 og Vg3. Eg fekk informere fire ulike klasser om prosjektet mitt, og dei som ynskte å delta, melde frå om dette til meg. Det vart såleis eit tilfeldig utval elevar som vart intervjua. Resultata i undersøkinga er i samsvar med tidlegare forsking og teori, og understrekar at faktorar knytt til høgare utdanning er dei faktorane som ser ut til å ha medverka sterkast for flest elevar. Nokre elevar trekte fram krav til spesielle fag for å kome inn på spesielle studium, medan andre fortalde om høge karakterkrav på studium dei ynskte å gå etter vidaregåande. Elevane hadde diskutert vala i heimane, og fleire av jentene hadde også snakka med vener om desse vala. Det som overraska meg mest ved kven elevane hadde diskutert vala med, var at ingen fortalde at dei hadde diskutert fagvalet med faglærarane sine. Desse hadde berre bidrege med informasjon. Ein del av elevane hadde gjort omval undervegs, og nokre hadde også endra syn på kva matematikkretning som var den rette for dei. Summary In this master’s thesis I study factors that influence the choices of mathematics courses made by students attending the educational program Vg3 Studiespesialisering. Vg3 is the last year at high school. A knowledge base will be presented in which I will discuss theories and research related to the students’ choices and also to some relevant factors that may affect students. The issue for this master’s thesis has been: What factors have influenced the choice of high school mathematics courses made by students who are now attending Vg3 Studiespesialisering. When we get to know more about the factors that influence their choices, we probably also get a better understanding of the process of choosing. As a result, both teachers and career counsellors may be able to provide better support for students when they are in the process of making their choices. Perhaps one will be able to see if there is anything that can be done to stimulate to increased recruitment within the mathematics and other sciences, which has also been politically focused in recent years. To find answers to the issue, I have chosen a phenomenological approach. Qualitative, semistructured, retrospective interviews with Vg3 students have been conducted, where the theme has been the factors that helped them decide which maths courses they chose for Vg1, Vg2 and Vg3. I was allowed to inform four classes about my project. The students who wanted to participate, reported this to me. The selection of students to be interviewed was therefore random. The results of the survey are in line with previous research and theories, and emphasize that factors related to higher education are the factors that appear to have contributed most strongly to most students. Some students highlighted special subjects required to enter special studies, while others told me about the high grade requirement of the study they wanted to attend after high school. The students had discussed their choices at home, and some of the girls had also talked to friends about it. What surprised me the most about who students had discussed their choices with, was that none of them mentioned that they had discussed the choice of courses with their teachers. They had only received information on the subjects from them. Some of the students had re-elected along the way, and some had also changed their view on which maths direction was right for them

Master i IKT-støttet læring Samiske elever i Norge som ikke har mulighet til å få opplæring i samisk på egen skole, skal få alternative opplæringstilbud. I samisk som andrespråk er disse oftest organisert som fjernundervisning med en “klasse” som ofte består av en elev og en lærer. Denne fjernundervisningsmodellen har ikke lyktes pga. utfordringer med både organisering og strukturering av undervisningen, fleksibilitet og begrensede muligheter for samhandling og samarbeid med andre samisk elever. Denne studien ønsker å undersøke hvordan man kan designe en nettbasert ressurs for undervisning i samisk som andrespråk på videregående nivå, som kan bidra til fleksibilitet i samiskundervisningen og muligheter for nettbasert samhandling og samarbeid som kan gi elevene motivasjon til å lære faget og dermed et bidrag til elevenes oppnåelse av tospråklighet. Studien er gjennomført som et designutviklingsprosjekt og har hatt aksjonsforskning som tilnærming. Deltakerne i prosjektet har vært to forskere og fire samisk elever (to jenter og to gutter) på fire videregående skoler i Norge som til vanlig er fjernundervisningselever i samisk som andrespråk i Vg2 og Vg3. Elevenes gjennomføringer, testinger og evalueringer av aksjonene i studien og undervisningsopplegget har hjulpet å vise anvendbarheten til ressursen. Studien viser at elevene som tar samisk som andrespråk utenfor egen skole ønsker å få den organisert som nettundervisning som kan gi dem motivasjon og ønske om å jobbe videre med faget. En kombinasjon av nettbasert synkron og asynkron undervisning, der flere elever organiseres i en felles samisk klasse, gir muligheter for samhandling og samarbeid og bidrar til økt læringsutbytte for elevene i samisk. Kun nettbasert asynkron undervisning kan gi mulig tap av muntlig tid og muligheter for samhandling og samarbeid som elevene hadde fått i et vanlig klasserom, mens kun nettbasert synkron undervisning kan gi mulig tap av fleksibilitet i forhold til læring. Studien har konsentrert seg om design av system med LMS-type teknologi med tekniske og pedagogiske løsninger i forhold til faginnhold ved bruk av teorien rundt dette. Visse intensjoner med denne pedagogikken og metodikken for nettbasert undervisning er vanskelig å realisere. Dette ligger ikke i design av læringsplattformen og heller ikke strukturering av samiskfaget, men på et organisatorisk nivå. Strukturene som ligger rundt den nettbaserte undervisningen kan forbedres dersom skolene som skal ha andrespråkselever i samisk i samme klasse organiserer undervisningstilbudet ved å samkjøre og koordinere timeplanene med de andre skolene, slik at elevene får de samme tidspunktene å ha samiskundervisning på. Sámi students in Norway who do not have the possibility to receive teaching in Sámi language at their own schools, shall receive alternative teaching programs in the subject. Students who have Sámi secondary language education, are usually organized as distance education with a "class" that often consists only of one student with a teacher. This distance education has not succeeded because of challenges with both organizing and structuring of teaching, flexibility and limited opportunities for interaction and collaboration with other Sami students. This study examines how to design an online resource for teaching Sámi secondary language at high school which can contribute to flexibility and opportunities for online interaction and collaboration in Sámi language education. This can give the students motivation to learn the subject, and thus contribute to the student’s achievement of bilingualism. This study has been carried out as a design development project with action research as an approach. The participants in the project have been two researchers and four Sámi students (two girls and two boys) at four high schools in Norway who are usually distance education students in Sámi secondary language in Vg2 and Vg3. Students' implementations, tests and evaluations of the actions in the study and the teaching program have provided showing the applicability of the resource. The study shows that the students taking Sámi secondary language outside their own schools prefer it organized as an online education because this provides motivation for learning and desire to continue working with the subject. A combination of synchronous and asynchronous teaching online, where several students are organized in a common Sámi class, provides opportunities for interaction and collaboration and contributes to increased learning outcomes for the students in Sámi language. Teaching only asynchronously online can influence potential loss of oral time and opportunities for interaction and collaboration compared to acquirements in a regular classroom. Furthermore, teaching only synchronously online can potentially reduce flexibility in terms of learning. This study has focused on the design of a system with LMS-type technology with technical and pedagogical solutions in relation to subject content by using related theories. Some intentions using the pedagogy and the methodology for online education are difficult to realize. This is not affiliated to the design of the learning platform, nor the structuring of Sámi language, but related to the organizational level. Structures concerning organization of online education in Sámi secondary language can be improved. The schools deciding to give their secondary Sámi language students opportunity to be a part of a class, can organize this by aligning and coordinating the schedules with the other schools providing the students common time for implementing the education of Sámi language. Sámi oahppit Norggas, geain ii leat vejolaš oažžut sámegiela oahpahusa iežas skuvllas, galget oažžut molssaevttolaš oahppofálaldaga. Sámegiela nubbingiela oahpahus lea dávjjimusat organiserejuvvon gáiddusoahpahussan, mas lea klássa, mas dávjá lea dušše okta oahppi ja oahpaheaddji. Gáiddusoahpahusmodealla ii leat lihkostuvvan go das leat hástalusat sihke oahpahusa ja geabbilvuođa organiseremiin ja struktureremiin ja de vel váilevaš vejolašvuođat ovttasdoaibmat ja ovttasbargat eará sámegiel ohppiiguin. Dán dutkamis lea ulbmil leamaš guorahallat movt sáhttá designet neahttavuđot resurssa sámegiela nubbingiela oahpahussii joatkkaskuvlla dásis mii sáhttá addit sámegieloahpahussii geabbilvuođa ja vejolašvuođa ovttasdoaibmat ja ovttasbargat addin dihte ohppiide movtta oahppat fága ja nie leat oassin ohppiid guovttegielatvuođa ulbmiliid joksamii. Dutkan lea čađahuvvon designa-ovdánahttinprošeaktan mas adnui akšuvdnadutkan lahkonanvuohkin. Prošeaktaoasseváldit leat leamaš guokte dutki ja njealje sámi oahppi (guokte nieidda ja guokte bártni) njealji joatkkaskuvllas Norggas, geat dábálaččat leat gáiddusoahpahusa oahppit sámegielas Joa2 ja Joa3. Oasseváldiid čađaheamit, iskamat ja árvvoštallamat akšuvnnaid oktavuođas ja oahpahusas leat veahkehan čájehit movt resurssa sáhttá geavahit. Dutkan čájeha ahte oahppit geat ožžot sámegiela nubbingiela oahpahusa olggobealde iežas skuvlla, háliidit dan oažžut neahttaoahpahussan, go dát addá sidjiide movtta ja hálu bargat viidáseappot sámegiela fágain. Go neahttavuđot oahpahusas kombinere synkrona ja asynkrona oahpahusa, mas máŋga oahppi dahket sámegiela klássa, addá dát vejolašvuođaid ovttasdoaibmat ja ovttasbargat ja maid váikkuha ahte ohppiid oahppojoksan lassána. Dušše neahttavuđot asynkrona oahpahus dagaha ahte oahppit masset áiggi goas sáhttá gulahallat njálmmálaččat ja ovttasdoaibmat- ja ovttasbargat seammá áiggis, nie movt livčče dábálaš klássalatnjaoahpahusas ožžon. Dušše neahttavuđot synkrona oahpahus dagaha ahte oahppit masset fleksibilitehta oahppama dáfus. Dutkan lea bidjan deattu teoriijaid vuođul designet vuogádaga LMS-mállet teknologiijan mas leat teknihkalaš ja pedagogalaš čovdosat fágasisdoalu ektui. Muhtun áigumušaid neahttavuđot oahpahusa pedagogihkain ja metodihkain lea váttis duohtandahkat. Dát eai guoskka das movt oahppanguolbi lea designejuvvon, ja ii ge movt sámegiela oahpahus lea strukturerejuvvon, muhto dát gusket baicca organisatoralaš dássái. Neahttavuđot oahpahusa struktuvrraid sáhttá buoridit jus skuvllat, geat áigot ahte sin sámegiela nubbingielat oahppit galget organiserejuvvot klássan, ovttastahttet ja koordinerejit diibmoplánaid earáid skuvllaiguin nu ahte ohppiid sámegieloahpahus šaddá seammá áigái.

Master i IKT-støttet læring Kreativitet er en egenskap som av mange blir ansett som viktig i fremtiden, og kreative evner blir omtalt som en av de viktigste «21st Century Skills». Samtidig har det i norsk skole de siste årene blitt et økende fokus på programmering i skolen, og at programmering og algoritmisk tankegang er noe som elevene bør lære. Men hvordan kan kreative evner utvikles hos elevene innenfor skolens rammer og struktur? Som faglærer i musikk og programmering valgfag, vil jeg i denne oppgaven se nærmere på hvordan man kan benytte programmering som et digitalt verktøy i musikkundervisningen for å fremme elevenes kreative evner. Jeg har i dette forskningsprosjektet gjennomført et deltagende aksjonsforskningsprosjekt (PAR), som tar for seg forskningsspørsmålet «Hvordan kan programmering benyttes i musikkundervisningen for å fremme elevenes kreative evner?».

Sammendrag Temaet for denne studien er selektiv mutisme i skolen. Jeg har gjennomført et nettbasert intervju med 8 lærere fra forskjellige steder i Norge. Problemstillingen var: Hvilke erfaringer har lærere i barneskolen med tilrettelegging og oppfølging av elever med selektiv mutisme? Den teoretiske bakgrunnen er fra både norsk og utenlandsk litteratur og forskning. Det anbefales i litteraturen å jobbe med å skape et trygt skolemiljø for eleven, samtidig som man jobber systematisk med å få barnet gradvis ut av sin taushet. Forskning viser at tidlig innsats gir best resultater. Undersøkelsen viser at nesten alle lærerne mente at de ikke hadde fått tilstrekkelig veiledning, og at de i stor grad selv måtte finne informasjon om tilrettelegging for elever med selektiv mutisme. De fleste lærerne beskrev tiltak som var med på å gi eleven et trygt skolemiljø. Det var få lærere som oppga at de jobbet systematisk over tid for å få barnet ut av sin taushet. Dette viser at det er behov for mer kompetanse om selektiv mutisme, og kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge i skolen for disse barna. Selv om lærerne i min undersøkelse så på mangel på veiledning som en utfordring, hadde de likevel prøvd ut forskjellige tiltak for å hjelpe sine elever på best mulig måte. Jeg håper at denne masteroppgaven kan gi andre lærere noen ideer til hvordan de kan tilrettelegge i skolen for sine elever med selektiv mutisme. I tillegg håper jeg at det er flere logopeder som blir nysgjerrig på disse tause barna og som ønsker å lære mer og bli fagpersoner på området.